Anne Viken

39    32

Difor blir eg ikkje bonde

Eit liv med slaverabeid? Nei takk!

Publisert: 13. mai 2012 / 1957 visninger.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.

Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet.

Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner.

Arvar gard

Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og sosialt liv. Det er ikkje kompatibelt med det norske samfunn anno 2011. Folk vil ha eit normalt sosialt liv og normale muligheter til å ha ein familie. Er dette for mykje å be om?

Elendige arbeidsforhold, nei takk.

Ein skal ikkje akseptere å arbeide ei heil karriere, tjene luselønn, bli utsliten, bli minstepensjonist. Dette er ikkje eit verdig liv. Det er ikkje slik vår mat skal bli produsert i verdas rikaste land. Men slik er det idag.

Legg det ned

Så legg det heller ned.

Vi må snart også begynne å snakke om menneskeverd for matprodusentar. Det er på tide å avskaffe underbetaling som arbeidsform i norsk matproduksjon. Det harmonerer dårleg med Norge som merkevare. Organisert sosial dumping kan vi ikkje vere oss bekjent av.

Ein snakkar om kulturlandskap.

Dette ønsker ein å behalde. Ein seier ingenting om luselønna som blir utbetalt for den jobben det er å rydde dette kulturlandskapet. Underbetaling avslørt i andre bransjar bleiknar i forhold til dei statlege kronene ein får utbetalt for å halde Norge vakkert.

Og kva skal vi vel med kulturlandskap etter når ein ikkje er villige til å betale for det?

Gro att

Så lat det gro att.

Prisen ein er villege til å betale for å få arbeidet utført, er ikkje kompatibelt med Vestens menneskesyn.

Vi må rett og slett stille oss dette spørsmålet: Har staten Norge ingen sjølvrespekt?

Internasjonal industri

Internasjonalt er landbruksutviklinga eit race mot større, raskere, billigere. Industrilandbruket mange fryktar, er resultatet av denne typen utvikling: Bøndene som blir pressa ned i inntektsspiralen. Ein må produsere stadig meir for å tjene pengar. Norge ligg tjue, tretti år bak denne utviklinga om vi samanliknar oss internasjonalt, men vi følger på.

Og medan folk i Norge oppgir at dei blir stadig meir opptekne av kortreist, etisk og økologisk mat, er det det motsette som er, og vil bli, konsekvensane av dagens utvikling. Inntektsutviklinga, verken i Norge eller internasjonalt, er kompatibel med denne typen kvalitetsmat. Derimot heiar den fram eit stadig meir storskala industrilandbruk. Den som vil ha nisje, må betale, lik det eller ei.

Skivebom

I Norge har vi kanskje lite utvalg, men høg kvalitet i produksjon. Å tru at stort utvalg betyr kvalitet i produksjon, er skivebom. Det betyr stor tilgang på billege råvarer. Billeg mat er blant anna eit resultat av sosial dumping, billeg kraftfôr og eit ras mot botnen når det gjeld dyrehelse.

Vi må snakke om produksjonsmåtar, ikkje berre om sluttpris. Vi må begynne å snakke om menneskesyn i matproduksjonen. Respekt for deg som konsument, for produsenten som menneske og for matproduserande dyr som levande vesen.

Utviklinga internasjonalt går mot ein stadig tøffare industri sjølv om det er historiene om nisjematen og ekslusiv vin media serverer oss. Men dette er ikkje røynda. Det speglar små bitar av virkeligheten, og den historia vi skulle ønske var sann.

Grensa

Kvar går grensa for kva arbeidsforhold ein ønsker å støtte opp under i sitt krav om stadig billegare mat, og kvar går grensa for kva du er villeg til å ete? Ville du ha servert ditt barn melk frå ei stokk halt ku med tuberkolose som lever heile livet på glatt betong, som har store vanskar med og gå, og som får hormon innsprøyta med jevne mellomrom, og endar livet ved å sjølvdaude fordi ingen vil bruke pengar på å behandle den? Beskrivinga her er ei enkel konstatering av forholda i ei rekke større, farmar i EU, mars 2011 (eg snakkar ikkje om Norden).

Tuberkolose er ingen sjukdom vi får i Afrika, den er heilt vanleg i ei rekke andre europeiske land. Og desse kyrne blir ikkje slakta eller behandla. Dei levere melk til deg, som konsument. Det blir eit race mot botn der den som greier produsere billegast, er den som overlever og er konkurransedyktig. Og då vel ein å halde sjuke dyr i live fordi dei kan trass alt produsere melk. Å slakte dei er nemleg reint tap. Du får ikkje betalt, kua er full av tuberkler og drit, men desse kyrne greier fint å produsere melk til deg. Føles det greit? Da bør du rope høgare om billeg mat.

For slik får du billeg mat. Frå sjuke dyr, fallande etikk, industri og dumping. Og kjeft ikkje på bonden. Han skal ha inntekter han og. Litt realitetsorientering må vi ha med oss.

Respekt og etikk

Vi må ta inn nye begrep i debatten om norsk matproduksjon: Respekt for deg som forbrukar, respekt for bonden og etikk. Det er til sjuande og sist forbrukar som blir ramma. Den forbrukaren som ikkje har økonomi til å velge nisje og høgkvalitetsmat. Og eg maler ikkje fanden på veggen. Det er berre ingen som ønsker å sjå han.

Kompetanseløysa i debatten om norsk landbruksproduksjon er omfattande, politikken har feila og finansieringsordningane fungerer ikkje. Men dette er i grunnen ikkje mitt problem. Eg kan lage min eigen mat på hobbybasis. For meg sjølv og for dei som har råd til å betale fett for kvalitet.

Taparen er du som forbrukar som må ete søppelmat frå industrien. Men billeg blir det, og utvalget stort. Framtidas matmarked vil bli klassedelt. Gourmet til eliten, søppel til folket. Men kvifor ikkje? Det er jo det folk vil ha.

Anne Vikens blogg

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Bra innlegg.

Du tek opp mange viktige sider av dette å vera bonde.

Det er ikkje noko lett løysing på desse problema.

Kapitalismen rår i verda og Norge er eit høgkostland . Maten kan produserast billegare andre stader .

Staten gjev veldig mykje pengar i overføringar til mange gardsbruk .

Likevel vert nettoinntekta for liten.

Investeringane er for mange og dyre.

Kjøp av traktor , utstyr , gjødsel , plantemidlar , etc er veldig dyrt samanlikna med prisane ein oppnår på varene.

Det er dyrt med arbeidshjelp og utan hjelp slit ein seg heilt ut.

Nokon er heldige å ha foreldre eller slektningar som jobbar nesten gratis.

Mange opplever at det vert eit ork å stella garden når dei likevel må ha arbeid i tillegg.

Difor ser me og at dyrka mark vekst igjen .

Løysinga  kjem fyrst når alt vert sett i sin rette stand om nokre år.

Fram til den tid vil desse tilstandane du beskriv halda fram :

"stokk halt ku med tuberkolose som lever heile livet på glatt betong, som har store vanskar med og gå, og som får hormon innsprøyta med jevne mellomrom, og endar livet ved å sjølvdaude fordi ingen vil bruke pengar på å behandle den?"

No har eg ikkje ete kjøt på 35 år, og dette er vl ikkje noko å putta i munnen ?

Svar
Kommentar #2

Bjørn Blokhus

0 innlegg  560 kommentarer

Ikke bare kapitalister produserer mat

Publisert rundt 5 år siden
Torstein Langesæter. Gå til den siterte teksten.

Kapitalismen rår i verda og Norge er eit høgkostland . Maten kan

Dersom en betrakter amerikanske bønder som kapitalister kan dette utsagnet ha en viss relevans. Og U.S.A er en storprodusent av korn(delvis statsstøttet) og andre matvarer som bl.a Kina årlig importerer millioner av tonn korn fra.

Overskuddskorn kjøpes opp av den amerikanske staten for å deles ut som U-hjelp. Og noen afrikanske bønder finner det enklere å skaffe seg slikt korn enn å dyrke sitt eget. 

Så har vi produsentene av bl.a sukker som som styres av noen få store firma, Tate & Lyle er et slikt. Og ved hjelp av disse klarer bl.a europeiske sukkerprodusenter( som mottar betydelig støtte fra EU) å utkonkurrere afrikanske. Det hjelper lite om afrikaneren nesten ikke får lønn for strevet og at klima og vekstforholdne er optimale. Statsstøtte og kapitalistiske monopoler utkonkurrerer det meste.  

Slik gikk det også med bøndene i de baltiske statene som måtte konkurrerer med oveskuddsproduksjon avstatssubsidierte matvarer fra EU som dumpes på deres marked.

I EU har vi smørberg, vinhav og overskudd av bl.a fårekjøtt som er produsert med statsstøtte slik at en betydelig del må dumpes i utenfor EU. Til  Nord Afrika bl.a der lufattige bønder ikke kan konkurrere.  Norske bønder er en integrert del av dette systemet og tankene går lett til Tine og andre bondeeide monopolselskaper og bøndene som har 66 % av inntektene dekket av staten. 

Hva er norsk kultur og norsk kulturlandskap ?

Svar
Kommentar #3

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Bjørn Blokhus. Gå til den siterte teksten.

norsk kulturlandskap ?

Dersom du er på Lofthus og skuar nedover mot fjorden( her eg bur)  så forstår du kva det kan vera.

http://www.touristphoto.no/images/ullensvang/Lofthus.jpg

http://4.bp.blogspot.com/_vJNllwN1t4w/S_rmfCifTkI/AAAAAAAAA9s/vG5ZQdXNljs/s1600/Lofthus_oversikt_1MB.jpg

Dersom bøndene gjev opp forfell ting fort. Det ser du alt mange stader.

Eg meiner regjeringa har vore veldig snill med bøndene og ein kan ikkje forventa at bøndene skal få større overføringar.

Dei bør prøva å halda støtta på det nivået det no er.

Så må og bøndene sjølve ikkje overinvestera slik ein ofte ser.

Svar
Kommentar #4

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Udokumenterte påstander

Publisert rundt 5 år siden
Bjørn Blokhus. Gå til den siterte teksten.

Norske bønder er en integrert del av dette systemet og tankene går lett til Tine og andre bondeeide monopolselskaper og bøndene som har 66 % av inntektene dekket av staten.

Hvor har du påstanden om at 66 % av inntektene dekkes av staten fra? Dersom tilbudet fra staten er på 50.000,- pr. årsverk, og gjennomsnittlig inntekt for et årsverk er på ca. 145.000,- så snakker vi om ca 34 %. Altså halvparten Blokhus! Ingen bønder overlever på en inntekt på 145.000,-. Så da har man flere årsverk pr. gardsbruk. Men flere årsverk betyr mer arbeid. Mye mer arbeid. Hvor mye ferie og fritid har Blokhus? Sammenlign gjerne det med en heltidsbonde.

Anbefaler Blokhus å lese denne kommentaren fra Knut Olav Åmås i Aftenposten. Legg kanskje spesielt merke til hvem det er som har blitt rike på mat i Norge; eierne av de fire store matvarekjedene! Ikke Tine eller andre "monopolselskaper", som forøvrig ikke er i nærheten av å være monopolselskaper. Det er en påstand som jeg også godt kunne tenke meg at Blokhus dokumenterte! Nå mener ikke jeg at eierne av matvarekjedene har gjort noe galt. Langt ifra. Det som er galt er at man angriper de bondeeide foredlingsbedriftene. Nærmest av gammel vane.

Langesæter mener at det investeres for mye. Hva menes med det egentlig? Er det antallet traktorer som er for høyt, eller er det nye driftsbygninger? Jeg kunne godt tenke meg å høre hvor denne overinvesteringen viser seg.

Å produsere mat er et viktig samfunnsansvar. Det handler ikke bare om vårt nasjonale behov. Vi har en klode som ikke har nok mat til alle. Vi i Norge har råd til å kjøpe dyrt fra andre land, men er det riktig? Bør vi ikke sørge for at vår matjord benyttes til det den skal benyttes til? Dersom kapitalismen er problemet, så vil jeg utfordre Blokhus til først å ta for seg dyrking av drivstoff på matjord. Hva mener Blokhus om å kjøre på biodiesel, foredlet av raps?

 

Svar
Kommentar #5

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Jeg kunne godt tenke meg å høre hvor denne overinvesteringen viser seg.

Det er ikkje annarleis for bøndene enn for andre.

Inntektene må stå i samsvar med utgiftene.

No er renta veldig låg , heldigvis.

Om renta stig vil mange som har nedgjelda seg mykje få betalingsvanskar .

Eg har drive gard sidan eg var gut og trur eg har sett dei viktigaste sidene med det.

I gode gamle dagar kunne ein løna  ein tømrar til kr 2,50 -5 kr/ timen. Då fekk ein samtidig kanskje 1,50 kr for 1 kg pærer.

Med 3 kg pærer kunne ein løna ein arbeidsmann.

No tek ein tømrar her 450 kr  og pæreoppgjeret frå fruklageret kan td vera kr 10.

Du må ha 45 kg pærer for å dekka ein time.

Berre eit eksempel på kvifor bøndene sutrar.

Svar
Kommentar #6

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Torstein Langesæter. Gå til den siterte teksten.

Det er ikkje annarleis for bøndene enn for andre.

Regneeksempelet ditt med pærer viser egentlig ikke så mye angående overinvestering, men viser at realprisen på pærer har gått ned.

Man må ha flere pærer for å lønne en håndverker. Men man må også ha flere pærer for å dekke andre levekostnader. Man må kort og godt dyrke flere.

Slik er det i det meste av landbruket. Skal man leve av det må man øke volumene. Men økte volum krever mer arbeid. Løsningen på det er ofte effektivisering i form av maskiner ol.

I tillegg er det slik at krav til husdyrhold gjør at driftsbygninger må ombygges eller det må bygges nye for å møte nye krav.

Det er ikke annerledes for bønder enn for andre sier du. Så lettvint er det ikke, for alternativet er å legge ned. Det alternativet kan man jo saktens ty til. De som er bønder, ansatt i videreforedling og tilknyttede næringer kan jo finne noe annet å gjøre. Da kan jeg anbefale hundepasser. Bøndene er jo vant med å jobbe med dyr!

Det blir et merkelig perspektiv over det hele; vi syter over dyr mat, men kjøper oss hjelp til å lufte hunden...!

Svar
Kommentar #7

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Man må kort og godt dyrke flere

Ja , men det er her problemet ligg.

Denne stadige fokuseringa på effektivitet er ikkje bærekraftig.

Klimaet i Norge gjer og at td eplebøndene ikkje har ein sjanse i konkurransen med Europa der ein får større avlingar og ofte betre kvalitet.

Svar
Kommentar #8

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Torstein Langesæter. Gå til den siterte teksten.

Denne stadige fokuseringa på effektivitet er ikkje bærekraftig.

Da har vi to alternativer;

legge ned norsk landbruk, fordi vi kan ikke regne med at bøndene vil fortsette med et yrke som ikke gir mulighet for noenlunde samme levestandard som resten av samfunnet. De vil kort og godt ikke jobbe dugnad. Noe Anne Viken helt korrekt påpeker. skru opp prisene på norsk mat. Kraftig. Men dette alternativet innebærer også at vi må gjøre noe med tollvernet. For ellers vil man importere billigere mat, og da ender vi til slutt opp med alternativ 1.

Etter min mening er alternativ 1 forkastelig. På flere måter, men først og fremst fordi vi her i Norge har god matjord. Men vi er ikke villige til å betale for å dyrke den. Vi betaler gjerne for hundelufting, men ikke for at matjorda skal dyrkes. I et globalt perspektiv blir det forkastelig. Kloden har ikke nok mat til alle. Bare til de aller rikeste.

Svar
Kommentar #9

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Da har vi to alternativer;

Er det realistisk at folket går med på å betala td dobbel pris på matvarene?

Det er alt no klager på kor dyr norsk mat er i forhold til andre land.

Ein får vera glad om regjeringa held fram med dei støtteordningane som er i landbruket no.

Og så trur eg bøndene ikkje har noko anna val enn å tilpassa seg dei realitetane som gjeld.

Tæring etter næring.

 

 

 

Svar
Kommentar #10

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Men nå forstår jeg ikke helt Langesæter...

Du ber bøndene tilpasse seg realiteten. Men det må samfunnet ellers også gjøre.

Vil vi har norske bønder som produserer norsk mat? Er svaret ja, så må man være villig til å betale for det. Om ikke vil norsk landbruk forsvinne. Eller...

...man kan effektivisere driften, øke volumene, og på den måten faktisk klare å leve av det. Men det er du jo også kritisk til?

Svar
Kommentar #11

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Vil vi har norske bønder som produserer norsk mat? Er svaret ja, så må man være villig til å betale for det. Om ikke vil norsk landbruk forsvinne. Eller

Korleis vil småbornsfamiliar reagera om matprisen skyt i verda?

Det vert som når SV føreslår å heva bensinprisen med 10 kr for å minska bilbruken.Det får store konsekvensar.

Det er ikkje berre bøndene ein må ta hensyn til.

http://www.nationen.no/2012/02/25/landbruk/produksjonstilskudd/tilskudd/tilskuddslister/bonde/7274049/

Når enkelte får 1 million i støtte, så er det ikkje rart at folk reagerar.

Tok ein vekk desse pengane så hadde mange av desse gardsbruka  vore "konk".

Ein kan ikkje rekna med at vanlege lønsmottakarar skal akseptera at bøndene får meir.

Ein bør setja tak på tilskota og fordela dei betre,synest eg.

Høgare tollbarrierer er ikkje realistisk .

Norge treng  og å selgja varene sine .

Bøndene har og mange goder som andre folk berre kan drøyma om , så litt balanse i biletet må det vera.

Mi bøn til staten er at dei held fram på den vegen dei no går og la oss håpa me slepp FRP sine  framtidsvyer for norsk landbruk.

Svar
Kommentar #12

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Realistisk?

Publisert rundt 5 år siden

Slik jeg forstår deg Langesæter så ønsker du følgende;

ingen økning i matvarepriser ingen økning i overføringer fra staten (tilskudd) ingen effektivisering fordi det ikke er bærekraftig moderate investeringer

Kan jeg da tolke deg dit hen at du ønsker en landbruksnæring som består av små familiebruk der de sper på med inntektene fra andre jobber?

Uansett, en slik politikk som du her signaliserer vil bety en rasering av norsk landbruk. Noen vil sikkert fortsette, men det store flertallet av bønder vil gi opp. Det lar seg ikke gjøre å holde på. På toppen av det hele ber du bøndene om å være realistiske. Det er nettopp det de er, fordi for svært mange vil det eneste alternativet være å gi opp.

Vel, bøndene har fått i oppdrag av Regjeringen å øke matvareproduksjonen med 1 % pr. år de neste 20 årene. Det er virkeligheten. Øk produksjonen sier Regjeringen fordi norsk landbruk er viktig, ikke minst i forhold til selvforsyning. Vi kommer til å mangle over 10.000 tonn storfèkjøtt i dette landet i 2012. Og da har jeg ikke tatt med den allerede vedtatte importkvoten på ca. 5.000 tonn. Dissse 10.000 tonn storfèkjøtt tilsvarer produksjonen til ca. 29.000 ammekyr. Om man regner at et bruk har i snitt 50 ammekyr, så mangler vi altså 580 ammekubruk. Hvor realistisk er det å tro at vi noen gang i fremtiden kommer til å oppnå balanse igjen på storfèkjøtt tror du?

Hvilken retning skal landbruket til slutt velge å gå? Skal de ta utfordringen, og forsøke å øke matvareproduksjonen? Eller skal de gå over til bonderomantikklandbruket med høner som tripper i tunet og kua som melkes for hånd, og det aller meste av maten vår importeres fra industrilandbruk i Europa og USA?

Svar
Kommentar #13

Helge Skår

44 innlegg  330 kommentarer

håper Anne får grunn til å ombestemme seg

Publisert rundt 5 år siden

overinvesteringene er det i stor grad deltids-og hobbybønder som står for, for de kan finansiere det med inntekter fra andre kilder enn landbruket. Uten privat subsidiering hadde landbruket vært enda mer redusert enn det er. Og kanskje det mest bærekraftige på sikt er nettopp et profesjonelt deltidslandbruk, der en beholder smådriftsfordeler, og bøndene får et mer sosialt liv ved f.eks. å jobbe 50 % ved siden av, og dermed også mer inntekter. En ville dermed også fordele byrden med å drive norsk landbruk, og det ville nok være sunt at flere fikk mulighet til å jobbe i landbruket, om ikke annet på deltid. Det kan nemlig også hevdes at strukturrasjonaliseringa skyter fart når det er gode tider for bøndene, for da er det råd til investeringer og da må en kanskje ha mer jord for å forsvare dem osv. osv. Med et betydningsfullt og reelt deltidslandbruk, ville en også oppnå mere av de mye omtalte ringvirkningene rundt landbruket, i form av bedre grunnlag for spredt bosetting etc. Kanskje ville også maskinene bli lettere og produksjonen mindre konsentrert og mer allsidig? 

På mange måter er det de altfor gode lønnene i andre næringer som gjør landbruket lite konkurransedyktig og mange andre norske næringer med. Rikdommen gjør nok noe med folkesjela, det ville være urealistisk å tru noe annet.

Kanskje problemet ikke er at bøndene tjener for lite, men at alle andre tjener for mye? 

Landbrukspolitikk er ikke enkelt, og landbruket forvalter store deler av Skaperverket, derfor kan ingen forholde seg til landbruk som om det bare handler om vareproduksjon og pengestrømmer.

Vil presisere at norsk landbruk ikke dumper mat i fattige land, og heller ikke støtter EU sin politikk på det området. Norske bønder har mange ganger støtta oppbygging av levedyktig småskalalandbruk i fattige land.

Svar
Kommentar #14

Kjell Arne Norum

58 innlegg  664 kommentarer

Et spørsmål

Publisert rundt 5 år siden

Anne Viken skriver at gjennomsnittlig inntekt pr. årsverk er 145000 kr. På Dagsrevyen i dag ble det sagt at i følge ligningstallene var den gjennomsnittlige inntekten for en gårdbruker 484400 kr i 2010, og at 214000 av disse kommer fra gårdsdriften. Det er ikke lett å få disse tallene til å henge sammen. Etter min enkle amatørberegning måtte bonden da først arbeide halvannet årsverk på gården for å tjene de 214000, og deretter tjene 234000 kr på arbeid utenfor gården eller på pensjon (i tillegg til kapitalinntekter på 34000 kr). Det virker nokså umulig, selv for driftige bønder. Er det noen som kan gi en forklaring på dette?

Svar
Kommentar #15

Bjørn Blokhus

0 innlegg  560 kommentarer

Ti myter om norsk landbruk

Publisert rundt 5 år siden

Norge kommer på 2, plass i verden mht å subsidiere sitt landbruk. Vi er bare slått av Sveits. Jeg har forsøkt å "etterrøke" tallet 66 %, som er allment akseptert uten å finne denopprinnlige kilden. Jeg mener det var et WTO statistikk.

Så inntil vidre, kos deg med Aftenpostens artikkel om de ti mytene om norsk landbruk.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4111054.ece#.T7IN_uh1D0Y

Svar
Kommentar #16

Bjørn Blokhus

0 innlegg  560 kommentarer

Norske bønder på støttetoppen

Publisert rundt 5 år siden

Siste nyheter, det er 61 % statsstøtte.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/110921/norske-boender-pa-stoette-toppen

Nå har vi også fått nyadelige i Norge som har evnen til å sko seg på matvarehandelen.  Da tenker jeg på Rimi og Rema knektene og Coop som også lever fett på at Norge er et av verdens rikeste land. Det beste argumentet for alle som vil lure til seg litt ekstra.

Norge har  verdens dyreste mat. Dyrere enn selv i de oljerike ørkenlandene i Gulfen. 

Men Nordnorske bønder kan ikke bebreide Jens om telen ikke går  av jorda før St. Hans

Svar
Kommentar #17

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

De aller fleste  bønder er dobbeltarbeidene. Så en kan si at tilskuddene finansieres ved skatt av eget arbeide utenom,  gjerne en 12 timers dag i snitt.  Det er ikke verst - tatt i betraktning at i Norge leves det ganske fett om en ikke gjør det skapte grann, kanskje kun med litt ekstra innsats i senga.  Ja, i enkelte tilfeller lønner dette seg, står det å lese.

Svar
Kommentar #18

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Myter? Hva er svaret da?

Publisert rundt 5 år siden
Bjørn Blokhus. Gå til den siterte teksten.

Så inntil vidre, kos deg med Aftenpostens artikkel om de ti mytene om norsk landbruk

Blokhus hopper bukk over de store spørsmålene, og utelukker å komme med hvordan han ser for seg at produksjon av mat bør foregå.

Vi har forutsetninger i Norge for å produsere mat. Men ingen vil gjøre det gratis. Viken har sagt det; hun vil ha samme levestandard (tilnærmet) som alle andre. Det vil de fleste.

Et norsk landbruk uten støtteordninger og importvern betyr enten at landbruket legges ned, og jorda gror igjen. Eller at vi får et mye mer intensivt og industripreget landbruk som er spesialisert på enkelte produkter der det lar seg gjøre å konkurrere med resten av verden. Så kan det dukke opp noen nisjeprodukter som lykkes med å selge sine varer til høy pris; gourmet til eliten og søppel til folket, som Viken sier.

Er det dette Blokhus vil ha, så er det greit nok. Men da lurer jeg på om Blokhus ikke bryr seg om de etiske spørsmålene som f. eks.; er det riktig av Norge å legge matjorda brakk samtidig som vi vet at det ikke er nok mat i til verdens befolkning?

  Ti "myter"

Blokhus henviser til ti "myter". Det er ikke myter, og noen av argumentene mot disse påstandene er direkte feil. Noen av dem tar jeg for meg her;

4. Jordbruksstøtten er avgjørende for sysselsettingen i distriktene.

Med stor sannsynlighet kan det skapes mer aktivitet ved en mer næringsnøytral anvendelse av disse midlene, for eksempel investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning og lavere arbeidsgiveravgift.

Svar: Her glemmer man fullstendig forskning og utvikling som skjer i tilknytning til landbruket. I tillegg er det en rekke næringer og arbeidsplasser som det ikke ville være et marked for om landbruket forsvant. Så kan man jo også spørre seg om andre støtteordninger i samfunnet som med stor sannsynlighet kunne bli brukt på en alternativ måte. F. eks. velferdsordninger og støtte til kultur.

5. Dagens jordbrukspolitikk gir et vakkert kulturlandskap.

Over halvparten av jordbruksstøtten knyttes direkte til kilo produsert vare. Slik prisstøtte stimulerer til kapitalintensiv og spesialisert drift som fører til tap av biodiversitet, lite variasjon i kulturlandskapet og betydelig forurensning.

Svar: Dette stemmer bare til en viss grad. Halvparten av støtten går til dyrket mark og kulturbeite. Den andre halvdelen går ikke til kilo produsert vare, men antall dyr. En del av støtten til antall dyr går direkte til dyr på utmarksbeite. Som f. eks. sau. Dette bidrar i stor grad til å bevare kulturlandskapet.

6. Norsk mat er billig. Mens vi i 1980 brukte 20 prosent av inntekten på mat, brukes nå under 12 prosent.

Reduksjonen i matvarenes utgiftsandel er et uttrykk for den sterke velstandsutviklingen i Norge. Det er velkjent at når inntekten øker, brukes en mindre andel av inntekten på matvarer. Om norsk mat var billig i forhold til i andre land, skulle det ikke være behov for tollsatser på 200-400 prosent.

Svar: Her glemmer man totalt at importert mat fra Europa og USA i stor grad er mat produsert i enorme volum, og dermed til en lav pris pr. kilo. I forrige “myte” kritiserer man spesialisering og kapitalintensiv drift. Men det er dette som er virkeligheten i industrilandbruket vi importerer fra. Hvordan skal man i Norge kunne konkurrere mot en kjøttprodusent i Danmark som har 500 dyr?

10. Av hensyn til miljøet bør vi spise kortreist mat, altså norsk mat.

Det er riktig at handel medfører transport som gir utslipp av drivhusgasser, men det nevnes ikke at disse er små i forhold til utslippene fra selve produksjonen av mat. Kaldt klima og små gårdsbruk betyr mer innsatsfaktorer (areal, kunstgjødsel og kapital) og utslipp pr. produsert enhet sammenlignet med varmere strøk. Heller ikke nevnes det at utslippene pr. kalorienhet er mye høyere for mørke kjøttslag – bærebjelken i norsk jordbruk – enn for lyse kjøttslag, fisk og planteføde.

Svar: Vel, her hopper man fullstendig bukk over de enorme utfordringene vi har med overfiske i verdenshavene, miljøutfordringene tilknyttet fiskeoppdrett, samt det faktum at lyst kjøtt er kraftfôrkrevende. Akkurat som ved oppdrett av fisk bruker man store mengder menneskeføde (korn og mais bl.a.) for å produsere lyst kjøtt. Rødt kjøtt utnytter gress. Noe vi har mye av i Norge, og er spesialister på å produsere og lagre.

Sannsynligvis vil det norske landbruket, som i alle år har måttet omstille seg, fortsette med dette. Antallet gårdsbruk vil fortsette å gå ned. Vi får større og større bruk, og selvforsyningsgraden vil gå ytterligere ned. Det går mot en styrt avvikling av det norske familiebruket, og over mot store enheter som i enda større grad spesialiserer seg. Det er man nødt til for å kunne produsere "billig" nok. Desverre. Vi får noen få nisjeprodusenter, men det vil være snakk om så marginale volum at det knapt vil merkes, og sannsynligvis bli kjøpt opp av gourmetkokker.

Totalt sett vil sannsynligvis norsk produksjon av mat gå ned (med unntak av fisk som sannsynligvis bare vil øke). Det samsvarer ikke med Regjeringens mål om å øke produksjonen med 1 % i året de neste 20 årene. Men er det egentlig så farlig? Vi har jo penger til å importere... Og sannsynligvis er det ikke grenser for hvor mye vi kan "klippe håret på hverandre", så bøndene vil nok finne seg noe å gjøre.

Svar
Kommentar #19

Per Steinar Runde

196 innlegg  2205 kommentarer

Takk

Publisert rundt 5 år siden

Tusen takk for eit svært godt, kunnskapsbasert og sakleg innlegg! Eg har vakse opp på eit småbruk og støttar bøndene heilt og fullt. Det er ei skam at folk klagar over matprisane her til lands, når det meste av forbruket går til mindre livsviktige ting.

Svar
Kommentar #20

Jogeir Lianes

2 innlegg  93 kommentarer

Subsidier

Publisert rundt 5 år siden

Som det har vært nevnt, er det subsidier som er den virkelige synderen her. Da jeg studerte internasjonal politikk gikk vi blant annet igjennom hvordan matvareproduksjonen i Afrika er halvert etter andre verdenskrig. Hovedgrunnen til dette er at EU og delvis USA har dumpet overskuddsmat på dette markedet. Dette har utkonkurrert lokale bønder. Resultatet ser man i dag ved at befolkning i Afrika kjøper tørrmelk fra Nestle istedenfor fersk melk fra den lokale bonden. Et annet problem med dette er at det har opprettholdt diktaturer ved at diktatoren kjøper inn billig EU mat for å brødfø bybefolkningen/sine egne støttespillere.

Jeg har aldri forstått at ikke EU og andre kan avvikle subsidieringen og la maten koste det det koster å lage den. Dette kan kompenseres via reduserte skatter eller fjerning av moms på mat. En kunne da brukt toll for å beskytte eget landbruk slik vi gjør i Norge. Da hadde det blitt slutt på dumping av mat på verdensmarkedet. Da hadde det blitt mulig å få opp et bærekraftig jordbruk i Afrika. Dette hadde hatt utrolig mange gode bieffekter på det kontinentet.

Å fjerne subsidier hadde også gjort at gode bønder hadde gjort det bra, mens dårlige bønder hadde måtte finne seg noe annet å gjøre.

Dersom andre land vi kan sammenligne oss med hadde gjort dette kunne vi gjort det i Norge også. Da hadde denne diskusjonen vært et ikke problem fremover. Dersom mat reelt ble dyrere (selv om man fjernet moms og reduserte skatter) så hadde dette vært et godt miljøtiltak, da vi forhåpentligvis hadde hatt mindre penger til å bruke på dill og dall vi ikke trenger.  Det at det i Oslo kan være en Narvesen, 7 eleven og Deli de Luca på hvert gatehjørnet er et alvorlig sykdomstegn spør du meg. Det forer opp under dyre og dårlige matvaner, legger til rette for at jeg skal bli "tilfredstilt her og nå", samt at evnen til å planlegge forsvinner.
 

Når det gjelder norsk landbruk synes det for meg som om myndighetene stikker litt for mange kjepper i hjulene for bøndene også. Ta kyllingproduksjon som et eksempel. I norge har vel en normal bonde 20-30 tusen kyllinger for hver gang. Hvorfor ikke ha 100-200 tusen? Dersom det er like mange i hvert hus som i dag har dette veldig lite å si for kyllingen. Hva blir forskjellen for kyrne om det står 25 på betonggulvet eller noen fler? (Jeg skjønner at bonden har en grense på hvor mange dyr han kan følge opp på en god måte, men jeg tror denne grensen ligger vesentlig høyere enn dagens praksis.)

Jeg tror at vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig. I dagens norge har vi råd til å subsidiere distriktene med store midler for å opprettholde spredt bosetning. På sikt tviler jeg på at dette er bærekraftig. Bønder er en stor del av dette bildet. Når jeg tok statsvitenskap så vi på endel av disse problemstillingene. I en kommune kan det være noen få bønder. For at de skal fortsette må det finnes offentlige tilbud som skole, nærbutikk, helsetjenester osv. Det finnes kommuner som holdes helt kunstig i livet for at det skal være mulig å i det hele tatt ha bosetning på stedet. Personlig mener jeg dette ikke er holdbart med dagens politiske/økonomiske system. Jeg er for å opprettholde norsk landbruk, men er samtidig tilhenger av at vi gjør justeringer nå som gir en slik effekt at vi slipper store smerter ved at forandringen tvinges frem senere.
La meg illustrere økonomien med dagens politikk med veiene våre som alle klager på. Vi har like mange kilometer med vei som Sverige, men bare halvparten av befolkningen til å betale for de. (Ja jeg har kjørt gjennom nord Sverige fra Kiruna til Østersund og vet at det er en stor skog. Det vil altså være noen effekter av en annen politikk, men de trenger ikke å bli like voldsomme som i Sverige. Større friområder hadde vel Lars Monsen blitt glad for. Aldri så galt at et ikke er godt for noe, osv:)

Svar
Kommentar #21

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

forstår deg Langesæter så ønsker du følgende

Ståle.

Det eg meiner er at bøndene i Norge ikkje kan forventa å få stadig større subsidiar. 

Det er viktig at bøndene får behalda dei gode ordningane dei no har , og at ein ikkje raserer dette.

Mange vil ta vekk alle desse subsidiane , og då hadde ein fort sett resultatet.

Effektivisering har skjedd heie tida i td  fruktnæringa ,men likevel har nettoen vorte mindre fordi utgiftene har stige og prisane "stått i ro".

No plantar ein kanskje 350 epletre /da for å  i håp om større avlingar og betre kvalitet. For ikkje lenge sidan var det kanskje berre 80 tre.

Det er ei grense for denne effektiviseringstanken.

Me har sett korleis  dyr kan verta behandla , når berre effektivitet og økonomi styrer.

Bøndene aksjonerer no og bør vera forsiktige så ikkje folk mister sympatien med dei.

Den har dei enno og dei fleste vil ha eit oppgåande landbruk.

 

Svar
Kommentar #22

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Mat må produserast der tilhøva ligg til rette

Publisert nesten 5 år siden

Eg tek meg den fridom å reisa opp  att Anne Vikens inlegg/m. kommentarar  i samband med artikkelen som kan sjåast gjennom linken under.

http://www.aftenposten.no/nyheter/Europas-tomatslaver-7010120.html

Hadde vi enda vore nærare Afrika så kunne vi vel konkurrera vi også.  Men kanskje det er eit håp med rumenerar.  Slike rimelege og effektive produksjonsmåtar må væra inspirerande lesnad for det norske folk som strevar  tungt under høge matvareprisar.  Som attpå til må betalast to gonger, både over skattesetelen og i butikken.

Svar
Kommentar #23

Helge Skår

44 innlegg  330 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Veldig fin reportasje i Aftenposten i dag....Usedvanlig bra, lenge mellom hver gang ei avis graver såpass djupt og finner såpass mye grums.

Det viser iallfall hvor vrient det er å drive landbrukspolitikk, når ting produseres under så ulike forhold.

Jeg tar meg bryet med å kommentere noe lenger opp på sia.

Det høres så statsvitenskaplig og økonomisk sant ut at subsidier må vekk, at distriktspolitikk ikke funker, og at vi like godt kan ha alle Norges kyllinghus på rekke og rad på Gjelleråsen, og at et subsidiefritt landbruk vil belønne flinke bønder.

Men.....Jeg tør påstå at distriktspolitikk bare er en parentes som årsak til norsk bruksstruktur. Det fins gode argumenter av naturforvaltningsmessig og trivselsmessig art. Delt eierskap øker engasjementet rundt norske naturressurser, og gir større mangfold av produksjoner innafor et mindre område. Et kyllinghus på en gård gir en ikke altfor stor luktbelastning og passelig spredeareal for gjødsla. 10 kyllinghus på en gård vil gi langt større luktbelastning, og gjødsla må transporteres lenger.

Den norske bruksstrukturen med produksjon tilpassa arealet(jeg ser da bort fra f.eks. deler av Jæren), har mange naturlige fordeler vi kanskje først oppdager når de blir borte.

Avveiinga mellom småskala og industri-landbruk handler minst like mye om synet på dyra og naturen, som distriktspolitikk. Dessuten ville nok totalproduksjonen gå ned med mer industrialisering, fordi mer areal vil gå over til mindre intensivt bruk fordi det ikke passer så godt industrielt sett.

Så er jo da spørsmålet hva en flink bonde er? Handler det bare om inntekter, utgifter og resultat, eller har det ingenting med hvordan virksomheten påvirker omgivelsene? Det kan hende det er mest lønnsomt(som det gjøres en del i EU) å gi mjølkekuer halm som vomfyll og kraftfôr som produksjonsfôr, fordi kraftfôr er billigere å produsere enn grovfôr(høy, beitegras, silogras, rotvekster osv.). Men jeg mener at det ikke er bra hverken for dyra eller naturen forøvrig(neppe heller for produktkvaliteta).

Mange bønder misliker kanskje ufriheten subsidiene gir, men de gir staten en sjanse til å stimulere ønska bruk av landet. F.eks. er noe subsidier knytta til beiting, noe til utmarksbeiting, noe til redusert jordarbeiding om høsten, noe til økologisk drift. Ting som kanskje ikke er direkte lønnsomt uten subsidier, men som storsamfunnet mener er bra i et større perspektiv.

Det med subsidier handler mer om forskjeller i lands økonomiske forhold og visjoner for et godt landbruk, enn om handelskrig. Norge har valgt å beholde et landbruk med høy agronomisk og etisk standard, sjøl om vi har råd til å la være. Maten i verden må bli svært dyr(evt. norske folk vesentlig fattigere)før det er lønnsomt rent økonomisk å produsere mat i Norge. Men et kort økonomisk blaff som det norske oljeeeventyret bør ikke bety at landbruket må legges ned. Det har tatt flere tusen år å bygge opp, og da kan en ikke bare rive det ned. Noenlunde god forutsigbarhet og stabilitet er òg et godt grunnlag for lønnsomhet. 

Mange blåruss har skjønt forskjellen på kroner og øre. Men så lenge de mener at landbrukspolitikk, som berører omtrent alt av skaperverk rundt oss, i tillegg til en mengde levende medskapninger, bare skal handle om teknisk varekvalitet og pris, da syns jeg de bør umyndiggjøres fra å delta i debatten. Dette handler minst like mye om naturforvaltning.

Det stadig mer industrialiserte dyreholdet en hører om enkelte steder i verden, mener jeg er alt annet enn forbilledlig. Subsidiene er der også fordi det ikke er fri flyt av arbeidskraft over landegrenser, og at de enkelte land har ulike regler og økonomi. Subsidiene er der for å reparere de hensyna pengene ikke tar. Mye av årsaken til subsidiene er rett og slett kostnadsnivået som følger med at vi har mye penger som vi fordeler på oss sjøl, og vi har begrensa innvandring. 

Subsidier for å ta vare på et fornuftig landbruk til innenlandsk behov er derfor en medisin, ikke et problem. De store forskjellene i verden er problemet. For enkelte fattige land med lite folk og mye mat, vil mateksport kunne være viktig. Men for de aller fleste fattige land er det andre årsaker til fattigdom som er viktigere. 

Eksportsubsidier og dumping i fattige land er en annen diskusjon der de fleste er enige om at det er en uting. De fleste ting i verden kan både brukes og misbrukes, så også subsidier.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Kampen om de kristne velgerne
4 minutter siden / 200 visninger
Siv Engebråten Bonde kommenterte på
Berøringens vendepunkt - oppstandelse og sårbarhet
5 minutter siden / 107 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
35 minutter siden / 1027 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
43 minutter siden / 250 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2876 visninger
Kjersti Aspheim kommenterte på
Kampen om de kristne velgerne
rundt 1 time siden / 200 visninger
Kjersti Aspheim kommenterte på
Enslige asylbarn må ikke sendes ut av Norge
rundt 1 time siden / 632 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Evolusjonslære, kreasjonisme og vitenskap
rundt 3 timer siden / 1706 visninger
Johan Velten kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 3 timer siden / 1027 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2876 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2876 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Alt vi ikke vet: om Gud og kirkeretten…og om en dåres gudstro
rundt 3 timer siden / 722 visninger
Les flere