Andreas Ose Marthinussen

31    1194

Det demokratiske underskudd blant unge

Det er på tide å ta debatten om hva vi skal gjøre med den manglende valgdeltagelsen blant de unge.

Publisert: 26. mai 2012 / 842 visninger.

Undertegnede regner seg som ganske ung. Men gammel nok til å kunne stemme, når anledningen byr seg. Så langt har det inkludert et Stortings- og kommunevalg.

Men det er og blir et faktum at jeg som ung, er i et svakt mindretall, et mindretall som synker fra år til år. Unge, stemmeberettige borgere har sakte men sikkert sluttet å bruke stemmeseddelen sin, og det er ingen tegn (trass rekordhøy oppslutning i ungdomspartiene) til at dette faktum vil endre seg i den nærmeste generasjonen. Vi har dermed i mine øyne et langsiktig demokratisk problem: en relativt stor del av befolkningen er ikke dels i den demokratiske debatten, påvirker ikke diskursen, og er heller ikke relevant for politikerne å bry seg om når forslag skal diskuteres. Selv etter Utøya-massakren ifjor fikk vi ikke noen nevneverdig økt deltakelse i valget, et valg som på forhånd av politiske kommentatorer var blitt kalt en lakmustest for demokratiet. Unge bryr seg rett og slett ikke lenger. Hva er årsaken?

Jeg vil gjerne dyppe tåa uti og gi et forsøk på en forklaring jeg så langt ikke har sett iblant de (eldre) politiske kommentatorene iblant Norges medielandskap. Det har ofte før blitt foreslått at unge har det for bra, og dermed ikke har noen interesse av å stemme. "Alt blir jo ved det samme, og ingenting er nytt". Latskap blir gjennomgående brukt som kronargument. Dette til tross for at det iblant visse grupper av unge aldri har vært større politisk engasjement.

Jeg har selv heller følt på en helt annen følelse. Til tross for at jeg puttet min seddel i urnen, så har jeg begge gangene blitt slått av samme tanke; "Når var sist gang politikerne tenkte på relevante saker for unge?" Skole, javel, det blir jo pratet om, men ikke fra elevens perspektiv. Og er det noen som kan huske sist gang høyere utdanning, samt forbedring av lærlingsutdannelsen var valgkampsak? Sist gang man gikk til valg på å øke sjansene for yngre arbeidstakere å komme inn på jobb- og boligmarkedet? Kanskje er jeg for ung til å huske. For jeg har nemlig bitt meg fast en sak som har blitt overordnet mange andre i min levetid; Eldrebølgen.

Som en digresjon er det viktig for meg å påpeke at jeg ikke ønsker å legge skylda på politikerne. Det er jo helt klart mest gunstig å snakke om de sakene som folk vil stemme på. Og hva blir jo da ikkke viktigere enn eldreomsorg? Vi har jo alle foreldre, og foreldrene våre har jo også sin seddel de kan ta i bruk. Dobbelt opp med stemmer da med andre ord, om man velger de riktige kampsakene. Carl I. Hagen er blitt eldregeneral, KrF vil ha større omsorg for de eldre, Ap ønsker AFP til de som trenger det. Det gir god politisk mening å forsøke å selge saker som omhandler flest mulig. Når disse "folk flest" også gjennomgående, regelmessig og pålitelig stemmer ved hvert valg, er de mye mer verdifulle å ha enn de som måtte henge med i politikkens verden sånn nogenlunde, og som kanskje bare har stemt noen få ganger (utenom Idol-kåringer da).

Men slik tenkning er problematisk i lengden. Det er ingen ting som tilsier at de som nå er unge og desillusjonerte med dagens politikk (og fokus), nødvendigvis kommer til å bruke stemmeseddelen på et seinere tidspunkt. Man risikerer å sakte men sikkert, ved å ikke involvere de unge, å bare prate om saker som gir kortsiktig gevinst for partiene. Demokratiet vårt blir skadelidende om det bare er de som er eldst, som ender opp med å stemme (fordi sakene bare angår de) og som dermed får utøve makt. Valg med lav valgdeltagelse gir dårlig grobunn for demokratisk mangfold.

Når jeg derfor til slutt velger å argumentere for prøveordninger med stemmerett til 16-åringer, så er det av to grunner. Det første er at å forsøke å engasjere undgom i den demokratiske prosessen mens de er unge (og fortsatt har historie og samfunnsfag) kan bidra til økt stimulering og interesse for demokrati, politiske prosesser og mer konsistent valgdeltakelse igjennom livet.

Det andre og mer tungveiende grunnen er at en økning av unge i velgermassen unektelig vil måtte skifte fokus for mange politiske partier til å se framover mot potensielle velgere, og ikke bare bakover i rekkene av de gamle man allerede har samlet opp. Nå har vi flere eldre i Norge enn unge pga vår demografiske fordeling, men det er diskutabelt om det å bygge ut velferdsordningene til de som allerede har deltatt i arbeidslivet og (i de fleste tilfeller) opptjent pensjon og sparepenger er viktigere enn å bygge opp om velferdsordningene til de som skal skape framtidens skatteinntekter. Min generasjon risikerer å bli den første generasjonen i Norgeshistorien som kan ende opp med å tjene mindre enn den forrige. På lang sikt er dette katastrofalt for Norge. Å re-orientere det politiske landskapet slik at et større mangfold av saker diskuteres, bør være viktig for å få en helhetlig forståelse av rikets tilstand.

Mange vil kanskje påpeke at 16-åringer umulig kan være modne til å gjøre slike valg. Til det vil jeg påpeke at skolevalgene som blir gjort før hvert Stortings- og kommunevalg her i Norge har pålitelig vist seg å holde seg meget tett opptil det som faktisk blir utfallet av det reelle valget.Den største forskjellen er at vi ser en viss spredning ut mot sidene som er større enn i valget. Partier som Rødt, SV, og FrP sanker litt flere stemmer. Å diskutere hvor umodent slike valg er kan man sikker gjøre, men jeg synes det også kan påpekes at disse tre partiene har en relativt klar plattform hva gjelder utdanning, som er viktig for de som deltar i skolesystemet.

Norge kan, i et langsiktig perspektiv, ende opp med en farlig lav valgdeltakelse. Det er på tide å diskutere hva som må til for få unge til å ikke bare bruke stemmeseddelen, men å bruke den slik at de føler at deres stemme blir hørt, valg på valg. Om de unge føler at de ikke blir hørt med sine problemstillinger, men bare møter politiske utspill og forslag som går på de eldres premisser, så er det ikke unaturlig at dette gir seg utslag i lavere valgdeltakelse.

"Alt blir jo ved det samme, og ingenting er nytt"

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Jeg kan jo nevne den svenske undersøkelsen som fant at 1 av 3 mellom 18 og 29 år i Sverige er likegyldige til hvorvidt de lever i et diktatur eller et demokrati --- under forutsetningen at de selv kommer godt ut av det. Dette er dypt rystende. Og kanskje vi ikke ligger så langt fra i Norge? Vi er jo naboland med mye lik historie og kultur.

På den annen side: kanskje de unge bare tar notis av den faktiske politikken? Den faktiske politikk som føres i Norge, i Sverige, i Europa generelt, har vel kommet temmelig langt fra hvordan folk flest oppfatter et reelt demokrati. Jeg minner i denne sammenheng på at Jürgen Habermas, denne tyske filosofen som hele sitt liv har viet Europa og EU sin beste politiske tenkning, nå advarer om utvikling i retning av hva han kaller et byråkratisk post-demokrati. (Her er Habermas intervjuet av Spiegel.)

Hvis Habermas har rett, er kanskje de unge i Norge heller ikke så langt fra sannheten? Hvis Habermas' analyser er korrekte, så gir det da heller ingen mening å "engasjere seg politisk"? Har man så ikke bare tatt konsekvensen av et faktum?

Svar
Kommentar #2

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3150 kommentarer

tja

Publisert rundt 5 år siden
Andreas Ose Marthinussen. Gå til den siterte teksten.

Norge kan, i et langsiktig perspektiv, ende opp med en farlig lav valgdeltakelse. Det er på tide å diskutere hva som må til for få unge til å ikke bare bruke stemmeseddelen, men å bruke den slik at de føler at deres stemme blir hørt, valg på valg. Om de unge føler at de ikke blir hørt med sine problemstillinger, men bare møter politiske utspill og forslag som går på de eldres premisser, så er det ikke unaturlig at dette gir seg utslag i lavere valgdeltakelse.

"Alt blir jo ved det samme, og ingenting er nytt"

tror nok det ikke er mye håp her, og tror ikke man kun kan se på ungdommen for å fikse problemet, for min del har jeg igrunnen gitt opp politikere, for jeg føler det er et system i krise.

en sak er at jeg litt for ofte har sett politikere, må følge en plan, uansett hvor hinsidig håpløs det er. ting virker svært styrt fra bunnen og opp, så når debattene tar til så er saken gjerne allerede avgjort.

i tillegg så er det slik at den ideele politiker, er en person som overhode ikke skal endre mening, ellers er han/hun vaklevoren, noe som innen vitenskap er håpløst, det er greit å ikke endre mening, om du vet, eller har god grunn til å mene at fakta er på din side, men en politiker kan ikke forandre mening uansett hvor åpenbart det leder feil.

samtidig, de vi stemmer på, føler jeg ikke er personer, jeg føler er folk jeg ville gitt makt i utgangspunktet, talegaver er viktigere en evnen til å både lytte og å styre.

føler mere og mere for å erstatte stemmesystemet og partisystemet, med et system hvor folk blir valgt via loddtrekning, føler det mere ville representere folket, enn det systemet vi har nå, hvor den beste selgeren vinner valget.

Svar
Kommentar #3

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

På den annen side: kanskje de unge bare tar notis av den faktiske politikken? Den faktiske politikk som føres i Norge, i Sverige, i Europa generelt, har vel kommet temmelig langt fra hvordan folk flest oppfatter et reelt demokrati. Jeg minner i denne sammenheng på at Jürgen Habermas, denne tyske filosofen som hele sitt liv har viet Europa og EU sin beste politiske tenkning, nå advarer om utvikling i retning av hva han kaller et byråkratisk post-demokrati. (Her er Habermas intervjuet av Spiegel.)

Hvis Habermas har rett, er kanskje de unge i Norge heller ikke så langt fra sannheten? Hvis Habermas' analyser er korrekte, så gir det da heller ingen mening å "engasjere seg politisk"? Har man så ikke bare tatt konsekvensen av et faktum?

Nå er jeg ikke helt opplest på Habermas, men jeg stiller meg tvilsom til akkurat den analysen du kort skisserer ut i innlegget ditt.

Det er hovedsakelig to grunner til akkurat dette. Den ene er at det fortsatt er svært mange (mange flere enn før) av ungdomm som engasjerer seg aktivt i ungdomspartier, om det skulle være politiske partier, interessepartier (natur og ungdom) eller andre varianter (Humanistisk ungdom, KRIK, Ten-Sing, osv). Jeg ser ingen grunn til å skulle tro at de som jobber seg inn i slike partier og organisasjoner er under gjennomsnittet intelligente, snarere tvert om. Det vitner med andre ord om økt engasjement gitt de riktige premissene.

Den andre er at jeg seg ingen grunn til at "bare ungdommen" skulle ha fattet noe slikt. Nå er det smigrende å bli kalt mer intelligent enn gamle gubber, men jeg tror nok sannheten er mer nyansert enn som så. Faktum er likevel ubestridelig at det er selvskadende for ungdom å la være å bruke den stemmeretten de har. Jeg noterer meg for eksempel at i Sverige så gjør Pirat-partiet det usedvanlig bra, til tross for at de egentlig bare har en enkelt og ganske vanskelig sak på agendaen.

