Arnfinn T. Clementsen

41    22

Kristendommen og grunnloven - hva nå?

I disse dager endres Norges grunnlov i forhold til kirken og den lutherske tro.

Publisert: 15. mai 2012 / 1625 visninger.

I disse dager endres Norges grunnlov i forhold til kirken. I flere hundre år har Norge hatt en evangelisk, luthersk tro, og med det en statskirke, grunnfestet i sin grunnlov. Politisk er det bred støtte for den forandringen som nå kommer. En del konservative kristne ledere advarer høylydt!

Heldigvis fikk ikke SV igjennom å fjerne kristendommen fra grunnloven. I stedet lyktes det for Krf å få fram en tydelig pasus om at landet vårt fortsatt skal bygge på den kristne og humanist arv.

Det som nå skjer er at statskirken forsvinner og Den Norske Kirke blir en folkekirke løst fra Staten. Det er på høy tid i et samfunn med full tros-og religionsfrihet. Det er faktisk ikke så veldig mange år siden pinsemenigheter og andre “frimenigheter” ble kalt for “dissentere”. Skillet i definisjon statskirke - frikirker har også blitt mer og mer kunstig og feilaktig. Noe annet er at Statskirkeordningen har hatt sin historiske betydning. Fortsatt vil nok Den Norske Kirke ha en del privilegier i kraft av størrelse og tradisjoner, men det blir en ny likhet mellom kirker og trossamfunn.

Noen kristne ledere har fremstilt dette som et nytt og stort skritt i avkristningen av landet. Jeg tror ikke det. Jeg er glad for, og det er betydningsfullt, at den kristne tro og arv fortsatt vises tydelig i grunnloven, men på den annen side er det ikke bokstaven i grunnloven eller Statskirken om avgjør “trosnivået” i det norske folk, eller i utviklingen av året samfunn.  Det er den levende Jesu Kristi Kirke som i sin bredde kan gjøre Jesus synlig og formidle de kristne verdier til folket!

Norge bygger på den kristne tro og kulturarv. I en tid da vårt land blir mer og mer mulitireligiøst, skal vi frimodig holde fast på vår historie og det vi har bygget vårt land på. De nye formuleringer i grunnloven fastslår også det. Samtidig må vi som kristne og som kirker i et demokratisk samfunn stole på at den kristne tro står sin prøve og fortsatt kommer til å prege landet.

Det er viktig og godt at vår kristne arv stadfestes i grunnloven. Jeg tror på betydningen av kristen formålsparagraf i barnehage og skole, og slik kan vi fortsette å nevne mange områder i samfunnet.
Men aller mest tror jeg på levende og frimodige kirker som forkynner evangeliet midt i et mangfoldig samfunn med religionsfrihet og toleranse.

ww.arnfinnclementsen.org

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Sten André Fagermo

57 innlegg  1300 kommentarer

Igjen ett godt innlegg

Publisert rundt 5 år siden

etter i hvertfall MIN ånd.....Forresten takk Gud for at SV ikke fikk (vrang)viljen sin igjennom!

Du nevner dissentere, og der må man vel si at man har mange pioneerer....

Men jeg har lyst til å spørre humanistene om noe....Når har Norge vært humanistisk i statsform, eller hva ER egentlig humanisme?

Såvidt jeg husker har vi hatt naturreligioner, norrøn tro, katolisisme og så luthersk kristendom.

Hvor har HEF vært i alle disse år?

Den tid de har eksistert bare rundt 60-70 år.......

På hvilken måte har filosofer langt nede i Hellas og Romerriket med flere, for flere tusen år siden, påvirket VÅR kultur? Eller filosofer som Konfutse eller Laozi???

Jeg mistenker at humanisme, bare er ett annet ord for sosialdemokrati.....les AP.

 

 

 

 

Svar
Kommentar #2

Gunnar Lund

0 innlegg  6281 kommentarer

Fri fra statens bånd og lenker

Publisert rundt 5 år siden

At ”stat” ikke lenger skal være en del av Den norske kirke, må da bare være positivt. Positivt må det da også være at regjeringen ikke lenger utnevner proster og biskoper.

