Privatskoleloven diskriminerer

Humanistskolen ønsker å starte opp en privatskole basert på et humanistisk livssyn. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Elisabeth Dahle, hevder at et humanistisk livssyn ikke kommer inn under definisjonen ”religiøst grunnlag”, og departementet har avvist søknaden. Daglig leder for Humanistskolen, Ole Martin Moen, reagerer på avslaget og mener det er diskriminering av humanister. Dersom skolen må oppfylle kriteriet ”religiøst grunnlag”, er det innlysende at Kunnskapsdepartementet har sitt på det tørre: Det er ikke diskriminerende å nekte Humanistskolen status som privatskole med rett til statstilskudd. Humanisme er ikke en religion.

Men her må Kunnskapsdepartementet se det rigide i grunnlaget for sitt avslag. Dersom det er riktig at Humanistskolen med sitt humanistiske livssyn nektes godkjenning til å bli en privatskole, med den eneste begrunnelse at den ikke er religiøs, er det rett av Humanistskolen å reagere. Rett nok er enhver religion en type livssyn, men ethvert livssyn er ikke en religion. Det humanistiske livssynet åpner ikke for metafysiske begrunnelser som en forklaring for sin antropologi og etikk. Men avslaget er også begrunnet med at lovens ordlyd ikke må være for åpen. Om den blir for åpen blir det vanskeligere å begrense omfanget av private skoler. Her synes det som om Humanistskolen ofres for et presedensprinsipp, og det er et uheldig signal.

Så lenge livssyn og religion likebehandles ellers i samfunnet, må Kunnskapsdepartementet vurdere å endre begrunnelsen til "religiøst eller livssynsmessig grunnlag". Det er ulogisk og urettferdig at  kristne organisasjoner får rett til å starte privatskoler, men ikke livssynsbaserte grunnskoler med et ateistisk verdensbilde. Det norske samfunnet er de facto gjennomsekularisert, og et statlig nedsatt utvalg utarbeider i disse dager en nøytral religions- og livssynspolitikk. Det er etablert gode begrunnelser for å se ulike livssyn og religioner under ett, og både RLE-fagets eksistens og det faktum at dette utvalget er nedsatt, vitner om dette. Dette avslaget vitner ikke om en nøytral religions- og livssynspolitikk, og vårt samfunn er ikke tjent med å forskjellsbehandle livssyn og religioner. Skal vi ha et pluralistisk Norge, må dette gjennomføres konsekvent. Dermed er det Privatskolelovens paragraf 2-1 som er problemet, ikke selve avslaget. På bakgrunn av dette er reaksjonene fra Humanistskolen forståelige. Dersom Humanistskolen ellers kvalifiserer til å få status som privatskole, bør Privatskoleloven endres, slik at Kunnskapsdepartementet kan snu i denne saken.