Roy Vega

59    468

Arafat - ny helgen på Stiklestad under årets Olsok!

Etter at det sterkt politiske programmet er presentert for årets Olsok på Stiklestad, er det på det rene den nå avdøde Yassir Arafat klart kommer ut på topp, i det som fremstår som en historieløs og farlig naiv maktpolitisk strategi.

Publisert: 26. mai 2012 / 8577 visninger.

Ikke før var Kvitekrist ute av Grunnloven, etter en tidslinje fra kirkemøtet på Moster i 1024 til grunnlovsendringen på Stortinget 21. mai, før Stiklestad inntas av en hel flokk enøyde, men ideologisk bevisste politiske kardinaler – drappert under multikulturens merke og metaforer; og som åpenbart har kommet fram til at Yassir Arafats politiske uttrykk representerer så gode alternativ at det skal gå som en rød tråd tråd tvers gjennom årets Olsok-markering. Intet mindre.

I kjølvannet av 22. juli ligger det egentlig et stort paradoks i valg av toneangivende gjesteforelesere og gjestende musikalske utøvere på Stiklestad. Arafat-kulturen, som klart dominerer og overdøver den øvrige gjestelisten, representerer fortsatt en selvgenrerende voldsforherligende ideologi som nesten uten unntak har rettet sin ekstremt brutale vold mot sivile, og fortrinnsvis sivile jødiske mål; men se det er tilsynelatende glemt og fortrengt. Vær glad Stalin og Hitler er død. I motsatt fall kunne de sittet ringside under årets Olsok på Stiklestad. Toneangivende politiske kretser, som fortsatt har hegemoni i vårt land, var minst like naive i møte med Stalin og Hitler, som de synes å være i møte med de totalitære ideologiene bak islamismen.Uten overdivelse.

Dette handler nemlig ikke bare om religion, men om ideologi og ideologiske preferanser, også i vår samtid. Skal hele organisasjoner som forfekter slike politiske opplegg som det den palestinske frigjøringsoerganisasjonen har representert til og med Yassir Arafat, som om intet har skjedd - stimuleres nettopp krefter som ikke nøler med å fortsette voldsutøvelsen der andre slapp. Det hele inviteres til podier som Stiklestad, i vår nasjons midte, og den som fortsatt måtte ha noe gangsyn øyner snart en merkelig politisk dobbeltmoral: Anders Behring Breiviks runde I Oslo sentrum og på Utøya er en parentes opp mot den femtiårige politiske historie Arfat representerte, og som til overmål ble støttet av AUF, som selv så brutalt ble ofre nettopp for terrorisme. Og Breivik ville vel neppe bli invitert til Stiklestad som politisk eksempel, selv med stedfortreder?

Ikke gerilja, men terror

I første del av mitt voksne liv var jeg offiser og instruktør i geriljastyrker, lenge nok til å kunne legge vekt bak mine ord i det jeg påstår at Arafats voldsutøvelse intet hadde med «gerilja» å gjøre. Det dreier seg om konsepter som i sin helhet bygget på målrettede angrep på sivile, i en ideologisk kompositt av islamsk hellig krig og marxistist-leninistiske postulater om hellig krig; og som omsatt i praksis skulle komme til å bli kjørt i stor skala fra og med 1965 og langt inn i vårt årtusen.

Utsendinger som har vært sentrale i mange år under Yassir Arafats ledelse i PLO, i eksekutivkomiteen og som talsmenn, er inviterte som sentrale foredragsholdere og kunstneriske utøvere under årets Olsok på Stiklestad; der Spelet om HeilageOlav i år skal knyttes til 22. juli, i følge årets instruktør. I dette ligger et paradoks, da AUF på Utøya og landets ledelse ble rammet av nøyaktig samme politiske uttrykk som det Arafats PLO stod for, og stadig står for i et Charter som slett ikke er forlatt politisk eller ideologisk.

Å stimulere og bygge videre på en organisasjon som i hele sin ideologiske oppbygning og ikke minst i sitt Charter forusetter terror, er etter min formening ikke bare forfeilet, det er farlig. En må heller stimulere de palestina-arabiske og islamske fraksjonene som ikke har problemer med å se at politiske løsninger må finnes over forhandlingsbord, og som entydig tar avstand fra terror og jødehat som fundament for sine politiske uttrykk og virksomhet.

Yassir Arafat og hans PLO introduserte terrorisme som politisk våpen, og jeg har tidligere pekt på at det palestinske prosjektet – slik det kom på plass gjennom siste halvdel av 1950-årene og ble operasjonalisert i en frigjøringsorganisasjon fra 1964 – ikke bør sees uavhengig av østlige strategier på å destabilisere en meget strategisk region for den vestlige verden. Anledningen bød seg da vestlige land trakk seg ut av kolonier i Afrika og Midtøsten, og særlig da Storbritannia besluttet å trekke seg ut av alle områder øst for Suez i 1967, i en prosess som skulle være avsluttet innen utgangen av 1971. Det er nettopp i denne perioden vi ser fenomenet PLO modelleres av bakmenn, av alt annet enn palestinere, forøvrig.

Blodige terroraksjoner som dette var så vanlig i PLOs regi, at det liksom kom som rutine på norske TV-skjermer gjennom flere tiår. Her et "Utøya" i et større varehus i Sbarro, Jerusalem, 9. august 2001. Under årets Olsok står talskvinnen for PLO og Arafat den gangen, Hana Ashrawi, som den mest celebre gjester på podiet i Stiklestad Nasjonale Kulturhus. I tråd med det nye multikulturelle konseptet på dette stedet.

Det hele fremstår mer og mer som en eneste stor multikulturelt teater, en maskerade; etter alt å dømme for å filtrere og maskere en stadig mer oppfliset ideologi bak et Arbeiderpartiet som virkerlig sliter med sitt idegrunnlag. Risikioen for å havne i samme avgrunn som SV er reell på det ideologiske feltet. Og nå strever Arbeiderpartiets generalsekretær fælt som ideologisk museumsbestyrer, der arbeidere og røde faner i taktfast marsj ikke selger såesielt godt.

Satt på spissen: Nå begynner det hele å minne om det politiske oligark-teatret KGB har kjørt et par tiår, for å kunne labbe tilbake til Kreml med sine dinosaurer. Mens vi satt som fjetret og så ureflektert trodde på at fem hundre års russisk despot-historie med ett var over, ble lurt. Vi la ned forsvaret, bare for å være hyggelige.

Vladimir Putin og hans regime er i sin helhet en funksjon av og et ektefødt barn av det samme KGB som administrerte folkemord på mer enn 20 - 30 millioner russere i GULAG-leire. Akkurat dette kommer jeg tilbake til som et synlig tidsbilde på vår naivitet i møte med nye, store utfordringer i nordområdet, og for å illustrere at vi stadig lever i den farlige illusjon at freden og friheten som tilstand betraktet er noe statisk vi beholder uansett ideologisk forankring, kulturelle veimerker og verdigrunnlag. "Plopp!" så hadde vår statsminister Jens Stoltenberg plutselig gjort inngående avtaler med Putin om samarbeide om olje- og gassutvimning i Barentshavet som binder opp norske ressurser for flere tiår fremover. Det bare er slik, nemlig. Uten ett kritisk spørsmål fra en neneste journalist. Vi har snart bare Trygve Hegnar igjen som politisk opposisjon i dette landet?

Vi kan være i ferd med å miste både styringspinne, ankerfeste og veimerker. Vi risikerer i en slik atomsofære å få en ny type fredsfyrster som i sin konsevens kan gjøre ende på våre liv, etter først å ha fratatt oss ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og andre fundamenter for det frie ords uttrykk.

Olsok blir politisk propaganda-show  

Det politisk propagandashow under årets Olsok åpnes for halvfulle tribuner av kulturminister Anniken Huitfeldt, foran Spelet om Heilage Olav som i år i den nye korrekthets ånd er helt sekularisert og skal vies 22. juli, stadig i følge spel-instruktør Marit Moum Aune.

Hana Ashrawi fra PLOs eksekutivkomite er klart den mest celebre gjesten under årets Olsok. Hun er en av dagens toppledere i den palestinske frigjøringsorganisasjonen, og skal holde flere foredrag gjennom Olsok-dagene på Stiklestad Nasjonale Kulturhus. Hennes mann, Emil Ashrawi, skal stå for den kunstneriske presentasjonen, sammen med en biskop fra «Det hellige land» - heter det i programmet. Dette er imidlertid en hellighet slik begreper nå systematisk omdefinerer gjennom en serie lingvistiske og retoriske piruetter som alle har det til felles at de river begrepene løs fra sin opprinnelige sammenheng i alminnelighet og historiske realiteter i særdeleshet .

Jesus blir i dette Olsok-bildet til araber og «palestiner»; samtidig fornektes det at denne skikkelsen har noe som helst med jøder å gjøre. Landskap som Judea og Jerusalem er i dag angivelig “ulovlig okkupert” av jøder, som nå gjennom systematiske politiske og propagandamessige prosesser under vignetten «fred» - er i ferd med å få sin blotte eksistens i Midtøsten gjort illegitim. I forlengelsen av denne type retorikk heter det at man gjennom en fredsprosess skal etablere det som vel blir den 23. arabiske staten, nå midt i lilleputtstaten Israel. Slik at den udefinerte freden skal kunne senke seg i regionen, og i følge Thorbjørn Jagland og Kåre Willoch – hele verden. I denne prosessen, kalt fredsprosess om blodspruten så står hundre meter i været og etter mer enn 10 000 raketter og terroraksjoner mot Israel i løpet av de siste ti årene, rekonstrueres like gjerne det meste av historien slik at det passer den nye politiske virkelighet. Slik bestemte maktfyrster i vår tiden vil ha det. Gjennom likegyldighet og passivitet hos kristne og en ditto kunnskapsløshet og historieløshet i store deler av den oppvoksende befolkning, spiller noen opp til en slags djevledans. Fra nærområdet til Stiklestad kan jeg ikke annet enn si at det oppleves helt forferdelig i utsatte nedslagsfelt!

