Kommentator Johannes Morken

Redaktør

Tror ikke på Gud – nektes støtte til friskole

Ateistene i Humanistskolen må tro på Gud for at regjeringen skal gi dem lov til å starte skole.

Publisert: 24. mai 2012 / 2850 visninger.

– Et livssyn kommer ikke inn under definisjonen «religiøst grunnlag», sier Elisabet Dahle (SV), statssekretær i Kunnskapsdepartementet til Vårt Land i dag.

Både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har nå avslått søknaden fra Humanistskolen om å bli godkjent som en privatskole med rett til statstilskudd. Humanistskolen søkte første gang til Utdanningsdirektoratet i 2010 om rett til å starte en ungdomsskole i Oslo som bygger på et sekulært, humanistisk livssyn. Da de fikk avslag, anket de saken videre til Kunnskapsdepartementet.

I dag åpner privatskoleloven for å starte privatskoler på religiøst grunnlag. Et humanistisk livssyn kvalifiserer ikke.

– Hva er forskjell på et livssyn og en religion?

– Begrepet religiøst blir definert av Språkrådet på noe som har med religion å gjøre. Definisjonen på religion er gudsdyrkelse, gudstro, eller hellig overbevisning, sier Dahle.

– Ut i fra en alminnelig forståelse av begrepet religiøst, er det vanskelig å se hvordan en sekulær, humanistisk livssynsskole skal kunne omfattes av lovbestemmelsene, fortsetter Dahle.

Loven sier

  • Private skoler skal drive sin virksomhet på følgende grunnlag:
  • a) religiøst
  • b) anerkjent pedagogisk retning
  • c) internasjonalt
  • d) særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett
  • e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet
  • f) særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede.

LES MER I VÅRT LANDS NETTUTGAVE

MENER DU DET ER RIKTIG AT HUMANISTKSOLEN NEKTES STØTTE?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

...

Publisert rundt 5 år siden
Johannes Morken. Gå til den siterte teksten.

MENER DU DET ER RIKTIG AT HUMANISTKSOLEN NEKTES STØTTE?

I hele debatten om skille av kirke og stat, har jeg ett preserende spørsmål. Hvordan skal vi nå undervise våre barn til å bli "gagns mennesker"? Dette gammeldagse uttrykket er dessverre fortsatt det beste jeg finner, for å definere oppdragelsen av selve byggesteinene til vårt samfunn, - barna.

Religionene har ivaretatt en funksjon med å bringe fedrenes visdom videre i ord som fungerer som "mat for sjelen", og gir barna en veiledning for livet. I det "multikulturelle samfunnet" aner jeg likestillingen av de religiøse samfunn i vår tid, noe som må gi de ulike trosamfunn muligheter for å drive skoler.

Humanisme, er som Rimehaug skriver, et begrep som faktisk automatisk følger alle religiøse samfunn, slik de uttrykkes gjennom "den gyldne regel". Men humanismen, eller human-etikk alene som livssyn,  er ellers ikke bærere av fedrenes tradisjoner. Slik sett har de heller ikke med seg de grunnleggende ordene som er "mat for sjelen", og som kan kjennetegne samfunnet.

Disse "Ordene" har dette i seg, at de vil gi meg mennesket mulighet til å vokse ut av puppestadiet og bli en sommerfugl, for å si det litt poetisk.Det er en prosess beskrevet i mange trinn.

Vi mennesker må nemlig gjennomgå en transformasjon, fra umoden selvdyrking til å forstå at vi med vårt åndelige potensiale vil få mer igjen om vi tjener hverandre innenfor en større helhet. (kjærlighetsprinsippet) Dette er en vei vi må gå, og lede barna inn på.

Jeg vet selvfølgelig at det skrives utrolig mye spennende ny litteratur i dag som kan brukes. Men jeg må bruke mitt livssyn som et bakteppe for å forstå om dette er litteratur som ønsker å fremme en politisk agenda eller inneholder "fedrenes arv". Som eksempel vil jeg nevne to barnebokforfattere som vi gjerne nevner i samme slengen; nemlig Anne Cath. Vestly og Astrid Lindgren. Det er min mening at disse to har en helt forskjellig tilnærming til stoffet.

