Eskil Skjeldal

22    117

Privatskoleloven diskriminerer

Publisert: 28. mai 2012 / 2127 visninger.

Humanistskolen ønsker å starte opp en privatskole basert på et humanistisk livssyn. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Elisabeth Dahle, hevder at et humanistisk livssyn ikke kommer inn under definisjonen ”religiøst grunnlag”, og departementet har avvist søknaden. Daglig leder for Humanistskolen, Ole Martin Moen, reagerer på avslaget og mener det er diskriminering av humanister. Dersom skolen må oppfylle kriteriet ”religiøst grunnlag”, er det innlysende at Kunnskapsdepartementet har sitt på det tørre: Det er ikke diskriminerende å nekte Humanistskolen status som privatskole med rett til statstilskudd. Humanisme er ikke en religion.

Men her må Kunnskapsdepartementet se det rigide i grunnlaget for sitt avslag. Dersom det er riktig at Humanistskolen med sitt humanistiske livssyn nektes godkjenning til å bli en privatskole, med den eneste begrunnelse at den ikke er religiøs, er det rett av Humanistskolen å reagere. Rett nok er enhver religion en type livssyn, men ethvert livssyn er ikke en religion. Det humanistiske livssynet åpner ikke for metafysiske begrunnelser som en forklaring for sin antropologi og etikk. Men avslaget er også begrunnet med at lovens ordlyd ikke må være for åpen. Om den blir for åpen blir det vanskeligere å begrense omfanget av private skoler. Her synes det som om Humanistskolen ofres for et presedensprinsipp, og det er et uheldig signal.

Så lenge livssyn og religion likebehandles ellers i samfunnet, må Kunnskapsdepartementet vurdere å endre begrunnelsen til ”religiøst eller livssynsmessig grunnlag”. Det er ulogisk og urettferdig at  kristne organisasjoner får rett til å starte privatskoler, men ikke livssynsbaserte grunnskoler med et ateistisk verdensbilde. Det norske samfunnet er de facto gjennomsekularisert, og et statlig nedsatt utvalg utarbeider i disse dager en nøytral religions- og livssynspolitikk. Det er etablert gode begrunnelser for å se ulike livssyn og religioner under ett, og både RLE-fagets eksistens og det faktum at dette utvalget er nedsatt, vitner om dette. Dette avslaget vitner ikke om en nøytral religions- og livssynspolitikk, og vårt samfunn er ikke tjent med å forskjellsbehandle livssyn og religioner. Skal vi ha et pluralistisk Norge, må dette gjennomføres konsekvent. Dermed er det Privatskolelovens paragraf 2-1 som er problemet, ikke selve avslaget. På bakgrunn av dette er reaksjonene fra Humanistskolen forståelige. Dersom Humanistskolen ellers kvalifiserer til å få status som privatskole, bør Privatskoleloven endres, slik at Kunnskapsdepartementet kan snu i denne saken. 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3150 kommentarer

føler meg usikker her

Publisert rundt 5 år siden
Eskil Skjeldal. Gå til den siterte teksten.

Så lenge livssyn og religion likebehandles ellers i samfunnet, må Kunnskapsdepartementet vurdere å endre begrunnelsen til ”religiøst eller livssynsmessig grunnlag”. Det er ulogisk og urettferdig at

på en måte er dette noe jeg gjerne vill støtte, men på en annen side, lurer jeg på om vi ikke heller burde stramme til privatskoleloven, enn å åpne den mere.

og om vi nå i tillegg til det privatskoleloven, åpner for nå, skal åpne for livssyn, så føler jeg vi begynner å nærme oss muligheten for politiske privatskoler, for new age skoler, og så videre.

samtidig føler jeg at grunnlaget for den offentlige skole reduseres, og jeg mener at selv om den offentlige skole har sine mangler, har det en verdi å beholde den, blandt annet ved at det er en skole for alle livssyn.

Svar
Kommentar #2

Robin Tande

12 innlegg  3333 kommentarer

Vi trenger ingen humanistiske privatskoler

Publisert rundt 5 år siden

Jeg er medlem av Human-Etisk Forbund, og har vært tillitsvalgt i 20 år. I likhet med humanistisk vigsel (vi har hatt borgerlig vigsel som fungerer utmerket, i lang tid) er dette å motarbeide oss selv - forstå det den som kan. Under tema Innvandring hadde Nettleder 9. februar 2011  et innlegg som begynte slik:

"Religionskritikkens tilbakekomst

Kontroll, påbud og tvang var ord Arbeiderpartiet prøvde å frigjøre seg fra. Nå er de på vei tilbake - men bare overfor muslimske innvandrere. I alle fall i første omgang.