Svar
Kommentar #3

Gunnar Lund

0 innlegg  6281 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Arnfinn T. Clementsen. Gå til den siterte teksten.

Noen kristne ledere har fremstilt dette som et nytt og stort skritt i avkristningen av landet.

Sånne ledere er helt på villspor.

Et land kan ikke avkristnes, fordi Gud frelser mennesker, ikke land.

Svar
Kommentar #4

Leif Op heim

142 innlegg  6540 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.

Sånne ledere er helt på villspor.

Et land kan ikke avkristnes, fordi Gud frelser mennesker, ikke land

Det er nok verre en ett vilspor du.. .

Gjentar det siste jeg:

"Et land kan ikke avkristnes, fordi Gud frelser mennesker, ikke land"

Svar
Kommentar #5

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Arnfinn T. Clementsen. Gå til den siterte teksten.

Samtidig må vi som kristne og som kirker i et demokratisk samfunn stole på at den kristne tro står sin prøve og fortsatt kommer til å prege landet.

Bra innlegg. Jeg har alltid ment at tro ikke kan vedtaes av noen nasjonalforsamling. Det  som har undret meg er at de som har opplevd sannheten, har så liten tro på den sannheten de selv sier de har opplevd at de blir livredde snart de blir utfordret, og roper på beskyttelse  fra den sekulære nasjonalforsamling de selv mener er ukristelig. Ikke særlig troverdig spør du meg. 

Den som har funnet sannheten, har jo intet og frykte, kjærligheten driver frykten ut sier bibelen. 

Jeg er takknemlig for at grunnloven nå blir endret. 

For ordens skyld, jeg tror på Jesus. 

Svar
Kommentar #6

Roy-Are Stene

16 innlegg  100 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Norge er ikke eneste land som ikke har en statskirke. I Polen har de lenge hatt en folkekirke, og såvidt jeg kan se er polakkene betraktelig mer religiøse og betraktelig flittigere kirkegjengere enn det vi er.

Svar
Kommentar #7

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Hvorfor ble det ikke holdt en folkeavstemning?

Publisert rundt 5 år siden

Ikke visste jeg at statskirken skulle nedlegges idag.

Overraskende er det å kjenne på en slags sorg, selv om jeg synes det er naturlig at stat og kirke skilles. Å bli en uttalt ateistisk stat, hvis det er det det handler om, føles trist.

Skilsmissen er ikke nødvendigvis bare god. Den sier noe om at det nå eksisterer et åndelig vakum, og hva skal fylle det?

Vi vet ikke alltid følgene av det vi gjør, det kan bare historien fortelle oss i ettertid.

Informert samtykke bør alltid ligge til grunn når store avgjørelser skal taes, det er en menneskerett. En folkeavstemning i denne saken hadde vært interessant. Det som nå har skjedd har vi som folk ikke vært informert om.

Det er usikkert i hvilken grad folk flest blir påvirket av avgjørelsen. Men jeg tenker at vi som kristne nå kalles til i større grad å leve det kristne livet ut i gudstjeneste og hverdagsliv.

"Guds menighet er jordens største under, mens verdens skikkelse i hast forgår, er Kristus i all evighet den samme, og fast Hans rike på sin klippe står. Mens verden riker stiger og de synker, går kirken mot fullkommenhetes vår".

Svar
Kommentar #8

Fredrik Weisethaunet

5 innlegg  164 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Sten André Fagermo. Gå til den siterte teksten.

På hvilken måte har filosofer langt nede i Hellas og Romerriket med flere, for flere tusen år siden, påvirket VÅR kultur? Eller filosofer som Konfutse eller Laozi???

Jeg mistenker at humanisme, bare er ett annet ord for sosialdemokrati.....les AP.

Humanisme som livssyn er forholdsvis nytt, men humanistiske verdier er noe helt annet. Humanismen som livssyn er et barn av opplysningstiden, og de krefter som drev frem den vitenskapelige revolusjon.

Vitenskapsfilosofien har påvirket hele vårt samfunn i enormt stor grad, kirken har på den annen side over tid stått sterkt imot som konservativ kraft. Kirken var mot demokrati, mot stemmerett for kvinner, mente å vite at en rekke vitenskapelige oppdagelser var feil, var i mot en rekke vitenskapsfelt, var i mot rehabiliteringstenkningen i fengselsvesnet, var imot samboerskap, var i mot partnerskapsloven, var aktive i kampen mot likestilling, imot den nye ekteskapsloven og ikke minst, har over lang tid i historiens løp vært i mot ytringsfriheten og pressefriheten.

Dagens kristendom er radikalt anderledes en kristendommen for 100-200 år siden. Husk at gapestokken sto utenfor kirken de fleste steder.

Menneskerettighetene er med andre ord et barn av opplysningstiden, med lange røtter i verdenshistorien. Humanisme og sosialdemokrati deler en del grunnleggende verdier, men det er fortsatt ganske mange kristne som oppfatter seg selv som sosialdemokrater, men som ikke er humanister.

Når det gjelder hovedinnlegget, kan jeg ikke forstå hvordan Clementsen mener å forsvare en religiøst fundert grunnlovsparagraf, når flertallet i befolkningen vår ikke tror på Gud. Mener Clemetsen virkelig at han har noen som helst rett til å påtvinge sin religiøse overbevisning på de mange barn som vokser opp i Norge, når disse samtidig har krav på religionsfrihet? Hva om Clementsens barn ble tvunget til å gå på en skole med en muslimsk formålsparagraf? Ville ikke Clementsen reagert på det?

Jeg mener det er en selvfølge at trosopplæring er foreldrenes og de aktuelle trossamfunnenes oppgave. Staten har ingen rett til å opptre som trosformidler.

Jeg forstår ikke denne innbitte trangen til å tvinge eget livssyn på andre. Hvorfor skal man med lov i hånd ha rett til å utsette mennesker for en subjektiv undervisning som ikke representerer dem? Er man virkelig så svak i troen, at man mener den eneste muligheten for å bevare den, er ved bruk av statlig tvang? Jeg finner det finurlig og merkelig.


Samtidig tror jeg denne reformen vil være til fordel for de fleste kristne. Selv om jeg er ateist, mener jeg oppriktig at de ulike trossamfunn selv skal kunne bestemme over egen virksomhet. Det er en selvfølge at kirken selv skal kunne utpeke sine ledere, og jeg mener det er uheldig at staten fortsatt skal kunne legge særegne føringer for landets største organiserte trossamfunn. Hvorfor skal ikke kirken få lov til å opperere på lik fot med andre trossamfunn? Jeg mener det er helt bak mål. Privilegiene den nå hetende folkekirken får, kommer til en pris jeg ikke forstår at medlemmene kan finne seg i. Hvorfor få spesialbehandling fra staten, samtidig som staten skal legge ekstra føringer for hvordan denne nevnte kirke skal te seg? Det er for meg en myte.


Svar
Kommentar #9

Jan Bording

57 innlegg  2345 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Fredrik Weisethaunet. Gå til den siterte teksten.

Jeg forstår ikke denne innbitte trangen til å tvinge eget livssyn på andre.

Men kan du ungå det? Dagens livssynsundervisning sammen med hele skolen er basert på en ateistisk verdensanskuelse, i beste fall agnostisk. Våre barn blir altså påtvunget et agnostisk livssyn. Sett fra kristent ståsted har derved humanister en innbitt trang til å påtvinge våre barn et ateistisk livssyn. Altså: hvis du ikke forstår denne trangen - se inn i deg selv.

Svar
Kommentar #10

Kjell Haugen

6 innlegg  1185 kommentarer

Hva kan vi forvente fra folkekirken ?

Publisert rundt 5 år siden
Fredrik Weisethaunet. Gå til den siterte teksten.

Staten har ingen rett til å opptre som trosformidler.

Kirken har til nå vært politisk styrt gjennom politisk valgt ansettelse av lederskap.  Dette gjøres det nå en endring på.  Det er det hele - i første omgang.

Kirken blir forsatt styrt med bevilgning av statlige / kommunale midler - helt fri politisk styring er den ikke. 

Det vi kan håpe på er en mer aktiv politsk kirke som engasjerer seg i samfunnspolitiske spørsmål nå når ansettelser ikke lengre skal gjøres av den til enhver tid sittende regjering.

Vi ser spor av slikt samfunnsegasjement ser vi gjennom f.eks Biskop Fiske utspill i Statoil og Oljesandsaken og den symboleffekt vi ser med at Kirken nå gjennom OLF selger seg ut at Statoil.

I så henseende kan en forent folkekirke bli en politisk faktor i vårt sammfunn med mer enn 50% av Norges befolking i ryggen.

Hvor mye mer av slike utspill kan vi forvente oss fra kirken i fremtiden er jeg spent på.

Svar
Kommentar #11

Fredrik Weisethaunet

5 innlegg  164 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.

Kirken har til nå vært politisk styrt gjennom politisk valgt ansettelse av lederskap.

Der er vi enige.

Jeg ønsker kirken gratulerer med sin forhøynede selvbestemmelsesrett. Det skulle bare mangle. Jeg skulle bare ønske de fikk gå hele veien.

Svar
Kommentar #12

Fredrik Weisethaunet

5 innlegg  164 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Men kan du ungå det? Dagens livssynsundervisning sammen med hele skolen er basert på en ateistisk verdensanskuelse, i beste fall agnostisk. Våre barn blir altså påtvunget et agnostisk livssyn. Sett fra kristent ståsted har derved humanister en innbitt trang til å påtvinge våre barn et ateistisk livssyn. Altså: hvis du ikke forstår denne trangen - se inn i deg selv.

Dette har vi jo snakket om før Jan. Jeg tror heller ikke vi kan bli enige. Det er en enorm forskjell på religion- og livssynsundervisning og trosopplæring.

religion- og livssynsundervisningen er et fag for å øke forståelse og respekt for mangfold og andre menneskers tro, uavhengig av vår egen. For at noe skal bli påtvunget, må det læres bort som en objektiv sannhet, det vil rle aldri gjøre. En RLE-lærer forteller barna hva ulike religioner går ut på, og hva ulike mennesker tror. Den samme læreren skal heller aldri hevde at den eller den guden finnes, eller at den eller den guden ikke finnes. Elever av ulike trosoppfatninger kan gjerne diskutere seg i mellom i religionstimene, men læreren har ingen myndighet til å "korrigere" elevenes utsagn. Læreren har ingen mulighet til å fortelle sine elever hva de skal tro på, og hva de ikke skal tro på. Lærerens jobb er å fortelle barna hva ulike mennesker tror på. Det er barnas jobb å finne ut av hva de tror på. Til og med som konfirmasjonsleder i human-etisk forbund, har jeg selv vært opptatt av dette. Det første jeg sier til mine konfirmanter er bestandig at de ikke er her for å bli humanister, de er her for å kunne få et utgangspunkt for å ta et valg. Om min konfirmasjonsundervisning fører til at noen av mine konfirmanter blir kristne, ser jeg på det som en stor styrke, selv om min rolle som konfirmasjonsleder selvsagt er langt friere en min rolle som lærer i RLE.

Humanismen og ateismen avviser eksistensen av guder. RLE gjør på ingen måte det, RLE tar ikke standpunkt, der både agnostisismen, humanismen og ateismen tar standpunkt. Ut i fra hva jeg vet har jeg hatt både kristne og muslimske elever, og så vidt jeg vet, er disse fortsatt det i dag.

Hovedformålet med RLE er å skape samhold og forståelse, og ikke minst kunnskap om ulike former for tro og religion. Jeg mener oppriktig at en kristen har godt av å vite hva islam er, og til og med å kunne forsøke å sette seg inn i en muslims situasjon. På samme måte mener jeg det er viktig at muslimer eller humanister for den del, forstår og kjenner til grunnlaget til kristendommen, og kan evne å se ting fra et kristent perspektiv.

Jeg har studert religionsvitenskap ved NTNU i Trondheim, og undervisningen jeg fikk der, minner veldig om den undervisningen det legges opp til i grunnskole og videregående, sett bort i fra nivået så klart. Jeg har hatt lærere som både er uttalt kristne, og som er uttalt ateister. Dagfin Rian var min lærer i kristendom og jødedom, og har jobbet som prest i FN. Alikevel, en svært dyktig lærer. Jeg har også vært på forelesninger med Asbjørn Dyrendahl i faget samtidens religion, og han er som kjent skeptiker og ateist. Undervisningen i begge emner, ble i svært liten grad farget av deres respektive standpunkter. Jeg var ikke klar over Rians religiøse tro, før han fortalte sent i semesteret fra sitt virke som feltprest.

Jeg kan ikke forstå hvorfor kunnskap om andre religioner skal komme i veien for den enkelte forelders trosopplæring, enten den foregår i menigheten eller i hjemmet. Ingen lærer vil noen gang kunne si til dette barnet eller denne ungdommen at det du har hørt hjemme, det stemmer ikke. Å lære om trosgrunnlaget i islam, om de fem søylene, om ulike ritualer og å kjenne til koranen gjør ikke at folk blir muslimer. Det samme gjelder også det å lære om humanismen. Du bør vel ha ganske mye kunnskap om hva humanismen går ut på nå, men du har ikke blitt humanist av den grunn?

Tro og kunnskap er to helt ulike størrelser.

Hvor godt kjenner du religionspensumet? Jeg kan godt sende deg noen didaktikkbøker også =)

Svar
Kommentar #13

Kjell Haugen

6 innlegg  1185 kommentarer

Ren økonomi....

Publisert rundt 5 år siden
Fredrik Weisethaunet. Gå til den siterte teksten.

Jeg kan ikke forstå hvorfor kunnskap om andre religioner skal komme i veien for den enkelte forelders trosopplæring, enten den foregår i menigheten eller i hjemmet.

I forbindelese med overgang fra Kristendomsforkynning frem til ca 1968 og senere kristendomsfaget  og så KRL og nå til sist RLE faget har Kirken blitt lovet mer penger til egen undervisning istedenfor at den ble utført på skolen.

Så har ikke skjedd.  Kirkene har ikke blitt styrket med midler til undervisning som politikerne lovet ved innføringen av  KRL/RLE fagene.  Så den oppvoksende slekt har ikke fått tilgang til basis kunnskap om kristendom som tidligere generasjoner fikk.

Derfor anser mange at denne RLE-undervisninger er kommet i veien for trosopplæringen. Siden den tapte undervisningstiden ikke har blitt erstattet med økonomiske midler til dette i menighetene.

Mange finne planer om "Dåpsopplæring" osv har blitt laget , blir bare tomme ord når det ikke bevilges penger til foreslåtte tiltak til "folkekirken".

Svar
Kommentar #14

Jan Bording

57 innlegg  2345 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Fredrik Weisethaunet. Gå til den siterte teksten.

Humanismen og ateismen avviser eksistensen av guder. RLE gjør på ingen måte det, RLE tar ikke standpunkt, der både agnostisismen, humanismen og ateismen tar standpunkt.

Jo vi har diskutert det, men jeg trodde faktisk det var du som kalte RLE agnostisk.

Du sier at RLE er nøytralt. Da ville det være interessant å vite: hva er forskjellen mellom en nøytral livssynsundervisning og en agnostisk?

Da jeg gikk på skolen het faget kristendom. Som regel var kristendomslæreren kristen og la ikke skjul på det. Men ingen av dem sa: sånn er det. De sa, på forespørsel, hva de selv trodde på. Det var aldri feil svar hvis noen sa de ikke trodde på Gud. Vi hadde også diskusjoner i timene og mange trodde ikke. Også vi lærte om andre religiopner og hva de trodde på. På en nøytral måte.