Jeg er derfor av den mening, at humanisme alene ikke er et livssyn. Human-etikk er et negativt livssyn da det bare vet hva det er imot. De gode pedagogiske modellene er dessuten bygget opp  av de religiøse / teosofisk livssyn. Ved å bringe begrepet teosofi inn som livssyn, må det være det nærmeste jeg kommer "humanistisk livssyn".

med vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #2

Knut Nygaard

483 innlegg  6641 kommentarer

Teosofi = humanisme, Mette?

Publisert rundt 5 år siden

Du refererte til Simonnes og hans innlegg om humanisme der han i et avsnitt skrev at humanisme var en del av et innhold som hadde med seg et pluss noe.

Dette pluss noe kan umulig bli teosofi, men det kan bli det for en liten gruppe som bl.a. tror på en åndeverden langt ut over den kristne og som tror på reinkarnasjon.

Fra wikipedia:

Teosofi (fra gresk theos, «gud» og sofia, «kunnskap») er en religiøs filosofi. Ordet teosofi betyr «guddommelig visdom» eller «kunnskap om det guddommelige».

Flere mystiske og esoteriske filosofier betegnes som teosofi, heriblant skriftene til Jacob Boehme og Emanuel Swedenborg, men i moderne tid brukes ordet først og fremst om den okkulte filosofien som fra 1875 til 1891 ble presentert av Madame Helena Petrovna Blavatsky gjennom hennes skrifter, først og fremst Isis Unveiled og The Secret Doctrine, samt gjennom organisasjonen Teosofisk Samfunn (en. Theosophical Society). Teosofisk Samfunn har gjennomgått lang rekke med splittelser, og ulike versjoner av teosofien presenteres i dag av mange ulike grupper. Blant de mest innflytelsesrike av disse er Teosofisk Samfunn (Adyar), Antroposofisk selskap grunnlagt av Rudolf Steiner samt Lucis Trust [1] og The Arcane School som begge er basert på skriftene til Alice Bailey.

Sann religion og vitenskap er ikke motsetninger, men utfyller og beriker hverandre. Alle religioner har opprinnelse i en felles kilde som er kjent for jordklodens åndelige ledelse. Kunnskapen om verdens opprinnelse, formål og utvikling, som deles av slike innviede er i sine mange aspekter for farlig til å åpenbares direkte for mennesker flest. Fragmenter av læren formidles likevel ifra tid til annen gjennom budbringere, hevdet H. P. Blavatsky.

Og da- hvilke budbringere, Mette?

Svar
Kommentar #3

Erik Lunde

121 innlegg  83 kommentarer

Problematisk av Kunnskapsdepartementet

Publisert rundt 5 år siden

Det synes som åpenbar diskriminering av ett bestemt livssyn, nemlig det human-etiske, når Humanistskolen på formelt grunnlag nektes å drive friskole.
Selv om human-etikere ikke definerer seg selv som religiøse, har de et livssyn som står i kontrast til andre tros- og livssynssamfunn. Kunnskapsdepartementet avgjørelse kan også oppfattes som at humanetikken ikke representerer noe reelt alternativ til den offentlig skolen, men at det kun er religiøse livsanskuelser som gjør det. Det er problematisk.

Derfor bør de ha  mulighet til å starte friskoler på alternativt grunnlag. Nektes de å starte på prinsipielt grunnlag, står vi i verste fall i fare for å krenke en gruppe menneskers menneskerettigheter. 

Det å skape en sterk offentlig skole som samler flest mulig av elevene gir rom for forskjellighet, må være en  hovedprioritet. Det er ikke ønskelig hvis stadig flere velger alternativer til den offentlige skolen. Da har vi ikke lykkes med å skape en god nok offentlig skole.

Men samtidig er det viktig å ha en sikkerhetsventil, som gir foreldrene anledning til å velge en utdannelse for sine barn som er begrunnet i alternativ pedagogikk eller livssyn. Denne foreldreretten er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring. 