Arbeiderpartiet vil prøve å hindre flere religiøse skoler"

Denne min kommentar, er like aktuell her:

Jeg vil ikke ta for meg hele denne problematikken, og representerer ikke noe politisk retning. Men at religiøse samfunn skal kjøre eget alternativ til den offentlige skolen for å oppdra sine barn i sitt livssyn, virker meningsløst. Innvandrer- og integrerings- problematikken tydeliggjør dette som aldri før. Å tilrettelegge for at barn fra vidt forskjellige kulturer først vil møtes som tenåringer i gatene for å tilpasse seg hverandre, er ikke mindre enn grov uansvarlighet.

Det er ikke aktuelt å forby noen å kjøre egne skoler for sine barn; det være seg søndagsskoler, danseskoler eller annet. Men det er aktuelt å ha en lovfestet, offentlig obligatorisk skole – og helst også slike barnehager.

7. april 1995 hadde teologiprofessor Jacob Jervell innlegget ”Ikke gjør som mora di sier” i Stavanger Aftenblad. Hans synspunkter har bare fått sterkere og sterkere aktualitet. De svarer til punkt å prikke til mine egne oppfatninger. Da innbiller jeg meg at de sistnevnte ikke bare er diktert av mitt ståsted som ikke troende, men har et godt lag av fornuft i seg. - Så over til Jervell:

«Ikke gjør som mora di sier», heter det i den noe rampete visen til Ole Paus. Den har fått ny aktualitet. Men på en annen måte enn Paus tenkte. Nemlig i spørsmålet om foreldrerett og privatskoler.

Privatskolene er det blitt stadig flere av. Nye grupper er interessert i å starte sine særskoler. Og privatskolene bygger på at foreldreretten er noe hellig. Det er foreldrenes rett og plikt å bestemme barnas oppdragelse. Ønsker foreldre ikke å la barna oppdras i den offentlige skolen, må de ha retten til å velge en friskole. Denne forvalter foreldrenes rettigheter til barns oppdragelse. Samfunnet har plikt til å legge til rette for å opprette slike skoler. Mindretallet har slike demokratiske rettigheter. Omkostningene for slike skoler bæres i hovedsak av samfunnet. De fleste av dem har en kristen formålsparagraf. Men der finnes også en rekke skoler på annet grunnlag. Og flere kommer.

Det har vært nokså fritt fram for slike skoler en tid. Men i det siste året har de politiske myndigheter, les Gudmund Hernes, begynt å stramme inn, slik at friskolene synes at de har det nokså hett rundt seg. Muslimene ble nektet å opprette en skole. Kristelig Gymnasium i Oslo merket en moralsk forargelse da de nylig sparket en av sine lærere. I en offentlig skole hadde det ikke vært mulig. Hernes er ikke alene om det å bremse ned på privatskolene. Så vel SV som Sp er kritiske. Det tales om å skjære ned på bevilgningene.

Men så var det Ole Paus og foreldreretten. Det ble spetakkel da den kjente barnepsykologen Magne Raundalen gikk ut og forlangte at staten må inn i barneoppdragelsen. Barneoppdragelsen var for alvorlig til at den kan overlates til foreldrene alene. Samfunnet må lage en kontrakt med familiene om oppdragelsen og bestemme innholdet. Da ble det ropt høyt om et anslag mot foreldreretten. For den er jo hellig. «Totalitær politikk» ble det sagt hvis samfunnet skulle påta seg oppdragelsen. Samtidig som vi skal ha oss frabedt at samfunnet skal ha ansvar for barneoppdragelsen, anklager vi samfunnet for at det ikke tar et slikt ansvar. Hvorfor kritiserer vi ellers skolen så sterkt? «Om jeg hamrer eller hamres, likefullt så skal der jamres». Hvor hellig er egentlig foreldreretten?

Friskolene er stort sett faglig forsvarlige. Selv om noen av dem gjør folk dummere når det gjelder å forstå samfunnet. At friskolene er bedre enn de offentlige skoler er nok en myte, laget av friskolekretser. Men det er to ting friskolenes folk og forkjempere ikke tar med i betraktningen og tar alvorlig. Ting som gjør friskolene problematiske for samfunnet.

Det ene er oppløsningen av det norske samfunn som fellesskap. Vi organiserer samfunnet i en rekke interessegrupper i kamp mot hverandre om samfunnskaken, altså økonomi. Vi gjør ikke noe lenger sammen som samfunn. Vi har ikke møteplasser lenger som folk. Til og med kirken er på vei til å bli interesseorganisasjon i stedet for samfunnskirke. Friskolene er interesseskoler, altså egne skoler for grupper som bestemmes av særinteresser. Mens den offentlige skolen er en samfunnsskole. Skolen er snart det eneste sted hvor vi er sammen som folk og gjør noe sammen. Er skolen en rest av et samfunn i oppløsning, står friskolene utenfor. Lik rett til muligheter er viktig for den offentlige skole, men enda mer bestemmes den av fellesskapet. Friskolene skyver i retning av en oppløsning av dette, også av likhet, men enda mer av fellesskap. Vi får en oppdragelse av gruppesosiale, ikke samfunnssosiale mennesker. I dag er de største interessegruppene i samfunnet, de politiske, næringsmessige, yrkesmessige, livssynsmessige, opptatt av å få bestemme hva som skal foregå i skolen. Alle kan ikke få sitt gjennom. Hva så? De kan opprette sine egne frie interesseskoler. Så lenge samfunnet betaler, er det enkelt. 

Det annet er Ole Paus igjen. Foreldreretten er vel ikke automatisk hellig? Er den ikke avhengig av at foreldrene er i stand til å oppdra sine barn? Hva om de ikke er det? Vi er i ferd med å få en generasjon mennesker i dette landet som ikke vet forskjellen mellom rett og galt. Vår uetiske, økonomisk-teknologiske kultur bestemmer vår oppdragelse av barna. Rett og galt er ikke avgjørende, men det som lønner seg. Barn skal oppdras til at de kan gjøre det bedre enn andre og slå ut andre. Derfor læres de til å tenke i egeninteresser, i lurt og dumt for seg selv, i stedet for rett og galt. Mange oppdras til etiske invalider. Dette kommer fra hjemmene og ikke fra skolen. Hva skal skolen gjøre når disse barna kommer? Er det noen annen mulighet enn «Ikke gjør som mora di sier!»? Lærerne må altså hos barna rydde bort noe av oppdragelsen hjemmefra før de kan få «gagns menneske» av dem, samfunnsborgere og ikke interessemennesker. Om vi da er interessert i det. Men det er ikke lett for lærere som oppdager at foreldrene trenger oppdragelse først.

Gamle statsråd Bondevik sa at skolen var hjemmets forlengede arm. Nei, ikke så lenge hjemmet ikke gir en oppdragelse. Ikke alle verdier er verneverdige. Foreldreretten gjelder ikke uinnskrenket. For mange barn kommer fra ødelagte og oppløste hjem. For mange får ingen oppdragelse, for mange en gal. Ved siden av foreldrerett finnes der vel noe som heter barnerett og barnevern i oppdragelsen og for skolen? Den offentlige skolen er viktigere enn noen gang. Fantes den ikke, måtte den oppfinnes.

Svar
Kommentar #3

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Eskil Skjeldal. Gå til den siterte teksten.

Dermed er det Privatskolelovens paragraf 2-1 som er problemet, ikke selve avslaget.

Nå er sikkert privatskoleloven godt gjennomtenkt av de som formulerte den, men et lite tankesprang, flåsete vil du sikkert si men allikevel her kommer det: Jeg ønsker å spille fotball, og melder meg inn i en håndballklubb. Kan jeg da kalle håndballklubbens lover og vedtekter for diskriminerende når de ikke tillater meg å spille ballen med føttene?

 

Svar
Kommentar #4

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  686 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Tor Martinsen. Gå til den siterte teksten.

Nå er sikkert privatskoleloven godt gjennomtenkt av de som formulerte den, men et lite tankesprang, flåsete vil du sikkert si men allikevel her kommer det: Jeg ønsker å spille fotball, og melder meg inn i en håndballklubb. Kan jeg da kalle håndballklubbens lover og vedtekter

Nei, men du kunne sagt at det var diskriminerande om du ikkje fekk lov til å stifte ein forballklubb.

Og det er nettopp det som er poenget. Di samanlikning er meir at ein humanist gjekk inn på ein kriste privatskule og krevde å undervise i sitt syn.

Svar

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 236 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 236 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
11 minutter siden / 2649 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
16 minutter siden / 2649 visninger
Haakon Omejer Sørlie kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 234 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2649 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2649 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Boken er alltid bedre
rundt 3 timer siden / 236 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2649 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2649 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 4 timer siden / 231 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 6 timer siden / 234 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 6 timer siden / 2649 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 6 timer siden / 231 visninger
Les flere