Dick Harrison er årets Olsok-profil, men kommer i skyggen av Hana Ashrawi og hennes følge. Sistnevnte har hatt en sentralt ansatt ved universitetet i Trondheim, NTNU, som sitt faste kontaktledd og er oppgitt som pressekontakt i alle meldinger som er sendt ut. Harrison tilhører en marxistisk tradisjon i historieskrivingen, og har de senere år strevd mye og lenge for å rekonstruere en svensk historie som overgår vår hjemlige sjefsideolog Edvard Bull d.y og Halvdan Koht, i sine forsøk på å fjerne kristendommens røtter også på svensk side. Harrison tilhører et politisk miljø rundt Jan Guillou, som på sin side også ble avslørt som betalt KGB-agent av den svenske avisen Expressen i oktober 2009.

At denne type retoriske og doktrinære prosesser henter det meste av sine stimuli og næring fra den totalitære familien synes å være av underordnet betydning. Veldig få hever en kritisk røst. Det er i kommunismen, nazismen, fascismen og islamismen vi finner doktrinære opplegg for å rekonstruere historie slik at selv de mest opplagte realiteter fortrenges og benektes. Og samtidig slik at kritiske røster blir forsøkt fortiet og stigmatiserte etter alle kunstens regler. Jeg er optimist av natur, men er i dag selv blant dem som mener at vi er på terskelen til ren kristenforfølgelse også i Norge. Maktapparatet har en lojalitetsrekke i mediene som samlet sett gir signaler om en slik utvikling.

Historie manipuleres og "rekonstrueres» 

Et Judea og et Jerusalem løsrevet fra jødisk identitet og jødisk historie er i et uhyre strategisk gravitasjonsfelt et kjernepunkt i nevnte rekonstruksjon av historien. Det dreier seg helt om intet mindre enn en hjørnestein i den vestlige sivilisasjon, i det Kristendommen og Kristenretten kom inn som ryggrad i lovverk og statsbyggende apparat. For Norges vedkommende skjedde dette formelt på kirkemøtet på Moster i 1024.

Ideologisk er det derfor maktpåliggende å snu rundt på Jerusalems steiner for bedre å kunne tilretelegge og selge inn en ny ideologi og en ny politisk orden; derfor er det maktpåliggende å fjerne den eksplisitte og forpliktene teksten om den evangelisk luterske religion i paragraf 2 i vår Grunnlov, og derfor er det maktpåliggende å omgjøre mandatet på Stiklestad. Derfor blir Yassir Arafats politiske uttrykk gjort legitime, da de har destabilisert en hjørstein forbudet med den bærende ideologien i den frie vestlige verden, på innsiden av det vi enkelt kaller «menneskerettigheter».

Stiklestad er mer enn noe annet et sted i dette landet det tydeligste fotavtrykket vi har inne ved roten av norsk kulturhistorie. Men i dag er sterke krefter i sving for å fjerne kristendommes forankring, både i veimerkene for nasjonen og stilt overfor de tydeligste fotavtrykkene som minner om den reelle og meget sterke jødisk-kristne kulturarven.

Det heter “multikultur”, men det er egentlig et retorisk begrep for å relansere en ideologi som kom i klem da Berlinmuren gikk ned. Slik Stalin alltid spilte ut tvetydigheten i sitt spill mot Vesten og vestlige demokratier, brukes multikultur-doktrinen for å skape konstitusjonell usikkerhet. Men Stalin gjorde noe mer: Han bygde gigantiske systemer med konsentrasjonsleire, GULAG, der millioner av mennesker gikk en sikker død i møte, som «annerledes tenkende». Blant disse millionene var det mange kristne, som i nyere norsk historieskriving er helt avglemt. I boken «Den tapte illusjon» (Ashehoug, 1996) viser den franske filsofen og historikeren, Francois Furet til de retoriske mekanismene som rettet seg mot Stalins kritikere. De var «fascister» eller «nazister» nesten alle sammen, og etter hvert gladt det de fleste statsledere i Vesten, for sikkerhets skyld.

Å spille på tvetydighet og tvil

Hvordan være inkluderende og tolerant uten å endre et lovverk som bygger på at vår nasjon har hatt kristendommen inne ved roten av sin kulturhistorie siden 1024? Det er overfor slike problemstillingen det nå glipper for mange. Samtidig er man ikke oppmerksom på at den generalisering som nå ligger i den nye Grunnlovens §2 selvsagt åpner veien nettopp for en multikultur-doktrine som kjøres opp som politisk og retorisk maskerade bak de åpne politiske arenaene, men foran – som masker - for en noe forslitt ideologi som har vært det bærende grunnlaget for Arbeiderpartiet i hundre år. «Kristne og humanistiske grunnverdier» er i en grunnlov et meget løst samlebegrep som gir rom for alle mulige fortolkninger, og følgelig en drøm for ideologisk bevisste maktfyrster som har intensjon om å feie vekk det som er av kristne veimerker i vår kultur. Det er naivt å tro at denne ikke inngår som drivkraft i det politiske spillet som pågår med fullt trykk bak multikultur- og dialog-vignetter, slik Arbeiderpartiet og et uhyre stort byråkrati operasjonaliserer og turnerer sine prosesser for tiden. Rett og slett fordi man har som sitt mandat å introdusere en ateistisk ideologi, etter ideer fra sjefsideologer som har påført verden gigantiske menneskelige katastrofer under blodstenkte bannere.

Eksempler på farlig naivitet

Alt for mange glemmer nemlig at det fortsatt, fra grunnlovsendring til Stiklestad i 2012, stadig handler om maktspill og ideologiske føringer hele veien. La meg ta et eksempel fra et stort naboland i øst: I Kreml, midt i Moskva, har dinosaurer forlengst stabbet tilbake, gjennom prosesser som veldig få har fått med seg, mens vi har sett Gorbatsjov og en vaggende Jeltsin i våre medier, og så gjerne ville tro at selveste demokratiet nå med ett datt ned i et Russland med fem hundre års historie med dispotier bak seg, i rett linje fra Ivan den Grusomme. Mer enn 300 russiske kritikere av Putin-regimet er likviderte til nå. I være medier finner vi like lite kritikk av Vladimir Putin som vi finner kritikk av Jens Stoltenberg. Tro meg: Noen vil ha det slik.

Vladimir Putins opptreden på en wrestling-kamp i Moskva minner mye om statsminister Jens Stoltenbergs opptreden, bl.a. på popgruppen DDE's jubileumskonsert i Olavshallen i Trondheim. Man er i begge leire tilsynelatende hevet over kritikk fra media, i det som her hjemme begynner å bli en foruroligende tendens til lojalitetsrekker - og meget ensporede løp i maktas favør, som øker et allerede eksisterende demokratisk underskudd. Enda verre eksponeres dette i det flere ansatte i mediene hogger løs på dem som kritiserer Arbeiderpartiets ideologi bak multikultur-doktrinen.

Når dette er nevnt, tar jeg med en digresjon, som er med på å understreke poenget om naivitet i vår politiske hverdag. I dag kan vi naturligvis sitte og tro og håpe at det nye Putin-Russland ikke vil utnytte de svakheter som er forbundet med vår suverenitet i Svalbard-regionen, i kjølvannet av Arne Treholts og Jens Evensens design knyttet til norsk havrett. Men speilet i fem hundre års russisk historie kan naiviteten igjen ha tatt farlig overhånd: NATOs Artikkel 5 om felles forsvarstiltak blir spilt ut over sidelinjen i deler av Barentsregionen, eksempelvis gjennom en fremprovosert konflikt som med rimelig grad av sannsynlighet vil komme fra Kreml. I løpet av 2012 har Russland utplassert ytterligere 10 000 spesialstyrker på Kola, like øst for grensen til Norge. På norsk side legges enda flere militære anlegg ned. Dette nok et utslag av naivitet. Det er som om selve bunnpanna for landet vårt er i ferd med å skli unna.

 Men dette var egentlig et blikk inn i en annen historie, egentlig, som illustrerer de konkrete farene forbundet med naivitet fra norsk side. Naiviteten tilhører nemlig de mer bedrøvelige sider av vår kultur i dag, og har til dels tragiske tradisjoner i det statsbærende patiet, både i møte med Hitler, Stalin og minst like totalitært funderte islamismen.

Et skred av nye lover og direktiver

Det vil komme et helt skred av nye lover og direktiver etter at Grunnloven er relativisert gjennom meget vag, tvetydig og uforpliktende ordbruk. Nå kan også tusenvis av nye EU-direktiver og ferdigsydde konseptpakker fra NGO-organisasjoner lastes ned på maktens tinder. Jeg ser derfor grunnlovsendringen som nok et eksempel på farene som ligger i vår tid. Kunnskapsløshet, likegyldighet og historieløshet gir seg konkrete utslag på flere plan i vår samtid. De borgerlige partiene fikser ikke ideologiske utfordringer, ohg det er skummelt. Det heter nemlig ikke «Du skal ha alle andre guder enn meg». Dersom en skal holde opp en rekke guder og religioner overfor oppvoksende generasjoner, står vi i formidlingsperspektiv over for et alt – som øyeblikkelig blir til et ingenting i formidlingsperspektiv.

Universelle menneskerettigheter er slett intet limstoff som forplikter et folk og et samfunn. Vi er inne i en tidsperiode hvor vi kanskje burde gått stikk motsatt vei, og gjort den kristne kulturarven ennå mer tydelig i grunnloven. De siste 20 årene har våre sang- og salmeskatter forvitret i det åpne rom. Det dreier seg nemlig om identitetsmerker som ansees som upassende i oppløpet der nye ideologier skal introduseres, gjennom alt annet enn åpne fora. Ikke en eneste av de 3500 statsansatte i NRK finner fram til den viktige, musikalske kulturarven; bortsett fra en «Sangtimen» som er reservert oss bråvåkne hver søndags morgen. Ingen vil lenger overbevise meg om at dette ikke er en del av den prosessen som nå pågår: Jeg sitter og lytter på lokalradioen i vår statskringkasting, som overøser meg med en musikk som synes skreddersydd for engelskmenn i tenårene, og mest bare det. Hvem i all verden har bestemt at det skal være slik? Vi kan selvsagt forklare dette eiendommelige engelske musikkopplegget med tvangstanker i noe fortettede kulturer i statskringkastingens innerste korridorer. Eller vi kan se det politisk og ideologisk, og da fremstår dette med ett mer rasjonelt. Slik toneangievnde ideologer ved Frankfurterskolen så verden gjennom sine marxistiske briller.  

Høyesterett bør etterprøve grunnlovsendring

Selv er jeg sterkt i tvil om Grunnlovens §112, andre halvdel, ikke setter en stopper for endring av den helt grunbleggende §2 hvor teksten forbliver statens religion er så tydelig. Siden vi ikke lenger har noe Odelsting som kan overprøve gyldigheten av slike endringsforslag, er det det nok relevant med en behandling i Høyesterett. Uansett er konsensusopplegg og forlik på Stortinget et meget skjørt grunnlag for slike dramatiske endringer for landet vårt. Det synes for enkelt og alt for dårlig kommunisert ut til dem de folkevalgte har fått sitt mandat fra. «Den lutherske religion» var det mest eksplisitte uttrykket for Kvitekrist i den Grunnloven som ble formet i 1814. Å påstå at den nye teksten om "den kristne og humanistiske kulturarv" er synonymt er enmisforståelse noen har lykkes i å selge inn gjennom stortingskorridorene. Jeg velger å tro det hele er en minst like velrettet kampanje som da kristendomsfaget ble hempet ut av det norske skoleverket. Under mangelen på arenaer for prinsippdebatter, og mangel på fordomsfrie medier som problematiserer stoff fra alle sider på det politiske spekter, samt mangel på toveiskommunikasjon ut til folk og velgere fra Stortinget - så har det demokratiske underskuddet i dette landet har økt. Odelstingets opphør – sett i ettertid – fremstår som en uheldig løsning i dette bildet.

Vi lever samtidig i en eiendommelig medietid, der langt de fleste opptrer som støttespillere for makthaverne. Ikke så ulikt situasjonen i dagens Russland. På toppen av det hele synes vi å ha fått en stadig mer synlig politisk elite, til forveksling lik den russiske nomenklatura. Vladimir Putin var på wrestlingkamp i Moskva, og statsminister Jens Stoltenberg var på popgruppen DDEs jubileumskonsert i Olavshallen i Trondheim. Jeg ser likehetstrekk i en maktpolitisk profilering jeg slett ikke liker. Vi er også her hjemme i ferd med å gå tom for medier som setter kritiske spørsmål oppover til maktapparatet, og hvor vi samtidig får stadig mer politiske kommisærer som ser det som sin oppgave å stigmatisere politisk opposisjon, og kanskje særlig nettopp den som har kunnskaper og ideologisk bevissthet nok til å advare mot den ideologien som ligger tett bak multikultur-maskeraden som nå kaster lange skygger helt inn på Stiklestad-tunet.

Naivitet, kunnskapsløshet, historieløshet og likegyldighet er en farlig coctail. Det er under slike miksturer demokratiet kan miste grepet. Setter du for lyshøre og synlige spørsmålstegn blir du forsøkt gjort til ekstremist, kristenfundamentalist og islamofob. Denne forgiftning av samfunnsdebatten synes nå å inngå som en fast del av lanseringen av mulitikultur-doktrinen. I tillegg kommer det opp “krokodiller” som gjennom tirader av usakligheter, personangrep og gjentatte forsøk på avsporing av saksdiskusjon er med på å forsterke et demokratisk underskudd. Mange opplever det vanskelig, både å finne forum, kanaler og ikke minst medier som setter nevnte utfordringer på dagsorden, på en saklig og kritisk måte. Der bakmennene i multikultur-kampanjen ikke lenger har hegemoni og definisjonsmakt.

Dette har nevnte Hana Ashrawi uttalt offentlige flere ganger, og det vil hun si både i foredrag og intervjuer under årets Olsok. Midtøstens historie blir rett og slett rekonstruert, skremmende nok til forveksling lik metoder som preget anti-semittisk propaganda under Josef Gøbbels fra 1935 til 1945.

Pressekontakten for Ashrawi er en sentralt ansatt på universitetet i Trondheim, NTNU. Ashrawis politiske rolle maskeres i presseinformasjon som er sendt ut. Hun presteres som en kulturperson, helt og holdent løsrevet fra hennes meget sentrale rolle nettopp i fraksjonen i den palestinske administrasjonen som stod Yassir Arafat nærmest. I dag ledes Fatah-fraksjonen av Abu Abbas, som startet ut sine politiske karriere med å skrive en doktoravhandling på Patrice Lumumba-universitetet i Moskva der Holocaust-fornektelse var gjennomgående tema.

Rykter fra Midtøsten sier at PLOs representant også vil komme med politiske utspill under Olsok.  Den spesielle svenske historikeren Dick Harrison, som er årets Olsok-profil på Stiklestad, kommer fra et venstreorientert miljø rundt forfatteren Jan Guillou i Sverige, der en ser Midtøsten på samme måte som Ashrawi og hennes medarbeidere, som altså har fått en sentral rolle under Olsok-markeringen på Stiklestad.

Det at en såvidt sentral politisk leder fra arabisk side i Midtøsten blir en hovedgjest under Olsok på Stiklestad, viser nettopp at vi er i ferd med å spore helt av under en multikultur-doktrine og en ditto maskert ideologi som ikke er realitetsbehandlet i noe folkevalgt organ; og heller ikke i fylkestinget i Nord-Trøndelag som jo klart burde være en opplagt innstans som forvalter av Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

---------

Etterord:

Settes søkelyset på spørsmål som det jeg har tatt for meg over her, kommer ofte de såkalte "krokodillene" og legger inn serier av usaklige innlegg og personangrep, som forsøker å stigmatisere og avspore slike diskusjoner i flere medier. Også dette er et tegn i tiden at vi begynner å gå tom for arenaer hvor prinsippdiskusjoner med kritisk brodd mot makthaverne stadig skrumper inn. Slike synspunkter blir nemlig her som i Russland forsøkt gjort illegitime. Som en mer kynisk forlengelse av Utøya-prosjektet forsøkes nå åpenbart de mest bevisste deler av den politiske opposisjonen i Norge, som setter spørsmål rundt multikultur-doktrinen og reell bærende ideologi, - å bli gjort til "ekstremister". Selv vi som måtte ha Hans Nielsen Hauge og bondehøvdinger som Ole Gabriel Ueland som forbilder går ikke fri for akkurat det. 

Roy Vega

26. mai 2012

roynorvega@gmail.com

 

 

 

 

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #101

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

som sagt før

Publisert rundt 5 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.

Så tidvis er dette rent fornøyelig å følge med på, dine synteser medvirker vel heller i sterk grad til pinseunderholdningen siden fjernsysnkanalenes tilbud er heller magert.

ofte på monty python nivå.ikke helt life of brian,mer som et dansenummer i meaning of life...?

Svar
Kommentar #102

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Absurd teater

Publisert rundt 5 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

ofte på monty python nivå.ikke helt life of brian,mer som et dansenummer i meaning of life...?

Et absurd teater som Samuel Becket knapt kunne ha gjort bedre.

Svar
Kommentar #103

Rune Holt

8 innlegg  10344 kommentarer

Narr meg ikke

Publisert rundt 5 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.

ekstremismens banalitet.

Til å le.....:-))))

Komisk å se islams forsvarere i aarsund og ommundsen snakke om ekstremisme....

Svar
Kommentar #104

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Ekstremismens banalitet

Publisert rundt 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Komisk å se islams forsvarere i aarsund og ommundsen snakke om ekstremisme....

Islams forsvarere ? Du trekker konklusjoner som den ekstremsieten du er.  Men slik sett er du illustrerende for Vega og hans eventuelle tilhengere.

Svar
Kommentar #105

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

så fint

Publisert rundt 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Komisk å se islams forsvarere i aarsund og ommundsen snakke om ekstremisme....

du kan le....så var det å bevise hvor jeg forsvarer islam da.ikke så lett.omtrent der jeg lovpriser kommunismen...oops,det glipper visst det og.

Svar
Kommentar #106

Sten André Fagermo

57 innlegg  1300 kommentarer

Islam er så mangt

Publisert rundt 5 år siden

og så er kommunisme.....

Jeg tror verken Kjell eller Robert "forsvarer" noen av delene.

Kanskje Holt og andre norske kristne burde gå i seg selv?

Og se hvorfor kristendommen, den evangeliske, taper terreng?

Jeg tror det bunner i frykt for at muslimer eller katolikker skal ta over Norge.

Men det er ganske så umulig, ihvertfall når det gjelder islam.

Som jeg har sagt FLERE ganger her på VD, så er evangeliske kristne redd for konkurranse.

De fleste nordmenn jeg kjenner i Statskirken, bryr seg nemlig døyt om Jesus og kristendom, for øvrig.

Så kanskje vi trenger den nye Grunnlovsendringen?

Nei, det som kanskje kan fryktes mest, er ateismen......

Svar
Kommentar #107

Are Karlsen

9 innlegg  3683 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.

Jeg synest at du skal lese min tidligere kommetar Karlsen, for innleggene er skrevet med en hensikt. De er skrevet for å provosere og provosere kraftig, for å nettopp få den reaksjonen der du og andre troende føler dere verbalt og usaklig angrepet. Hvorfor ? Jo for de dere selv driver på samme måten overfor meningsmotstandere her inne (vet ikke om det gjelder akkurat deg), eller dere tier når enkelte velter ut av seg de mest ekstreme hodninger og kraftutrykk, ja sågar erklæres ofte

Takk for fyldig redegjørelse, Aarsund.

Du er selvfølgelig den rette til å tolke deg selv. Men la meg minne deg om dine tidligere tirader mot f. eks. protestantismen, som du blant annet kaller antikulturelt barbari, eller noe lignede, - karakteristikker du har forsvart uten å henvise til ironi.

Dersom du på forhånd har erklært at dine utsagn er ironi, så beklager jeg å ikke ha fulgt med i timen. Dersom ikke, mener jeg at du må skylde deg selv, når det ikke er mulig å forstå når du er seriøs eller ikke.

Ja, jeg deler mange av Vegas synspunkter. Jeg har helt på egen hånd tenkt at vår kultur er i ferd med å få et nytt livssynsmessig hegemoni ved de treenige ismene ateisme, marxisme og evolusjonisme.

Vegas påvisning av hvordan marxismen overvintrer i nye former, finner jeg interessant.

At kristendommens bautaer i vår kultur i tur og orden rives ned, ser jeg også på med alvor. I så henseende er Stiklestad et viktig symbol. Jeg kjøper absolutt ikke ditt argument om at Stiklestad for evig forblir et symbol på nasjonalsosialismen. Det oppfatter jeg som et vikarierende motiv for å bli kvitt en merkesten i vår historie.

Det er mulig VD er preget av kristenkonservative. Men det er ikke samfunnet utenfor, hvor du og likesinnede i praksis representerer et nytt hegemoni. Derfor oppleves din og andres raljering og karakteristikker av Vega som et forsøk på å overdøve en absolutt påkrevet opposisjonell røst. Og som også bekrefter vår oppfatning om at vi er på vei inn i en ny tidsalder hvor kristendom, demokrati, religionsfrihet og ytringsfrihet er truede verdier.

Ellers: Ja, jeg leser gjerne bøker om politiske teorier og ideologier. Har du noen å foreslå som ikke er biased mot ateisme, marxisme og evolusjonisme?

Svar
Kommentar #108

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.

Takk for fyldig redegjørelse, Aarsund.

Du er selvfølgelig den rette til å tolke deg selv. Men la meg minne deg om dine tidligere tirader mot f. eks. protestantismen, som du blant annet kaller antikulturelt barbari, eller noe lignede, - karakteristikker du har forsvart uten å henvise til ironi.

Dersom du på forhånd har erklært at dine utsagn er ironi, så beklager jeg å ikke ha fulgt med i timen. Dersom ikke, mener jeg at du må skylde deg selv, når det ikke er mulig å forstå når du er seriøs eller ikke.

Ja, jeg deler mange av Vegas synspunkter. Jeg har helt på egen hånd tenkt at vår kultur er i ferd med å få et nytt livssynsmessig hegemoni ved de treenige ismene ateisme, marxisme og evolusjonisme.

Vegas påvisning av hvordan marxismen overvintrer i nye former, finner jeg interessant.

At kristendommens bautaer i vår kultur i tur og orden rives ned, ser jeg også på med alvor. I så henseende er Stiklestad et viktig symbol. Jeg kjøper absolutt ikke ditt argument om at Stiklestad for evig forblir et symbol på nasjonalsosialismen. Det oppfatter jeg som et vikarierende motiv for å bli kvitt en merkesten i vår historie.

Det er mulig VD er preget av kristenkonservative. Men det er ikke samfunnet utenfor, hvor du og likesinnede i praksis representerer et nytt hegemoni. Derfor oppleves din og andres raljering og karakteristikker av Vega som et forsøk på å overdøve en absolutt påkrevet opposisjonell røst. Og som også bekrefter vår oppfatning om at vi er på vei inn i en ny tidsalder hvor kristendom, demokrati, religionsfrihet og ytringsfrihet er truede verdier.

Ellers: Ja, jeg leser gjerne bøker om politiske teorier og ideologier. Har du noen å foreslå som ikke er biased mot ateisme, marxisme og evolusjonisme?

Du er selvfølgelig den rette til å tolke deg selv. Men la meg minne deg om dine tidligere tirader mot f. eks. protestantismen, som du blant annet kaller antikulturelt barbari, eller noe lignede, - karakteristikker du har forsvart uten å henvise til ironi.

Her inne har vi hørt tirader mot blant andre katolikker som, dyret i åpenbaringen, pontefix maximus, babylons sjøge etc Det er bare å lese trådene !

Ellers: Ja, jeg leser gjerne bøker om politiske teorier og ideologier. Har du noen å foreslå som ikke er biased mot ateisme, marxisme og evolusjonisme?

Du kan jo begynne med Locke: Two Treasises on govermenet, Hobbes: Leviathan, Machiavelli : Fyrsten og Discoursi, Thomas More: Utopia, Macus Aurelius : Meditasjoner forfattere som Votaire, Kant, Spinoza burde også være av betydning eller historikere som Gibbon, Egon Friedell, Hazard, Vico, disse kan du trygt lese, ingen av dem er marxister, de var døde lenge før Marx, men unntak av Hazard og Friedell da, sistnevnte hoppet forøvrig hoppet fra balkongen i sin leilighet i Wien i 1936 da gestapo banket på døren. 

Avslutningsvis Vega er ingen seriøs opposisjonell røst, men men demagog med tvilsomme vitenskapelige tilnærminger, en representant for det "udefinerbare høyre".

 

 

Svar
Kommentar #109

Sten André Fagermo

57 innlegg  1300 kommentarer

Som tilhørende i "det udefinerbare høyre"

Publisert rundt 5 år siden

så vil jeg si, at jeg forstår både Vega og Aarsund...

Begge herrene bidrar til gode debatter, og ikke bare siteringer fra diverse bibelvers eller lignende.

Så det er spennende å høre synspunkter fra disse karene, fra HVERT sitt ståsted.

 

Svar
Kommentar #110

Are Karlsen

9 innlegg  3683 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.

Avslutningsvis Vega er ingen seriøs opposisjonell røst, men men demagog med tvilsomme vitenskapelige tilnærminger

Glimrende.

Definer han først ut, så slipper du å bemøte hans synspunkter med argumenter. Da holder det med sjikane.

Neste steg er diagnostisering. Da får du også rett til å behandle ham.

Svar
Kommentar #111

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

HÆ !!!

Publisert rundt 5 år siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.

Glimrende.

Definer han først ut, så slipper du å bemøte hans synspunkter med argumenter. Da holder det med sjikane.

Neste steg er diagnostisering. Da får du også rett til å behandle ham.

Neste steg er diagnostisering. Da får du også rett til å behandle ham. ???????

Svar
Kommentar #112

Øystein Hansen

1 innlegg  569 kommentarer

Etterord

Publisert rundt 5 år siden

Det virker unektelig som det er visse viktige samfunnsverdier som det er vanskelig å diskutere seriøst her på Verdidebatt. Straks kommer "gjengen" med angrep både på person og såkalt "retorikk".

Sjefsinkvisitor er Kjell Aarsund, denne mannen dere vet som ikke kan få seg til å tro at Roy Vega er historiker, men som aldri lar oss få vite hvordan en historiker skal være. Jeg tror jeg tar med sjefssmakereksperten Oddbjørn Johannessen i samme slengen. For ikke å forglemme den uforlignelige Robert. Jeg forstår at han har gitt ut diktsamlinger - kanskje han også kunne utgi sine som regel grovkornede blødmer i bokform?

Rent påfallende er det hvordan de synes å tro og mene at alt er retorikk. Alt som kommer ut av menneskers munn er nå liksom retorikk, også enkle påvisninger og dokumentasjon av fakta. Nei, ops - den såkalte venstresiden driver jo ikke med retorikk. Ikke med sånne nedrige populistiske greier heller.

Det går mye på rasisme, konspirasjonsteorier og retorikk. Det blir derfor mye retorikk om rasistiske konspirasjonsteorier og konspirasjoner om rasistisk retorikk.

Aarsunds forsøk på å "svare" Vega og Holt bare beviser det de to sistnevnte sier om førstnevnte.

Det er i slike stunder man får en følelse av at det desidert mest unyttige man kan foreta seg her i livet er å kommentere på en nettdebatt. Kanskje jeg vurderer å ta en pause. Det kunne være like greit, kanskje noen tenker... uff, nå spinner jeg konspirasjoner igjen.

Roy Vega ønsker oss alle Guds fred. Det gjør jeg også, og mener vi bør være takknemlige for at vi ennå har den. Så vi enda en gang kan nyte våren og friheten.

I motsetning til den arabiske våren, som ser ut til å utebli, også i Tunisia.

Advarsel: Videosnutten nedenfor er et avslørende eksempel på retorisk konspirasjon og konspirativ retorikk. Uten den minste rot i den virkelige virkeligheten.  

 

http://www.youtube.com/watch?v=TikEcT1DgEU

 

Svar
Kommentar #113

Leif Halvard Silli

68 innlegg  589 kommentarer

Skuld eller ansvar?

Publisert rundt 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Abb sa i retten at han ikke følte at han ble hørt når han prøvde å sende inn artikler til aviser...han fikk de i retur.At hans personlige psyke var av et sånt slag at han da begynte å planlegge hevn,har med hans spesielle psyke å gjøre...

Noe slikt kan skje som vi vet med mobbeofre som vil ha hevn..der de går til skolen der de ble mobbet for å drepe i en slags rettferdighetssøken...

Jeg tror sånt er veldig vanskelig å forutse og hindre....

Å komme og snakke om noen kollektiv skyld når noen går til et sånt skritt,er bare tullprat.Da må først all ondskap og mobbing bli utryddet fra samfunnet.

Eg ser poenget ditt med å  samanlikna med skulemasakrar. Sume av desse har og vore dataspel-folk, har eg inntrykk av — jamfør Columbine-maskren i 1999. I Columbine, so var gjerningselevane svært unge. A.B.B. òg verkar ung — infantil — i hovudet, jamfør dei merklege årsakssamanhenga han har prestert. («Dersom regjeringa overgjev seg, so skal eg gå med på . . . »)

Me kan ha mange hypotesar om kva for detaljar som kunne ha gjort at gjerningsmannen ikkje hadde vorte gjerningsmann. Men eg trur ikkje noko på A.B.B. sine påstandar om kva han hadde gjort dersom, slik og soleis. Eg trur ikkje noko på at han veit det sjølv ein gong.

Men eg har høyrt amerikanarar som skjemst av at det har vore so mange skulemasakrar i USA — som tenkte at det hadde noko med den vegen samfunnet går. Og kven er det ikkje som har tenkt at skulemasakrane der borte har å gjera med dei liberale våpenlovene der bort — og ei heil rekkje andre tilhøve som me oppfattar som «typisk amerikanske»?