Humanistskolen må selvsagt oppfylle de øvrige krav som stilles for å kunne starte privatskole i Norge. Jeg kjenner ikke til søknaden deres i detalj - og det kan selvsagt tenkes at det er andre grunner til at Humanistskolen søknad er problematisk. Men det er grunn til å reagere når Kunnskapsdepartemtentet utelukker dem som drifter av friskole på prinsipielt grunnlag. 

Svar
Kommentar #4

Arnt Thyve

17 innlegg  1299 kommentarer

Tullete

Publisert rundt 5 år siden

Hva er egentlig poenget med en egen humanistskole når alle offentlige skoler er slik? Poenget med privatskoler er at de skal tilføre noe nytt og annerledes, slik som religiøse skoler eller skoler med alternativ pedagogikk. En slik humanistskole vil ikke skille seg nok fra dagens offentlige skole til at den oppfyller kravene. Nå har disse folkene kjempet i flere tiår for å få kristendommen ut av skolen, og da blir det tullete å kreve en humanistisk skole når den offentlige skolen endelig er slik de vil ha den. Å prøve å starte en skole på religiøst grunnlag når de selv forkaster alt av religioner blir en vits. Hadde de latt kristendommen få beholde den plassen de hadde i skolen før, hadde det vært en annen sak...

Svar
Kommentar #5

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

Montesorri?

Publisert rundt 5 år siden

Jeg forstår dessverre ikke hvor du vil med kommentaren din i forhold til meg Knut Nygaard?

Men for å presisere. Humanismen mener jeg du finner i alle de store religioners livssyn. Når jeg skrev om "teosofi" så siterer jeg deg på dette:

"Teosofi (fra gresk theos, «gud» og sofia, «kunnskap») er en religiøs filosofi. Ordet teosofi betyr «guddommelig visdom» eller «kunnskap om det guddommelige»."

Teosofi er altså religiøs filosofi, hvor vi fortsatt har med oss begrepet Gud, samt kunnskap. Alle religioner kan også forståes filosofisk. Søren Kierkegaard for eksempel? Jacob Bøhme og Emmanuel Swedenborg er personer jeg har stor sans for tankene til også.

Teosofien ser jeg som et meget godt idegrunnlag for skoler. Er ikke slike Montesorri-skoler på det teosofiske grunnlaget? Dem har jeg virkelig stor sans for, så er det sagt ;-) - Dessuten mye mer forenende på tvers av livssyn enn de rent religiøse skolene. Men en "humanistskole" kan jeg ikke se hva skulle være, annet enn den ide den norske skole selv bygger på?

Mitt eget livssyn kan man også nå både via filosofien og religionen, og det ser jeg bare på som en absolutt styrke. For livssynet gjelder hele min tenkning og tilværelse.

vennlig hilsen mette

PS Hvis du ber meg om å foreslå nye budbringere, så ligger mitt hjerte nært Bab og Baha'u'llah...

Svar
Kommentar #6

Ingunn Løkstad Salvesen

32 innlegg  155 kommentarer

"Hellig overbevisning" også hos humanetikere.

Publisert rundt 5 år siden

Morken skriver i sitt innlegg:

– Begrepet religiøst blir definert av Språkrådet på noe som har med religion å gjøre. Definisjonen på religion er gudsdyrkelse, gudstro, eller hellig overbevisning, sier Dahle.

  Hvis definisjonen på religion er slik Dahle sier, mener jeg humanetikerne bør få starte sin egen skole. Jeg tror de har en "hellig overbevisning" om at deres livssyn er det rette, – og at de er "hellig" overbevist (100 % sikker) på at det er best for deres barn å gå på en skole som ikke "forstyrrer" i barnets valg av livssyn. Ingen av oss kan bevise at vi som kaller oss kristne er mer "hellig overbevist" om vårt livssyn enn det humanetikerne er om sitt.

 

Svar
Kommentar #7

Elisabeth Hoen

47 innlegg  2945 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Kommentar til Salvesen;

i loven henvises det til religion ikke til hellig overbevisning. Ellers er jeg enig i din argumentasjonsrekke (særlig den setningen om ikke å `forstyrre`).  

Svar
Kommentar #8

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

"Hellig overbevist"

Publisert rundt 5 år siden
Ingunn Løkstad Salvesen. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror de har en "hellig overbevisning" om at deres livssyn er det rette, – og at de er "hellig" overbevist (100 % sikker) på at det er best for deres barn å gå på en skole som ikke "forstyrrer" i barnets valg av livssyn.

Hei,

Jeg har ikke hørt om denne saken før idag, men min første reaksjon er at det virker rart å starte en egen humanistskole. Jeg er selv humanetiker, men ville ikke for alt i verden sende mine barn til en separat skole for humanister. For meg, som antagelig de fleste andre foreldre, er det viktigste at skolen gir faglig god undervisning, at det er et godt og trygt miljø på skolen, og ikke minst at den ligger i nærmiljøet slik at barna mine kan gå på skole med barn de kjenner fra tidligere i oppveksten. Det kunne nok vært annerledes med en videregående skole, men slik jeg ser det er ungdom i starten av tenårene fortsatt barn som har nytte av et trygt og stabilt nærmiljø de kan leve i.

Jeg har selv opplevd å være en barn fra en livssynsminoritet i et overveiende kristent samfunn - selv om det ikke var verre enn at det var Bærum på 70-tallet. Vi var heldige og fikk særskilt livssynsundervisning mens de andre hadde kristendom. Jeg er takknemlig for dette, men fikk samtidig kjenne på hvor stigmatiserende det var å være utenfor fellesskapet med de andre, få spesialundervisning frodi jeg var "annerledes". Jeg tror ikke det er noe særlig bra for ungdom å gå på spesialskole for humanister. Det som for meg er åpenbart det beste må være en offentlig skole med alle slags barn, som klart og tydelig er konfesjonsfri og ikke-forkynnende, ja helst med minimalt fokus på religion i det hele tatt.

Dette er snakk om en Oslo-skole, og så vidt jeg kan forstå det må det være bortimot umulig i dag å holde fram med den gammeldagse religionsundervisningen fra den gang de fleste elevene var fra kristne (oftest julaften- kristne, riktignok) hjem. Så selv om det nok er mange religionslærere som fortsatt er kristne og som velger denne spesialiteten nettopp pga. sitt eget livssyn, så bør vi heller kunne få jobbe for en mest mulig nøytral undervisning i religion, livssyn og etikk i ungdomsskolen, heller enn å måtte etablere egne humanistskoler.

Jeg tror også man forregner seg dersom man tror at en humanistskole nødvendigvis skal bli så bra, sammenholdt med den ordinære skolen. Vi humanetikere er vanlige mennesker på godt og vondt. Små, spesialiserte skoler med en bestemt agenda kan sikkert være gode så lenge ildsjelene fortsatt er med. Men nettopp dette at de representerer noe eget, noe annerledes, kan også bidra til at fagmiljøet på sikt stivner, blir lukket. Og da vil denne annerledesheten kunne være et stengsel for fornying og nye impulser.

Men det jeg egentlig skulle kommentere var dette med overbevisning: Her har du i hvert fall en humanetiker som ikke er hellig overbevist om at mitt livssyn er det rette. Snare tvert i mot er essensen i mitt livssyn at man skal være på vakt overfor hellig overbevisning - dét er jeg nok hellig overbevist om.... Jeg er humanetiker ikke så mye fordi jeg vil, men fordi jeg må. Fordi jeg ikke har noen gudstro har jeg ikke noe annet å bygge min etikk på enn min egen, og medmenneskenes, menneskelighet. Fordi jeg selv, og mine medmennesker, er så skrøpelig og feilbarlig gjør dette det vanskelig å bli hellig overbevist. Dersom jeg skulle bli hellig overbevist om noe håper jeg at noen vil gi meg et vink.

Svar
Kommentar #9

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2246 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Dette var rett og slett morsomt:).

