Den sterke Leder

Problemet er at så lenge man velger de "demokratiske" partier, så skjer det fint lite, som vanlige folk merker. Men REVOLUSJONER merker den vanlige mann, tenk på 1917, 1933 og 1979 (Sovjet, Tyskland og Iran).....for å ta noen av de nyeste eksempler.

Derfor, tror jeg at den vanlige mann i gata i Europa, trenger å innbefatte seg med at så lenge man har demokrati, så vil det ikke skje de store forvandlinger, verken i økonomien eller hverdagslivet. Sarkozy/ Hollande= tomæito-tomato.....Stoltenberg/Solberg vice versa.

Hellas er ett godt eksempel, der de ikke klarer å danne regjering, med alt fra fascister, marxister til moderate.....Eller for såvidt Frankrike, der de stemte på ganske lik politikk, og valgte en "sosialist".

Uansett, så er nok de fleste glad for den "kjedelige" politiske hverdagen i ett demokrati, tross alt, så kanskje vi bare trenger en ny sterk leder? En ny fargeklatt?

Da tenker ikke jeg totalitaristisk, men jeg tenker på en Einar Gerhardsen, en Christian Michelsen (eller en Charles de Gaulle i Frankrike).....Poenget er at Norge og mange europeiske land er i mangel av en samlende leder som står stormen av, men allikevel er demokratisk. Som Churchill, som  Willy Brandt eller som Barack Obama klarte det, i hvertfall en stakket stund....

Kanskje vi trenger nye politiske parti?

Jeg vet ikke, men jeg mener at så lenge man vil bo i ett demokrati, så må man bare godta at hverdagen ikke forandres så altfor mye. Man har jo ytterkantene, fra Rødt til FrP, men jeg tror ikke noen av dem kommer i regjering ved neste valg, dessuten står vel ikke Rødt for noe væpna revolusjon lenger, mens FrPs fanesaker synes fortsatt å være mistenkeliggjøring av innvandrere (les muslimske) og billig bensin, flesk og alkohol. Jeg synes forresten det er synd at FrP er ett av yndlingspartiene til kristen her til lands, når man vet hvilken ukristelig politikk de står for blant annet i de nevnte saker som alkohol-saken f eks. Mens KrF vil gjerne fremstå som det nye Høyre, og Kristent Samlingsparti er vel ikke akkurat samlende...

Konklusjonen min er derfor, at vi europeere og nordmenn, må innse at så lenge revolusjonens tid synes å være over, så må man ta til takke med minimal forandring i våre liv.....Men er ikke det, det vi vil?