Verdidebatt

Når Gud var ond og Satan god

Slangen, eller Satan som han ofte identifiseres ved, var den skikkelse som var medskyldig i menneskets fall fra paradis. Denne myten finner man også igjen en lignende myte i den graeco-romerske varianten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det latinske navnet for Gud er Deus. Vi kjenner det igjen i termer som Deus Pater, det vil si Fader Gud. Dette kjenner vi fra «Fader Gud som bor i himmelen». Gud, eller Deus er en himmelsk guddom i den kristne lære. Det mange ikke vet er at termen Deus Pater stammer fra en oppdelning av navnet til den høyeste romerske guddomen Jupiter, nemligen Diaus Pitar. Navnet Deus har også en klar sammenheng med navnet til den grekiske guden Zeus. Jupiter er også den samme guddom som den greske Zeus. I tidlig kristen tid identifiserte man også guden Jupiter med den kristne Gud. Jupiter var den høyeste guddom, men delte pantheon med 11 andre guder. Disse gudene forklarte de tidlige kristne som enten engler eller demoner, altså ikke som medguder. Til tider fikk vinets guddom Dionysos, eller Bakkhus som romerne kalte ham, også en plass blant de tolv guder i pantheon.

Jupiter kom til romerne gjennom Hellas, og begge plasser var han guddom over skyer og torden. Heller ikke Zeus var en gud av gresk opphav. Han stammet egentlig fra India, og hadde blitt ført med folkevandringer til Hellas. Den indiske guddomet som svarer til Zeus hette Dyauss. Dyauss var presis som Zeus, Jupiter og Deus en skygud. Men mens han var den ubestridt høyeste guden i den greske og romerske lære, og den eneste guden i kristen, var han en lavere guddom i den indiske. Dessuten var Dyauss en ond demonisk guddom. Heller ikke Zeus og Jupiter var guder som var utpreget gode. De sto ofte i et motsetningsforhold til menneskene, og brukte dem ofte som brikker i et spill for underholdningens skyld.

Slangen, eller Satan som han ofte identifiseres ved, var den skikkelse som var medskyldig i menneskets fall fra paradis. Denne myten finner man også igjen en lignende myte i den graeco-romerske varianten. Den bibelske Satan har ofte blitt fremstilt som en opprørere i den vestlige litteraturen. I Miltons Paradise Lost blir han nærmest fremstilt som en revolusjonær helt mot en overmektig despotisk guddom. Den Satan Milton bygger på er ikke å gjenfinne i Bibelen, men likevel ligger hans bilde nærmere den bild som har blitt til Satan-skikkelsen slik vi forstår han idag. Faktisk er Bibelen nokså sparsommelig med fortellinger om Satan, med unntak av bland annet Jobs bok.

Også Satan stammer på mange måter fra den greske myte, det samme gjør også helvetet han bor i. Det er fremst tre mytiske figurer som lager det bildet vi har av Satan idag. Riktignok finnes det også en del paralleller til andre greske guddomer, slik som undreverdens gud Hades, eller Pluton som romerne kalte ham.

Men der er tre andre skikkelser som er viktigere å se på. Først så er Satan, eller Faen som er et annet navn, å gjenspore i skogsguden Pan. Denne skogsgud oppviser mange karaktertrekk med bildet vi har av Satan idag. Utseendemessig hadde Pan bokkføter, horn og et menneskes overkropp. Pan var ustanselig kåt, og hadde et agressivt temperament.

En annen skikkelse er den allerede nevnte greske guddomen Dionysos. Dionysos var teateret og vinens guddom. Han blir også ofte avbildet som en bukkelignende figur. Dionysos ble ofte forbundet med det irrasjonelle og forføriske. Til stadig ble han fulgt av en horde av villige kvinner som henga seg til «bakkantisk vanvidd», bakhantinnene eller menadene.

En tredje og viktigere skikkelse er Prometevs. Prometevs var ingen guddom men en titan. Titanene hadde regert verden før de olympiske gudene, med Zeus i spissen, styrtet dem. Gudene fryktet at også de kom til å styrtes av de senere menneskene, og la en plan for å få fjerne dem. Titanen Prometevs ga derfor mennesket teknologi, gjennom ilden. På slik måte kunne menneskene ta kontroll over guderne ved brennoffer. Dette gjorde at gudene ble avhengig av menneskene, på grunn av deres offer og derfor kunne de ikke iverksette sin plan om å "kvitte seg" med dem etter behov.

Prometevs ble straffet av Zeus for denne forbrytese, ved at denne sendte en fugl til å spise av leveren av opprøreren som ble bundet til et fjell. Hver dag vokste leveren ut igjen, og ver kveld kom fuglen tilbake for å spise. Denne straff ble Prometevs ilagt til evig tid.

I paradismyten lurer slangen Eva til å spise av kunnskapenstre, i den greske myten tar dette bilde ved ilden. Ved hjelp av ilden kunne mennesket skaffe seg kunnskap om alle ting, smelting av metaller, matlaging og så videre.

Det interessante er hvordan den kristne guddom blir dyrket som en god guddom, mens han i de andre variantene er utpreget ond. Menneskenes rolle er en helt annen i den greske og romerske varianten, og har klart å lure seg til eksistens ved hjelp av titanen. Det var dessuten titanen som laget mennesket i den greske religion.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt