Njål Kristiansen

140    18016

Den nakne sorgen

Publisert: 14. mai 2012 / 605 visninger.

Stadig oftere kommer den nær. Kjente mennesker dør i dette tette landet hvor alle kjenner alle. Vi rives med til å dele en fantastisk personlighets skjebne, vi føler i fellesskap og vi vet når vi skal gråte.

For meg er dette private følelser. Å miste noen som er nær og kjær er først og fremst noe jeg vil kjenne på i mitt eget hjerte. I tillegg KAN det være hyggelig om noen skriver en nekrolog i avisen. Men jeg vil holde det privat på det personlige plan.

Det er de beste som dør. Døden kan flamme som kornmo. Vi har sett det senest i dag. Ingen er med oss for alltid, og vi skal selv dø.

Utøyaungdommene har fått lov å sørge i det felles rom i snart et år. Det har nesten vært så vi har glemt ofrene fra Regjeringskvartalet. De er riktignok voksne og har andre antenner utviklet enn de umodne sinn man finner blandt ungdommen. Jeg føler at de unge er lurt inn i et offentlig rom for å blottlegge seg i den tro at det vil hjelpe for den private delen av følelseslivet. Det offentlige rom kan aldri fylle den personlige sfære for individer med egen personlighet. Vi må alle inn i det rom hvor vi er helt alene. Bare der kan vi møte våre egne følelser, de som bare er våre egne. På godt og vondt. Vi kan gråte med, men vi kan ikke gråte FOR noen. Mine tårer er ikke dine tårer. Du må gråte dem selv.

Det tennes lys i grøftekanter og på jorder hvor det tilfeldigvis sto en stolpe da unggutten kom med pappas bil i for stor fart. Jeg har medlidenhet med alle som ikke finner en kirke å gråte i når katastrofen rammer. Jeg føler sterkt på byrden av at folk må UT for å finne det de skulle ha funnet INNOVER. Ingen eier vårt innerste. I sorgen og gleden må vi gjenkjenne oss selv, ikke samfunnet. Vi kan bare føle med på en del av veien. Det siste stykket må vi alle gå selv.

Midt i sorgen kan det lyse gode minner. Vi kan se det private. En attenåring er ennå ikke en offentlig person, like lite som en kjent åttiåring ikke også var privat. Vi har røvet noe fra individet om vi har skapt inntrykk av at man må dele alt.

Innimellom er det så jeg savner de som krysset gaten da jeg mistet min nærmeste familie ganske på rappen i løpet av kort tid. Ære være dem for at de var i tvil om hvordan de skulle takle det, fremfor den massive sorgføling vi nå oppfordres til å vise i alle sammenhenger. Jeg kan lettere forstå de som vegrer seg. Jeg vegrer meg også for å møte han som mistet sin tolvåring i en brann. Det skulle bare mangle.

Vi må ta følelsene våre tilbake til det private rom. Vi må inn i kirkene, vi må inn i regulerte former. Individualisme betyr ikke at vi kan forlange at vi alle skal føle likt på samme tid. Mennesker har betydd forskjellig for oss. Det er ingen skreven mal som sier at vi skal sørge i samme retning.

Sorg er individuell. Sorg er til å bearbeide i personlige former. Rasjonalisere hva hver enkelt fallen har betydd for MEG. Verdien av VÅRT fellesskap. Resten må behandles med distanse. Vi kan ikke spises av alles død. Da dør vi selv.

Vi kan heller ikke stjele andres sorg, slik som med Imagin there's no heaven. Himmelen betyr noe for de fleste av oss. Vi kaller det av og til "et bedre sted". Eller "han har fred nå". Jaja, det vet vi vel ikke så mye om. Avdøde ser fredelig ut, men hvor hun er er ikke kjent. Vi kan be om et etterliv i lysets fredens og svalhetens bolig, men bekreftelsen hører evigheten til.

Vi har bare kapasitet til et visst antall døde i vårt sorgbilde. Når alt kommer til alt lever vi alene. Slik dør vi også. Noen sent i livet, andre tidlig. Slik er det å leve, slik er det å dø. Vi må våge å gjøre grovarbeidet alene, og støtte oss til fellesskapets brede rygg der hvor den er tilgjengelig eller tvingende nødvendig.

Og vi må akseptere at vi innerst inne er alene i døden og i sorgen.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

478 innlegg  1913 kommentarer

En unaturlig klem?

Publisert rundt 5 år siden

Jeg følger deg. Mange tenker at innenfor husets, fire vegger foregår bare gode ting. Vold og krenkelser finnes bare i tungt belastede, ressurssvake miljøer ( iflg. Barneombudet).

Det er ikke sant.

Denne tiden gir oss trening i fremtidens utfordringer. Når massene beveger seg mot landet vårt for og søke støtte.

Europa sulter, og bøndene krever egen matproduksjon nå.....

Vi har all verdens tid, tror vi.

Unnlatelsessynder er man blitt gode på her i landet etterhvert.

Beredskapen svikter i alle ledd.

Når skal vi venne oss til å forstå alvoret i andre sine observasjoner?

Synden, sorgen og døden kommer fra ulydigheten mot Gud.

Noen ville opptre i Hans navn.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Kampen om de kristne velgerne
5 minutter siden / 200 visninger
Siv Engebråten Bonde kommenterte på
Berøringens vendepunkt - oppstandelse og sårbarhet
6 minutter siden / 107 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
35 minutter siden / 1027 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
44 minutter siden / 250 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2877 visninger
Kjersti Aspheim kommenterte på
Kampen om de kristne velgerne
rundt 1 time siden / 200 visninger
Kjersti Aspheim kommenterte på
Enslige asylbarn må ikke sendes ut av Norge
rundt 1 time siden / 632 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Evolusjonslære, kreasjonisme og vitenskap
rundt 3 timer siden / 1706 visninger
Johan Velten kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 3 timer siden / 1027 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2877 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2877 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Alt vi ikke vet: om Gud og kirkeretten…og om en dåres gudstro
rundt 3 timer siden / 724 visninger
Les flere