Svar
Kommentar #10

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12079 kommentarer

Enig

Publisert rundt 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.

For meg, som antagelig de fleste andre foreldre, er det viktigste at skolen gir faglig god undervisning, at det er et godt og trygt miljø på skolen, og ikke minst at den ligger i nærmiljøet slik at barna mine kan gå på skole med barn de kjenner fra tidligere i oppveksten.

Jeg er prinsipielt helt enig i dette - og er i utgangspunktet meget skeptisk til livssynsskoler, enten de har et religiøst eller et humanistisk fundament.  Imidlertid synes jeg - når fenomenet livssynsskoler likevel finnes - at begrunnelsen for å nekte etableringen av en humanistskole, er syltynn og diskriminerende.

 

Svar
Kommentar #11

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

begrunnelsen for å nekte etableringen av en humanistskole, er syltynn og diskriminerende.

Helt enig. Trodde at vi for lengst hadde kommet dithen at "alle" innser at livssyn med og uten guddom er likestilte.

Dette er ett av eksemplene på at livssynsminoriteter fortsatt diskrimineres i Norge.

Det jeg mest reflekterer over er hvorfor i all verden? I vårt samfunn, så multi-, så stolt over sin multi-, hvorfor i all verden denne forskjellsbehandllingen?

Det mest rasjonelle, synes jeg, hadde vært å være svært restriktiv med privatskoler uansett tilhørighet. Innvendingene mine mot en humanistisk privatskole gjelder vel like mye for kristne eller muslimske privatskoler. Selv om kanskje muligheten for å få et stort volum, og dermed større sirkulasjon og mer fornyelse, er bedre for de større livssynsgruppene slik som de kristne. På den annen side - jeg har en forestilling om at de kristne gruppene som ønsker privatskoler kanskje er nokså små og alenestående. Det kan umulig være i disse foreldrenes eller barnas interesse med et stagnert, innavla læringsmiljø.

For meg virker det også som om man overfokuserer på både religiøst/livssynsmessig innhold og pedagogisk utforming, alle de som bedriver privatskoler. Det kan se viktig ut på papiret, men i den daglige skolehverdagen tror jeg at dette ikke betyr så mye. Individuelle forutsetninger hos den konkrete lærer, lærerkollegiets "stemning", barnets individuelle forutsetninger og foreldrenes bakgrunn, "stemningen" i klassen - slik ting tror jeg er mye viktigere for hvordan barnets skolegang former barnet, mer enn valg av pedagogisk modell eller religiøs forankring.

Svar
Kommentar #12

Daniel Hisdal

48 innlegg  2077 kommentarer

So right

Publisert rundt 5 år siden
Arnt Thyve. Gå til den siterte teksten.

Hva er egentlig poenget med en egen humanistskole når alle offentlige skoler er slik?

Dette er akkurat som om jeg skulle sagt det selv!

Svar

Siste innlegg

Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
29 minutter siden / 15 visninger
0 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 1 time siden / 47 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 2 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 4 timer siden / 67 visninger
1 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 5 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Skolen og radikalisering
av
Thor-Andre Skrefsrud
rundt 9 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Å praktisere egne formaninger
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 2139 visninger
3 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
29 minutter siden / 15 visninger
0 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 1 time siden / 47 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 2 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 4 timer siden / 67 visninger
1 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 5 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Skolen og radikalisering
av
Thor-Andre Skrefsrud
rundt 9 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Å praktisere egne formaninger
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 2139 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Bråtveit kommenterte på
Hellig krutt-tønne
17 minutter siden / 2974 visninger
Bjørn Bråtveit kommenterte på
Mdg har vokst fra ensidig fokusering på "oljen"
29 minutter siden / 64 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når politikken blir grå
36 minutter siden / 47 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2974 visninger
Hans Torvaldsen kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 1 time siden / 2139 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Hjertet trumfer fornuften
rundt 1 time siden / 661 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 1 time siden / 67 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2974 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2974 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 4 timer siden / 2139 visninger
Les flere