Forskjellen i dag ligger i at kristendommen lett blir aktivt devaluert. (I den boka du lånte meg er Jahve og Baal bare to av disse ørkengudene som noen trodde på en gang. Jesus og Mithra er begge like troverdige.) Og jeg gjentar: forteller man barn, eller voksne for den saks skyld, at noen mener sånn og noen sånn, da forteller man egentlig at ikke noe av det er sant. Barn vil legge seg etter lærerens holdning, og det er en agnostisk holdning.

Spørsmålet er egentlig hva som ligger i religionsfrihet. Betyr det at man har rett til å la sine barn vokse opp i den verdensanskuelse man selv har uten å bli trukket inn i religionskampen mens de enda er barn? Eller betyr det bare at man kan tenke og tale om religion som man vil? Hvis det siste er det riktige er det ingen hensikt i religionsfrihet, alt faller inn under talefrihet.

Svar
Kommentar #15

Kari Holte

1 innlegg  17 kommentarer

Skillet stat- kirke

Publisert rundt 5 år siden

Det er på tide med skilsmisse mellom stat og kirke, ikke bare fordi det norske samfunn er blitt et pluralistisk samfunn der religionsfrihet med rette er et viktig anliggende, men hvem i all verden vil finne på i 2012 å kalle Norge et "kristent" land- hva enn det egentlig betyr? Det er alldeles utmerket at DNK istedetfor å være "statens reiligions(u)vesen" kan bli et reelt trossamfunn!! Men hva i all verden betyr det nye navnet "folkekirken"???

Svar
Kommentar #16

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Kun et spill for galleriet

Publisert rundt 5 år siden
Kari Holte. Gå til den siterte teksten.

Det er på tide med skilsmisse mellom stat og kirke, ikke bare fordi det norske samfunn er blitt et pluralistisk samfunn der religionsfrihet med rette er et viktig anliggende, men hvem i all verden vil finne på i 2012 å kalle Norge et

Hvor er dette skillet ? Statskirken består jo, det har jo allianssen mellom politikere og religiøse bidratt til. For skulle forbindelsen stat og kirke oppløses, skal statskirken oppløses, ja så skal også medlemsregisterne slettes og folk overlates til på frivillig grunnlag å tegne nytt medlemskap i den lutherske norske kirken. For den lutherske religionen ble påført den norske befolkningen av staten i 1537!Derfor bør igjen folket stilles fritt, og den siste rest av "firhundreårsnatten" fjernes  En slik oppløsning foreligger ikke, dermed kan heller ikke skillet anses for rellt! En rell oppløsning bør derfor være et selvsagt krav !

Svar
Kommentar #17

Kjell Haugen

6 innlegg  1185 kommentarer

Folkekirken...?

Publisert rundt 5 år siden
Kari Holte. Gå til den siterte teksten.

Men hva i all verden betyr det nye navnet

Folkekirken forvalter en del av vår felles kulturarv tilbake til de keltiske bosettinger på klosterne på vestlandet for 1500  år siden.  For de fleste i landet er kirkelige markeringer viktig milepeler i livet.    Dåp , konfirmasjon, bryllup , begravelse er de 4 store. Så innimellom kommer høytidene jul og påske, kristihimmelfart, pinse, StHans og høsttakkefesten.   Mange finner trøst i nattverden som deles ut på de vanlige søndagene på høymessene da.   Alle disse sermoniene er tilgjengelige for hele folket.   Uansett.   I krisetider er det ofte til kirken folk går for å samles til felles trøst. Kirkedøren er blir alltid åpnet for de som har behov. 

Utfra folkekirken springe det et mangfold av frivillige aktivieter , masse liter kaffe som skal kokes og kaker som bakes til arbeid for de trengende og fattige, arbeid blandt narkomaner, syke ,sørgende , fattige ,  asylsøkere og flykninger.  Det er her noen av de sosiale fellesskapet bygges i samfunnet.  Mellom taperne som ikke ble tatt ut på fotballlaget, eller fikk gå i 17 mai tog å spille klarinett , eller alle de som havnet på kjøret etter noen misslykkede år i den norske skole.   Kirken har ingen krav til en spesiell tro eller fasade. Alle er velkomne.   Vi ser f.eks at i nærheten av asylmottak hvor kristne i alle varianter ber - side om side - med hverandre til den samme Gud. Alle er velkomne til den lokale folkekirke.    Kirkens "lutherske" fane har til en viss grad bleknet og frem kommer en mer romslig kirke som er åpen for en utvidet fortolkning av luthers lære.  Denne kirken har som mål av seg å være mest mulig inkluderende for alle som vil ha et stede å tro sammen med likesinnede.

Kirken er bygget opp av syndere og tapere som innrømmer at de er det.  De vil noe m er med livet sitt , og sammen kan man gjennom kirkens mangfoldige arbeid hjelpe seg selv med å hjelpe andre. Slik har folkekirken holdt på i norge de siste 1500 hundre år.  Hvor mange skipsforlis har det vært på Stadt de siste 1500 år. Munkene på Selje bodde der  - deres tro bestod i å hjelpe de som reiste forbi.  Mang en munn har de mettet og noen sjeler har de kanskje frelst også.

Slik er folkekirken idag  - slik jeg opplever den.

Svar
Kommentar #18

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Nå er du på ville veier

Publisert rundt 5 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.

Folkekirken forvalter en del av vår felles kulturarv tilbake til de keltiske bosettinger på klosterne på vestlandet for 1500

??????????????? Hæææ !!! Her blander du kortene og hopper bevisst over reformasjonen. Vi snakker knapt om den samme kirken, les historien ! Og denne folkekirken ble påført det norske folk av kongen i København med tvang. Straff ventet den stakkaren som ikke gjorde knefall for de teoretiske innfallene til den sosiopatiske og alkoholiserte tyske munken.

Svar
Kommentar #19

Kjell Haugen

6 innlegg  1185 kommentarer

Utvikling.

Publisert rundt 5 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.

Straff ventet den stakkaren som ikke gjorde knefall for de teoretiske innfallene til den sosiopatiske og alkoholiserte tyske munken.

Ja.. han var vel ikke alene om det..

Det var en grunn for bagrunnene for Keltene.  De flyktet fra den katolske kirke ganske tidlig. Bosatte seg i yttergrensen av romerriket for å unngå å bli halshugget som kjettere.  Sverdmisjon har kirken alltid hatt.  Både før og etter denne tyske munken.

Men utviklingen stoppet ikke der.   Reformasjonen forsatte etter ham.  Det viktigste han gjorde var egentlig å gjøre bibelen tilgjengelig på folks egne språk.  Så de kunne lære å lese og ikke minst .

TENKE SJÆL

Da ble det laget nye reformasjoner.   Metodistene kom - man trengte ikke å døpe barna fordi de var djevelens barn lengre - de skulle døpes fordi de var guds barn.  Så kom babtistene - man kunne vente litt med å døpe.. Så kom pinsevennene.. Åndsdåp det er ikke  det samme som vanndåp - det er noe mer..  osv.  Slik ruller reformasjnen vidre fra slektsledd til slektsledd.

Men alle disse mange reformasjonene har bare tilpasset troen til samtiden.  Alle har ønsket det gode for sine medmennesker i sin tid - tilført noen nye sanger og litt flere hender til å hjelpe de som trenger det. Og bra er det.

Svar

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 224 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 224 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
2 minutter siden / 2637 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
7 minutter siden / 2637 visninger
Haakon Omejer Sørlie kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 230 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2637 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2637 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Boken er alltid bedre
rundt 3 timer siden / 224 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2637 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2637 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 4 timer siden / 227 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 5 timer siden / 230 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 6 timer siden / 2637 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 6 timer siden / 227 visninger
Les flere