Lilli Spæren

172    2067

Det gamle testamentet må komme før det nye, og nå må vi gripe dagen

Publisert: 27. mai 2012 / 738 visninger.

Lag for lag bygges historien opp.

Den starter med hvordan Gud åpenbarer seg i det gamle testamentet.

Deretter skrider historien fram når Jesus åpenbarer seg i det nye testamentet.

Enda et lag i historien feirer vi åpenbaringen av idag, på pinsedagen og Den hellige ånds komme.

En tredimensjonal tro med dybde og framtidshåp. Det ene laget trenger forståelsen for de andre to, for at vi skal kunne integrere helheten og forstå hvilken sammenheng vi står i som kristne.

Forhengene som skiller de tre dimensjonene i historien er samtidig med på å forene dem.

Derfor må vi som kristne ikke bli værende i den ene forståelsen, på bekostning av helheten.

Loven måtte komme først, for at frelsen skulle bli stor og herlig. Utsendelsen til all verden måtte ha himmelsk "bensin" for å kunne realiseres.

Litt likt at vinteren må komme før våren, og deretter bli til full sommer.

Ha en fin pinsedag!

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Elvin Tarud

9 innlegg  47 kommentarer

Har glemt gamle testamentet

Publisert over 5 år siden

Det virker som at mange kristne i Norge har glemt det som står i gamle testamentet.  De har glemt at Jesus var en jøde og at gamle testamentet er grunnmuren til det nye testamentet.  Les mer om feiltolkning av gamle testamentet her: https://tarud.wordpress.com/2012/05/24/kairos-dokumentet-palestinsk-propaganda-i-en-ny-drakt/ 

Svar
Kommentar #2

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Feire eller jobbe

Publisert over 5 år siden

Det er jo litt forunderlig dette med religiøse helligdager. For med et forkynnelsesbud ser det like vel ut som om de religiøse i stor grad benytter sine helligdager til sevlpleie og rekreasjon. Man skulle tro at slike helligdager bel benyttet til forkynnelse og søken etter å leve ut det religionene foreskriver.

At man holder hviledagen hellig (fredag, lørdag eller søndag alt etter hvilken av de tre store man følger) er så sin sag. De andre helligdagene står det vel ikke noe om at man skal hvile på.

Svar
Kommentar #3

Per Traasdahl

67 innlegg  1534 kommentarer

Hvis

Publisert over 5 år siden

du ser litt "grundigere" i GT så ser du at Jesus "skrider frem" allerede der......

 

 

Svar
Kommentar #4

Per Traasdahl

67 innlegg  1534 kommentarer

Ingen grunn til panikk Lars

Publisert over 5 år siden

Fridagene kommer til å bli stående..

 Nå som kirka er blitt kastet ut av staten eller motsatt så kan det vel hende vi får en omdefinering av hva fridagene skal hete etter hvert.

Du har sikkert forslag,   Pinsehelga foreksempel?

Svar
Kommentar #5

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Samme for meg

Publisert over 5 år siden
Per Traasdahl. Gå til den siterte teksten.

Nå som kirka er blitt kastet ut av staten eller motsatt så kan det vel hende vi får en omdefinering av hva fridagene skal hete etter hvert.

Etter mitt syn kan man godt kvitte seg med de fleste religiøse dagene som fridager. De vil neppe bli mindre merkedager for de som tror men resten av oss har vel ikke så mye forhold til dem.

Men det jeg forsøkte å uttrykke er at selv for de fleste religiøse er disse merkedagene ikke annet en dager til selvpleie og rekreasjon. Som kjent handler ikke de store religionene om individets velvære men om et fellesskap hvor alle har det bra.

Men hopper man over alt som tales om å hjelpe alle de som ikke har det like godt som enn selv er man langt på vei til å legge ned den religionen man hevder man tror på og lever etter. For når belønningen kommer i etterlivet og evigheten er det ikke noe som tilsier at man behøver å leve i overflod og lykke i jordlivet. For i evighetens lys er jordlivet knapt eksisterende.

Det er vel her lignelsen om den rike mannen og kamelen gir en pekepinn. De fleste religiøse i Norge har nok ikke helt fått med seg at de er langt liker den rike mannen enn kamelen. Men det kan jo hende de har fått det med seg og ikke helt liker å bli sammenlignet med kameler.