Det er noe som holder Norge tilbake akkurat her. Gudene må vite hva, men at ungdom er så resignert med den politiske diskursen kan jeg være enig i. Datalagringsdirektivet var vel kanskje forrige gang det var noen stor samling og diskusjon iblant unge. Men så ble denne diskusjonen ført på Facebook og andre sosiale medier da, så politikerne fikk det vel ikke med seg...

Nei, om du kan havne i fengsel, så bør du få kunne stemme over hvordan straff du skal få også. Skal ungdom bli relevant igjen må flere av de involveres.

Svar
Kommentar #4

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Hans Petter Selnes Hansen. Gå til den siterte teksten.

føler mere og mere for å erstatte stemmesystemet og partisystemet, med et system hvor folk blir valgt via loddtrekning, føler det mere ville representere folket, enn det systemet vi har nå, hvor den beste selgeren vinner valget.

Minner meg noe om Douglas Adams humoristiske betrakning i The Hitchhikers' Guide to the Galaxy at den som burde regjere over hele universet, var den som brydde seg aller minst om nevnte univers. Stakkars, stakkars Arthur.

Svar
Kommentar #5

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3150 kommentarer

tja

Publisert rundt 5 år siden
Andreas Ose Marthinussen. Gå til den siterte teksten.

Minner meg noe om Douglas Adams humoristiske betrakning i The Hitchhikers' Guide to the Galaxy at den som burde regjere over hele universet, var den som brydde seg aller minst om nevnte univers. Stakkars, stakkars Arthur.

nå har jeg ikke helt følelsen av at politikere bryr seg veldig med universet tilstand, ei heller dette landet, for meg virker det mere som et spill for spesielt intereserte, men det gir gode kariere muligheter.

tror jeg bør lese Douglas Adams bok igjen, han var absolutt genial :-)

Svar
Kommentar #6

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Andreas Ose Marthinussen. Gå til den siterte teksten.

Nå er jeg ikke helt opplest på Habermas, men jeg stiller meg tvilsom til akkurat den analysen du kort skisserer ut i innlegget ditt.

Men det er et faktum at selveste Habermas (her må du kjenne til Habermas' politiske tenkning for å forstå hvorfor jeg skriver 'selveste') advarer om utvikling i retning av hva han kaller et 'post-demokrati.' Grunnen til at jeg trakk frem Habermas var at hvis Habermas er dypt bekymret for den politiske utviklingen i det demokratiske Vesten, ja, så er det god grunn for oss andre også å være dypt bekymret. Det gis nemig ikke bare et delvist demokratisk underskudd; det gis altså mer og mer noe som ikke lenger kan kalles demokrati. Og derfor, for å trekke Habermas' tanker nærmere ditt eget innlegg, refererte jeg til denne svenske undersøkelsen. 

Den delvise økte politiske interessen blant enkelte unge, kunne således tolkes, ikke som utslag av en egentlig politisk interesse, men som den post-demokratiske elitens ynglinger. 

***

Jeg vil anbefale deg å lese Jacques Rancières Hatred of Democracy. Han griper fatt i noe av det samme som Habermas. Og det er det efterhånden altså svært mange filosofer som gjør. Og det er all grunn til å lytte til disse.

Svar

Siste innlegg

Ett av flere verktøy
av
Tom Arne Møllerbråten
rundt 7 timer siden / 78 visninger
1 kommentarer
Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
rundt 7 timer siden / 113 visninger
1 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 8 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 9 timer siden / 102 visninger
1 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 10 timer siden / 183 visninger
12 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 11 timer siden / 137 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 262 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Dan-Thomas Tveita kommenterte på
Alt vi ikke vet: om Gud og kirkeretten…og om en dåres gudstro
rundt 2 timer siden / 1558 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 3 timer siden / 1163 visninger
Les flere