Bjørn Are Davidsen

43    1177

Matematikeren som ble pave

Ikke alle institusjoner er slik at de kan få en av samtidens største matematikere som leder.

Publisert: 13. mai 2012 / 1267 visninger.

Ingen matematikere har vært amerikansk president, norsk statsminister eller generelsekretær i FN. Ingen matematikere har ledet en mediebedrift eller Nobelkomiteen, i hvert fall ikke i Norge.

Nå kan jo en av årsakene være at matematikere ikke akkurat har ord på seg for å være folkelige og fingernemme. Det er i hvert fall lett å tenke at en som er svært god på abstrakte analyser er tilsvarende dårlig på praktisk politikk. Selv analysebyråer ledes ikke alltid av matematikere.

Likevel er det i hvert fall en institusjon som skiller seg ut. Det er rett og slett mulig å finne en matematiker som ikke bare fikk en lederstilling, men en av de viktigste lederstillingene på kloden. Da snakker vi altså ikke om multinasjonale bedrifter som må sjonglere med store tall eller en livssynsorgansisasjon som Human-Etisk Forbund som er opptatt av rasjonalitet. 

Vi snakker selvsagt om Den katolske kirken.

For realiteten er at for tusen år siden satt en matematiker i pavestolen, slik The Renaissance Matematicus delte i går, på dødsdagen til Gerbert av Aurillac (945-1003). 

Historien om Gerbert er interessant, av mange grunner. For det første viser den hvilke muligheter det var for sosial mobilitet i middelalderen. De fleste bønder ble boende og mange skomakersønner ble ved sin lest, men hadde man de rette talenter var det ikke umulig å bytte spor. Særlig om man gikk inn i Kirken.

Bondesønnen Gerbert ble raskt skyflet fra kjøkkentjeneste til studiekammeret. Han fikk den høyeste matematiske utdannelsen som var mulig i Europa på den tiden, i Katalonia - den kristne delen av Spania med tilgang til den antikke og arabiske matematikken.

Gerbert ble etterhvert lærer for den tyskromerske keiseren sønn, den senere Otto III, og for pave Gregor V. Han ble pave etter Gregor i 999, under navnet Sylvester II. 

Denne historien viser ikke bare muligheten for mobilitet og utdannelse. Den understreker den posisjonen og respekten som naturfilosofer - som var hva man kalte vitenskapsmenn dengang - hadde i middelalderen.

For det var ikke slik at Kirken forfulgte eller fryktet vitenskap og kunnskap. Den var tvert i mot og uten sammenligning naturfilosofiens største støttespiller og sponsor, enten vi snakker om universitetene (som altså var opprettet og finansiert i kirkelig regi) eller om stillinger som pavelig astronom.

Takket være kirkelige ledere, munker og klostere, fikk vi overlevert svært mye av den latinske naturfilosofien i Vest-Europa (Bysants tok selvsagt vare på det meste av den greske, og delte den med araberne).

I økonomiske oppgangstider var det kort vei til renessanser. Europa opplevde dermed flere slike før den vi normalt tenker på. Vi snakker da både om den karolinske rundt år 800, den ottonske fra andre halvdel av 900-tallet og den enda mer betydelige med universitetenes fremvekst fra 1100-tallet.

Leser du noe sted at kirken forfulgte vitenskapsmenn i middelalderen vil du fort oppdage at kildene er populærvitenskapelig forkynnelse farget av 1800-tallets myter om middelalderens mørke. 

Dessverre bremset Svartedauden prosjektet 150 år. Først på Kopernikus sin tid var det like mange utdannede naturfilosofer i Europa som i 1349.

Hva gjorde så Gerbert? Hadde han egentlig noen betydning? Eller noe kunnskapsnivå å snakke om? Var ikke middelalderens vitenskap og matematikk så tilbakestående at man like gjerne kunne sagt at han var en av samtidens beste rakettforskere eller racerkjørere?

Nei, selv om kunnskapsnivået var lavere enn i dag, eller hva det skulle bli de nærmeste århundrene, var det altså ikke ubetydelig. Han bygget tidlig bro mellom arabisk og europeisk naturfilosofi. Han skrev verker om aritmetikk, geometri og astronomi. Han var en iherdig samler av vitenskapelige manuskripter. Han introduserte flere astronomiske instrumenter til det latinske Europa, som astrolaben.

Nå var dette fortsatt en svært urolig tid. Selv om de store folkevandringene var over, fortsatte vikingene sine plyndringstokter. Det skulle ta et par generasjoner før Europa kunne komme på offensiven naturfilosofisk, for ikke å si politisk og militært.

Selv om andre senere fikk armslag til å bidra mer, var ikke Gerberts bidrag uten betydning. Og ikke bare fordi fortellingen om matematikeren som ble pave kan hjelpe oss til å motvirke noen myter. 

