Verdidebatt

Et kall til etterfølgelse

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Når vi leser i det Nye Testamentet,  legger vi merke til at Evangeliet har to deler. En del gir oss trøst og oppmuntring mens den andre delen stiller krav og en oppfordring til etterfølgelse. Dette ser vi for eksempel i følgende Bibelvers;

10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,
          men at han har elsket oss
          og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. 1 Joh. 4 v 10-11

Her ser vi at v 10 kommer med trøst mens v11 kommer med en oppfordring til å elske hverandre på grunnlag av den trøsten vi har fått i at Gud har elsket oss slik.

Rekkefølgen her er viktig. Guds nådige handling kommer alltid før kravet til vår handling og ikke omvendt. Vår handling er en reaksjon på Guds handling.

Det er verdt å legge merke til hvordan Paulus bruker dette prinsippet når han skriver. I Efeserbrevet, for eksempel, ser vi at de tre første kapittlene handler om vår herlige stilling som troende, frelst av bare nåde. De siste tre kapittlene endrer fokus og oppfordrer oss som er kristne til å handle slik det svarer til vårt kall.Dette ser vi allerede i første verset av kap.4;

1Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig  det kallet dere har fått, Efes. 4 v 1

I Kolosserbrevet ser vi at Paulus deler opp brevet på akkurat samme måten. Kapittel 3 begynner med en oppfordring, på grunnlag av hva han har skrevet i de to første kapittlene, til å ha sinnet vendt mot himmelen;

Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.  2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Kol. 3 v 1-2 

I Romerbrevet går Paulus grundig til verks med å forklare forholdet mellom synd, lov og nåde. Dette gjør han hovedsaklig i kap.1-11. De siste kapittlene, fra kap.12-16, viser han oss hva dette har å si for oss i praksis. Så selv om Romerbrevet har en lang, og kanskje vanskelig teoridel, har det også en del som viser oss hvordan vi kan anvende det vi har lært. 

Ut ifra dette ser vi et bestemt mønster hvor bakgrunnen kommer før handlingen. For eksempel ser vi at;

FORDI Gud har elsket oss > DERFOR elsker vi hverandre.

Det er viktig å forstå denne rekkefølgen riktig. En rekkefølge som setter krav forut oppmuntring, fører til loviskhet. For eksempel blir de 10 bud da fulgt for å tilfredsstille Gud og for å bli belønnet for det. En konsekvens av en slik  gal vektlegging av krav, kan bli at man gir opp troen fordi det bare blir et evig strev hvor man aldri greier å oppfylle kravene. En annen konsekvens kan bli at man innbiller seg at man greier utmerket godt å oppfylle kravene. Man blir selvgod og overser egen skyld.

En vei har to grøfter. I denne sammenheng er det også to grøfter man står i fare for å falle i. Men den ene grøften, som vi har sett på, er loviskhet. Den andre grøften er løvløshet.

Lovløshet oppstår når man vektlegger oppmuntringen men utelater kravene. Lovløshet oppstår, for eksempel, når man leser v 10 i 1 Joh. 4, men utelater v.11, eller når man tar til seg de første kapittlene i Efeserbrevet, Kolosserbrevet og Romerbrevet, men utelukker de siste kapittlene.

Paulus var oppmerksom på at en ensidig vektlegging av nåden kunne føre til en lovløs forståelse av Evangeliet. Derfor advarer han i Rom. 6 v 1-2;

Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større?  2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?

Der hvor nåden blir forkynt uten kall til etterfølgelse, vil det få alvorlige konsekvenser. Synd blir rettferdiggjort og Gudsfrykten mangler. Dette kan hindre troen eller man kan falle ifra troen.

Ut ifra dette, ser vi hvor viktig det er å ikke bare plukke ut vers og kapittler i Bibelen, men å sette sammen alle pusslespillbitene for å få et riktig bilde. 

Når det gjelder de ti bud og troendes forhold til disse, hersker det mye uenighet. For å forstå dette riktig, som alt annet, må vi ta hele Guds Ord under lupen. Det er jo "summen" av Guds Ord som er sannhet (Salmene 119 v 160).

Dette innlegget ville blitt for langt hvis jeg skulle tatt med alt om de ti bud. Men følgende Bibelvers sier litt om lovens funksjon;

 Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24 Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25 Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26 For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus.   Gal.3 v 23-26

Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære.  8 Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, men uten loven er synden død.  9 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, 10 og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død. 11 For synden brukte budet til å bedra og drepe meg. 12 Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt. 13 Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig. Rom.7 v 7-13

I Galaterne 5 v 13-14 leser vi at hele loven er blitt oppfyllt i ett bud;

Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. 14 For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv. 

I vers 25, i samme kapittel, blir vi oppfordret til å omsette dette budet ved å vandre i Ånden;

Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. Gal. 5 v 25

Når vi tar imot Jesus Kristus som vår Herre og Frelser, og når vi elsker Gud Faderen og Sønnen Jesus Kristus på grunn av den store kjærligheten som ble vist oss i handling, følger det helt naturlig at vi ønsker å følge Kristi bud. Og selv om etterfølgelsen er og blir en utfordring, som ikke alltid er like lett, og som vi aldri her på jord kommer til å klare å mestre fullt og helt slik som Jesus, så blir det noe vi av hele hjertet ønsker å gjøre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt