Tove S. J Magnussen

487    1984

Catch them young, and treat them well

Et av utsagnene på årets helsekonferanse (Dekan UNN) falt i en sammenheng mellom rekruttering, nyansatte-program og beholdepolitikk. Fag/psykologiske aspekter må ivaretas.

Publisert: 14. mai 2012 / 310 visninger.

NSF feirer 100 år i 2012. Den historiske fremstillingen er mangfoldig. Sykepleierutdanningen gjorde et, stort fremskritt i 1977, da det ble obligatorisk å ha gjenomført eksamen artium.

Det førte til en annen fokus på fag og politikk enn tidligere. Det medførte også studentstatus selv om vaktbelastningen fortsatt eksisterte i noen år. 

Studentene var rekruttert fra miljøer som var ansvarsbevisst og samfunnsfokusert.

Man hadde erfaring fra pleie/omsorg, og visste mye om de faglige forventningene.

Studentene var og ble tidlig modne. Første avsnittet, etter den teoretiske bolken, gikk rett inn i klinikken.

Man havnet blant pasienter, sykdommer og hjelpepersonell. Å møte på lukket avdeling etter et år, var en skremmende og lærerik opplevelse. Profesjonaliteten vokste i takt med utøvelsen.

Norges Høyere Sykepleierskole (senere; Institutt for Sykepleievitenskap og Helseadministrasjon), spilte en viktig rolle i å etablere sykepleieidentiteten.

Ledelse, av eget fag, var viktig.

Studiene var konsentrert om spesialisthelsetjenesten og utfordringene der. Man virket i kommunalhelsetjenesten, på helsestasjonene og i hjemmene.

Kommunikasjonen med pasientene var basert på tillit.

Sykepleien var et yrke for idealister og spesielt interesserte. Empati og personlig innlevelse stod høyt på dagsorden. Det var viktig å vise omsorg og omtanke. Etikk var et hovedfag.

Kunnskapene ble brukt innad i organisasjonen. Det var mer enn nok å stå opp for.

Arbeidsmiljøloven og fagforeningene kom på banen fordi man ikke anså yrket som forenlig med familielivet.

De unge rødstrømpene, som tenkte karriere og studier, i stedet for mann og barn, ville etterhvert ha i pose og sekk. Abortloven kom.

Mange valgte spesialisering innenfor akuttmedisinske områder/ledelse etter å ha jobbet noen år i sykepleien.

Akademiseringen førte til en dreining mot sterkere teoretisk forankring, og forskningen skjøt fart på 80- tallet.

Mange kvinner, i sykepleietjenesten, hadde hjemmeværende mødre som forbilder. Kjønnsrollemønstret falt naturlig inn i helsetjenesten.

Legestanden var menn.

Utviklingen i sykepleietjenesten må ses i en sammenheng med samfunnet forøvrig.

Man gikk ikke til legen med bekymringer. Man ventet til det stod om livet.

Helsesøster kjente befolkningen, og legen var ofte på hjemmebesøk. 

 På 90- tallet kom program for nyansatte. Man forstod at teoretiseringen av helsetjenesten skapte nye behov for tilrettelegging og tilpasning til klinisk virksomhet. Nyansatte leger fikk mentor og faglig styring til de følte seg trygge i behandlingen av pasientene.

Man innså at personalet trengte de-briefing og faglig påfyll. Kommunikasjonen med ledelsen ble involverende.

Legene startet sine ledelsesprogrammer og innså behovet.

På 2000-tallet samarbeidet kirurgien med forsvaret. Man lagde bro mellom krigs-kirurgien og spesialisthelsetjenesten. Triage var et viktig begrep.

Pasientene ble generelt opptatt av plastikk kirurgi. Det ble behov for å sikre faglig forsvarlig virksomhet og brukermedvirkning i alle enheter.

 I 2010 innså man at ledelse skulle være forsvarlig og følge lovverket. Syndebukkene var avskaffet. Dårlig ledelse fikk ingen konsekvenser for andre enn pasientene.

Lønnen, for ledere, steg til uante høyder. Rollen rundt pasientene var forstsatt lite verdsatt.

Samtalene på sengekanten var fortiet.

De skulle løftes frem i 2013.

   

  

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
7 minutter siden / 470 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
11 minutter siden / 470 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
12 minutter siden / 437 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
17 minutter siden / 1665 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
33 minutter siden / 470 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 1 time siden / 1665 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 1 time siden / 437 visninger
Svein Berntsen kommenterte på
Trollkvinnen i Endor og dagens spiritisme.
rundt 1 time siden / 545 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 470 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 2 timer siden / 1665 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 2 timer siden / 470 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 2 timer siden / 437 visninger
Les flere