Lars Randby

159

Fester på våre forferdre

Publisert: 19. mai 2012

Det tar tid å bli voksen, mange av oss bruker et helt liv på det uten at vi kommer helt i mål. Hvor mange av oss har ikke en eller annen gang solet oss i glansen av andre for at litt av refleksjonen skal kunne skinne fra oss selv.

Men dette er langt på vei en falsk glans som kun er egnet for å vise hvor lite vil stoler på at vårt eget liv har noen verdi som kan stå på egne ben. De vi trekker frem hadde sikkert atter andre de trakk frem, sine egne lengsler og drømmer som alle oss andre.

Som oss bygget de sine liv ofte helt uvitende om at noen de møtte senere ville sette dem på et alter og la deres liv komme til inntekt for seg selv fremfor å vise frem hva de selv står for og har bygget.

Bøndene er i harnisk nå over den manglende takknemmelighet storsamfunnet viser deres svette og slit i den usvikelige innsats de gjør for å mette late byfolk og andre snyltere med sine daglige måltider.

Det er ikke lenger et verdig liv å drive jordbruk i dette landet blir man fortalt. Vel det er neppe noe nytt om man ser litt tilbake i historien. Sammenlignet med sine forferdre som ryddet sten for å utvide den lille jordlappen er bønder generelt for rikfolk å regne i sammenligning med sine forfedre.

Her går bondestanden motsatt vei av mange av oss, de fester definitivt ikke på sine forfedre. De trekker dem knapt nok frem og hvis de gjør det er det langt på vei for å håne dem ved å true med at de vil la driftsbygningene forfalle og jordlappen som så nøysommelig har blitt ryddet i generasjoner gro igjen.

For det holder ikke å legge sten på sten om man ikke kan drikke latten sin og ta små studieturer til Toscana en gang i året, det er grenser for slavearbeide man skal pålegges. At ens forfedre slet, bygget, spinket og sparte blir vel stor sett møtt med at de heller burde ha bygget bygårder i byene slik at etterslekten i det minste fikk litt igjen etter deres strev.

Vi kan stake ut vår egen vei slik våre forfedre også gjorde. Forskjellen er at våre forfedre ikke hadde brøkdelen av de muligheten vi i dag har. Storsamfunnet kan neppe bebreides for at våre forfedres arv ikke lenger har den verdi den en gang hadde. For der de nøysommelig høstet markens grøde for å overleve og knapt nok det, forventer deres arvinger at storsamfunnet bør legge pengene på bordet for at arven skal kunne være verd bryet i det hele tatt å eie.

Men en ting skal bondestanden ha, dyrket mark er ikke som andre jordparseller. De er vår etterslekts middagsbord og matressurs. Disse er for viktige til at de skal overlates til den enkelte arving å forvalte, her må samfunnet klart si fra at dyrkes de ikke mister man retten til å eie dem. Jeg tror våre forfedre hadde vært enig i en slik tanke.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Du verden

Publisert over 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Det er ikke lenger et verdig liv å drive jordbruk i dette landet blir man fortalt. Vel det er neppe noe nytt om man ser litt tilbake i historien. Sammenlignet med sine forferdre som ryddet sten for å utvide den lille jordlappen er bønder generelt for rikfolk å regne i sammenligning med sine forfedre

det heiter rett nok: ikkje av brød åleine, men sanninga er at uten mat tek livet slutt, og då er alt anna uten lite verdt.

Det er merkeleg at dei som utfører den mest livsviktige jobben i samfunnet, vert så lite verdsett av det breie lag, som ofte klagar på prisen ein må betale for indrefilet.

Kommentar #2

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Streik er vanlig

Publisert over 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

dyrket mark er ikke som andre jordparseller. De er vår etterslekts middagsbord og matressurs. Disse er for viktige til at de skal overlates til den enkelte arving å forvalte, her må samfunnet klart si fra at dyrkes de ikke mister man retten til å eie dem. Jeg tror våre forfedre hadde vært enig i en slik tanke.

Blant alle andre yrkesgrupper...som ikke har en så viktig oppgave i samfunnet...

Det ser ut til av ditt innlegg at hvis ikke bøndene fortsatt skal slite som sine forfedre gjorde,bør de tas fra gården og la staten eller noen som vil slave for staten ha ansvar for matproduksjonen.....

Det jeg siterer deg på over her er en grotesk holdning til EN yrkesgruppe,og ligner på ren kommunisme.

Kommentar #3

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Både og det Elias Per

Publisert over 8 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Det er merkeleg at dei som utfører den mest livsviktige jobben i samfunnet, vert så lite verdsett av det breie lag, som ofte klagar på prisen ein må betale for indrefilet.

Jeg er for at vi beskytter jordbruket i dette landet men ikke bonden og distriktene. Typografene måtte til slutt innse at tidene forandret seg og det må også norsk jordbruk gjøre. Alle de små brukene som fantes hadde sin misjon i den tiden de virket men det er ikke liv lage for drift på den måten lenger.

Jeg har i så måte ikke noe imot å betale mer for norskprodusert mat. Men jeg setter en grense ved å skulle betale mer om målet er å opprettholde dagens bruk og distriktssatsning. Ikke er jeg opptatt av kulturlandskap eller levende bygder, jeg er opptatt av at jorda benyttes til matproduksjon og helst at vi øker dyrkbart areal slik at vi blir litt mindre totalavhengig av import slik vi er i dag.

Forøverig ser jeg at vi er ganske så enige etter hva jeg har lest at du mener i forhold til odelsloven. Vi trenger bønder, vi trenger gårdsbruk og dyrket mark er vi også enige i at ikke er som mark ellers.

Norske gårdbruk hadde vel sin glansperiode etter andre verdenskrig og frem mot åttitallet. Den tiden hjemmeværende kvinner var vanlig og ikke telte med i årsverkene som ble lagt ned i gårdsdrift. Den tiden hvor det kunne være flere generasjoner som bodde på gården og man aksepterte slik "tettboddhet". Tiden før var vel preget av fattigdom for veldig mange og utvandringsbølgen vi hadde på attenhundretallet og nittenhundretallets begynnelse var ikke helt fri for både småbrukere og bondesønner og døtre som ikke hadde noen jord å drive eller alt for lite til at de kunne leve av den.

Men jeg står fortsatt fast ved at dagens bønder har det bedre enn sine forfedre. Men nå er jo det ganske subjektivt ut fra at hvordan man har det er en følt og ikke nødvendigvis målbar størrelse.

Kommentar #4

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Finnes jo alternativer

Publisert over 8 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Det ser ut til av ditt innlegg at hvis ikke bøndene fortsatt skal slite som sine forfedre gjorde,bør de tas fra gården og la staten eller noen som vil slave for staten ha ansvar for matproduksjonen.....

Vi kan jo rett og slett åpne opp for full import uten tollkvoter og tollsatser så kan de bønden som mener at de er konkuransedyktige drive som de ønsker. Beklager Rune H. men det er svært få områder norske bønder kan konkurrere med utenlandske bønder. Uten overføringer fra fellesskapet vil de aller aller fleste gå dukken. Av den enkle konklusjon vil jeg derav hevde at matjord nok ikke er en vanlig omsettelig vare. Den er gjennomsyret av samblanding av privat eierrett og mottat statlige overføringer for å foredle denne private eiendom. Skal da staten bare si takk for utgiftene og skifte når jordeieren finner det for godt å legg ned?

Kommentar #5

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Vet du

Publisert over 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Beklager Rune H. men det er svært få områder norske bønder kan konkurrere med utenlandske bønder. Uten overføringer fra fellesskapet vil de aller aller fleste gå dukken.

Hva årsaken er til det..? Jo,Norge er et dyrt land å leve i...lønnsnivået har presset opp kostnadene til drift og redskap....STATEN tar for mye i avgifter av det de tjener.

Bonden får bare 4-5 kroner for en liter melk...Ca 35 kr  for en kilo storfekjøtt.

I butikken koster melk 15-16 kr litern....En kilo kjøtt  borti en hundrelapp...de beste biffene mange ganger mer....
Hvem tjener da på det bonden gjør..? Prøv og gjett...

Er det noen i samfunnet som henger etter i pengegaloppen,er det bonden.

Kommentar #6

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

I så fall

Publisert over 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Men jeg står fortsatt fast ved at dagens bønder har det bedre enn sine forfedre

er vel årsaka auke i generel kjøpekraft, noko som fyrst og fremst har kome trygdemottakarar til gode.

Eg veit ikkje kva statestikk du bygger på, men største årsaka til at bønder og deira etterkomarar har det betre i dag enn før, er vel at dei har lagt ned gardsdrifta og skaffa seg eit levebrød der innsatsen for pengane er mindre enn i jordbruksyrket

Om du veit betre så må du gjerne legge fram tala.

Kommentar #7

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Norsk landbruk en tapt kamp.

Publisert over 8 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

er vel årsaka auke i generel kjøpekraft, noko som fyrst og fremst har kome trygdemottakarar til gode.

Eg veit ikkje kva statestikk du bygger på, men største årsaka til at bønder og deira etterkomarar har det betre i dag enn før, er vel at dei har lagt ned gardsdrifta og skaffa seg eit levebrød der innsatsen for pengane er mindre enn i jordbruksyrket

Om du veit betre så må du gjerne legge fram tala.

Poenget er vel at man nå ligger på et prisnivå på landbruksvarer som sammenlignet med resten av Europa er å regne for ågerpriser. Med andre ord, det koster for mye å produsere landbruksvarer her i landet, og effektiviseringsmulighetene er minimale grunnet de naturgitte forholdene. Det beste man kan gjøre er derfor å føre en politikk som vil kunne gi nye arbeidsplasser i distriktene. Den norske landbrukspolitikken kan ikke videreføres det har også myndighetene innsett. Utviklingen av kommunikasjonene har gjort det mulig å importere landbruksvarer mye billigere fra land som har naturlige forutsetninger for å drive landbruk. Sammelignet med resten av Europa fremstår Norge kostnadsmessig på de fleste områder, ikke bare landbruket, som et ågerland.

Kommentar #8

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Og kva har du i tankane?

Publisert over 8 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.

Det beste man kan gjøre er derfor å føre en politikk som vil kunne gi nye arbeidsplasser i distriktene

Kva arbeisplassar vil du satse på i bygdenorge? Flytte Stortinget til Valdres og regjeringa til nordre Hedemarken?

Alle industrialiserte land har store overføringar til jordbruket, det gjeld også EU. Stort sett kan ein vel seie at den som sysselsett med produksjon av mat ligg på botnen med omsyn til inntekt i høve til arbeids- og kapitalinnsatsen. Untenom tider med krig og ufred, så vil det vel alltid vere slik.

Dei som jobber på golvet i hotell- og catering har vel også inntekter tilnærma bånn i bøtta. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere