Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12    788

Et kall til etterfølgelse

Publisert: 18. mai 2012 / 4169 visninger.

Når vi leser i det Nye Testamentet,  legger vi merke til at Evangeliet har to deler. En del gir oss trøst og oppmuntring mens den andre delen stiller krav og en oppfordring til etterfølgelse. Dette ser vi for eksempel i følgende Bibelvers;

10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,
          men at han har elsket oss
          og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. 1 Joh. 4 v 10-11

Her ser vi at v 10 kommer med trøst mens v11 kommer med en oppfordring til å elske hverandre på grunnlag av den trøsten vi har fått i at Gud har elsket oss slik.

Rekkefølgen her er viktig. Guds nådige handling kommer alltid før kravet til vår handling og ikke omvendt. Vår handling er en reaksjon på Guds handling.

Det er verdt å legge merke til hvordan Paulus bruker dette prinsippet når han skriver. I Efeserbrevet, for eksempel, ser vi at de tre første kapittlene handler om vår herlige stilling som troende, frelst av bare nåde. De siste tre kapittlene endrer fokus og oppfordrer oss som er kristne til å handle slik det svarer til vårt kall.Dette ser vi allerede i første verset av kap.4;

1Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig  det kallet dere har fått, Efes. 4 v 1

I Kolosserbrevet ser vi at Paulus deler opp brevet på akkurat samme måten. Kapittel 3 begynner med en oppfordring, på grunnlag av hva han har skrevet i de to første kapittlene, til å ha sinnet vendt mot himmelen;

Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.  2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Kol. 3 v 1-2 

I Romerbrevet går Paulus grundig til verks med å forklare forholdet mellom synd, lov og nåde. Dette gjør han hovedsaklig i kap.1-11. De siste kapittlene, fra kap.12-16, viser han oss hva dette har å si for oss i praksis. Så selv om Romerbrevet har en lang, og kanskje vanskelig teoridel, har det også en del som viser oss hvordan vi kan anvende det vi har lært. 

Ut ifra dette ser vi et bestemt mønster hvor bakgrunnen kommer før handlingen. For eksempel ser vi at;

FORDI Gud har elsket oss > DERFOR elsker vi hverandre.

Det er viktig å forstå denne rekkefølgen riktig. En rekkefølge som setter krav forut oppmuntring, fører til loviskhet. For eksempel blir de 10 bud da fulgt for å tilfredsstille Gud og for å bli belønnet for det. En konsekvens av en slik  gal vektlegging av krav, kan bli at man gir opp troen fordi det bare blir et evig strev hvor man aldri greier å oppfylle kravene. En annen konsekvens kan bli at man innbiller seg at man greier utmerket godt å oppfylle kravene. Man blir selvgod og overser egen skyld.

En vei har to grøfter. I denne sammenheng er det også to grøfter man står i fare for å falle i. Men den ene grøften, som vi har sett på, er loviskhet. Den andre grøften er løvløshet.

Lovløshet oppstår når man vektlegger oppmuntringen men utelater kravene. Lovløshet oppstår, for eksempel, når man leser v 10 i 1 Joh. 4, men utelater v.11, eller når man tar til seg de første kapittlene i Efeserbrevet, Kolosserbrevet og Romerbrevet, men utelukker de siste kapittlene.

Paulus var oppmerksom på at en ensidig vektlegging av nåden kunne føre til en lovløs forståelse av Evangeliet. Derfor advarer han i Rom. 6 v 1-2;

Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større?  2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?

Der hvor nåden blir forkynt uten kall til etterfølgelse, vil det få alvorlige konsekvenser. Synd blir rettferdiggjort og Gudsfrykten mangler. Dette kan hindre troen eller man kan falle ifra troen.

Ut ifra dette, ser vi hvor viktig det er å ikke bare plukke ut vers og kapittler i Bibelen, men å sette sammen alle pusslespillbitene for å få et riktig bilde. 

Når det gjelder de ti bud og troendes forhold til disse, hersker det mye uenighet. For å forstå dette riktig, som alt annet, må vi ta hele Guds Ord under lupen. Det er jo "summen" av Guds Ord som er sannhet (Salmene 119 v 160).

Dette innlegget ville blitt for langt hvis jeg skulle tatt med alt om de ti bud. Men følgende Bibelvers sier litt om lovens funksjon;

 Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24 Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25 Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26 For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus.   Gal.3 v 23-26

Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære.  8 Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, men uten loven er synden død.  9 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, 10 og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død. 11 For synden brukte budet til å bedra og drepe meg. 12 Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt. 13 Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig. Rom.7 v 7-13

I Galaterne 5 v 13-14 leser vi at hele loven er blitt oppfyllt i ett bud;

Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. 14 For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv. 

I vers 25, i samme kapittel, blir vi oppfordret til å omsette dette budet ved å vandre i Ånden;

Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. Gal. 5 v 25

Når vi tar imot Jesus Kristus som vår Herre og Frelser, og når vi elsker Gud Faderen og Sønnen Jesus Kristus på grunn av den store kjærligheten som ble vist oss i handling, følger det helt naturlig at vi ønsker å følge Kristi bud. Og selv om etterfølgelsen er og blir en utfordring, som ikke alltid er like lett, og som vi aldri her på jord kommer til å klare å mestre fullt og helt slik som Jesus, så blir det noe vi av hele hjertet ønsker å gjøre. 


 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #101

Leif Op heim

142 innlegg  6540 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.

Du spør: Hva er synd.

Synd er alt som skader. Mobbing, baksnakking, sjalusi, missunelse, hovmodighet, gjerrighet, tankeløshet, begjær, stjeling, lyving, trakkasering, frekkhet, psykisk og fysisk mishandling, hat, mord og mm.

Bra men Guds ord sier også det er synd å tilbe andre og Guds ord sier det kort og enkelt slik: "Synd er Lovbrudd og døden er syndens lønn"

Sitat:

"Det gjør at vår verden er full av mennesker som gjør synd. Mange mennnesker syns ikke de gjør så mye vondt, fordi de kommer ikke for retten. Men Gud ser alle menneskers tanker, ord og gjerninger. I himmelen så fins bare fullkommenhet. Kanskje noen syns det høres sjedelig ut, men det tror ikke jeg. Men det er ikke noe man kan sammenligne med her på jorden, fordi det fins ikke her. Himmelen har en atmosfære full av kraftig kjærlighet som fins over alt og i alle. Den kjærligheten gjør at vi føler at vi virkelig lever, at vi har en underbar fred, og at vi har mulighet til å gjøre alt det vi vil. Det er virkelig liv."

 

Ja, her er det normalt å synde i sin væremåte, bibelen kaller dette sinn og følelsesliv for korruptert. Altså ødelagt fordi man ikke skjønner at man synder men tror man gjør rett og etter naturen slik den er gitt oss. Vi bedømmer ut i fra det som er uten å virkelig lytte etter sannheten. 

Sitat:

"Tolleren fant den rette veien å komme til lyset. Han vil finne veien til lyset. Men i lyset så vil han også finne seg selv og se alt han har gjort. Og selv om Jesus ikke hadde sonet synden til tolleren, så er det Jesus gjorde på korset både i fortid og fremtid, derfor fins løspengen for tolleren når han ser sin synd og får problemer med å være i lyset. Han kan se seg selv like rettferdig som det Jesus er. Men da han ba den bønnen så så han sin synd og hadde det kanskje vondt for det også. Men Jesus kunne da fortelle han om at han har betalt for tolleren. Tolleren kan stå frimodig fram for Gud når han ser seg selv i Jesus."

 

Her må det kommenteres, tolleren angret sine synder og ville ikke lenger leve ved de, derfor bekjenner han og ber om nåde og nåde er frelse fra synd. Tolleren vil altså frelses fra sin vei og Gud kan da endre tolleren. Du er og blir ikke frelst om du ikke angrer din synd og vil slutte med den, for den synd du angrer og bekjenner ble lagt på Jesus skuldre på korset og den vekt var med på den død Jesus fikk. Om man da elsker Jesus vil man av hele sitt hjerte fortsatt leve i denne synd?

 

Sitat:

"Den skriftlærde har mye større problemer. For han ser ikke lyset. Han ser bare seg selv. Men jeg tror Jesus har en måte å overbevise han også. Jesus gjør alt i sin makt til å redde alle sauene. Selv om han må vise de helvete. Det er mange som også har sett et helvete og har vendt om. Jesus elsker alle like høyt og gjør ikke forskjell på folk. Jesus vil ikke at noen skal bli pint i sitt selvdestruktive fengsel. "

Jesus er ikke presset inn imellom barken og veden.

Er det kjærlighet og kjærlighet til sannheten som skal frelse oss eller er det frykten for helvetes ild som frelser oss fra synd? Det sier seg selv at den som frelses på grunn av helvetes ild ikke frykter Gud men å pines og har med det for stort fokus på seg selv. Jesus nevnte problemet i den siste tid, "elskere av seg selv". Så mange nekter å tro på Gud fordi helvete eksisterer (i deres hode) og mange følger denne gud (satan) i den tro at han er Gud. Samtidig er det noen som tilber seg selv og det skapte mens de tror godt og ondt er veien man skal gå for å lære, de er satnister. Alle disse er elskere av seg selv og det skapte fremfor Skaperen og sin neste.  

 

 

Svar
Kommentar #102

Leif Op heim

142 innlegg  6540 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.

Jødene visste godt hva et sonoffer var, for det hadde Gud forberedet for dem lenge. Men de lam som jødene ofret var bare et tegn på hva som skulle komme.

Adam og Eva viste også dette, ikke bare jødene og de i den sermonielle gamle pakt.

Adam og Eva ble kledd i Kristi rettferdighets kledning og Kain drepte Abel fordi han ikke forstod Guds offer.

1 Mos 3,21 Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med.

1 Mos 4,3-5 Da nogen tid var gått, hendte det at Kain bar frem for Herren et offer av jordens grøde. Og Abel bar også frem et offer, som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett; og Herren så til Abel og hans offer, men til Kain og hans offer så han ikke. Da blev Kain meget vred, og han stirret ned for sig.

 

 

 

 

 

Svar
Kommentar #103

Hans Rytterbakken

3 innlegg  518 kommentarer

Å ta imot handler om å ikke sette noe i mellom slik religion lærer!

Publisert rundt 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.

Du spør: Hva er synd.

Hei igjen Randi,

Takker nok en gang for utfyllende svar. 
Du skriver: ”Synd er alt som skader Synd er alt som skader. Mobbing, baksnakking, sjalusi, missunelse, hovmodighet, gjerrighet, tankeløshet, begjær, stjeling, lyving, trakkasering, frekkhet, psykisk og fysisk mishandling, hat, mord og mm.”

Med en slik definisjon er synd uunngåelig for oss mennesker. Det betyr at målet du sammenligner med er at ingen noensinne skal føle begjær, sjalusi, sinne, hat etc. Følelser som igjen lett kan føre til handlinger. Det skal ikke så mye til. For ikke å snakke om følelsen av avmakt og desperasjon, hvor den eneste løsningen vi finner handler om vold.

Med en slik definisjon av synd vil du favne bredt og lett kunne definere alle mennesker som syndere (dermed lett skapt et behov for frelse slik religionen gjør). For hvem har vel i løpet av vår levetid på en eller annen måte aldri vært borti noe av dette? Om ikke annet følt på disse følelsene?
Så jeg tror du har helt rett i at vi mennesker i løpet av våre liv har kommet til å såret, skadet etc enten oss selv eller andre. Vonde erfaringer hører nok dessverre menneskelivet til. Dette vet selvsagt Skaperen.

Ofte er det slik at den som selv trakasserer en annen i virkeligheten kanskje sliter selv. Det er alltid en grunn, en bakenforliggende årsak. Hadde målet vært at ingen noensinne hadde skadet en annen, oppført seg dårlig, løyet etc. Så hadde det heller ikke vært noe å tilgi. Det hadde ikke vært noen dynamikk i livet som gjør at vi kan sette pris på det motsatte og faktisk lære av våre feil. Å synde er menneskelig og uunngåelig! Men det betyr ikke at vi kan gjøre ting annerledes.

Når du bebreider deg selv for hver minste ting du har gjort og mener Skaperen også bebreider deg for dette, tillater du ikke deg selv å være elsket. For hvem kan vel elske en man hele tiden bebreider?

Det handler om å akseptere at du er et menneske.Å ikke akseptere at du noensinne egentlig skulle ha følt eller gjort synd noensinne, er å sette opp et mål for deg selv som du ikke er laget for å klare. Og det er veldig lett å dømme deg selv etter et mål du aldri kommer til å klare. Tro meg!

Du skriver: ” Vår synd kan holde oss unna lyset. Da fins Jesus der. Tenk deg et ondt menneske som f.eks Hitler. Om han skal ha noen sjans og frimodighet til å være i det sterke og kjærlighetsfulle lyset så hvordan skal han klare det og stå frimodig framfor Gud?”

Jeg får si som Jon Schau: ”Det du skammer deg mest over elsker de deg for”.
Lyset har ingen problem med å omfavne mennesket, men mennesket har et problem med å føle seg elsket til tross for. I sær om de lærer at lyset stiller strenge krav til ”rettferdiggjørelse” for i det hele tatt ville skinne på dem!

Jeg forstår at kristne ikke klarer å elske seg selv slik Skaperen elsker oss først, og dermed trenger "rettferdiggjørelse" ved Kristus som mellomledd for å ta imot Skaperens kjærlighet?

Det er som om Skaperen sier til en som angrer på å ha gjort noe forferdelig:
"Jeg elsker deg og tilgir deg alt! Jeg skinner på deg akkurat nå! Jeg tilgir fordi jeg elsker deg, og jeg krever ikke noe tilbake. Men jeg ønsker at du elsker din neste slik jeg har elsket deg!".
Så sier den andre "ja, MEN....." og så legger han til en haug med kriterier for seg selv for å greie å ta innover seg det som først ble sagt oven. Så han mener han trenger "rettferdiggjørelse", soningsoffer, Jesus som mellommann som han kan hjemme seg bak etc..

Alt dette dikter han opp for seg selv for å klare å aksetere at han har en ubetinget verdi i Skaperens øyne til tross for alt det forferdelige han har gjort mot andre.

Fullkommen kjærlighet ser gjennom våre misgjerninger og elsker oss til tross for. Derfor har ikke fullkommen kjærlighet noe betingelse for å omfavne alt og alle (a`la sonoffer som betingelse slik Kristendommen påstår) og slik religion og kirke gjennom århundrer har satt opp som en klar betingelse !

Solen gjør ingen forskjell på Jørgen hattemakter og Kong Salomo. Den er tilgjengelig og skinner for alle. Den skygger ikke for seg selv ved å sette opp noe i mellom.Himmelen har ingen stengt dør.

De gamle jødiske offerskinnene dette prinsippet er bygget på, fremstår for meg som avskyelig. I enkelte miljøer i Afrika holder folk ennå på med å drepe fugler til gudene. Jeg ser det samme hedenske prinsippet gå igjen i Kristendommen. Prinsippet om å ta liv. At gud krever blod og død som "løsepenger" for noe andre har gjort. Trenger vi virkelig ritualdrap på en uskyldig for å tillate oss selv å være elsket fra oven når oven ikke selv setter en slik betingelse?

Og om noe virkelig skulle være løsepenger måtte det være å gjøre noe godt for andre som bot for sin egen misgjerning. Det er en langt bedre betaling til oven, om det er noen som krever noe.

"Det er barmhjertighet jeg vil ha. Ikke offer" sier han selv.

 

Svar
Kommentar #104

Randi TunIi

10 innlegg  3682 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Hei Hans!

Du skriver:

Når du bebreider deg selv for hver minste ting du har gjort og mener Skaperen også bebreider deg for dette, tillater du ikke deg selv å være elsket. For hvem kan vel elske en man hele tiden bebreider?

Jeg bebreier meg ikke, for jeg vet at Gud har gitt meg nåde. Jeg vet jeg er en synder, og at alle er det. Alle har syndet og står uten ære, står det i bibelen. Da slipper vi å se noen mennesker heve seg over andre slik den skriftlærde gjorde imot tolleren. Jesus skal ha all ære. Og det er derfor sonofferet er så viktig også, for det er Jesus som har frelst oss, derfor skal vi ære han. Vi skal ikke ære oss selv.

Vi skal ikke søke vår egen ære. Det skaper ikke noen god frukt. Vi skal elske hverandre slik han har elsket oss og gitt sitt liv for oss. Vi skal ikke være gode i oss selv. Når vi søker Gud så skal vi være der for hans skyld og ikke vår egen. Da får vi mye mer igjen.

Når vi vet at alle står skyldige for Gud og all ære tilhører han så kan vi stå side om side med tollere, skriftlærde, drapsmenn, prester, baktalere osv. Vi er alle like mye verdt, og Gud har betalt vår skyld. Slik at den som har trengt stor nåde har fått det, og den som har trengt lite nåde har fått det. Men alle står likestilt for Gud. Det hadde ikke skjedd om Jesus ikke hadde tatt vår synd på seg, for da hadde ikke han fortjent den ære han nå får.

Fil.2

7 men ga avkall på sitt eget,
tok på seg tjenerskikkelse
og ble mennesker lik.

Da han sto fram som menneske,

8 fornedret han seg selv
og ble lydig til døden, ja, døden på korset.

9 Derfor har også Gud
opphøyd ham til det høyeste
og gitt ham navnet over alle navn.

10 I Jesu navn skal derfor
hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,

11 og hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!

Derfor mener jeg at din konklusjon blir feil. Det er motsatt. Det er dere nyreligiøse som ikke tror på Jesu offer som bryr dere mest om gjerninger, da dere ikke har en stedfortreder for dere.

Du skriver:

Jeg forstår at kristne ikke klarer å elske seg selv slik Skaperen elsker oss først, og dermed trenger "rettferdiggjørelse" ved Kristus som mellomledd for å ta imot Skaperens kjærlighet?

Fordi Skaperen har vist en så stor kjærlighet for hvert menneske så kan vi elske oss selv slik han elsker oss. Og det er mye høyere enn det vi selv skulle ha elsket oss selv for uten han. Fordi hans kjærlighet er så mye større. Ved å tro på Jesus og vandre i hans nærhet så har jeg opplevd Jesu kjærlighet. Rettferdigjørelsen er hans verk som jeg bare kan ta imot. Men helliggjørelsen som kommer av at man vandrer i Guds nærvær og får se hvordan han elsker, så jeg selv lærer meg å elske slik den gjør at jeg elsker meg selv og andre mye mer enn uten å ha Jesus.

For meg er det ikke noen kriterier. Om jeg hadde myrdet noen så skulle Guds kjærlighet allikevel elsket meg. Noe jeg ikke hadde klart selv, og hadde trengt hjelp av Gud til å klare. Det er så godt med Guds nåde der kriminelle og narkomaner kan bli frelst fordi Gud alltid står der med åpne hender og ikke trenger noen gjerninger for at vi skal bli frelst. Det er forskjell fra andre religioner der man ikke har en Gud som kom ned til vår jord og viste sin kjærlighet fysisk ved å dø for våre synder. Du kan synes det er avskyelig, men jeg syns det er vakkert. Jeg søker ikke min egen ære, og jeg tror at de som gjør det ikke liker Jesu offer, fordi da mister man selv ære. De søker sin egen ære. Men alle står likt for Gud, derfor tar Jesus fram tolleren og viser at det er han som har funnet veien. For han søker ikke ære, men nåde. Og det var det Jesus viste på korset.

Du skriver:

Prinsippet om å ta liv. At gud krever blod og død som "løsepenger" for noe andre har gjort. Trenger vi virkelig ritualdrap på en uskyldig for å tillate oss selv å være elsket fra oven når oven ikke selv setter en slik betingelse?

Forskjellen på mennesker og dyr er at mennesker alltid har søkt Gud, og offerhandlinger har vært godt kjent i de gamle religionene. Der ofret man ofte mennesker på grusomt vi, barna sine ofret man til guder for å tilfredstille dem. Gud sa til jødene at det var avskyelig. Gud viste jødene at de heller skulle ofre dyr istedet for mennesker, og på en human måte. Derfor var jødene på den tiden mer humane enn andre befolkninger. Men Gud hadde ikke noen glede i offeret. Han ville heller ha barmhjertighet. Og det eneste offeret var da Gud ble menneske. Verden klarte ikke å ha Gud i verden, De tålte ikke lyset. Det visste Gud på forhånd. Men allikevel kom han til verden og ble inkarnert til et menneske. Han dro rundt i Israel og fortalte om lyset og gjorde mange gode gjerninger og mirakler. Han visste om hvilken skjebne han ville få, men han var som et lam som ble ofret og åpnet ikke sin munn. Slik det står i Jes. 53

 6 Vi gikk oss alle vill som sauer,
hver tok sin egen vei.
Men skylden som vi alle hadde,
lot Herren ramme ham.

7 Han ble mishandlet,
han ble plaget,
og han åpnet ikke munnen,
lik et lam som føres bort for å slaktes,
lik en sau som tier når den klippes,
og han åpnet ikke munnen.

Som døperen Johannes sier:  «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! (joh. 1:29 )

For verden tålte ikke lyset.

  9 Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.

10 Han var i verden,
og verden er blitt til ved ham,
men verden kjente ham ikke.

11 Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham.

12 Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn.

13 De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.

14 Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet

Ofringene var det menneskene som skjønte hva betydde, og Gud brukte det. Men han hadde ikke behag i deg. Han brukte det slik at vi skulle forstå hva han har gjort for oss, og at han elsker oss alle. Gud brukte noen menneskene skulle forstå og han brukte det for at vi skulle forstå at han har tatt vår synd på seg. For at vi skal bli rettferdiggjort. Guds ønske for menneskene var å rettferdiggjøre dem. Og det gjorde han uten at vi trenger å gi noe for det. Vi tar imot det av nåde. Det er Guds Kjærlighet!

Svar
Kommentar #105

Hans Rytterbakken

3 innlegg  518 kommentarer

Måles menneskeverd etter syndesaldo og etter størrelsen på gjeldsbrevet?

Publisert rundt 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.

Vi er alle like mye verdt, og Gud har betalt vår skyld.

Hei igjen Randi,

Vi synder. Vi er ikke perfekt. Og hva så? Hvorfor skal vi være noe vi ikke er?
Er du "rettferdiggjort" så har du en skyhøy standard å leve opp til når det gjelder prestasjon,ellers vil du bare synde igjen og ny skyld må sones nok en gang . For det vi i praksis snakker om her er en gud som krever at du skal være "rettferdig" livet gjennom og aldri noensinne gjøre synd. Og ettersom du faktisk har gjort synd så kreves det hevn. Med andre ord er prestasjonskrav som stilles for at du skal være verdt å ikke kastes i evig straff. Det var en som sa om de skriftlærde at de lesser byrder over på menneskene. Og en byrde er det å bli pålagt å leve 100% prikkfritt og aldri synde.

Fra den første synden du gjorde i ditt liv, så ødela du alt mellom deg og Skaperen. Hadde du klart å unnlate dette så hadde du heller ikke hatt noen skyld, og heller ikke noe som en annen måte sone for. Da hadde det vært greit. Det er dette prinsippet jeg reagerer på: Skaperen tåler deg ikke fra den den aller første synden du gjorde, men når du var nyfødt så gikk det greit. Derfor så sier man om de små barna at de ikke kommer til helvete, mens de som har passert den første synden sitt liv, trenger frelsen gjennom kausjonistprinsippet.

Men når du synder etter at du er "rettferdiggjort" av Jesus, hvem betaler da vederlag for den manglende innfrielsen av dette kravet den andre gangen? Hvem beskytter deg mot hevnen  fra din gud nok en gang? Det er bare et tidsspørsmål før du synder igjen.

Med andre ord, det jeg forsøker å si, er at det er ikke slik livet fungerer!
Et meningsfyllt forhold til noen kan ikke måles i prestasjonskrav og syndesaldo.

Vi synder og vi kommer til å synde også etter at vi er "rettferdiggjort", dermed er ikke syndingen tatt vekk.  Det bygges bare opp ny skyld i stedet.
Så om vi skal telle synder etter saldoprinsippet, så er vi uansett dømt. Rett og slett fordi vi er mennesker.

Derfor forstår jeg ikke hvorfor din skyld i det hele tatt skal betales av noen og at ikke Skaperen skulle ta hensyn til at dette er vår skapte natur som mennesker?

Å vise kjærlighet til mennesket er å tilgi det. Og å tilgi det er å ha salt i seg selv uten å la det gå utover en tredjepart. For når en annen soner din straff så er du i virkeligheten ikke tilgitt av den du skylder noe til! Du er i stedet frikjøpt av en kausjonist. Og det er noe helt annet. Det er rett og slett en annet evangelium enn det opprinnelige som handler om tilgivelse. Det er Kristendommen og jødenes fortolkning av Golgata. Jesus selv påstod aldri å betale menneskenes synder, men komme som et eksempel til etterfølgelse som hjelp til selvhjelp.

Hvis din neste har tilgitt deg så er jo skylden også strøket og tilgitt i himmelen, slik det står. Skal vi følge prinsippet om "rettferdiggjørelse" så er du dermed rettferdiggjort når du er tilgitt av din neste. ...så lenge det varer.

Men har du også fine ting du har gjort i ditt liv som Skaperen kan være stolt av på dine vegne, eller er det bare syndefokus ? Er det noe som kan legges som pluss til saldoen?

Jeg savner litt realisme oppi alt dette. Det finnes ikke mennesker som bare er "onde" og mennesker som bare er "gode".

Og vi er i praksis ikke like mye verdt overfor Skaperen dersom Skaperen straffer B-laget med helvete og sender A-laget til himmelen. Da skiller Skaperen ut grupperinger ut fra syndesaldoen, slik at de som er kausjonert for gjennom Jesus (som tror og bekjenner seg rett) er mere verdt enn de som ikke er kausjonert for, siden den samme Skaper tillater evig straff av disse. Det er i praksis ikke kjærlighet.

Den som er glad i noen som er i ferd med å gå mot flammene, løper etter og tar vedkommende vekk med makt. Ja, vi mennesker gjør faktisk det overfor våre egne barn om det er nødvendig. Det er også å vise omsorg.

Det er bare dersom mennesket ikke betyr noe, at man lar vedkommende ødelegge seg selv.

 

Derfor har jeg tiltro til at en høyere makt selv sørger for at så ikke skjer med sjelen.

Svar
Kommentar #106

Randi TunIi

10 innlegg  3682 kommentarer

?

Publisert rundt 5 år siden

Hans.

Jeg skjønner ikke at du kan vri så mye på det jeg skriver så at det blir det motsatte av hva jeg skriver. Jeg skriver at alle er like mye verdt for Gud, og Gud har gjort alt for at alle mennesker skal bli frelst. Han har tilgitt mye til de som har trengt det, og lite til de som har trengt det. Kanskje jeg skriver utydelig så du ikke får med deg det jeg formidler?

Eller er det heller så at du ikke vil tro det kristne budskapet som handler om Nåden, fordi du syns du er bra nok som du er og syns du ikke trenger noen nåde? Og at du ønsker at alle skal få det de fotjener i sitt nye liv, og at du da har lyst til å kjempe om å komme på et høyere stadie? For du tror vel på reinkarnasjon? Der man blir født inn i et nytt liv etter hvordan man har levd i det forrige. Så er du født tigger eller et sultent barn i Afrika så har du fortjent det. Du får som du fortjener og blir ikke tilgitt av Gud men må sone din straff i neste liv, eller få ett godt liv om du fortjener det. Er det det du tror?

Jeg tror ikke det er nødvendig for meg å fortelle så mye om korset da jeg tror det ikke har noen hensikt om du ikke vil ta imot nåden. For da vrir du bare på ordene mine, og da må jeg forklare på nytt og på nytt at det ikke er slik du forteller, men budskapet på nytt.

Jeg syns det er greit at vi har hver vår tro, og selv om jeg egentlig syns reinkarnasjonen vitner om en ondskapsfull gud så respekterer jeg deg for din tro. Hva tjener det til at vi kaller hverandres tro som avskyelig?

Jeg tror forresten at alle til slutt vil finne sannheten i Jesus, da jeg tror som du sier at Gud gjør hva som helst for å dra barnet sitt ut fra ilden. Så la oss heller være enig om det. Og hvorfor skulle jeg da være så opptatt av synd som du hevder at jeg er? Når Gud viser sin tilgivelse for all synd på korset?

Men jeg lengter etter helliggjørelse. Og jeg tror at uten helliggjørelse så får ingen se Gud. Og at himmelen har vi alt i hjertene vi som tror på Jesus som er veien til Gud. Jeg tror også at Gud ønsker at alle mennesker skal helliggjøres da mange mennesker vil få det bedre da. Slik at himmelen kan bli mer synlig her på jorda. Derfor er helliggjørelse noe jeg brenner mye mer for enn rettferdiggjørelsen, for den fins der bare. Guds store Nåde til alle.

