Kjell G. Kristensen

124

La oss skape mennesker i vårt bilde

Publisert: 11. des 2009

Etter å ha grunnet litt på hva Gud mente med at han ville skape mennesket i sitt bilde, tror jeg at han mente at han ikke var fornøyd med mennesket slik det var formet gjennom evolusjonen i kjød. - For han begrunner det med at kjød ikke gagner til noe, (Joh.6.63) og at det ikke kan være Gud til behag. (Rom.8.8)

Derfor mener jeg at når Gud skaper mennesker i sitt bilde, så gjør han det etter dommens dag da de døde skal oppstå, og at dette er nærmere beskrevet i 1.Kor.15.ff. og ender opp med oppstandelsen ved den siste basun.

Etter dommen vil Gud gi oss et nytt og annet legeme, et legeme som Gud bygger opp slik han vil.

1.Kor.15.ff.: Men en kunne si: Hvordan oppstår de døde? Hva slags legeme trer de fram med?

Du dåre! Det du sår, får ikke liv uten at det dør. - Og det du sår, er ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn - om det nå er av hvete eller av et annet slag. Men Gud gir det et legeme slik han vil. Hvert frøslag får sitt eget legeme. Ikke alt kjøtt er av samme slag. Ett slag er i mennesker, et annet i fe, et annet i fugl og et annet i fisk.

Det finnes himmelske legemer og jordiske legemer. De himmelske legemer har én glans, de jordiske en annen. Én glans har solen, en annen månen, og en annen stjernene - stjernene skiller seg fra stjernene i glans.

Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det oppstår i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det oppstår i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det oppstår i kraft.

Det blir sådd et naturlig legeme, det oppstår et åndelig legeme. Så sant det finnes et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme.

Slik står det skrevet: Det første menneske, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv.

Med henblikk på denne historien beskriver den også det legemet Jesus skulle få gjennom Adams utvikling, og vi kan betrakte at han også var skrøpelig i sin oppvekst, men fikk kraft i sitt nye legeme som nå har blitt forvandlet - for det som betydde noe for Jesus og senere oss, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. (Gal.6.15) Så derfor, om da noen er i Kristus da er han ikke av kjød, men en ny skapning, det gamle mennesket av kjød er blitt forvandlet til en ny skapning, og det gamle er derfor forbi og alt har da blitt nytt. (2.Kor.5.17)

Det nye legeme er beskrevet at det er likt Guds legeme slik han ble formet i beskrivelsen ovenfor, og i 1.Kor.12.12 ff. forklares dette legemet slik: For liksom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus

Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik han ville. - Han lot de forvandlede menneskers nye kropper bli avhengige av hverandre slik at de hadde bruk for hverandre, et individ kan ikke utfør en gjerning uten at det må ha hjelp av flere andre, og Jesus sier det da også: Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. (Joh.5.30) eller i Joh.8.28: Og av meg selv gjør jeg intet. - Jesus er en ny skapning som ikke kan utføre handlinger uten at hans mange lemmer hjelper ham og 1.Kor.12.27 sier da også: Dere (menneskeheten) er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere