Lars Randby

159    5721

Svake agrumenter for mitt livssyn

Publisert: 14. mai 2012 / 2198 visninger.

Slik jeg opplever mitt livssyn har det relativt svake argumenter liggende i seg. Det har ikke noe samlende orienteringspunkt. Det gir ikke noen noe håp ut over hva livet i seg selv kan bringe. Det gir ikke trøst eller mening. Det innbyr ikke til noe samhold i grupper eller samfunn. Det har ikke løsninger, påbud eller skrevne regler. Ingen lærebøker eller skrifter som veileder.

Det er langt på vei et livssyn som ikke sier mer enn Thorbjørn Egners Kardemommelov

Man skal ikke plage andre,

man skal være grei og snill,

og for øvrig kan man gjøre hva man vil

Det er ikke vanskelig å forstå at et slikt livssyn er vanskelig å selge. Det gir jo ikke noe mer enn en mulighet til å eksistere. Denne muligheten er sterkt avhengig av at andre mener et slikt livssyn er berettiget og fornuftig.

For man vil alltid strides om hva det vil si å plage andre. Man kan selv mene at man er snill og grei mens andre mener at slik man oppfører seg så er man ikke snill å grei. Vi har vel heller ikke kommet så langt at det er allmenn aksept for at man kan gjøre som man vil.

På den annen side har jeg ikke noe behov for å selge mitt livssyn. Jeg er ikke kjøper eller selger på det området. Man får ta meg som jeg er og ikke som man mener jeg burde være.


Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Frode Meland

82 innlegg  4836 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Jeg tenker slik:

Før vi begynner en slik debatt må vi definerer livssyn.  Hva mener vi med et livssyn?  La oss si at definisjonen er slik:  En beskrivelse av hva man oppfatter er sannhet, formulert verbalt innenfor en ramme av maksimalt 100 ord.  Ok, la oss tygge litt på det.  Sette oss ned, gruble og så komme med 98 ord som forsøker å beskrive vårt forhold til virkeligheten.  Hva kan vi bruke disse 98 ordene til?  Kan vi ta på dem, danse sammen med dem, gråte over dem?  Nei, det er ikke ditt verbalt formulerte livssyn som gjør deg til den du er, det er så mye mye mer.  Det er dine følelser, dine erfaringer, din historie, din hud, bevegelsene dine, relasjonene dine, drømmene, genene dine....  og så videre.  Å debattere om et livssyn er adekvat har begrenset interesse fordi vi ikke når inn til den vi egentlig er.  Det kan fort ende opp i en lek med ord, eller en slags krig med mer eller mindre vektige argumenter der det som er logisk for den ene er fullstendig ulogisk for den andre fordi vi kun opererer i ordenes verden.

Vi er så mye mer enn ord, våre liv er så mye mer enn drømmer.  Vi var som vi var, vi er som vi er, og vi blir som vi blir.

Svar
Kommentar #2

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Hmm

Publisert rundt 5 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Sette oss ned, gruble og så komme med 98 ord som forsøker å beskrive vårt forhold til virkeligheten

Mitt livssyn innebærer at jeg egentlig ikke kan si om jeg vet noe som helst. Sannhet er subjektivt og endrbart. Jeg formoder at min virkelighetsoppfattelse er virkelighet men sikker kan jeg ikke være. Jeg kan jo både føle, tenke og sanse i drømme så hvordan vet jeg at våken tilstand ikke også er en drøm. Er den min eller er den andres eller styrt av andre, se det vet jeg vel heller ikke. Men jeg er jo, om jeg er, en evig optimist og lar overraskelser i livet være utfordringer og ikke uoverkommelige opplevelser. Det ble nittåtte ord.

Svar
Kommentar #3

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Et interessant innlegg

Publisert rundt 5 år siden

Fordi det virker så ærlig og likefrem. Samtidig så virker det litt trist og endimensjonalt.

Enhver har selvfølgelig full rett til å ha det livssynet en ønsker, du også.

Samtidig meddeler du deg på denne debattsiden, og risikerer å få tilbakemelding.

Mitt kristne livssyn er min store glede, og den har jeg vanskeligheter med å beholde for meg selv. Den er som en skatt som blir mer dyrebar jo mer den deles.

Diskusjon om hvem som har de beste argumentene betyr egentlig ikke så mye. Jeg ser spor av Gud over alt, og det gleder jeg meg over.

Ønsker deg alt godt, og lykke til dersom du får lyst til å lete etter Sannheten.

Svar
Kommentar #4

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Sannheten, Veien og Livet

Publisert rundt 5 år siden

er ikke subjektive begrep ut fra en kristen forståelse. Det er navn på Jesus. Når jeg har vært famlende og usikker, så har jeg funnet stabilitet ved å lese i bibelen og bøker fra klosterlitteraturen. En bok kalt "Mørket som blender" av Owe Wikstrøm er en god bok, som jeg gjerne anbefaler.  

