Rune Staven

401    12005

Å Herre lær meg å kjenne deg bedre

Publisert: 25. mai 2012 / 353 visninger.

Hei

 

 

Mange måter å bli Kjent med Herren på, Guds veier er uransakelige. Noen opplever noe tragisk, noen opplever et savn i sitt liv, noen blir overbevist på veien. noen opplever et sterkt nærver av Guds kraft slik Paulus gjorde ja Herrens nærver er uransakelige. Vi blir kjent med Faderen på forskjellige måter. Og noen kjenner ikke eller misforstår Hans kjærlighet til oss mennesker. Han ønsker vi skal ha et nært og et godt forhold til Ham ikke bare et overfladisk men en dypere relasjon som stikker dypt i det indre. En lengsel etter Hans ord, slik at vi kan lære vår Far i himmelen å kjenne. Vi mennesker er ikke alltid like flinke til å lytte hva Far vil fortelle oss. Vi har det gjerne ofte for travelt, men det er gjerne sån  at når man oplever tragiske ting, sorg, tap eller andre vonde ting så griper man den tro man har, på godt og vondt, Du kan lese om slike Historier i bibelen også der Josef blir solgt som slave, der Job som blir plaget, der Jona som lå i fiskens buk og hadde dødsangst, Dde lærte Herren å kjenne igjennom disse lidelsene, de lærte å stole på Herren, og de kunne takke Herren for deres opplevelser som førte til liv og velsignelse. men vi må også lære oss å takke Vår Far for alle gledene Han har tilført vårt liv, Ved å lære Vår Far å kjenne bedre så vil man oppleve en sterker tryghet over at Faderen har kontrorl på utgang og inngang i våre liv. Det å lære seg å stole på at våre bønner blir hørt er også noe som viler på tillt, man kan faktisk  i stunder å tvile slik en vanntro om Gud hører vår bønn. Når Han ikke svarer med en Gang. Gud svarer alltid, vær tålmodig å ha tro på at Gud har kontroll.

Hentet ut en et klipp i fra Bjørn olav hansen
   
En gang på slutten av 1800, eller begynnelsen på 1900-tallet kommer den danske stiftsprosten Jakob Paulli hjem fra en reise, for å finne at hans hjem er brent ned, og hans kone og barn er omkommet i brannen. Ingen, som ikke har opplevd tap av en av sine kjære, kan forstå hva den danske presten opplever av sorg, smerte, savn. Der, på branntomten, setter han seg ned og skriver en salme, som for alltid vil stå der som noe av det mest slitesterke uttrykk for Guds uendelige kjærlighet og omsorg når tragedien rammer. Salmer og sanger som blir mer enn en døgnflue, og som berører oss sterkt, har gjerne en slik forhistorie. Bare tenk på Lina Sandells sanger. Jakob Paulli skriver:

Lær meg å kjenne dine veier, og gå dem trøstig skritt for skritt.
Jeg vet at alt jeg har i eie, er borget gods, og alt er ditt!
Men vil din sterke hånd meg lede, jeg aldri feil av målet tar.
Og for hvert håp som dør her nede, et håp i himlene mer jeg har.

Lær meg å kjenne dine tanker, og øves i å tenke dem.
Og når i angst mitt hjerte banker, da må du kalle motet frem.
Når jeg har tenkt meg trett til døden, da si hva du har tenkt, å Gud.
Da får jeg se at morgenrøden bak tvil og vånde veller ut.

Men lær meg framfor alt å kjenne den kjærlighet som du meg gir.
Og som kan tusen stjerner tenne, når himlens stjerner dunkle blir.
Den tørrer tåren som den skapte og leger såret som den slo.
Dens vei går gjennom det vi tapte, den gir oss mer enn det den tok.

Jakob Paulli tar sitt utgangspunkt i Hosea 6,1-3, når han skriver denne fantastiske salmen.

Det er ikke alltid like lett å få øye på veien vi skal gå, og heller ikke forstå alt det som skjer med oss underveis. Etter hvert som vi blir eldre, og vi høster oss flere erfaringer i vår vandring med Gud, så ender vi kanskje opp med å si som Paulus gjør i Rom 11,33, når han skal summere opp det som Gud har gjort gjennom Israelsfolkets historie. ”Å dyp av rikdom og visdom, og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier.” 
 