Men jeg tror ikke du kommer noen vei ved å søke din egen ære. Æren tilhører Gud. Men når vi ikke søker vår egen ære så blir vi mye mer tilfredstilt som menneske. Vi kommer i balanse med oss selv. Vi strever ikke for å bli æret, men kommer i kontakt med Gud og blir ett med Han. Slik tolleren fant veien til Gud.

All ære tilhører Jesus. Fortere man finner ut av det fortere vil man bli helliggjort ved å være ett med Gud og oppleve himmelen inni seg. Det er Jesu Kjærlighet og godhet som gjør at vi vil bli lik han, derfor er det når vi omgås med Han vi får lyst til å gjøre slik Han gjør. Det er den smale sti. For en dag så vil alle komme til den erkjennelsen. Jesus er verdt all ære. Vi betyr ingenting. Når vi mister livet så vil vi finne det. En stor skatt man vil selge alt man eier for å vinne den.

Det står i bibelen

Fil 2

10 I Jesu navn skal derfor
hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,

11 og hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!

Og det står også i bibelen:

Rom 10:11

Alle har samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham.13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved kristus. ( 1 Kor 15:21-22 )

For selv  om jeg ikke vet så tror jeg at Gud drar alle ut av helvetes ild. Og Han bruker hvilke virkemidler som helst, til og med viser enkelte mennesker helvete for at de skal forstå hvor ille det er. Jeg tror Gud strever like mye for alle, det bevitner korset oss om. Alle må vi finne veien. Noen vil streve mer enn andre slik som den selvgode skriftlærde som så ned på tolleren. Han må dø fra seg selv for å finne livet. Bli født på nytt. Jeg tror at flere sjeler som blir frelst større er seieren til Gud. Og jeg tror at Gud vant full seier over djevelen. Da han steg ned til dødsriket og fikk låst opp dørene der. Tilintetgjort dødens makt.

Jeg tror og håper på det. At Gud vant full seier. Og som det står i 1 Tim 4: 10

For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende.

Svar
Kommentar #107

Hans Rytterbakken

3 innlegg  518 kommentarer

Et evangelium uten kors og syndebukk

Publisert rundt 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.

Jeg skjønner ikke at du kan vri så mye på det

Hei igjen Randi,

Jeg har ikke til hensikt å kverrulere og gjøre meg vanskelig.

Har respekt for at du har din tro på korset. Om troen på at en annen tok straffen gir deg fred, så er det jo bra.

Ja, jeg tror på nåden!

Mitt ønske er derimot at flere og flere for øye på det opprinnelige evangeliet som ikke trenger noe kors eller syndebukk å lesse straff over på. Som rett og slett handler om tilgivelse ved anger. Det er nok for meg.

Et evangelium hvor den største grad av tålsomhet, ydmykhet og ikke-hevn står i sentrum.
Slik Jesus viste på korset da de hånte ham og drepte ham, fordi han var en farlig rival til den etablerte tro og presteskap.

Han kom ikke for bare å la seg selv korsfestes men for å korsfeste alle sine etterfølgere i det han sa "ta opp ditt kors og følg meg". Derfor har det aldri handlet om stedfortredende straff eller offer på vegne av andre etter syndebukkprinsippet.

Svar
Kommentar #108

Randi TunIi

10 innlegg  3682 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Hei Hans!

Om jeg tar en lignelse da.

Det var selskap og fest på slottet. Alle som var innbudt var så flotte. De var pene, hadde bra jobber, var hyggelige og sosiale, de hadde høy status. Men det var en der inne som skilte seg ut. Han var en morder. Han hadde drept en person. Han angret fælt på det. Han følte at de andre så ned på han. At de var bedre. Selv om han nå hadde blitt en bedre mann så forfulgte fortiden han. Han kunne ikke gjøre noe med det han hadde gjort, selv om han var tilgitt. De andre så ned på han allikevel og de syns prinsen hadde tilgitt det lett. Morderen følte seg fordømt både av seg selv og andre.

Men så tar prinsen til ordet. Han sier at han tar på seg skylden for det morderen har gjort. Er det noen som vil anklage morderen så får de gå til prinsen. Prinsen tar på seg skylden, og han tar straffen på seg. Skal noen anklage synderen så får de anklage han istedet. Prinsen som er over alle andre.

De i selskapet skammer seg. De vet de ikke kan dømme prinsen for han er fullkommen. Morderen føler en stein har falt fra brystet. Har virkelig prinsen tatt på seg skylden. Ikke bare på lissom, men helt på ekte. Prinsen bestemmer, og det prinsen sier er lov. Morderen er ikke lenger en morder, men en rettferdig mann. Han er fri! Og gjett om han elsker prinsen! Prinsen får all ære.

Du kan godt kalle Jesus en syndebukk. Men hvem kan dømme han? Romerne og jødene dømte Jesus, men de visste ikke hva de gjorde. For de dømte et lytefritt lam. Lammet ble ofret, og vi ble kjent rettferdige. Kanskje ikke du har behov for offeret, men de som har er veldig taknemlige. Blant annet jeg, og jeg bøyer meg for Gud og gir han all ære.

Korset er symbol for seier over mennesker som er fanget i fordømmelse!

Alt godt!

Svar
Kommentar #109

Hans Rytterbakken

3 innlegg  518 kommentarer

Mot hvem er Jesus et skjold? Mot en sint skaper som krever 100% lydiget (og ikke får det) eller en fordømmende folkemengde?

Publisert rundt 5 år siden
Randi TunIi. Gå til den siterte teksten.

Er det noen som vil anklage morderen så får de gå til prinsen. Prinsen tar på seg skylden, og han tar straffen på seg.

Hei igjen Randi,

Etter en travel uke har jeg endelig fått tid til å sette med ned for å fortsette diskusjonen omkring hoveddogmet i den kristne teologi: Korsfestelsen.

Så til historien din:

Hvis prinsen hadde sagt "jeg tar skylden og straffen for mordet" så hadde jeg stanset som ham dersom jeg var kongen!

En uskyldig kan ikke være skyldig, og skal ikke idømmes straffen en annen skal ha. Det er urett. Men hvis prinsen har tilgitt morderen og sagt til ham "du er tilgitt”, så er morderen tilgitt dem i mellom. Men selv prinsen kan ikke tilgi morderen for noe som er mellom morderen og andre mennesker hvis de andre fastholder dette. Og dersom de andre ikke har tilgitt ham, så er det de andres fordømmelse og deres prosess. Så får de gå i seg selv. Angriper de prinsen for å gå frem og irettesette dem blir det en sak mellom dem og ham.

Jeg forstår at prinsen stiller seg om skjold, IKKE FOR Å BESKYTTE MORDEREN MOT KONGEN eller seg selv (fordi kongen er den siste til å fordømme dem), men mot de andre menneskene for å forsvare sin egen tilgivelse av morderen.

Hvems straff og fordømmelse skal man frelses fra?
Skaperens fordømmelse eller menneskers?

Se for deg at Skaperen står til venstre, Jesus og morderen samlet i midten, og folkemengden til høyre. Hvilken retning står Jesus som skjold? overfor hvem trenger du å fremstå som "rettferdig" for å være godkjent?

For dette er en enorm forskjell. Den er helt grunnleggende!

Dette er en fundamental forskjell fra å stille seg som skjold mot kongens straff og kongens egen forbannelse!

Her er det jeg reagerer på: For her lærer kristne at skjoldet er rettet mot Skaperen for å beskytte mot Skaperens egen fordømmelse og trussel om helvetesstraff. Altså er Skaperen den store trusselen.Men hva om skjoldet er rettet andre veien?

Hvem tilgir lettest? Skaperen eller menneskene? Mot hvem trenger du å være noe annet enn hva du er?

For her tror jeg vi kan være enige:For hvis morderens helvete skyldes folkene, så skal morderen vite at helvete hadde vært langt langt verre dersom Skaperen selv hadde kommet på banen og innført det som sin egen straffereaksjon. Det betyr at "helvete" får en annen kontekst.

For hadde Skaperen selv skapt det helvetet som omtales bokstavelig i Bibelen, da hadde sjelen vært i store problemer.

Men det gode budskapet er at den som VIRKELIG kan lage helvete, som sitter øverst på pyramiden, er den siste til å faktisk gjøre det av dem alle! Den som sist ønsker det og den som lettest tilgir. Så det trengs ikke noe skjold den veien! Folkets forbannelse er nok!

Det er dette jeg reagerer på: At straffen skyldes kongens fordømmelse av morderen, slik at prinsen må lide og være et skjold mot Skaperens egen hevn og raseri over menneskene, i stedet for å være et skjold mot en fordømmende folkemengde.

Som sier "den som er uten synd kan kaste den første steinen"

Det er nemlig to forskjellige evangelier ! 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Jarl Henning Ulrichsen kommenterte på
Enslige asylbarn må ikke sendes ut av Norge
2 minutter siden / 634 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Kampen om de kristne velgerne
9 minutter siden / 202 visninger
Siv Engebråten Bonde kommenterte på
Berøringens vendepunkt - oppstandelse og sårbarhet
10 minutter siden / 107 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
40 minutter siden / 1027 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 1 time siden / 251 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2878 visninger
Kjersti Aspheim kommenterte på
Kampen om de kristne velgerne
rundt 1 time siden / 202 visninger
Kjersti Aspheim kommenterte på
Enslige asylbarn må ikke sendes ut av Norge
rundt 1 time siden / 634 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Evolusjonslære, kreasjonisme og vitenskap
rundt 3 timer siden / 1707 visninger
Johan Velten kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 3 timer siden / 1027 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2878 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2878 visninger
Les flere