Svar
Kommentar #5

Frode Meland

82 innlegg  4836 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Mitt livssyn innebærer at jeg egentlig ikke kan si om jeg vet noe som helst. Sannhet er subjektivt og endrbart. Jeg formoder at min virkelighetsoppfattelse er virkelighet men sikker kan jeg ikke være. Jeg kan jo både føle, tenke og sanse i drømme så hvordan vet jeg at våken tilstand ikke også er en drøm. Er den min eller er den andres eller styrt av andre, se det vet jeg vel heller ikke. Men jeg er jo, om jeg er, en evig optimist og lar overraskelser i livet være utfordringer og ikke uoverkommelige opplevelser. Det ble nittåtte ord.

Vel gratulerer med det :)  Jeg er i grunnen enig med deg; det er ingenting vi vet med 100% sikkerhet i denne verden.  Men spørsmålet er hvor langt man kan dra dette i det daglige liv.  Det kan jo f.eks føre til handlingslammelse; at man ikke tør utføre en eneste handling fordi man ikke vet hva konsekvensene kan bli.  Det ser dog ut til at verden oppfører seg etter visse mønstre, f.eks at etter vinter kommer vår osv, og vi kan iallefall late som om disse mønstre er evige sannheter.  Kanskje det blir litt lettere å ta avgjørelser da.

Svar
Kommentar #6

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Fine ord Frode

Publisert rundt 5 år siden

"Vi er så mye mer enn ord, våre liv er så mye mer enn drømmer. Vi var som vi var, vi er som vi er, og vi blir som vi blir".

 

"Det ser dog ut til at verden oppfører seg etter visse mønstre, f.eks at etter vinter kommer vår osv, og vi kan iallefall late som om disse mønstre er evige sannheter. Kanskje det blir litt lettere å ta avgjørelser da".

 

Fine ord fra deg Frode. Du beskriver noe av menneskets storhet, vi er mye mer enn ord.

"Late som", sier du også noe om. Det undrer jeg meg litt over.

Strutsen later som, når den stikker hodet ned i sanden for å slippe å face faren.

Usikkerheten vi alle lever med kan i perioder være vanskelig for oss alle.

Kanskje er det litt feighet som gjør at noen av oss har en tro? Vi stikker ikke hodet ned i sanden, men roper om hjelp isteden.

 

 

 

 

Svar
Kommentar #7

Frode Meland

82 innlegg  4836 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.

Kanskje er det litt feighet som gjør at noen av oss har en tro? Vi stikker ikke hodet ned i sanden, men roper om hjelp isteden.

Jeg synes overhodet ikke det er feigt å tro, jeg kjenner mange troende mennesker (og ikke bare kristne) og ingen av disse er feige på noen som helst måte.  Det er ytterst menneskelig å søke etter mening og sannhet, og at andre kommer fram til andre sannheter enn meg respekterer jeg.

Men det vil ikke si at jeg ikke kan debattere med troende og endog komme med kritiske spørsmål til noen av dogmene, særlig dogmer som har med moral å gjøre.  Et eksempel (jada, vi har sett det før...) er det evindelige homofilispørsmålet.  Jeg kan ikke forstå at det skal være noe syndig eller uønsket med hverken homofili eller homosex, og synes det blir respektløst når noen sier at noens homofile legning er et resultat av syndefallet f.eks.  De som sier dette bør tenke over hvilken virkning det kan ha på homofile når de får sin helt legitime seksuelle legning betegnet på denne måten.

Det er mye som er bra med tro, men det er mye som ikke er bra også.  Til syvende og sist er det vel hvilke handlinger vi har som viser hvem vi er, uavhengig av hvilken Gud vi tror eller ikke tror på.  Det tror jeg på :o)

Svar
Kommentar #8

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Er det tilfeldig hvor vi havner

Publisert rundt 5 år siden

Personlig ser jeg mye positivt med tro. Jeg tror jeg kan forstå deler av det å tro i betydning religiøs tro. Men samtidig ser jeg at det for meg så langt ikke er mulig å gi meg inn på en slik vei.

Som agnostiker benekter jeg ikke noe som helst, jeg erkjenner kun at jeg ikke vet. Det kan jo hende at det ligger en liten erkjennelse av gudommer der men den er i så fall veldig lavmelt og har ikke noen trang til å bli videreformidlet til andre.

En slags avtale muligens, jeg holder det åpent at Gud eller guder eksisterer men i så fall ønsker jeg at mitt liv skal dømmes ut fra hvordan jeg lever det og ikke hvordan jeg tilber eller støtter meg til Gud eller guder.

Ta meg som jeg er for er jeg ditt verk vet du så inderlig godt hva som rører seg i meg.

Mitt liv er mitt ansvar og enten dette ansvaret er gitt meg av Gud eller guder mener jeg at det er meg selv om må trø i skoene mine og ikke låne andres sko eller la andre trø veien.

Den organiserte troen i form av gudshus, religiøse ledere, religiøse lover og regler vil jeg nok aldri falle for. Jeg ser på dette som lettvindtheter selv om jeg erkjenner og ikke på noen som helst måte fornekter at dette kan være nødvendigheter for andre. Vi er tross alt forskjellige alle sammen i disse spørsmålene.

Jeg ønsker heller ikke å være del av en religiøsitet som binder opp andre mennesker og deres tanker og valg. Trosfrihet er for meg ukrenkelig og innbefatter også at man ikke har noen rett til å krenke andres tro, samme hvordan man selv føler troen.

Kjært barn har mange navn sies det. Så kan man fundere over om religiøsitet er en kraft i seg selv eller noe man må utøve på ulike rituelle måter for å gjøre den synlig. De fleste av oss har vel handlet på rent instingt, var dette instingtet bare en refleks eller var det en styrt handling av noe mer enn bare oss selv?

Mange har en helt distingt tro, nesten konkret om man vil, andre har muligens bare en svak antydning til religionsfølelse. En iboene følelse om at noe finnes uten at dette konkretiseres eller anlyseres for å kunne sette ord på det.

Så kan man spørre seg om troen blir sannere og mer riktig om den erkjennes blant mennesker og praktiseres blant mennesker. For hvordan vet vi at vårt fellesskap i en tro gavner troen og ikke bare gavner vårt behov for mennesklig samkvem.

Svar
Kommentar #9

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

;-)

Publisert rundt 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Ta meg som jeg er for er jeg ditt verk vet du så inderlig godt hva som rører seg i meg

Godt å ha litt hjelp til å se og anerkjenne det. - Så får man ta det skrittvis derfra. 

Kardemommeloven ser jeg faktisk ii dag som en farlig sovepute og erstatning for sunn tro? Jeg ville heller sagt:

"Virkelig kjærlighet er umulig, med mindre man vender sitt ansikt mot Gud og blir tiltrukket av Hans skjønnhet"  -

Mine tanker går her til den fantastiske helheten vi lever i her på jord, hvor alt og alle egentlig er gjensidig forbundet med hverandre.

:-) mette

Svar
Kommentar #10

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Øyet som ser

Publisert rundt 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Kardemommeloven ser jeg faktisk ii dag som en farlig sovepute og erstatning for sunn tro? Jeg ville heller sagt:

Det hender vel at man må lete litt mellom linje. Selv den enkleste bestanddel kan være uendelig kompleks enten i seg selv eller i samhandling i en helhet.

Man skal ikke plage andre,

Dette er en erkjennelse av at alene finnes det ikke andre og heller ikke noen mulighet til å plage andre. Det øyeblikk vi innser at andre eksiterer vil vi også innse at ingen ting vi gjør er uten påvirkning på andre.

man skal være grei og snill,

Her ligger vel kjærligheten helt oppe i lyset. Er ikke grei og snill nettopp noen av de viktigste bestanddelene i kjærlighet til andre. For vi taler ikke om grei og snill ovenfor seg selv, noe vi mennesker er uendelig flinke til. Vi taler om grei og snill ovenfor mennesker og alt annet rundt oss. Igjen erkjennelsen av at vi ikke er for oss selv men er sammen med alt den helheten vi virker i.

og for øvrig kan man gjøre hva man vil

Her ligger gulroten, individets belønning om det klarer å oppfylle de to første budene. Det kan jo være at det også her er rommet for det åndelige hvor fellesskapet mellom mennesker er skjøvet litt i bakgrunnen og individet litt i forgrunnen. For individet eller jeget trives ikke bare som en liten brikke i et hele uten at det også har en form for selvverdi. Denne verdien kan være en livsløgn men den er følt like viktig og riktig for det.

Så lenge mange nok stides om hva en kraft skal hete fremfor å se det som ligger i oss selv i samhandling med andre, vil vi være uendelig selvsentrerte og gå glipp av hva som kan ligge i menneskets storhet og potensial. For helheten kan vi utgjøre en forskjell men helheten er ikke avhengig av at vi lykkes. Mennesket kan i seg selv skape men vi kan også lett demonteres og resirkuleres tilbake til det store univers. For hvem er vi til å vite hva liv er.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 1174 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 5 timer siden / 155 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 6 timer siden / 1174 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 155 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 6 timer siden / 183 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 155 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 155 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 7 timer siden / 6189 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 7 timer siden / 1174 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Les flere