For et utrenet øye, for et overfladisk menneske, som tror at vi skal gå gjennom dette livet uten noen tap, uten noen problemer, men bare oppleve glede, overflod og fest, så er disse ordene utfordrende og nærmest uforståelige. For Josef sier da vitterlig at han ser Guds hånd i det hele, i hele hans livsvei. Han sier faktisk at det var GUD som sendte ham til Egypt, han var i Guds plan gjennom alt det han led. Jeg kan tenke meg at Josef, gjennom alt det han gikk igjennom, kom til den samme erkjennelsen som Jakob Paulli: ”Når jeg har tenkt meg trett til døden, da si hva du har tenkt, å Gud.” Helt på slutten av sitt liv avlegger Josef dette fantastiske vitnesbyrdet. I 1.Mos 50,20 kan vi lese: ”Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode.” Hvordan kan han si noe slikt? Jo, fordi han hadde lært Herren å kjenne, og den som lærer Herren å kjenne, vet at Han har en fantastisk evne til å vende alle ting til det gode, slik at det tjener Guds hensikter med våre liv.  

Troens kamp består i at man igjen og igjen kapitulerer for Gud. Og Gud kjemper med den Han elsker mest.
   
Det handler om å gjøre seg erfaringer med Gud. Altfor mange har et teoretisk forhold til Gud. De kjenner Ham på grunn av noe de har lest, eller hørt, men de kjenner Ham ikke personlig – ikke virkelig. Slik var det også med Job. Job skildres riktignok som en ”uklanderlig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og holdt seg fra det onde,” for å sitere Job 1,1. Men går vi til slutten av Jobs bok, til kapitel 42, det siste kapitlet, så kommer han med en forunderlig selverkjennelse. Der sier han til Gud: ”Jeg vet at du kan alt, og at ingen plan er umulig å gjennomføre for deg. Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg si: Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som var for underlig for meg, og som jeg ikke skjønte. Men hør nå, så vil jeg tale! Jeg vil spørre deg, og du skal lære meg. Bare det ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg, men nå har mitt øye sett deg. Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.”

Det er sterke ord. Job har talt om ting som han slett ikke har hatt kunnskap om, det vil si han har hatt manglende kunnskap. Han har uttalt seg på grunnlag av rykter, med andre ord på bakgrunn av andres erfaringer. Men nå er det annerledes. Han har gjort seg noen erfaringer med Herren, riktignok tilegnet gjennom under svært vanskelige forhold, men den store forskjellen er at han nå ikke lenger bygger på annenhånds kunnskap. Job sier: ”men nå har mitt øye sett deg”. Det utgjør hele forskjellen. Det vi først og fremst trenger er en åpenbaring av hvem Herren er. Det er når vi får se Herren i all Hans skjønnhet, at livene våre blir forvandlet, og Betydningen av dette  Han snakker om Herrens ”overveldende makt”, om Herrens ”veldige kraft”. Hvordan fikk Paulus del i dette? Han avslører selv hemmeligheten for oss: Det skjer ved visdoms og åpenbarings Ånd. Vi må be om at Den Hellige Ånd åpenbarer Herrens herlighet for oss. Og vet du, det var jo derfor Jesus blant annet kom til oss. Han sier det selv i Joh 17,6: ”Jeg har åpenbart ditt navn for de menneskene du gav meg av verden.” Jesus har åpenbart hvem Faderen er, men vi må få del i denne åpenbaringen. Det går mennesker i våre forsamlinger et helt liv, uten at de virkelig har erfart Guds kjærlighet. De vet, med sitt hode, at Gud er kjærlighet. For det har de lest i Bibelen, og det har de hørt forkynnere tale om, men de har ingen djup erfaring av å virkelig være elsket av Gud.

Hva er det som kan gi oss del i denne åpenbaringen? Venner, det er et av de aller viktigste spørsmålene vi kan stille oss i vår tid, en tid så lite preget av Guds åpenbaring. En tid mer preget av teorier om Gud, av kunnskap om tidligere tiders vekkelser, men så lite av det virkelige Guds nærværet. De fleste av oss er faktisk ikke forberedt på at Herren skulle dukke opp, og vi skulle få oppleve det samme som Jesaja opplevde, nemlig at Hans ”slep fyller templet”. Vi har ingen, eller veldig liten erfaring av Guds hellige nærvær.

Svaret på vårt spørsmål gir profeten Hosea oss. I den første linjen i det første verset vi leste innledningsvis, heter det: ”Kom, la oss vende om til Herren!” Jeg håper du virkelig hører meg når jeg sier til deg: Hva er det som bringer Guds nærvær til oss? Det er anger og omvendelse. Og hør meg når jeg sier: Det finnes ingen annen vei, ingen snarvei til Guds nærvær. Det finnes ingen spesiell vei, eller en annen vei, for deg eller for meg. Veien til Guds nærværet er anger og omvendelse. Punktum. Vi kan like det eller ikke, det kan være så i utakt med det som ellers forkynnes i dag, men vi kommer likevel ikke forbi den eneste bibelske veien til Guds nærvær og herlighet.

I adventtiden er det en gammel kirkelig tradisjon å lese evangelieberetningene om døperen Johannes, forløperen til Kristus. I Matt 3,1-3 leser vi om hva denne tjenesten bestod i. ”I de dager stod døperen Johannes fram og forkynte i Judea ørken. Han sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær! Det er det som er talt om av profeten Jesaja, som sier: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette.” Det er slik at omvendelse forbereder veien og gjør våre hjerters veier rette. Omvendelse bygger opp alt som er lavt og river ned alt som er høyt og stolt i våre liv og i menighetens liv. Omvendelse og anger forbereder oss på Hans nærvær. Faktisk er det slik at vi ikke kan leve i Hans nærvær uten omvendelse. Det er slik at omvendelsen bygger den veien du må gå for å komme nær Gud. Bare spør døperen Johannes. Det var nemlig når Johannes bygget denne veien, at Jesus kom gående langs den andre siden av Jordan, der Johannes døpte. Og når han ser Ham kommer, roper han ut: ”Se der Guds Lam, som bærer verdens synd.”

Hosea hadde en hunger i sitt liv, skapt ved at han levde i anger og omvendelse, etter Gud. Ikke etter Hans velsignelser, ikke etter Hans hånd, men etter Hans ansikt, etter Ham selv. Du merker denne desperasjonen i profetens liv, når han oppmuntrer de som leser det han har skrevet: ”Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med iver å lære ham å kjenne!” Det er ikke noe passivt med disse ordene. De dirrer av lidenskap. Det går ut et kall fra Guds hjerte til sin forsamling i dag, det er et rop fra Faderens trone, og det blir sterkere for hver dag som går: ”Hvorfor er du fornøyd uten mitt nærvær, hvorfor fortsetter du med å være på avstand når du kan ha fortrolig fellesskap med meg?”

I Jakobs brev finner vi den største invitasjonen som noensinne er blitt gitt, hør bare: ”Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.” Gud vil holde seg nær til oss, men det betyr at vi må holde oss nær Ham. Og skal vi holde oss nær Gud betinger det at Gud skaper en hunger etter Ham selv i våre liv.

Hør meg når jeg sier: Det beste kan bli det aller bestes verste fiende. Problemet i mange av våre forsamlinger i dag er likt det problemet som var med forsamlingen i Laodikea. Lik den er vi strålende fornøyde med vår innsats, med all våre aktiviteter og alle våre programmer. Vi sier, lik dem, ”Jeg er rik, men det kan fort bli en rutine uten den Hellige Ånds ledelse. da er man ikke rik , å være fattige i ånden gir en lengsel og en sult i livet etter Guds sanne ord.
   
  Problemet vårt er at vi ikke er sultne nok. Skikkelig sultne. Vi har tillatt oss å la opplevelser og ting av denne verden tilfredsstille oss og gjøre oss mette. Vi går på sparebluss. Vi kommer til Gud, uke etter uke, men vi tillater Ham ikke å skape hunger i oss, og vi tillater Ham bare å fylle de små rommene, ikke de store rommene i våre liv, slik at Han blir vårt ett og alt. Jesus sa: ”Velsignet er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, FOR DE SKAL METTES.” (Matt 5,6)

La oss følge oppfordringen fra Hosea: ”Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med IVER å lære ham å kjenne.” Kjenner du Herren bedre i dag, eller står du på stedet hvil. Be om å få denne iver, denne lengsel, denne pasjon, etter en ting, å kjenne Herren. Paulus var villig til å kaste alt over bord, til å regne alt det han hadde oppnådd i livet fram til nå, som skrap, mot dette ene: å få kjenne Ham, kraften av Hans oppstandelse, og samfunnet med Hans lidelser, idet han ble gjort lik med Jesus i hans død. Kan du si det samme? Hva er det som driver deg? Hva er din lidenskap? Hva er det som opptar din tid, dine tanker? Skal du lære Herren å kjenne, da må du også være villig til å lære lidelsen å kjenne. Det snakkes ikke så mye om dette i dag, men det finnes et lidelsesfellesskap med Herren. Det snakkes om å ha samfunn med Jesu lidelser. Det fellesskapet er betrodd dem som vil gå Ham riktig nær, og det er de som er villige til å gå inn i dette samfunnet, som virkelig vil lære Herren å kjenne på djupet. De vil også oppleve det Hosea snakker om, at Herren, midt i lidelsen, vil komme med sin helbredelse og legedom. Husker du hva vi leste: ”Han vil også lege oss”, og ”Han vil forbinde”. På en fantastisk måte kan Herren få berøre oss på djupet. Han vil helle olje i sårene våre, og forbinde dem, og legedommen vil komme. Men da må vi inn i Hans nærhet.

Vi stormer til konferanser, flokker oss om seminarene, tråler bokhandlere og ser til de store menn og kvinner som har siste nytt å lære oss om kirkevekst, for å lære siste nytt om hvordan vi skal få menighetene våre til å vokse. Men hør meg når jeg sier: den virkelige nøkkelen har så mye mindre å gjøre med oss og så mye mer å gjøre med Ham! Den viktigste nøkkelen til framgang heter Guds nærvær! Det er nemlig mangelen på kjennskap til Herren som fører oss inn i de unødvendige problemene som vi roter oss borti. I Hosea 4,1 står det: ”Hør Herrens ord, dere Israels sønner! Herren har sak med dem som bor i landet. For det er ingen sannhet og troskap og ingen gudskjennskap i folket”, og i Hosea 5,4 står det slik: ”Deres gjerninger hindrer dem i å vende om til sin Gud. For de har utuktens ånd i sitt hjerte og kjenner ikke Herren.”

Men Jesus sier at det evige livet består i at vi kjenner Gud. I Joh 17,3 sier Han: ”Og dette er det evige livet, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.”

Det Herren kaller oss til er det profeten Hosea beskriver i vers 2: ”vi skal leve for hans åsyn.” Og det er jo fantastisk. For hva står det ikke i Salme 16,11: ”Du vil kunngjøre meg livets vei. Fylde av glede er det for ditt åsyn, livssalighet ved din høyre hånd i evighet.” Den som altså vil leve i Guds nærhet, han kommer i nærkontakt med en fylde av glede og salighet, det vil si Guds velsignelse.” Dette har David erfart, for det er han som skriver disse ordene, og da er det ikke så underlig at han kan skrive som han gjør i Salme 38,10: ”Herre, for ditt åsyn er all min lengsel.”

Når du begynner å erfare hvem Herren er, da ønsker du ikke noe annet. Da nøyer du deg ikke med mindre. ”En ting”, skriver David i Salme 27,4, ”har jeg bedt Herren om, det stunder jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunne i hans tempel.”

Når vi lærer i Herrens nærhet kan vi gå igjennom de sværeste prøvelser, for da vil vi oppleve det profeten Hosea taler om: Herren selv vil komme, og hans komme er like sikker som morgenrøden, og når Han kommer er det på en slik var måte, at det kan sammenlignes med det stille, vare regnet som væter jorden.

Når den kjente sorte gospelsangeren Andre Crouch skrev sin selvbiografi kalte han den ganske enkelt ”Gjennom alt”. Det er også navnet på en av hans mest kjente sanger. I den sangen heter det:
Jeg har mange tårer og sorger,
jeg har mange spørsmål om morgendagen.
Det har vært tider da jeg ikke jar visst hva som var rett eller galt.
Men i hver en situasjon, gav Gud en sikkerhet:
Mine prøvelser kom for å gjøre meg sterk.

Gjennom alt, gjennom alt,
Har jeg lært å stole på Jesus.
Jeg har lært å stole på Gud.
Gjennom alt, gjennom alt,
har jeg lært å sette min lit til Hans ord.

 

Noen slutt ord

Mange både kristne og ikke kristne har opplevelser på veien, noen kan ikke dele de tunge byrdene med andre, så de sliter seg ensomme igjennom dagene. ingen som ser de ensomme, De er rundt oss hele tiden. Gud ser inn i disse hjertene. Må Gud lære oss å se med åpne øyne så vi kan være til hjelp og glede for verandre, et smil er nok til ¨få hjerte til å hoppe. må alle søke Gud Og Hans rettferdighet først  av alt. så vil man få det andre i tilleg,

STOLER VI PÅ DET ELLER BLIR DET BARE ORD UTEN KRAFT?

 

 

Mvh

Rune
   
 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Siste innlegg

Ett av flere verktøy
av
Tom Arne Møllerbråten
rundt 7 timer siden / 78 visninger
1 kommentarer
Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
rundt 7 timer siden / 113 visninger
1 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 8 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 9 timer siden / 102 visninger
1 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 10 timer siden / 183 visninger
12 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 11 timer siden / 137 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 262 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Dan-Thomas Tveita kommenterte på
Alt vi ikke vet: om Gud og kirkeretten…og om en dåres gudstro
rundt 2 timer siden / 1558 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 3 timer siden / 1163 visninger
Les flere