Rune Staven

401    12005

Kan man ta feil av døren som fører inn til Himmelen?

Publisert: 18. mai 2012 / 14133 visninger.

Hei

 

 

Jesus sier at jeg er Veien Sannheten og Livet ingen kommer til Faderen uten ved meg. Det er den eneste veien om fører til den rette døren inn til Himmelen. Jesus sier det finnes to dører Den ene døren fører til fortapelsen som er helvete. den andre døren fører til livet som er Himmelen. den døren som fører til fortapelsen er bred, den er lett å gå på, for man kjenner ingen syndighet i seg man kjenner man kan gjøre hva man vil. for nåden er stor. Jesus har sonet vår skyld, og våre synder er glemt. så vi lever i nåden og gjør hva vi vil. den andre døren fører til Himmelen. den er trang og få er det som finner denne døren. Hvorfor er det få som finner den døren.? Er det ikke nok å se på Jesus som vår frelser. hvorfor må vi da kjempe for å komme inn igjennom den trange døren. Hva er det egntlig Jesus prøver å fortelle oss med dette budskapet. Skal vi kjempe fo vår frelse. når vi allerede er frelst. kan vi miste frelsen på veien? Ja det ser sånn ut Paulus sier vi må arbeide på vår frelses vei. det er en kamp helt inn til døren. Jesus sier mange skal falle fra troen. for mange fristelser er våre dagelige hinder. mange falske religioner fører også vill.

 

 

SITAT

Dette er hentet fra klipp fra breilands arkiv. Dette er i helt i tråd med det jeg kjenner i ånde er rikti, en sann og en lett forståelse av det sanne evangeliet.

Jeg vil ta utgangspunkt i følgende bibelvers:

Matteus' evangelium 7. kapittel, versene 13 - 23:

"Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går gjennem den;
for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.
Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver! Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?
Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.
Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.
Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.
Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.
Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?
Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett! ."


Teksten ovenfor er hentet fra Jesu bergpreken. Dette er alvorlige ord. Budskapet i teksten kan være underlig for mange. Det står at folket som hørte denne prekenen var slått av forundring over hans lære.

Jesus sier at porten som fører til himmelen er trang, og at veien som fører til livet, er smal. Bibelen forkynner mange steder at de som ønsker å leve sitt liv etter Jesu vilje, vil oppleve trengsler og motgang fra verden. De fleste av Guds profeter i gammel- testamentlig tid og Herrens apostler i nytestamentlig tid, ble drept på grunn av deres forkynnelse. Budskapet de forkynte provoserte tilhørerne så mye at de drepte dem.

Hvis jeg i dag sier til en person som ikke tror på Jesus at; "Dersom du skulle dø nå, vil du ende opp i helvete", så ville dette bli oppfattet som provoserende og fordømmende. Men dette er nettopp hva Bibelen forkynner, og som vi er påbudt gjennom misjons- befalingen, å forkynne til verden. Det vil ikke være populært, men det vil være riktig.

Mye av dagens forkynnelse søker å ta et oppgjør med "dem som skal gjøre porten inn til himmelen for trang". I sin iver etter å oppnå økning i antall menighetsmedlemmer blir Guds evangelium forvrengt. Da sannheten i Guds evangelium er for provoserende til at de fleste mennesker vil godta den, blir heller kravene slakket ned og porten blir utvidet.

Guds evangelium er et gledesbudskap. Vi kan forkynne en Gud som elsker menneskene så høyt at han ofret sin sønn, den enbårne, for at alle mennesker kan bli frelst ved troen på Jesus. Det er ikke noen haker ved dette budskapet, det stilles ingen andre krav enn at man erkjenner at Jesus er Guds sønn, og at vi trenger frelse fra ham. Alle våre synder vil da bli kastet i glemselens hav og Gud vil aldri mere huske dem. Vi vil bli født på ny og gitt den Hellige Ånd til pant. Vi blir frelst av bare nåde. Ingen mennesker kan slå seg for brystet og si at de har gjort seg fortjent til frelsen, alt er bare nåde. Imidlertid er Guds evangelium også et påbud, de som er ulydige og ikke vil ta imot frelsen, vil ende opp i fortapelsen. Slik er altså Guds evangelium til glede og fryd for alle dem som tror, og vrede og dom over dem som ikke tror.

Når vi så har et slikt vidunderlig budskap å forkynne, er det vanskelig å fatte hvorfor ikke alle mennesker vil ta imot Jesus som sin personlige frelser. Men for å gjøre dette må selvfølgelig vi mennesker innse at vi trenger til frelse. Vi må innse at vi er syndere, at vi ved vår egen kraft ikke strekker til. Dette er nok det vanskeligste for et menneske. Vi er for stolte i vår egen natur til å innrømme dette, derfor er det mye enklere å forandre Guds syn på synd. Det er mye enklere å tro på en Gud som tolererer det meste, enn å innrømme våre egne svakheter, å innrømme våre synder.

Egoet er for stort til at det skal være enkelt å bøye seg for Gud, gå ned på kne og be om nåde. Verden lærer at menneskene er gode på bunnen, men Jesus forkynner at det er bare en som er god, og det er Gud. Det kan være vanskelig å forstå at et menneske som gjør gode gjerninger, er hjelpsom ovenfor andre mennesker, skal gå fortapt selv om de ikke tror på Gud. Dette strider så til de grader mot verdens logikk. Men dette mennesket er ulydig mot Guds evangelium, dette mennesket nekter å innse at menneskeslekten er fortapt uten soningsofferet som Gud gav ved Jesu død på Golgata. Bare på grunn av dette offer kan vi mennesker få del i Guds rike. Helt ufortjent, bare av nåde, kan vi mennesker ta imot dette evangeliet som er en kraft til frelse. Men det innebærer at vi selv må innse at vi trenger til frelsen, og det betyr at vi må be om nåde, vi må forsake vårt eget ego. Ja, veien er i sannhet smal.

Jesus advarer mot falske profeter som skal komme til oss i fåreklær. De skal altså se ut som ekte profeter, men innvendig skal de være som glupende ulver. Dette skal være profeter som forkynner et vrangt evangelium som fører til døden. De skal opptre som gudfryktige og gi inntrykk av å forkynne Guds evangelium, men de vil ta bort sannheten i evangeliet ved å fornekte dets kraft. Og mange mennesker skal la seg føre vill av deres forkynnelse.

Vi opplever idag en forkynnelse av en Gud som bare er kjærlighet, en Gud som ikke synes det er så nøye om menneskene avholder seg fra synd eller ikke. Alt skal tolereres fordi Gud er bare kjærlighet. Dette er en satanisk lære som fører mennesker til helvete. Denne forkynnelsen fornekter forløsningen i Jesu død på Golgata. Ved troen på Jesus blir vi født på ny av vann og ånd. Vi blir nye skapninger i Kristus. Vi som før var slaver av synden er blitt kjøpt fri, vi skal ikke lenger måtte lyde syndens lov. Jesus har betalt prisen ved sitt dyrebare blod. Vi får lov til å la oss rense i hans blod.

Bibelen forkynner klart at det skal bli vanskelig i de siste tider. Paulus sier i det første brev til Timoteus, 4. kapittel, vers 1:
"Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal nogen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer"

Videre sier Paulus i det andre brev til Timoteus, 3. kapittel, vers 3 - 4:
"For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr."

Jesus sier at vi skal kjenne de falske profeter av deres frukter. Hvordan skal vi vurdere fruktene av dem ? Det er nok mange som vurderer forkynnere etter hvor mange tilhengere de får, men Paulus sier at de villfarende skal ta seg vranglærere i hopetall. Vranglæren skal komme snikende og den skal klø folk i ørene. Dette vil være en lære som appellerer mere til verden enn sannheten. Sannsynligvis vil vranglærerene få med seg mange tilhengere fra verden ved sin forkynnelse, og vi vil ikke kunne bedømme dem ut fra antall tilhengere.

De falske profeter vil forkynne et evangelium uten frelse, kraft og forløsning. De som slutter seg til vranglæren vil ikke bli satt fri og gitt den kraften som Guds sanne evangelium gir. Vranglæren vil legge etter seg tomhet.

I bibelteksten ovenfor kan vi videre lese:
"Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.
Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?
Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett! ."


Her er det altså mennesker som har talt profetisk, drevet ut onde ånder og gjort kraftige gjerninger i Jesu navn som skal stå for porten og Jesus skal si at han aldri har kjent dem. Disse menneskene må jo ha trodd at de kjente Jesus, men likevel kjente han ikke dem. Hva Jesus sier her er noe svært alvorlig. Mange, ja han sier; mange mennesker skal gjøre gjerninger i Jesu navn uten at han kjenner dem.

Når Jesus gikk omkring på vår jord i menneskelig skikkelse var det bare et fåtall av folket som trodde han. Likevel trodde stort sett hele det jødiske folket på Gud. Folket ba til Gud, men de trodde ikke på Jesus. Slik vil det nok dessverre være også i dag; mennesker ber til Jesus, men de kjenner han ikke. Vranglærerene og de falske profeter forkynner en annen Jesus enn han som er Guds Sønn, og folkene tror dem. Når de så ber til den Jesus som blir forkynt, ber de i realiteten til noe som ikke eksisterer.

Skal Jesus være Herre i våre liv så innebærer dette at vi er villige til å la oss lede av ham. Vi må være ærlige og oppriktige i vårt forhold til ham. Grunninnstillingen til Guds Ord må ikke være å lete etter "smutthull" for våre lyster, men vi må granske skriftene i ærlighet og for å søke sannheten.

Ved troen på Jesus Kristus blir vi født på ny og vi får del i Den Hellige Ånd. Gud lar sin Ånd bo i oss, vi får Den Hellige Ånd i pant. Når vi leser i Guds Ord må vi derfor be Gud la Den Hellige Ånd opplate skriftene for oss slik at vi skal forstå det vi leser. Tiden vi lever i idag er en vanskelig tid. Det er mye åndelig forvirring. Vi kan ikke uten videre stole på hva som blir forkynt oss, derfor må vi prøve alt på Guds Ord.

Løgnen som dominerer tiden idag er at vi må forandre Bibelen slik at den bedre passer inn i tiden vi lever i og at synd må tolereres. La oss ikke falle for denne løgnen, men vite klart at Gud aldri vil forandre seg. Gud vil aldri be Sodoma og Gomorra om unnskyldning.

"Veien til fortapelsen er bred, og mange er de som går gjennom den". Ved å forkynne dette vil vi fort bli stemplet som strenge og fordømmende. Det er ikke fordømmelse, det er et sørgelig faktum.

"For den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den". La oss derfor vandre i Ånden og søke Guds rike i ærlighet og sannhet, slik at vi får gå gjennom den trange porten som fører til evig liv.




Noen slutt ord fra meg

 

 Er man på vei på den brede veien eller den smale veien ? Hvordan kan man være sikker på dette`? Kan man kjenne hvilken vei man er på ? For dette er et alvårlig budskap til kristne alle kristne. for det står det er få som finner den smale døren og få som går igjenneom den og man skal tilog med kjempe for å komme inngjennom den. har man virkelig tenkt over dette budskapet Jesus kom med ? HAR MAN?

 

 

mvh

Rune

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #251

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Punktum

Publisert rundt 5 år siden

Dermed setter jeg punktum for min deltakelse på denne tråden.

Svar
Kommentar #252

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Lite til felles med new age og kabbalisme

Publisert rundt 5 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

så forklar da for meg hvordan det går opp at du mener at du ER en

Når du hevder at det jeg står for ligner på new age og kabbalisme, så avslører det at du egentig ikke har særlig mye innsikt i hverken hva jeg står for, eller new age og kabbalisme.

Min tro står meget fjernt fra begge disse retningene, selv om man sikkert også kan finne enkelte likhetstrekk. Men man finner jo likhetstrekk mellom alle religioner, og det at islam og kristendom har visse fellestrekk fører jo ikke automatisk til at de forkynner det samme.

Jeg ser også av dine spørsmål vedrørende min tro at du egentlig ikke har fattet hva jeg har forsøkt å formidle i mange innlegg tidligere.

Jeg mener at mennesket består av to deler, åndelig legeme og fysisk legeme. (Egentlig er det litt mer komplisert, men jeg lar detaljene ligge i denne sammenhengen).

Det åndelige legeme er skapt av Gud, og det er altså ikke en ånd uten legeme, men det er et legeme med en bevissthet, som er skapt av det guddommelige materialet, som også kalles lyset. I Guds rike er dette en stoff-form som er like konkret og virkelig som fysisk stoff er på jorden.

Gud skapte jorden som et lysrike, og hans plan var at menneskene skulle leve og utvikle seg her i en fremadgående utvikling mot mer og mer innsikt i livet, ledet av noen av Guds først skapte barn, englene.

Men pga syndefallet, der noen av Guds engler ble utålmodige, og begynte å eksperimentere med selv å skape liv, forurenset de jordkloden med mørket, og som en følge av deres eksperimenter oppsto det fysiske mennesket, som i realiteten var omtrent som primitive, apelignende vesener.

Livet for disse første primitive menneskene, var omtrent som dyrenes, og når de døde, forsvant de ikke for alltid, men vandret rundt som zombier uten bevissthet. Noen av englene sørget over disse elendige vesenene, og ba om Guds hjelp, og Gud knyttet en åndelig personlighet til de stakkars apelignende vesenene, og dermed ble de opptatt i det evige liv, og deres vandring fremad mot lyset under Guds ledelse begynte.

Men hver gang vi dør, oppløses det fysiske legeme, og det åndelige legeme føres av englene tilbake til sfærene, der alt oppleves som like virkelig som på jorden, men altså består av en annen stoff-form; den guddommelige stoff-form, eller lyset. Der må vi stå til rette for alle våre handlinger og tanker i jordelivet. Vi får deretter en hvile- og læretid før vårt åndelige legeme igjen knyttes til et nydannet menneskefoster, for at vi skal utvikle oss videre i den fysiske verden, og oppleve konsekvensene av våre tidligere tanker og handlinger. På denne måten oppdras vi og lærer å velge det gode helt frivillig og uten tvang.

Håper dette var en oppklaring av misforståelsene.

Når det gjelder min enighet med Rytterbakken, så har jeg kun deltatt i noen få diskusjoner med ham. At vi opplever enighet i spørsmål omkring dogmet om soningsdrapet, kan man vanskelig utlegge som om at vi erenig om det meste. Jeg kjenner ikke Rytterbakken, og vet ingenting om hva han står for, utover de få debattene her på VD.

Men det er jo alltid hyggelig når man opplever at andre deler ens tanker på viktige punkter. Men det betyr selvsagt ikke at vi automatisk er enige om alt. Om vi deler flere synspunkter, får fremtiden vise.

Jeg deler forøvrig mange troselementer fra kristendommen med deg. Selv om vi også skiller lag på viktige områder.

Jeg betrakter alle kristne som mine trosfeller, selv om få av dem vil ha noe med min tro å gjøre.

Jeg er  nok ikke så redd for at også troen kan være i utvikling som det mange konservative kristne er, som synes å mene at alt må fortsette å være slik det var for 2000 år siden, uten en eneste endring.

Det blir for meg som å be om at menneskeheten skal stagnere og slutte å utvikle seg i erkjennelse og innsikt.

Det ønsker jeg definitivt ikke.

Livet går videre, og vi når stadig nye dybder i forståelse.

Heldigvis!

Selv om noen synes å tviholde på fortiden, og er særdeles angstfulle overfor alle nye tanker.Så angstfulle at aboslutt alt nytt påstås å stamme fra Satan. Som om Gud ikke er i stand til å inspirere oss til ny innsikt. Det måtte være en dårlig Gud, som mener at vi skal slutte å tenke nye tanker!

Mvh Sverre

 

 

 

 

Svar
Kommentar #253

Rune Staven

401 innlegg  12005 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Fint. Gjør det. Gå inn i deg selv. Fordyp deg, gjerne i en Bibelgruppe, eller hva vet jeg? I dette ligger hele mitt svar på alt jeg prøvd å formidle på denne tråden. Så får du grunne på det i ditt hjerte. Forstår du ikke sammenhengen, så får du fordype deg enda mer, eventuelt sammen med Larsen.

HEI ARNE

 

 

SYNES DETTE ER FOR DUMT, FOR DET FØRSTE SÅ BESKYLDER DU MEG FOR TING JEG IKKE HAR SAGT OG SÅ FORDØMMER DU MEG UTIFRA DETTE. HVEM ER DU DA? jEG HAR SPURT OM DU KAN VISE MEG HVOR DET ER NOE JEG HAR SKREVET SOM IKKE STEMMER MED GUDS ORD. HVIS IKKE HVA ER GALT DA. OG JEG HAR ETTERSPURT DINE BESKYLDNINGER HVOR HAR JEG SAGT DET DU BESKYLDER MEG FOR, MEN SVARENE HAR UTEBLITT. HVORFOR`? SER DU IKKE DETTE Arne

 

du kan ikke bare slenge ut ord uten kraft bak. da blir det bare klingende malm.

Håper du forstår dette en dag, for det gjør du ikke no.

Guds fred:)

 

Mvh

Rune

 

 

 

Svar
Kommentar #254

Hans Rytterbakken

3 innlegg  518 kommentarer

Synd er et psykologisk misforhold, ikke en fysisk parasitt

Publisert rundt 5 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

hmm..om det ikke handler om synd og ikke synd hva handler det da om?

For meg synes det som om kristne mener at Jesu fysiske blod har noe som helst våre misgjerninger å gjøre (slik det vises til i Joh.1.29), slik at disse misforholdene kan dekkes over ved hjelp av at en mann henger på et kors og blør for oss.

Man leser skriftens ord om blodet som bokstavelig fysisk blod, og dermed tolker Jesu korsfestelse inn i en slik rituell mystisk betydning.

Mens det ”blodet” og det ”brødet” Jesus snakket om under nattverden er noe helt annet enn fysisk blod og fysisk brød. Det er i overført betydning. 

Det er når det tolkes bokstavelig at hele seansen blir motbydelig.

Skriften har videreført jødenes gamle offerskikker med slakting av uskyldige levende vesner, i den tro på at drap fører til tilgivelse fra oven.

La meg komme med et konkret eksempel for å illustrere for tullete dette med synd og fysisk blod er:

Jeg er på en fest en lørdagskveld sammen med en del mennesker. På stedet treffer jeg en gammel skolekamerat som jeg blir stående å snakke med en stund. Så hilser jeg på kona hans, ei nydelig dame som jeg er heldig å få tilbringe tid alene sammen med på et nachspielet senere på natta hvor han ikke er med. Så jeg forfører henne og ligger med henne.

Dette fører til at jeg noen dager senere får en illsint e-post fra ham der han ber meg ryke og reise til et visst sted. Og kona har han kastet ut av hjemmet. Det blir bråk og støy og ugreie. Og han legger meg for hat. Jeg kan ikke se ham i øynene lengre.

Skulle jeg da smøre meg inn med fysisk blod og vente på tilgivelse fra oven?

Hva er det snakk om her når alt kommer til alt?

Jo, det har oppståt et misforhold mellom meg og ham. Det har blitt ufred. Og ufred er ikke det jeg virkelig søker. Jeg har ved mine handlinger bommet på virkelige MITT mål og skapt noe som jeg innerst inne egentlig ikke ønsker. Jeg er dypt klar over dette. Men mitt sinn kan gjerne ha en overbevisning om at jeg ikke fortjener bedre enn å ikke ha noen fred, og således skaper det samme om og om igjen på flere ulike måter (negativt selvbilde). Men skal ikke gå inn på det her.

Det som kan kalles å synde, eller å bomme på målet, er altså ikke noe som har oppstått fordi jeg har lest meg til det i en eller annen bok med befalinger fra en gud, men noe jeg faktisk FØLER. Det er en levende erfaring i mitt liv !

Og følelse er energi. Jeg har skapt følelser, både hos meg selv, hos kona og og ham.
Et følelsesmessig misforhold til meg selv er hva jeg egentlig har skapt.

Dette misforholdet har ikke med fysiske kroppsdeler eller blod å gjøre i det hele tatt. Det er ikke en fysisk ting, men energi jeg bærer i meg selv. Et følelsesmessig misforhold jeg bærer.

Selvsagt klarer jeg ikke å lure de høyere makt på noen som helst måte, fordi den høyere makt allerede vet alt dette.

Det er helt tullete å blande fysisk blod inn i det energimessige misforholdet jeg har skapt i meg selv og andre. Fysisk blod og følelser er to forskjellige ting.

Fysisk blod er vann, røde og hvite blodlegemer. Det er fysisk stoff som tilhører kroppen som har som funksjon å frakte næring og oksygen rundt i kroppen.

Når kristne dyrker fysisk blod og tror at Bibelen taler om fysisk blod som at dette har noe med psykologiske misforhold å gjøre, så ser jeg det som en slags mystisk tro på okkulte ritualer, uten faktisk betydning. Noe man bare aksepterer som et dogme uten å tenke gjennom det.

Misforholdet av psykologisk energimessig art, kan bare løses psykisk energimessig psykologisk. Tilgivelse er svaret! Tilgivelse er å løse psykiske misforhold energimessig.

Det å ha den gode samtalen med min gamle venn, angre og faktisk oppleve å bli tilgitt av ham. Det løser misforholdet (synden) jeg bærer i meg selv og i virkeligheten holder opp imot meg selv.

Å fjerne det psykologiske misforholdet er å ta vekk synden.

Spør heller hvordan Kristusenergien kan fjerne det psykologiske misforholdet jeg bærer i meg?

Den høyere makt er lettest å be om tilgivelse. Verre er det med deg selv og menneskene rundt med sine følelser. For hva andre holder mot deg som du vet er sant, er hva du holder mot deg selv. Forsoning med deg selv er hva det handler om.

Er du ikke forsont med deg selv, vil du ikke ha fred. Du vil ikke tillate deg selv å være elsket. Om du ikke tillater deg selv å være ubetinget elsket, hvordan kan du da elske en annen på samme måte?

Dermed lever du ikke etter hva som er sjelens sanne mål, å være kjærligheten som ren erfaring.

Du lever i det psykologiske misforholdet som kalles synden: Å leve i synd.

Derfor sa han ”Gå bort og synd ikke mer fra nå av”

 

Og den store løgnen er at den høyere makt ikke kan omgås mennesker som bærer i seg psykologisk følelsesmessige misforhold (synd).

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
13 minutter siden / 5956 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
21 minutter siden / 3918 visninger
Anders Helge Myhren kommenterte på
Det evige livet og fortapelsen
36 minutter siden / 706 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 1 time siden / 3918 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Den uutryddelige synden
rundt 3 timer siden / 608 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 3 timer siden / 3918 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5956 visninger
Roald Øye kommenterte på
Det er makt i de foldede hender.
rundt 4 timer siden / 1251 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3918 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3918 visninger
Rune Holt kommenterte på
Tjukke i huet som makrell
rundt 5 timer siden / 436 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 285 visninger
Les flere