Verdidebatt

Hvem er levedyktige?

Debatten om abort av levedyktige fostre bør ikke bare handle om seinaborter av friske fostre, men også om hvorvidt man kan tillate seinabort på syke fostre.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Gjennom den siste uken har mange av oss blitt rystet over informasjon om at det har blitt utført provoserte aborter på normale fostre så seint i svangerskapet at man er i grenseområdet for når for tidlig fødte barn kan reddes. Det er positivt at både politikere fra en rekke partier og Helsedirektoratet klargjør at det ikke er akseptabelt å utføre abort på levedyktige fostre. Dette får direkte konsekvenser for hvor sent i svangerskapet abortnemndene kan innvilge abort på friske fostre.

Men debatten om seinaborter og levedyktighet har også en annen side. Hvor seint i svangerskapet er det akseptabelt å abortere fostre som ikke er ”normale”? Abortloven åpner for seinaborter gjennom hele svangerskapet dersom tilstanden er ”uforenlig med liv”. Men hva er definisjonene av ”uforenlig med liv”? Hvor lenge må man leve etter fødselen for at det skal defineres som et liv? Og hvor stor andel av barna må overleve grensen?

I et rundskriv fra 2001 skriver Helse- og omsorgsdepartementet (HOD): ”Vedkommende tilstand vil kunne være forenelig med overlevelse i minutter, timer, dager eller noen uker. Tilstanden kan her likevel være «uforenelig med liv» dersom erfaringer klart tilsier at overlevelsesmulighetene er tilnærmet ikke-eksisterende utover en slik tidsperiode”. Altså mener HOD at et liv som varer inntil noen uker ikke er et liv som har en verdi i seg selv eller er verd å forsvare.

Det at disse livene defineres å ikke ha en verdi i seg selv, har dramatiske konsekvenser på to områder. For det første sender man signaler til blivende foreldre om at det naturlige vil være å ta abort. Gjennom media kjenner vi eksempler på at gravide ikke bare får informasjon om at abort er en mulighet, men at dette presenteres på en slik måte at det oppleves som et press om å ta abort. For det andre fører dette til at man ikke satser på å bygge kompetanse for hvordan disse barna best kan behandles – verken når det gjelder livsforlengende eller lindrende behandling. Da får man en negativ spiral der dårlig prognose og dårlig lindring underbygger abort som et naturlig valg i stedet for at man setter inn tiltak for å fremme livet som det naturlige valget.

Samtidig som man setter en stopper for seinabort av friske fostre, bør man også stille spørsmål ved om det er riktig å abortere fostre som dersom de blir født ved termin, vil kunne leve i timer, dager og uker. Enkelte barn med diagnoser som i dag omtales som å være "uforenlig med liv" kan i følge internasjonale rapporter leve i måneder til år, og da må man slutte med en dødelig språkbruk om at disse tilstandene ikke er forenlige med liv. Derfor trengs det en bredere gjennomgang av hvordan regelverket for seinaborter og levedyktighet praktiseres.

Innlegget er skrevet av Olav Magnus S. Fredheim (styreleder) og Ingrid M. Hardang(etikkutvalget) på vegne av Norges kristelige legeforening. Innlegget ble trykket i Adressavisen 25. mai og Stavanger Aftenblad 26. mai 2012. 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt