Bannlyst Storting

Som stortingsrepresentant er det ikke uvanlig at vi får en del mailer, heldigvis noe skryt, men ikke sjelden med ganske kraftig ordbruk. Helgen før Stortinget skulle løsne på båndene mellom stat og kirke slik at kirken nå kan utnevne biskoper og prester og bestemme i lærespørsmål selv, fikk jeg tiltalls av mailer. Fra kristne som var bekymret, og som brukte ganske sterke ord for å understreke bekymringen.

De sterke ordene, og ikke minst Ludvig Nessas sammenligning med at 21.mai (datoen da Stortinget endret Grunnloven) var verre enn 9.april og 22.juli, tjener ikke saken. Det er dårlig reklame for kristne og det er i beste fall å føre mange folk vill. For sannheten er nemlig en helt annen.

Nessa m.fl hevder at, sitat: "Grunnlovsforandringene er ulovlige i følge Grunnloven § 112". Derfor kaller de Stortingets vedtak både ulovlig og et "statskupp"! Dette er utsagn om lovlighet, om jus, og utsagnet er usant. Som ansvarlige borgere forventer jeg derfor at de som hevder jeg har vært med på et statskupp også går rettens vei for å få dette avklart. Noe annet ville være ansvarsfraskrivelse. Da ville de neppe vunnet frem, og i stedet kunne nok mange hundre som i dag er bekymret blitt beroliget.

De hevdet samtidig at hvis grunnlovsendringene ble vedtatt, ”kan Norge miste Guds velsignelse over land og folk”. Dette er ikke bare en usann påstand, det er uttrykk for sekterisk overtro! Det er jo spesielt å hevde at Gud vil slutte å velsigne Norge når Den norske kirke – etter eget ønske – får større selvstendighet. Det stemmer ikke med den Gud som vi i Norge kjenner. Og det finnes selvsagt ikke kristent, eller bibelsk, belegg for at Guds velsignelse er avhengig av om verdigrunnlaget i Grunnloven knyttes til ”evangelisk-luthersk religion” eller vår kristne arv.

Et annet moment var at "Så vil selve Stortinget stemme over utkastingen av Jesus fra paragraf etter paragraf i Grunnloven" . I den nye formulering av paragraf 2 stadfestes at "Verdigrunnlaget forbliver vor kristne og humanistiske arv."  Endringen gikk altså på at evangelisk-luthersk går ut, og kristne arv kommer inn. Grunnlovens § 2 har vært og "forbliver" en flaggparagraf som gir et viktig signal om vårt samfunns verdiforankring, og de dype røtter kristendommen har slått gjennom tusen år i vårt land. I debatten om Grunnloven bør man imidlertid ikke tillegge dagens § 2 annen rettsvirkning enn den reelt har. I praksis fungerer den mest som grunnlag for statens styring av Den norske kirke. Det har vi sett gjennom mange år, noe debattene om abortloven og ekteskapsloven har vist. Grunnlovens paragraf 2, i sin nåværende form, har for eksempel ikke vært til hinder for at loven om selvbestemt abort ble vedtatt i Norge i 1970-årene - mot KrFs stemmer. Paragraf 2 har heller ikke vært til hinder for at felles ekteskapslov ble vedtatt i 2008. Også denne gang mot KrF stemmer.

Min analyse av kampanjene de siste månedene er at de vel så mye har handlet om å skape oppmerksomhet og et forsøk på å skaffe tilhengere. Kommunikasjonen har vært villedende og feil, og dessverre skapt bekymring hos mange. Jeg håper det er kommet ut nok informasjon slik at det alle ser hva som er faktum i saken.