Svar
Kommentar #6

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Du har mye rett Lars

Publisert over 5 år siden

Det er et tankekors at vi kristne velfødde nordmenn er mer opptatt av rekreasjon, hytteliv og solbad, enn å gå i kirken for å feire den kristne hendelsen.

Vi er rike, som du sier. Og det er kanskje rikdommen som er vår største åndelige byrde.

Våre kristne innvandrere står i kø for å gå til messe idag. Den katolske kirke i Drammen gjennomfører mange gudstjenester hver eneste søndag, så vidt jeg vet. Jeg har vært der noen ganger, og der må man være tidlig ute om man skal sikre seg en plass.

Det gjenstår å se om de blir like sløve som oss andre etter å ha bodd her noen år. Vi får håpe at det ikke skjer, men at vi andre heller kan lære noe av dem og deres tørst etter det kristne fellesskapet og Jesus selv.

 

Svar
Kommentar #7

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Vel ikke egentlig

Publisert over 5 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.

Det er et tankekors at vi kristne velfødde nordmenn er mer opptatt av rekreasjon, hytteliv og solbad, enn å gå i kirken for å feire den kristne hendelsen.

For at man samler seg i kirken for å feire hendelsen er vel like mye egoisme og rekreasjon. En religion virker ikke i religiøse hus og menigheter hvor de tilstedeværende kun utøver tilbedelse og viser for de andre at de er rette troende. Da skiller de seg ikke ut fra en hvilken som helst syklubb eller gutta på sofaen med øl og fotball på TV.

Det er i ens virke at religionene kan ha en styrke. Ikke i tilbedelse eller i antall sjeler man omvender men rett og slett i det man deler med andre og hvordan ens utstrakte hånd rører ved og påvirker andre.

Den rike talekristne, den som taler men intet gjør, utgjør ingen forskjell og er langt på vei med på å rive ned hva religionene kan være. For en Gud ser jo lett gjennom hva som er fra hjertet og hva som er for hjertet.

Egenpleie er mennesklig men når det utøves i dekke av kjærlighet og barmhjertighet blir det en svulst som ikke bare fortærer den enkelte men like mye river ned det som kunne ha blitt noe større.

Gå derfor ikke kirken men gå dit ut hvor man ellers ikke ferdes. Del et smil og gi en hjelpende hånd til noen man eller ikke ville verdiget et blikk. Vis at troen og religionen ikke sitter i stenvegger men lever og virker utenfor disse stengslene man har bygget for egen sjelefred og håp om at ens Gud vil finne velbehag i.

Hadde Gud vært interessert i kirkebygg vill han vel ha tatt dem med seg opp i himmelen. Så langt har han ikke gjort det men konsentrert seg om mennesket for det er det han har etter religionen har skapt.

Svar
Kommentar #8

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Godt sagt

Publisert over 5 år siden

Jesus sier selv "gå derfor ut og gjør alle til mine disipler".

Det er nok ment som en livsstil, ikke som skippertak.

Og kirkene er kanskje ment å være suppestasjoner, hvor vi henter inspirasjon.

 

Svar
Kommentar #9

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Men det er den ikke lenger

Publisert over 5 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.

Og kirkene er kanskje ment å være suppestasjoner, hvor vi henter inspirasjon.

For de som er der spiser ikke suppe gitt til sultne og trengende. Selvfølgelig kan også vi som har nok ha våre tunge stunder. Spørsmålet er om vi stilner våre indre slag ved å synes enda mer synd på oss selv som har nok men like fullt hele tiden higer etter mer.

For vår sult er innadvendt og selvbeskuende. Tenk litt på det som fettet som legger seg rundt midjen. Vi gjør alt for å bli kvitt det men tenker ikke over at om vi ikke hadde levet så i overflod som vi gjør kunne dette fettet, som jo er enegi, vært med på å stilne hungeren hos den som intet har.

Når vi står der på tredemøllen og svetter synder vi i dobbelt forstand. For har vi ikke ødslet og lagt på oss for så å helt menignsløst kvitte oss med overfloden på en måte som ikke bringer oss noen vei annet en til utgangspunktet.

Hadde endlelig kirken vært en suppestasjon, et vern til de som sulter og en møteplass hvor de som lever i overflod kan se og møte sine medmennesker som ikke gjør det. Det kan jo hende at et slikt møte ville være godt for både den sultende og den mette. Sammen kunne de muligens rette opp litt av skjevhetene.

Svar
Kommentar #10

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Kanskje vi kan gjøre kirken til en suppestasjon

Publisert over 5 år siden

hvis vi engasjerer oss og er med på å prege den.

Og kirken er jo som du sier, mye mer enn bare en bygning.

Hvis alle frustrerte og samtidig visjonære kristne engasjerte seg i nærmiljøet gjennom hjelpsomhet og sosial omsorg og slik viser hvem Jesus er, så tror jeg mange ville undre seg over vår tro og etterspørre den. Slik som de gjorde det i den første kristne menigheten etter pinsedagen.

Men jeg må innrømme at jeg har en altfor god sofa hjemme hos meg, og at dørstokkmilen ut av komfortsonen er en utfordring.

Det finnes uendelig mange måter å tjene sine medmennesker på. Dersom kirken tilbød trygg og hyggelig avlastning og barnepass for aleneforeldre for eksempel, så kunne det blitt en vinn-vinn situasjon for de som savner barn og barnebarn rundt seg.

En annen ide er å starte opp en skogsturgruppe for interesserte, der man ute i naturen hygger seg og filosoferer litt over hvilken fantastisk skaper vår Gud er.

Ideene er uendelige, hvis vi tør bryte med det vanlige "møtekonseptet". Og så kunne det til og med vært hyggelig.

Prøv å finne noe du brenner for, og skaff deg noen med på laget, også er du igang med byggingen av suppestasjonskirken vi ønsker oss.

Svar

Siste innlegg

TRO
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 3 timer siden / 71 visninger
0 kommentarer
Hev stemmen
av
Tove S. J Magnussen
rundt 5 timer siden / 91 visninger
1 kommentarer
KIRKENS UNGE
av
Øystein Magelssen
rundt 6 timer siden / 74 visninger
1 kommentarer
Hvorfor Kvekerne?
av
Hans Morten Haugen
rundt 7 timer siden / 80 visninger
0 kommentarer
Konfliktsky fredsbyggere
av
Ingrid Vik
rundt 10 timer siden / 265 visninger
0 kommentarer
Blågrønn trospolitikk
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 112 visninger
0 kommentarer
Drikkeukulturen
av
Erling Rimehaug
rundt 19 timer siden / 334 visninger
3 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

TRO
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 3 timer siden / 71 visninger
0 kommentarer
Hev stemmen
av
Tove S. J Magnussen
rundt 5 timer siden / 91 visninger
1 kommentarer
KIRKENS UNGE
av
Øystein Magelssen
rundt 6 timer siden / 74 visninger
1 kommentarer
Hvorfor Kvekerne?
av
Hans Morten Haugen
rundt 7 timer siden / 80 visninger
0 kommentarer
Konfliktsky fredsbyggere
av
Ingrid Vik
rundt 10 timer siden / 265 visninger
0 kommentarer
Blågrønn trospolitikk
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 112 visninger
0 kommentarer
Drikkeukulturen
av
Erling Rimehaug
rundt 19 timer siden / 334 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Jostein Sandsmark kommenterte på
MØRKRET, DØDEN OG DET VONDE - GUD, LJOSET OG LIVET
9 minutter siden / 2171 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Viktige Venstre-gjennomslag i ruspolitikken
rundt 1 time siden / 209 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
MØRKRET, DØDEN OG DET VONDE - GUD, LJOSET OG LIVET
rundt 1 time siden / 2171 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 1 time siden / 390 visninger
Tor Albertsen kommenterte på
Aulen, Augustin og forsoningslæren
rundt 1 time siden / 324 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 2 timer siden / 1078 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Vantro.
rundt 2 timer siden / 1215 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 3 timer siden / 1078 visninger
Hege Anita Aarvold Flottorp kommenterte på
Dere kastet meg til nett-trollene, Vårt Land!
rundt 3 timer siden / 1995 visninger
Hege Anita Aarvold Flottorp kommenterte på
"Rett" til å dø?
rundt 3 timer siden / 515 visninger
Oddvar Tveito kommenterte på
Dere kastet meg til nett-trollene, Vårt Land!
rundt 3 timer siden / 1995 visninger
Hege Anita Aarvold Flottorp kommenterte på
Drikkeukulturen
rundt 3 timer siden / 334 visninger
Les flere