Du finner mer om dette her.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

140 innlegg  18003 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Jeg vil gjerne få lov å oppfordre alle medlemmer av Norges Unge Katolikker til å kaste seg over realfagsstudiene når vi ser alt hva det kan lede til. Tenk, endog førersetet i Roma!

Svar
Kommentar #2

Hallvard Klingenberg

0 innlegg  173 kommentarer

Presten og vitenskapsmannen Gustav Teres S.J.

Publisert rundt 5 år siden

Vi har hatt en dyktig vitenskapsmann, og  katolsk prest også i Norge.  Min tidligere venn, Gustav Teres S.J. (1931-2007), var jesuittprest i Norge i mere enn 40 år.

I tillegg til å väre teolog var Teres også utdannet astronom, og oppholdt seg ca. åtte måneder i året ved Vatikanets berömte observatorium i Castelgandolfo utenfor Roma.

Teres utga boken: The Bible and Astronomy, Springer 2000.  Boken ble en bestselger i flere land, og anbefales på det varmeste.

Det bör nevnes at pater Teres S.J.  hadde et usedvanlig innholdsrikt liv, og at han mirakulöst overlevde et opphold i en russisk konsentrasjonsleir.

Svar
Kommentar #3

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Realfag, filosofi og kristen tro har mye til felles

Publisert rundt 5 år siden

På videregående skole opplevde jeg i min tid å bli svært oppbygget i min kristne tro, etter å ha fått undervisning om næringskjeden.

Den enormt ordnede verden fra det minste individ til det store universet hvor det fødes og dør stjerner er fasinerende.

I matematikken opplevde jeg at det var flere mulige måter å komme fram til det samme rette svaret.

I filosofien opplever jeg at dersom man leter etter sannheten og ikke gir seg, så vil man til slutt havne hos Jesus Kristus. Han ligger til bunn for alle ting.

I en drøm opplevde jeg i et brøkdel av et sekund at jeg forsto hvordan alt hang sammen, en gedigen AHA-opplevelse, for så å glemme det, og våknet opp.

Vitenskap er spennende små avsløringer av hemmeligheter som det myldrer av i Guds verden.

 

Svar
Kommentar #4

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4088 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Bjørn Are Davidsen. Gå til den siterte teksten.

Ingen matematikere har vært amerikansk president, norsk statsminister eller generelsekretær i FN. Ingen matematikere har ledet en mediebedrift eller Nobelkomiteen, i hvert fall ikke i Norge.

Svar
Kommentar #5

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Skolastikken og prestestudiet

Publisert rundt 5 år siden
Bjørn Are Davidsen. Gå til den siterte teksten.

For det var ikke slik at Kirken forfulgte eller fryktet vitenskap og kunnskap. Den var tvert i mot og uten sammenligning naturfilosofiens største støttespiller og sponsor, enten vi snakker om

En fin påminnelse!

I prestestudiet inngikk, den gangen, alle de vitenskaplige disipliner.

Kirken, som forvaltet helheten, forvaltet også vitenskapen. Det var den protestantiske kirke som mistet denne "overbygningen" av studiene av skapergudens virke.

Luther var selv utdannet i disse disipliner, men beholdt bare teologien, troen alene, da han brøt med moderkirken.

Vi mistet skaperen og styrket frelseren.

Svar
Kommentar #6

Bjørn Olav Bøe

0 innlegg  2 kommentarer

Matematikeren som ble president

Publisert rundt 5 år siden

Bare en liten kommentar til opplysningen om at ingen matematikere har vært amerikansk president: I 1876 offentliggjorde et kongressmedlem fra Ohio, James Abram Garfiled, et helt nytt bevis for Pythagoras' teorem. Han ble senere valgt som USAs 20. president. 

Svar
Kommentar #7

Randi Johnsen

44 innlegg  890 kommentarer

Den katolske kirke og realfag

Publisert rundt 5 år siden

Kanskje noe på siden av ditt innlegg Davidsen. Men jeg vil minne om at søster Katarina, nonne ved Katarinahjemmet i Oslo, har doktorgrad i fysikk og er med i en av gruppene som analyserer resultatene fra forsøkene ved CERN. men hun blir neppe pave selv om hun er god i realfag.... :O))

Svar
Kommentar #8

Bjørn Are Davidsen

43 innlegg  1177 kommentarer

Gode kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Takk for mange gode kommentarer og korreksjoner!

Tydeligvis flere som kan bli pave!

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
12 minutter siden / 5956 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
20 minutter siden / 3918 visninger
Anders Helge Myhren kommenterte på
Det evige livet og fortapelsen
36 minutter siden / 706 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 1 time siden / 3918 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Den uutryddelige synden
rundt 3 timer siden / 607 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 3 timer siden / 3918 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5956 visninger
Roald Øye kommenterte på
Det er makt i de foldede hender.
rundt 3 timer siden / 1251 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 3 timer siden / 3918 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3918 visninger
Rune Holt kommenterte på
Tjukke i huet som makrell
rundt 5 timer siden / 436 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 285 visninger
Les flere