Karl Johan Hallaråker

32    43

Ekteskap og samliv i lovverket

Det er ikkje lett å læra av historia. All PR er ikkje god PR. Det er kort oppsummering etter framlegginga frå programkomiteen i KrF av første utkast til neste stortingsprogram. Men godt vi har ein partileiar som hurtig evna å rydda opp.

Publisert: 15. mai 2012 / 697 visninger.

Programkomiteen i KrF fekk sanneleg merksemd om sitt første utkast til neste stortingsprogram. Men det er eigentleg utruleg korleis ein kan rota det til både for seg sjølv og for andre. Men la det vera sagt: Vi skal syna respekt for komiteen sin intensjon om å finna løysingar på vanskelege dilemma omkring ektskapslovgjevinga.  Likevel må vi få lov å seia at resultatet var ikkje det største politiske handverket. Som tillitsvald i partiet får eg vera med å gje til kjenne mine vurderingar på fleire plassar i prosessen. Difor har eg venta litt også med å kommentera saka offentleg for mykje. Men eg tillet meg nå å leggja fram nokre av mine tankar. Dei er ikkje nye. Eg kommenterte på liknande måte før partnarskapslova blei vedteken.

Eg ønskjer at lovverket skal stadfesta den juridiske relasjonen mellom ei kvinne og ein mann med nemninga ekteskap, og dei følgjene det så må ha i lovverket på relaterte område. Både prinsipielle grunnar og tusenårig historie med ulike kulturar, tru og livssyn gjev gode grunnar for det. Difor er det ein prinsipiell skilnad mellom dette synet på ekteskapet og den kjønnsnøytrale lova vi har idag. Eg skal ikkje her ta med vurderingar om kva kulturpolitiske konsekvensar den nye lova vil få for generasjonar som kjem. Eg skulle ønskja at fleire politiske parti ville snu.

Ekteskapet er ei samfunnordning og ikkje ei kyrkjeordning. Vi lærde også i skulen (då eg var barn) at dette ekteskapet er grunncella i samfunnet. At ekteskapet må definerast i samfunnet og ikkje berre er ei trussamfunnssak, tør også vera klart. For KrF som kristeleg verdiparti, ville jo noko anna også vera sjølvutslettande. Eg håpar ingen finn på å rokka ved dette i partiet. Skulle folkemeininga vera annleis, bør ingen tru at oppheinga av ekteskapet mellom kvinne og mann blir valmagnet for KrF.

Staten må også finna ordningar i lovverket for to som vil leva annleis - sambuarar eller i lesbisk eller homofilt samliv. Her har ein diverre korkje i kyrkje og bedehus eller i deler av partiet tala like klokt alltid. Det vil ikkje skada å gå gjennom argumentasjon og premisser som har vore brukt gjennom åra. Vi kan ikkje overføra talen i det kyrkjelege rom - om kva som er kristeleg etisk rett - til statens lovordning. Då endar vi i det eg vil kalla kristeleg sharia-tenking. Både av omsyn til partnarane og born i forholdet er det viktig at staten har ryddig lovverk. I samfunnet skal vi alle leva i respekt for kvarandre utan diskriminering.

Norsk lovverk gjev trus- og livssynssamfunn rett til å føreta vigsel. Det er mange diskusjonar om det etter at landet fekk den kjønnsnøytrale ekteskapslova. Det er ein premiss ved innføringa av den lova som mange nå synest å gløyma: Fleire parti som utgjorde fleirtal for den nye lova, understreka den gong trussamfunns rett til å halda på sin to-kjønna vigselsliturgi. Etter mi vurdering er difor denne ordninga del av det norske vigselslovverket. Her håpar eg at fleire parti vil gå med KrF i kampen for å verna om denne retten utan å driva politisk press for å få endring.

Som sagt er dette vesentlege poeng i mine vurderingar om korleis kristen politisk tenking kan legga løpet for ekteskap og samliv i lovverket. Eg håpar at det endelege stortingsprogrammet endar opp med eit offensivt opplegg som klokt inkluderer alle.

Karl Johan Hallaråker, teolog og leiar i Bergen KrF

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell Haugen

6 innlegg  1316 kommentarer

Noen forslag ?

Publisert over 5 år siden
Karl Johan Hallaråker. Gå til den siterte teksten.

Som sagt er dette vesentlege poeng i mine vurderingar om korleis kristen politisk tenking kan legga løpet for ekteskap og samliv i lovverket. Eg håpar at det endelege stortingsprogrammet endar opp med eit offensivt opplegg som klokt inkluderer alle.

Slik jeg forstår det gjemmer Den norske kirke seg bak manglende godkjent liturgi på dette pungtet.  I andre trossamfunn - som aksepterer homofile medlemmer - har prest/forstander ingen rett til å nekte å vie 2 homofile medlemmer vigsling etter loven.   Eneste rett de har til å nekte dette er vel om en eller begge ikke er medlem av trossamfunnet.

Burde da vigselsmannen si fra seg sin statstøtte og vigselsmyndighet om spørsmålet kommer opp? Eller har jeg forstått dagens lovgiving feil her ?

Svar
Kommentar #2

Karl Johan Hallaråker

32 innlegg  43 kommentarer

Likhet for loven

Publisert over 5 år siden

Når det gjeld spørsmålet om andre trussamfunn sin rett til å bestemma eigen liturgi, kan eg berre visa til mi eiga erfaring. I si tid - etter den kjønnsnøytrale ekteskapslova - utforma eg søknaden om vigselsrett for ImF trussamfunn. Denne "liturgien" er tydeleg på at ekteskapet er mellom ei kvinne og ein mann. Eg meiner då at det er heilt klart at slik lova og premissene er idag, avgjer trussamfunnet sjølv om korleis dei vil førehalda seg til vigsel av ein eller tokjønna. Når det så gjeld spørsmålet om å "godkjenna homofie og lesbiske eller ikkje", må vi presist skilja mellom å "godkjenna homofile og lesbiske" (det må jo alle gjera!) og å godkjenna deira juridiske relasjonar som ekteskap. "Ekteskap" er som eg skreiv i innlegget, den juridiske offentlege relasjonen mellom ei kvinne og ein mann - bygd på deira ja til kvarandre og den offentlege stadfestinga i samsvar med staten si ekteskapslov. - Juridisk og offentleg relasjon mellom to av same kjønn må kallast noko anna enn ekteskap.

Karl Johan Hallaråker

Svar
Kommentar #3

Kjell Haugen

6 innlegg  1316 kommentarer

Frem og tilbake..

Publisert over 5 år siden
Karl Johan Hallaråker. Gå til den siterte teksten.

Juridisk og offentleg relasjon mellom to av same kjønn må kallast noko anna enn ekteskap.

Var det ikke nettop det man nå ikke skulle diskutere i KrF ? Se side 52:21-23 i forslaget. Kalle det en samlivslov og ikke en ekteskapslov.

Svar
Kommentar #4

Christer Alexander Jenson

1 innlegg  1 kommentarer

Vigslere og ekteskapslovgivningen

Publisert over 5 år siden

Vigslere har en lovregulert ubetinget rett til å nekte vigsel når ett av alternativene i ekteskapsloven § 13 er oppfylt:

En av eller begge brudefolkene står utenfor tros- eller livssynssamfunnet Ingen av brudefolkene tilhører menigheten En av brudefolkene er tidligere skilt og tidligere ektefelle lever Brudefolkene er av samme kjønn

Basert på Justisdepartementets uttalelser i bl.a. Ot.prp.nr.103 (2002-2003) pkt 8.5.3 kunne man tro at dersom ingen av disse alternativene var aktuelle ville et trossamfunn ha vigselsplikt. Dette ble dog ettertrykkelig tilbakevist i Ot.prp.nr.33 (2007-2008) pkt 6.3 der departementet konkluderer med at ingen trossamfunn har vigselsplikt.

Retten til statsstøtte er uavhengig av retten til vigsel. Det er ikke et vilkår for statsstøtte at man utfører vigsler, selv om man er tildelt vigselsrett.  

Svar
Kommentar #5

Kjell Haugen

6 innlegg  1316 kommentarer

Undelig.

Publisert over 5 år siden
Christer Alexander Jenson. Gå til den siterte teksten.

Dette ble dog ettertrykkelig tilbakevist i Ot.prp.nr.33 (2007-2008) pkt 6.3 der departementet konkluderer med at ingen trossamfunn har vigselsplikt.

Så hele paragraf 13 er unødvendig.

Svar
Kommentar #6

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5346 kommentarer

Moral

Publisert over 5 år siden
Karl Johan Hallaråker. Gå til den siterte teksten.

"Ekteskap" er som eg skreiv i innlegget, den juridiske offentlege relasjonen mellom ei kvinne og ein mann - bygd på deira ja til kvarandre og den offentlege stadfestinga i samsvar med staten si ekteskapslov. - Juridisk og offentleg relasjon mellom to av same kjønn må kallast noko anna enn ekteskap.

Hei

Jeg har et inntrykk av at FRP har et mye tydeligere budskap når det gjelder "de gode kristne verdier" enn det KRF har. Er ikke det et tankekors?

Mvh Petter

Svar
Kommentar #7

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5346 kommentarer

Hvor galt det kan gå når vi blander sosialisme med kristendom

Publisert over 5 år siden

Hei

Jeg siterer:

12 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker 13 og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»
    14 På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. 15 Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget 16 og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest:
           Fra småbarns og spedbarns munn
           har du latt lovsang lyde!»
17 Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.

Jesus var tøff. Han veltet bordene og jaget de ut. Så helbredet han folk!

Den tøffe siden der, er fullstendig fraværende i KRF. Hvis Jesus var en god kristen burde han heller gått inn i dialog med de som var på tempelplassen og løst dette på en sivilisert måte. Det er slik vi tenker i dag.

Men det var ikke det Jesus gjorde. Vi er bedre kristne enn ham og forstår mye mer.

Der er den femihomofile, sosialistike og impotente holdningen som preger vårt sammfunn i dag. Det er det Rune Staven påpeker hele tiden. Men det er ingen som vil høre.

Mvh Petter

Svar

Siste innlegg

Modige politikere, fins de?
av
Roald Øye
rundt 13 timer siden / 93 visninger
0 kommentarer
Her inne
av
Lise Knudsen
rundt 14 timer siden / 162 visninger
0 kommentarer
Tilbake til skolebenken
av
Hilde Mjøs
1 dag siden / 1759 visninger
0 kommentarer
Fornuftig mobilbruk
av
Vårt Land
2 dager siden / 105 visninger
0 kommentarer
Forglem meg ei
av
Håvard Nyhus
2 dager siden / 711 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Sigurd Eikaas kommenterte på
Et gudsbilde og et perspektiv på forsoningen.
rundt 5 timer siden / 223 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Et gudsbilde og et perspektiv på forsoningen.
rundt 6 timer siden / 223 visninger
Stefan Hallman kommenterte på
Hit, men ikke lengre
rundt 6 timer siden / 868 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 6 timer siden / 1614 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 6 timer siden / 1614 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 6 timer siden / 1614 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kirken, menneskerettigheter og dogmer
rundt 7 timer siden / 3351 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 7 timer siden / 1614 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 7 timer siden / 1583 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 7 timer siden / 2135 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 7 timer siden / 1614 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 7 timer siden / 1614 visninger
Les flere