Og no har me byrja å få liknande ting her òg …

Poenget mitt er at når me skal tenkja på skuld og ansvar, so må me tenkja breitt. Og djupt. Og ikkje koma med påstandar me — djupast sett — ikkje står for sjølve.

Felles skuld og felles ansvar er ikkje det same: Eg er er samd i frå ein rein causal synsvinkel, so er det berre ein gjerningsmann. Det er berre ein skuldig. Men ansvaret for at det fekk henda og for at det fekk so store fylgjer, det er det heilt umogeleg å leggja på gjerningsmannen åleine. Samfunnet er skuldig i å ikkje ha teke ansvar for å ha eit betre forsvar mot gjerningsmannen.

Svar
Kommentar #114

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Den konklusjonen kan være contra produktiv

Publisert rundt 5 år siden
Leif Halvard Silli. Gå til den siterte teksten.

Eg ser poenget ditt med å

Og kven er det ikkje som har tenkt at skulemasakrane der borte har å gjera med dei liberale våpenlovene der bort — og ei heil rekkje andre tilhøve som me oppfattar som «typisk amerikanske»?

 

Jo men de lovene, og enda mer liberale, har de hatt i et par hundre år uten denne typen massakre, så den forklaingsmodellen blir for enkel og for subjektiv. Det er klart at det må være en brutalisering og fremmedgjøring i samfunnet som skaper tilstanden, ikke våpenlovgivningen i seg selv. Og man kan stramme inne lovgivningen, men brutaliseringen og fremmedgjøringen vil fremdeles være til stede. Så jeg mener faktisk at den analysen er contra produktiv hva angår å få løst problemets egentlige årsak, nemlig den umenneskligjøring som følger en overurbanisert kultur der individet ender i en totalt autonom tilstand, og der faste holdepunkter og bånd brytes, "og den enkelte drukner i massen", mister på sitt vis sin kontekst og identitet.

Svar
Kommentar #115

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Først kristning, nå islamisering

Publisert rundt 5 år siden

Det er, unektelig, påfallende at vi fortsatt ikke har sett én eneste kommentar som relaterer seg til innlegget. Ikke én kommentar relativ den mildest talt suspekte koblingen mellom Stiklestad og Arafat! Og her anklager man Vega for usaklighet! :)))

Man kunne ganske enkelt, e.g., forsøke seg med følgende artige hypotese: målet er å, under multikulturalismens banner, islamisere Norge innen 2030, og Arafat vil krones. Også Arafats skjegg og negler vil bare vokse. Nå, 1000 år etter, er slaget i annerledes modus, ikke lenger med trege sverd, men med strategiske plasseringer i virtualiteten. Slagmarken er "datamarken." Her gis det et utall nyttige idioter. Volden utøves gjennom de mange tastaturer; tastaturene betinges av et ideologisk styrt media: å dyrke meninger blir derfor vitalt; ukrutt er alt som kommer på kant med den uttalte meningsflora.

Man kunne selvsagt komme med mange flere noenlunde relevante kommentarer. Og helt sikkert bedre kommentarer enn min egen her. Men hva vil skje?

Svar
Kommentar #116

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

du blir myrdet

Publisert rundt 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Man kunne selvsagt komme med mange flere noenlunde relevante kommentarer. Og helt sikkert bedre kommentarer enn min egen her. Men hva vil skje?

og skjegget ditt gror...?

Svar
Kommentar #117

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

og din datter

Publisert rundt 5 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

og skjegget ditt gror...?

under navnet Haugtussa ikler deg harry potters stav og vegas hatt,og du blr den nye heite guru.under navnet Robindrath Thrush

Svar
Kommentar #118

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

Tenke tenke

Publisert rundt 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Ikke én kommentar relativ den mildest talt suspekte koblingen mellom Stiklestad og Arafat! Og her anklager man Vega for usaklighet! :)))

Kanskje den ikke er så suspekt likevel? Hvilket rike har blitt samlet her på jord uten først å føre krig? Hedrer vi ikke nettopp krigerkongen Olav som samlet Norge? Hedrer ikke alle nasjoner den konge eller hersker som samlet landet til ett rike?

Og er det noe denne menneskehet på vår jord virkelig trenger, så er det å erkjenne hvor gjensidig avhengige vi alle er av hverandre i forhold til de livsbetingelsene hver og en av oss lever under?

Tenke, tenke... Det er bare å tenke videre.... Jeg tror ikke vår verden nå finner fred og ro, før vi har erkjent den enheten vi alle er en del av. Slik det nå er, øker skilnadene mellom fattige og rike faretruende fort. Ikke bare mellom ulike land, men også innad i alle land.

Vi har ikke råd i en slik situasjon vår verden nå befinner seg, til å avvise å føre en tanke videre.

vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #119

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Vi har ikke råd i en slik situasjon vår verden nå befinner seg, til å avvise å føre en tanke videre.

En del enig i hva du skriver. Men hva skal vi enes i, med og gjennom? Dét er spørsmålet. Hvis det er noe som preger vår tid er det den systematiske ringeakt overfor jordens mangfoldige kulturers egenart og -verd; gjennom den såkalte globalisering smeltes vi stadig mer sammen. Jordens mangfoldighet kveles. Dette var noe allerede Marx skrev om: den store grå grøten som ville komme i kapitalismens kjølvann. 50 år senere skrev Lening om finanskapitalismens imperialisme, og det er den type politisk økonomi som den dag i dag herjer planeten. Så kan man lese at forskjellen mellom vanlig og rik er like så stor som på 30-tallet. Man leser om de unges likegyldighet overfor politikk.

***

Det er da unektelig noe å skrive om, som Vega gjør her? Selv er jeg ateist, men jeg har fantasi nok til å forstå den intervensjonen i Stiklestads begrep som Arafats inntreden uunngåelig vil skape. Man må spørre: hvorfor akkurat Arafat? For dette er norsk storpolitikk på sitt mest avslørende.

Det er da også her jeg har mine uenigheter med Vega: ikke ville jeg, for noe, kalle det eurokommunisme eller liknende. Den marxske politiske økonomi er da fullstendig kontrær dagens (mangel på) politisk økonomi?! Arafats overtagelse av Stiklestad har intet med kommunisme eller marxisme å gjøre. Det handler snarere om den form for "eurabiske" kapitalisme vi allerede ser mer enn konturer av: en totalitær økonomisk politikk som mer enn gjerne drar på veksler fra Islam og muslimske samfunn: detaljreguleringen av organisasjoner og individer er allerede slik at de mest hardbarkede talebanere rødmer av forlegenhet. Man retoriserer omkring enhetliggjøring av økonomi, politikk og religion, men faktum er at vi ser verdenshistoriens mest totalitære tendens bre om seg, pent innpakket i de smukkeste eufemismer omkring enhet, toleranse, repsekt og fred, og godt forskanset bak et media som er så altfor styrt av samme interesser. Mye som det muslimske verdenssamfunn i sitt Common Letter til kristenheten hevdet at den fremtidige verdensfred avhang av at kristenfolket vedkjente seg visse avgjørende likheter med Islam.

"Unifiseringen" er, i mine øyne, overhodet ikke noe vakkert, godt, sant eller nyttig. Det er pan-totalitarisme vi ser, en allestedsnærværende form som fortrenger alle egentlige forskjeller og som overalt tvinger igjennom Det Éne. Det er Benthams Panopticon vi ser realisere seg. Dette er da også grunnen til at det innenfor FN, EU, osv., florerer av diskurser som alle påstår menneskets essensielle tomhet. For den planetære omkalfatringen av alle verdens ulike kulturer i kjølvannet av kasinokapitalismens herjen kan ikke kritiseres så sterkt, har man bare først vedtatt at ingen egentlige forskjeller gis. All kritkk blir således rasisme og xenofobi. 

Svar
Kommentar #120

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Det er da også her jeg har mine uenigheter med Vega: ikke ville jeg, for noe, kalle det eurokommunisme eller liknende

Hei Robin Haug

Ikke er jeg så sterk på å bruke de riktige begrepene på mine tanker. Ei heller debatterer jeg sterkt for egne synspunkt. Jeg ønsker mest av alt å løfte nye tanker fram i lyset for å skape dialog. - Bare så dette er sagt. - For jeg tror svarene kommer nærmere når vi deler med hverandre, enn når vi prøver å overbevise hverandre om egen fortreffelighet.

Jeg har stor sans for både Vegas indignasjon i forhold til "vår nasjonalarv", og din forståelse av at det ikke er sunn marxistisk planøkonomi  som kjennetegner den økonomi som nå styrer i vår verden. Jeg kjenner formelig hvordan skruen strammer til, og ser hvordan fler og fler sliter, ikke bare i Europa, Syria etc, men også  i vårt land. - Vet ikke om det kunne vært annerledes heller nå? Jeg tror ikke løsningen heller ligger i små politiske forandringer, da det er systemet som  svikter.

Min egen kunnskap ligger i, -  at det er under press og prøvelser vi vinner ny innsikt! Men noen utholder ikke presset. Troen på "en hjelper i nøden" er dessverre nærmest tatt fra oss, og erstattet av gledene materiell rikdom avler fram.

Jeg har et håp og en tro for at vi, - hvert enkelt menneske må finne sine egne svar,  og ikke følger saueflokken utfor stupet. Det er hver og en av oss som virkelig må finne sitt eget ståsted i denne situasjonen. Et ståsted i kunnskap og ferdigheter som verden trenger. Vi er presset til det.

Vi har forventet at staten har vært en slags barnepike som har hatt omsorg for oss i alle livssituasjoner. Som små barn roper vi på mer i gotteposen / lønningsposen, uten omtanke for den helheten vi er deler av. Vi er mer eller mindre umyndige barn. Det er hver og en av os som må reise oss for det vi virkelig tror på.

Jeg personlig har ikke lagt skjul på, at jeg mener det er 2 persere fra 1800 tallet som virkelig har løsningen både for min egen utvikling, for vår mellommenneskelige samhandling og for en etisk samhandling på tvers av nasjoner.  Men jeg har forbud mot å misjonere ;-)

med vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #121

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Ideologiene og intensjonene er gjort tvetydige

Publisert rundt 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Det handler snarere om den form for "eurabiske" kapitalisme vi allerede ser mer enn konturer av: en totalitær økonomisk politikk som mer enn gjerne drar på veksler fra Islam og muslimske samfunn: detaljreguleringen av organisasjoner og individer er allerede slik at de mest hardbarkede talebanere rødmer av forlegenhet.

Når jeg har pekt på Frankfurterskolen, kulturmarxismen og eurokommunismen (bl.a. i støpeformen av SV og glimtvis - på stadig heftigere frekvens i SVs tidligere partibyggende organer, Sosialitisk Folkeparti og stiftelsen og avisen Orientering) er det fordi den internasjonalisering (ofte også kalt "globalisering" i retorisk modus) og i videre ressonmentsrekker som stadig spretter opp bak multikultur-plakaten avdekkes slektskap både med tanke på motivasjonsgrunnlag og metode(r) fra kulturmarxismen. Arbeiderpartiet har adoptert en god del av dette i sine bestrebelser på fornyelse under sin generalsekretær Raymond Johansen. Med nå spriker det stadig mer, og jeg spår splittelser og fraksjonsdannelser på toppen i løpet av dette året. Kanskje ryker generalsekretæren for alt det vi vet, og ikke vet?

Men, når det er nevnt, vi ser en "statskapitalisme" som kommer gjennom den fasadebygging og bedriftsøkonomiske orientering som pågår parallelt med det nevnte ideologiske peset: Blårussen har flyttet inn i de nest øverste etasjene, slik vi så klare tendenser til da Jens Chr. Hauge, Finn Lied og Arve Johnsen satt rundt bordet og stelte med Den norske stats oljeselskap fra og med 1972. Da kom et "kapitalistisk" element inn som propell i et landskap som ellers var preget av en reell venstredreining ideologisk. (Jens Evensen, Arne Treholt, Einar Førde, Thorbjørn Jagland og litt senere Jens Stoltenberg).

Oljen gav de pengen som skulle til det som nå vokste seg særdels stort som bevilginings- og subsidie-regime. Gradvis ble landet rikere, Arbeiderpartiet surfet på begrepet "velferdsstaten" inntil innvandringsregimet tappet budsjettetene så ettertrykkelig at begrepet ikke lenger ble salgbart inn i et nytt årtusen. Dette er ett av de mange realiteter som det er tabu å diskutere i dette landet.

Det er denne todelingen som skaper dagens sprik og tvisyn i analysemodellene. Og akkurat det å skape sprik og dobbeltsyn er en del av historikken i doktrinære forband. Se bare på skikkelser som Stalin og Arafat.

Med Gro Harlem Brundtland kom en ny vri som forsterkt de forretningsmessige fasene (Jfr. Putin og Oligarkene), mens det statsbærende partiet jevnt og trutt fikk inn NATO-motstandere i sin toppledelse ut over i 1990-årene. Flere av dem heiste opp EU-plakaten (Jagland og Stoltenberg, Aftenpostens Harald Stanghelle), og det holdt for å bli godskrevet som modene sosialdemokrat. Hva som er høyre og venstre i dette bildet er det følgelig vanskelig å peke på ved første og andre øyekast, men jeg er blant dem som holder fokus på de ideologiske føringene som kommer til uttrykk i møte med verdipreferanser. Og det er i dette bildet jeg peker tilbake på Franfurterskolen, sosialdarwinismen og kulturmarxismen.

I sum er det Makta som begynner å bli ekkel. Det demokratiske underskuddet bare øker, den ene politiske pakken introduseres etter den andre, og i disse pakkene ligger det en naivitet som ikke blir tilstrekkelig avslørt -fordi vi som peker på slike forhold systematisk blir forsøkt skyvet ut av alle arenaer. Jo mer presis din kritikk blir, jo mer kunnskap du tilregner deg, jo større er faren for å bli stemplet som "ekstremist" fulgt av serier med skittpakker.

For å se på Arbeiderpartiet i dag, kan en gå veien om venstredreiningen som kom fra 1972, parallelt med oljespillet. Og for å se paralleller til det politiske uttrykket kan en se på embedsmannsstaten i dette landet fra 1800 til 1837 (Formannskapslovene).

Det hele turneres i dag slik at enhver marxist med reelle kunnskaper om marxisme vil himle med øynene og si at Arbeiderpartiets politikk ikke er marxistisk, men snarere statskapitalistisk. Jeg vil hevde at den statsforherligelse som tross ligger over dette, er forsøk på å modernisere et forlengst stivnet marxistisk maskineri inn i en ny tidsalder. Og da det sviktet og haltet kom ideen om å satse på multikultur-doktrinen. Men så er man igjen for naiv i møte med totalitære uttrykk. Denne gang er det islamismen og de militante deler av islam forøvrig som en ikke helt forstår. Tidligere var det Stalin, Hitler og KGB.

Derfor ser vi en rekke personligheter på den politiske venstreside hopper til og er i mot at Stiklestad gjøres til et internasjonalt, multikulturelt senter for (Arbeiderpartiets) maktpolitiske dialog. Om de er aldri så mye ateister. Dette speiler en tendens i vår tid, om brytninger som kan skape veldig mye interessant diskusjon, om vi blir kvitt "krokodillene" som nå systematisk åler seg inn i det ene debattforumet etter det andre; i den åpenbare hensikt å redusere det demokratiske underskuddet ytterligere. De har heist sine husguder opp og ned av veggene, og lider i det stille etter hvet somalderen tar dem, foran tastaturene.

Slutning: Dagens makthavere kan ikke kalles "marxister" eller "kapitalister". Det dreier seg om en hybrid som tar ut det fæleste av to verdener for å styrke sin makt. Nå skyves multikultur-doktrinen foran, i den grad at Yassir Arafat er i ferd med å bli helgen på Stikelstad.

R Vega

Svar
Kommentar #122

Svein Vestrum

2 innlegg  5 kommentarer

Roy Vega sitt verkelegheitsbilde

Publisert rundt 5 år siden

I "etterordet" sitt i innlegget om olsok-programmet skriv Roy Vega:"Også dette er tegn i tiden at vi begynner å gå tom for arenaer hvor prinsippdiskusjoner med kritisk brodd mot makthaverne stadig skrumper inn."

Det skulle ikkje forundra meg om Vega meiner det motsette av det han skriv her. Dessverre er nok dette ikkje tilfelle med teksten som heilskap. Ja, eg seier dessverre, ikkje fordi eg er svært så ueinig i det meste av det han skriv, men fordi det er litt skummelt når ein som kallar seg historikar presenterer eit slikt verkelegheitsbilde.

Han serverer svart-/ kvittframstilling og generalisering så det held! Han skriv om dei historielause og einøygde meiningsmotstandarane, men i iveren etter å få fram at Hana Asrawi har blod på hendene blir han nokså blind sjølv. 

Handla PLO i eit politisk vakuum? Kor blir Deir Yassin, Irgun og Menachem Begin av i framstillinga? Enn den israelske busetjingspolitikken og ultraortodokse jødar si framferd i Hebron, til dømes?

Ja, PLO stod bak mykje uaseptabel valdsbruk, men det må gå an å innsjå at motparten heller ikkje var (og er) uskuldsrein. Litt intellektuell ærlegdom må ein kunne forventa av ein person som presenterer seg sjølv som historikar.

Svar
Kommentar #123

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Forutsigbar Midtøsten-retorikk fra Arafat-land

Publisert rundt 5 år siden
Svein Vestrum. Gå til den siterte teksten.

Handla PLO i eit politisk vakuum? Kor blir Deir Yassin, Irgun og Menachem Begin av i framstillinga? Enn den israelske busetjingspolitikken og ultraortodokse jødar si framferd i Hebron, til dømes?

Ja, PLO stod bak mykje uaseptabel valdsbruk, men det må gå an å innsjå at motparten heller ikkje var (og er) uskuldsrein. Litt intellektuell ærlegdom må ein kunne forventa av ein person som presenterer seg sjølv som historikar.

Deir Yassin går tilbake til kampene mellom arabere og jøder før Israels opprettelse, og det var så defintivt arabere med i trefningen i byen Deir Yassin, som lå over en viktig forsyningslinje til Jerusalem. "Massakren" som er beskrevet synes for meg konstruert, all den tid det var en regulær trefning mellom arabiske og jødiske grupper.

Undergrunnsgruppen Irgun og Stern rettet seg i første rekke mot britiske soldater. I neste trinn i diskusjonen vises det gjerne til angrepet på Kong David-hotellet. Det som ikke nevnes er at det var  den fløyen av hotellet hvor britiske soldater var  forlagt - som ble angrepet.

Menahem Begin var statsminister i Israel, som med sin kamp mot nazister og kommunister også hadde opplevd GULAG-leire. Summen av dette bidro til at han var den mest forhatte av alle statsministre, spesielt etter Camp David-avtalen, hvor Sinai-halvøya ble gitt tilbake til  Egypt og samtidig gav en langvarig fredsavtale. Boken "Hvit som sne" av Menahem Begin foreligger på norsk, og er å anbefale.

PLOs "uakseptable voldsbruk" er på en nivå og i et omfang som overgår nesten alt vår verden kan oppvise av terrorisme, og det har dreid seg om systematiske terrorangrep mot sivile mål hele tiden, samtidig som flykapringer også ble introdusert som terror-metode. Når jødiske geriljagrupper som Stern. Irgun og Haganah trekkes fram som "terrororganisasjoner" må en se på hva de drev med. Deres angrep var i all hovedsak rettet mot britene, som en ledd i den frigjøringen som foregikk forut for at staten Israel ble godkjent i FN.

"De ortodokse jødene" som det stadig henvises til i Hebron i sterkt negativ modus, representerer en minoritet jøder som fortsatt er i Hebron etter en massakre, der 67 jøder ble slaktet ned, den 24. august, 1929. Da ble jødene som bodde i Hebron fordrevet. Å gjøre jødisk nærvær i Hebron illegitimt er som å hevde at samer har krav på Oslo. Hebron er en av verdens eldste (jødiske!) byer.

Nå er den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO og den palestinske administrasjonen (PA)forøvrig over i et annet og mer konstruktivt spor, og Hana Ashrawi som kommer til Stiklestad i Olsok-dagene er en del av en fraksjon i Fatah-systemet kalt "Den tredje vei" på godt norsk. Dersom hun endelig skulle være blant dem som forstår å løse problemer over forhandlingsbordet er det bra. Men Stiklestad og Olsok er ikke akkurat sted og anledning for å drive Midtøsten-politikk, hvem du nå enn måte være som inntar podiene i sakenes anledning.

Altså: Dette er ingen diskusjon om Midtøsten, men om Stiklestad Nasjonale Kultursenter er egnet som internasjonalt multikulturelt senter for Arbeiderpartiets og utenriksminister Jonas Gahr Støres ferdigpakkede dialog-konsepter.

Roy V

Svar
Kommentar #124

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Personangrep en del av opplegget?

Publisert rundt 5 år siden
Svein Vestrum. Gå til den siterte teksten.

Litt intellektuell ærlegdom må ein kunne forventa av ein person som presenterer seg sjølv som historikar.

Er dette et nytt mantra?

Nesten nøyaktig samme setning har jeg fått mot meg minst seks ganger av vidt forskjellige personer i debatt over samme tema flere steder.

Først, "presenterer seg sjølv som historiker". Hva er dette? Jeg ER historiker, så hvorfor denne retorikken? Hva er det en forsøker å fortelle her? Hadde det vært bedre om jeg hadde vært blikkenslager eller salmaker? Organist?

"Intellektuell ærlegdom"? I forhold til ovenstående mantra? Hva er dette for fraser? Skal da ikke være mulig å diskutere på sak uten å klemme ut slike uttrykk som dette?

Dette begynner å bli et merkelig fenomen: Det kommer innpå personer etter hverandre som ikke er i nærheten av å diskutere sak, men som så hogger løs på forfatteren av hovedinnlegget med tirader av usakligheter. I dette tilfellet holdt det lenge med et streif innom Midtøsten, men så kommer det sannelig igjen, denne sarkasmen og forakten. Hvem er de? Hva forsøker de å si? Hvorfor ikke diskutere saklig?

Roy V

Svar
Kommentar #125

Per Traasdahl

67 innlegg  1534 kommentarer

Får liksom en

Publisert rundt 5 år siden

assosiasjon på dette fenomenet du beskriver her Vega.

Hva skjer når en stikker en pinne i ei maurtue?,    Joda,, maurene pisser de også......

Svar
Kommentar #126

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

fordi du

Publisert rundt 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor ikke diskutere saklig?

ikke er så saklig sjøl kanskje?

Svar
Kommentar #127

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Humørsyk, usaklig, gjentatte forsøk på avsporing

Publisert rundt 5 år siden

Hallo! Les hovedinnlegget en gang til. Temaet bygger på det faktum at Yassir Arafats politiske utrykk vil dominere de politiske innslagene tvers gjennom Olsok på Stiklestad i år, i tråd med de anmasende forsøkene på å institusjonalisere Stiklestad som internasjonalt multikulturelt senter for "dialog".

Jeg tillater meg å hevde at det er et paradoks at dette kjøres slik, i en tid da en massemorder såvidt har avsluttet sin runde i Tingretten i Oslo med nøyaktig samme type terror, metode og utrykksmidler som Arafat holdt seg til fra og med 1965 til og med sin død. Praktisk talt uten unntak. Jeg tillater meg å mene at Arafat-kulturen ikke har så mye å tilføre oss under Olsok på Stiklestad, og om det er behov for dialog den veien kan det vel skje alle andre steder - enn på Stiklestad?

Saklig sett er dette en legitim problemstilling, selv i et Norge hvor jødehatet blomstrer etter 30 år med enøyd NRK-dekning av Midtøsten.

Roy V

Svar
Kommentar #128

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Stiklestad igjen

Publisert rundt 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Hallo! Les hovedinnlegget en gang til. Temaet bygger på det faktum at Yassir Arafats politiske utrykk vil dominere de politiske innslagene tvers gjennom Olsok på Stiklestad i år, i tråd med de anmasende forsøkene på å institusjonalisere Stiklestad som internasjonalt multikulturelt senter for "dialog".

Jeg tillater meg å hevde at det er et paradoks at dette kjøres slik, i en tid da en massemorder såvidt har avsluttet sin runde i Tingretten i Oslo med nøyaktig samme type terror, metode og utrykksmidler som Arafat holdt seg til fra og med 1965 til og med sin død. Praktisk talt uten unntak. Jeg tillater meg å mene at Arafat-kulturen ikke har så mye å tilføre oss under Olsok på Stiklestad, og om det er behov for dialog den veien kan det vel skje alle andre steder - enn på Stiklestad?

Saklig sett er dette en legitim problemstilling, selv i et Norge hvor jødehatet blomstrer etter 30 år med enøyd NRK-dekning av Midtøsten.

Og vi gjentar :

Stiklestad som symbol er ødelagt ved at NS i sin tid gjorde stedet til et symbol for sin forskrudde og fascistoide nasjonalisme. Det finnes ikke en politiker her i landet som kunne tenke seg å delta i noen historisk markering på Stiklestad, fra SV til og med Frp, all den tid de knapt ønsker å assosieres med noen NS tradisjon. Som historiker burde du faktisk se dette, det skulle være innlysnende, istedet maler du stadig på en heller latterlig nasjonal-romantikk og ser for deg Stiklestad som et symbol igjen. Du er eksponent for en nasjonal - romantikk som i sannhet tilhører svunnene tider, annen halvdel av attehundretallet og frem til slutten på mellomkrigstiden, totalt utenfor et tilnærmet moderne bilde. La meg slå fast, Stiklestad vil ikke bli det den metaforen som du håper på, og det har ingen ting med manglende politisk patriotisme å gjøre eller politikernes forhold til kristendommen. Prøv nå å forstå dette.

 Hva angår anti-semittismen så er den et problem, og skylden ligger for en stor del i det politiske establishment, og når jeg nå bruker betegnelsen establishment så mener jeg ikke bare politikere og partier, men deler av embetsverket. For det står ikke til å nekte at mer enn noe AP, som du hevder, så var UD den store pådriveren i endringen av norsk Mitdøstenpolitikk. Spør hviken som helst ekspert, uavhengig av om han står til høyre eller venstre i det politiske landskapet. Og det dreide seg til sist både om tradisjon og muligheten for internasjonal posisjon for Norge. Tradisjonen kom for øvrig fra forbryteren Fridtjof Nansen, mannen som hjalp Ataturk med å tvangsdeportere vel en million grekere fra Anatolia, i likhet med deg så var han en nasjonalistisk svermer. Men den diskusjonen vil jeg delta i med individer som har et konvensjonellt, ikke et alternativt syn på den politiske virkeligheten.

Svar
Kommentar #129

Åse Bendiksen

0 innlegg  84 kommentarer

Vad är sanningen om Palestina?

Publisert rundt 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Jesus blir i dette Olsok-bildet til araber og «palestiner»; samtidig fornektes det at denne skikkelsen har noe som helst med jøder å gjøre. Landskap som Judea og Jerusalem er i dag angivelig “ulovlig okkupert” av jøder, som nå gjennom systematiske politiske og propagandamessige prosesser under vignetten «fred» - er i ferd med å få sin blotte eksistens i Midtøsten gjort illegitim

Vad är sanningen om Palestina?

"Den republikanske presidentkandidaten i USA, Newt Gingrich, sa för en tid sedan i en intervju:

“Kom ihåg att det aldrig funnits en Palestinsk stat. Det var en del av det Ottomanska riket. Jag tror att vi har haft ett påhittat palestinskt folk som i själva verket är araber och som historiskt var en del av det arabiska samhället.”[1]"

http://thewatchman.org/se/2012/05/vad-ar-sanningen-om-palestina/

Svar
Kommentar #130

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Feil om Stiklestad-saken

Publisert rundt 5 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.

Stiklestad som symbol er ødelagt ved at NS i sin tid gjorde stedet til et symbol for sin forskrudde og fascistoide nasjonalisme. Det finnes ikke en politiker her i landet som kunne tenke seg å delta i noen historisk markering på Stiklestad

Det er "historiske markeringer" på Stiklestad året gjennom, med foredrag, arrangementer, jubileer og annet. Dersom en skal la være å ha slike arrangementer fordi en statsforherligende rasist/fascist/nazist brukte stedet i propaganda-øyemed under krigen, for å fremme sin totalitære nasjonalsosialisme, ville det være tragisk om den samme Quisling fratok stedet den symbolverdi det tross alt har i norsk kulturhistorie, som det klart sterkeste fotavtrykk forbundet med kristningen av landet.

Fascisme, nazisme, kommunisme og islamisme er variabler av den totalitære familie, der Staten er det store gode under et statsbærende parti, som bruker massiv propaganda, begrense ytringsfrihet og med samtidig undertrykking av opposisjon som sitt varmemerke. Der det er mulig vil de bruke og misbruke sterke symboler. Hvem som er mest beslektet med totalitære krefter oppe i dette er det mulig å diskutere.

Dagens kamp på Stiklestad dreier seg om å stanse et stadig mer svulstig tendens fra en politisk elite som nå hver eneste Olsok kommer for å smykke seg med dne innramming Stiklestad gir, for å fremme sine likelydende politiske budskap forbundet med en multikulturalisme som statsledere i Storbritannia, Frankrike og Tyskland har forlatt. I Norge frontes multikulturalismen hardere fordi vi har et statsbærende parti med mye sentralisert makt under seg, og samtidig med meget sterke lojalitetsrekker i oversubsidierte medier - og et ditto NRK som med sine 3500 statsansatte er det fremste aktivum som opinionspåvirkende organ der det ellers måtte knipe for Makta.

Dagens kamp på Stiklestad er anti-autoritær og anti-totalitær, hvor man ønsker å redusere statsmakten og sentrale politikeres mulighet til å skralte og vralte med opplegg som utmerket kunne vært turnert i regionene. Dersom en skal gjøre slike bestrebelser til noe "ekstremistisk" er det med fare for at krampa tar en.

I realiteten er det nå i ferd med å bli slik at alle og enhver som setter kritiske spørsmål med Arbeiderpartiets multikultur-doktrine, blir forsøkt gjort til "ekstremister". Ofte ser vi nå personangrep, regulær mobbing, assosiasjonsteknikker der en kritiker blir forsøkt satt i båd med en massemorder i Oslo Tingrett etc. Det var GOEBBELS som brukte slike metoder, og akkurat dette har i seg selv uhyggelige perspektiver, i en tid da tersklene for usakligheter og hatefulle innlegg mot enkeltpersoner har økt dramatisk, også på nettsteder som dette. 

Slik Stiklestad-saken har  utviklet seg har den avslørt at makthavere som så desperat vil inn på Stiklestad for å fronte og legitimere sin politikk ikke nøler med å gripe til grov stigmatisering om de blir utfordret av kritikere. Det er samlet mange eksempler på dette, og praktisk talt hver setning som illustrerer det - blir publisert. Virkeligheten overgår fantasien.

Men altså, det er jevnlig historiske og politiske markeringer på Stiklestad. Problemet nå er at maktfyrster har institusjonalisert stedet som multikulturelt senter i tråd med en skisse som ble fremlagt i Trønder-Avisa 2. juli 2011.

Roy V

Svar
Kommentar #131

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

ikke for meg-

Publisert rundt 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

ville det være tragisk om den samme Quisling fratok stedet den symbolverdi det tross alt har i norsk kulturhistorie, som det klart sterkeste fotavtrykk forbundet med kristningen av landet.

den blodkristningen kunne jeg vært foruten.hadde han med håret holdt fugler,dannet kloster og vært munk hadde jeg respektert ham.det er ikke noe hellig ved ole den heldige for meg

Svar
Kommentar #132

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Newspeak --- igjen og igjen

Publisert rundt 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Dagens kamp på Stiklestad er anti-autoritær og anti-totalitær, hvor man ønsker å redusere statsmakten og sentrale politikeres mulighet til å skralte og vralte med opplegg som utmerket kunne vært turnert i regionene.

Jeg er ateist, men ser helt klart friske krumspring av god, gammeldags newspeak i intervensjonene i Stiklestads institusjon og begrep. Man skal være blind for ikke å se den utspekulerte kynismen som ligger i dagens forehavender omkring Stiklestad. 

***

Men om man skulle innrømme Aarsund en dose sannhet i hva han skriver om et quislingifisert Stiklestad: hva er det da Ap og øvrig maktelite egentlig bedriver på Stiklestad? Og hva forteller det oss så ikke om deres oppfattelse av personer som nevnte Quisling og Arafat? Er det til ære for Quisling at de så dynger også Arafat på Stiklestad? (I parentes bemerket: dette er ikke mine egne synspunkter, men et synspunkt som synes å følge gyldig fra Aarsunds perspektiv --- dette sagt, også, uten å tillegge Aarsund akkurat denne mulige utledningen av hans eget perspektiv.)

Svar
Kommentar #133

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Vi, undersåtter til global(el)iteten

Publisert rundt 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Det hele turneres i dag slik at enhver marxist med reelle kunnskaper om marxisme vil himle med øynene og si at Arbeiderpartiets politikk ikke er marxistisk, men snarere statskapitalistisk.

Det er jo statskapitalismen som er Marx' største fiende. For det gis ikke større og mektigere kapitalistiske aktører enn nettopp stater. Så jeg kan være godt enig i at hva vi må være på vakt overfor er alle totalitære tendenser, om de skulle tilhøre kommunisme, nazisme, fascisme, islamisme, kapitalisme, m.v. For det gis unektelig en totalitær familie --- hvilkes medlemmer vil søke nye uttrykk i nye tider, alt ettersom muligheter gis slik og slik. Man skal være godt naiv for å ikke se at totalitarismen gis i mindre grad idag enn tidligere; den gis imidlertid  i sterkere grad enn noen gang tidligere. Og grunnen er at maktkonsentrasjonen bare vokser, og de midler gjennom hvilke denne makten befester seg blir bare mer effektive.

***

Jeg er for eksempel ikke "nasjonalromantiker" fordi jeg ønsker nasjonalstaten som egentlig suverenitetsholder, og gjerne også regionene. Det er, i maktkritisk perspektiv, alltid farlig når suvereniteten oppgis på lavere nivåer til fordel for stadig større og mer omfattende nivåer. "Globalisering" er bare en eufemisme for menneskehistoriens største totalitære prosjekt noensinne. En mulighet som selvsagt ikke kunne komme før også kommunikasjonsteknologiene ble fullt utviklet. For massepropaganderingen kan, blant annet, idag ta den jobben som konsentrasjons-, arbeids- og forbedringsleirene tidligere gjorde.

Vi trenger langt mer maktkritikk. 

Svar
Kommentar #134

Gunnar Søyland

18 innlegg  2370 kommentarer

Hovedforskjellen på Breivik og Arafat

Publisert rundt 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

eg tillater meg å hevde at det er et paradoks at dette kjøres slik, i en tid da en massemorder såvidt har avsluttet sin runde i Tingretten i Oslo med nøyaktig samme type terror, metode og utrykksmidler som Arafat holdt seg til fra og med 1965 til og med sin død. Praktisk talt uten unntak.

sett med venstrevridde briller, er at taperen Breivik fremstilles som en enslig, privatpraktiserende terrorist.

Egypteren Arafat derimot drev og terroriserte av rent idealistiske årsaker på vegne av et stort, internasjonalt kollektiv av venstrevridde tapere.

Svar
Kommentar #135

Bjørn Blokhus

0 innlegg  560 kommentarer

Suha Arafat, Arafats enke bør også inviteres.

Publisert rundt 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

Det er en glede og en stor ære for SNK å kunne ønske Hanan Ashrawi velkommen til Stiklestad og til feiringen av årets olsokdager, sier direktør Turid Hofstad ved SNK.

Suha Arafat, Arafats enke er en kristen muslim, og det er naturlig at hun inviteres Og hun er svært opptatt av Jesus, Paven og Yassir Arafat.

Det påstås at leiligheten hennes er dekorert med en mengde bilder av Jesus, Paven og den unge Yassier Arafat med gevær.

Se: http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/3965541.stm

Forøvrig er det utstedt arrestordre på henne i Tunis, vissnok pga av hennes finansielle samrør med en av den styrtede presidentens sønner. Så av hensyn til henne bør ikke den tunisiske ambassdøren inviteres samtidig

Svar
Kommentar #136

Gunnar Søyland

18 innlegg  2370 kommentarer

Kanskje ikke så rart at Arafat og hans kone

Publisert rundt 5 år siden
Bjørn Blokhus. Gå til den siterte teksten.

Det påstås at leiligheten hennes er dekorert med en mengde bilder av Jesus, Paven og den unge Yassier Arafat med gevær.

for det meste bodde hver for seg. I følge den avhoppede rumenske etterretningsoffiseren Ion Pacepa hadde Arafat mer enn vanlig interesse for de unge mennene i sikkerhetsstaben som alltid fulgte ham når han var på reisefot.


http://www.health.am/ab/more/does_arafat_have_aids/ 

For several years there have been suggestions that Arafat was bisexual. 
Ion Pacepa, who was deputy chief of Romanian foreign intelligence under the Ceaucescu regime and who defected to the West in 1978, says in his memoirs that the Romania government bugged Arafat and had recordings of the Arab leader in orgies with his body guards.

Svar
Kommentar #137

Øystein Hansen

1 innlegg  569 kommentarer

Gingrich har helt rett

Publisert rundt 5 år siden

“Kom ihåg att det aldrig funnits en Palestinsk stat. Det var en del av det Ottomanska riket. Jag tror att vi har haft ett påhittat palestinskt folk som i själva verket är araber och som historiskt var en del av det arabiska samhället.”[1]"

Det Gingrich her sa, er noe som etter hvert mange forskere mener, men få politikere tør å si.

Nå som araberne blir mer vågale mht. å antyde sine endelige hensikter, er det kanskje på tide at også vi uttrykker klart og rent hva vi ser utvikler seg. Nemlig at Israel og jødene ønskes vekk.

Jeg linker til noe av alt som finnes der ute på nettet ang. disse spørsmålene:

http://www.biu.ac.il/SOC/besa/docs/perspectives157.pdf

http://www.biu.ac.il/SOC/besa/docs/perspectives158.pdf

http://canaryinthecoalmine.typepad.com/my-blog/2011/09/palestinian-state-will-not-accept-

http://www.israelnationalnews.com/News/News.aspx/149718palestinian-refugees.html

 

 

Svar
Kommentar #138

Gunnar Søyland

18 innlegg  2370 kommentarer

Han ble ikke kalt den hårfagre for ingenting

Publisert rundt 5 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

hadde han med håret holdt fugler,dannet kloster og vært munk hadde jeg respektert ham

Det sier seg da nesten selv at han neppe hadde passet inn blant denne gjengen her:

http://www.albatros-travel.no/destinasjoner/asia/thailand/Gallery/Thai-munke.jpg 

:-) 

Svar

Siste innlegg

Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 7 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 11 timer siden / 369 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 11 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 14 timer siden / 185 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 15 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 17 timer siden / 119 visninger
0 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 18 timer siden / 459 visninger
4 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 7 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 11 timer siden / 369 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 11 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 14 timer siden / 185 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 15 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 17 timer siden / 119 visninger
0 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 18 timer siden / 459 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 5 timer siden / 805 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 7 timer siden / 805 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 7 timer siden / 78 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 8 timer siden / 805 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 8 timer siden / 4222 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 8 timer siden / 459 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 8 timer siden / 459 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 9 timer siden / 4222 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 9 timer siden / 459 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 9 timer siden / 834 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vondt fordi det virker
rundt 10 timer siden / 369 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Vad är, "den andra döden"?
rundt 13 timer siden / 130 visninger
Les flere