Torbjørn Nordvoll

35    5

I skvis mellom gamle foreldre og barnebarn

Over 60 år, med skrøpelige foreldre og travle barn trenger barnepass til stadighet? Blir det nok tid til oss for å ta vare på samlivet?

Publisert: 11. mai 2012 / 1397 visninger.

Det er flere som har stilt disse spørsmålene, ikke bare til meg, men også til seg selv og sin kjære. Det er så mange som trenger en så mye, og det letteste er ofte å si ja. Du skal jo hedre din mor og din far, og du skal jo ikke la dine egne i stikken, så hvor mye valg sitter du da igjen med, egentlig? Hvor mye av sitt eget må du ofre for andre uten å risikere å sitte igjen med svarteper? 

En leser spør: «Hvor mye av andres behov skal jeg dekke før jeg sitter igjen med de største behovene selv i form av tapt helse, livskvalitet i hverdagen og i verste fall tap av egen samlivslykke?»

Heftig og begeistret. Samlivet startet heftig og begeistret for kanskje mer enn 30 år siden. Det ble ekteskap, barn, etterutdannelse og karriere. Entusiasmen, energien og kreftene syntes å være uendelige. Det var kjøring hit og dit, oppdragelse, ekteskapstilpasninger, logistikk og ikke minst en anstrengt økonomi som dominerte hverdagen. Noen skikkelige krangler ble det med ujevne mellomrom, men det var også tid til romantikk og sex, men «kjøret» preget for mange de første 10-20 årene. Så ble barna større og dro ut, økonomien ble litt bedre og vi fikk litt mer ro og tid for oss selv og hverandre. Vi trodde kanskje at nå ble vi mer og mer fri fra mye av det daglige ansvaret for andre, og sånn ble det noen år.

Foreldre på livstid. Du hadde ikke før fått summet deg og tatt inn den nye fasen med mindre ansvar for familie og barn, før du oppdager at barna fortsatt trenger deg, både moralsk, praktisk og økonomisk. De spør om råd og om litt lån, de spør om snekkerhjelp og om barnepass slik at de får dagene sine til å gå opp. Du kjenner at det er dine egne, at det er klart du vil hjelpe og støtte, selv om en kanskje ikke er helt enig i deres prioriteringer. Det er da du skjønner at du er mor og far hele livet, at også store barn både trenger og forventer oppfølging av sine foreldre. Og godt er egentlig det, i alle fall kjennes det langt bedre ut enn å bli hektet av deres liv og verden. Samtidig kjenner du på at kreftene, energien og pågangsmotet ikke helt er som før. Du kjenner på lysten til å pleie sitt eget liv og samlivet med sin kjære, og en slites mellom rollene som ektefelle og foreldre. Hva er viktigst å prioritere dersom en føler en må velge mellom å gi sin tid til sine egne barn eller sin ektefelle?

Trippelrollen. Så dukker trippelrollen opp: du er ikke bare partner og foreldre, men også barn som må følge opp sine egne foreldre. Alderdommen krever sitt hos våre foreldre. Enten de er friske nok til å bo der de alltid har bodd, eller de har flyttet inn eller blitt lagt inn på sykehjemmet, krever de naturlig nok oppfølging av sine barn. Hvem ellers skulle gjøre det? Blod er tykkere enn vann, og «det skylder man sine foreldre for alt det de har gjort for oss opp gjennom.» Hvor mye ens foreldre bør følges opp sosialt og praktisk, ser barna dessuten ofte veldig ulikt på. Urovekkende mange tar det som en selvfølge at det er de søsknene som bor nærmest geografisk, tar ansvaret for foreldrene. Så da går mesteparten av 60-årene med til praktisk hjelp til egne barn, pass av barnebarn og besøk hos sine gamle foreldre. Ved siden av skal jobben skjøttes og ekteskapet bevares. Det kjennes ganske så heftig på mange, og en sliter med å få nok tid til det aller viktigste: Seg selv og sitt samliv. Hvor går den gylne vei mellom andres rimelige krav, forventninger og behov og ens egne behov?

Det viktigste. Hvordan skal en håndtere denne delen av livet? Den inneholder jo så mye bra, men den er også veldig krevende. Hvilke refleksjoner, verdivalg og prioriteringer skal en legge til grunn for sine valg, og hvordan skal vi to klare å bli enige om hvordan vi skal prioritere vår tid og våre forpliktelser i øst og vest? For det ene må en prøve å finne ut av hva som driver en til alt dette gode for andre. Sinnelagsetikken styres av våre følelser og at vi synes synd på, derfor handler vi som vi gjør. Pliktetikken følger budene og reglene og derfor handler vi i så fall av plikt. Det fjerde budet byr oss jo å følge opp våre gamle foreldre, og tradisjonen forteller om foreldrerollen osv. Kanskje er det konsekvensetikken som vi heller bør bruke i vår refleksjon; hva er og blir konsekvensene av våre handlinger. Vi de valg vi gjør bli til det beste for alle til slutt, eller blir noen «lurt» og blir noen sittende igjen med hele regningen?

Pliktene. Ja, vi skal hjelpe andre. Ja, vi vil gjerne avlaste og hjelpe våre egne barn og barnebarn. Ja, vi vil selvsagt følge opp våre aldrende foreldre.

Men det finnes en grense. 

Vi har like stor «plikt» til å ta vare på oss selv og vårt parforhold, for nuet og for vår egen alderdoms skyld. Det er familier på begge sider, og det er flere søsken som kan ta et tak, og på den måten kan vi avlaste hverandre. Jobbene våre krever oss, ektefellene har krav på hverandre, helsa gjør noe krav på tiltak og fortsatt ønsker vi å ha og beholde venner. Alt dette krever tid og krefter, noe vi kanskje ikke har dersom våre voksne barn og gamle foreldre krever oss fult og helt! Ingen vil sette grenser for oss, det må vi gjøre selv. 

Mitt råd er: varier mellom svarene «ja, gjerne» og «dessverre, det går ikke». Vi trenger ikke forklare når vi synes det blir for mye, vi bare svarer høflig og ærlig. Prøv! Øv på det!

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Den er heldig som har mange å være glad i

Publisert rundt 5 år siden

Det er da fint å ikke trenge å frykte ensomheten. Det hjelper å glede seg over det og de man har. Man må bare prøve å ikke bli alt, for alle sine kjære. Pliktfølelse er surt, og hårde bud. Hjelpsomhet i passe dose som gir glede begge veier er fint. 

Jeg er ett menneske, og tror det er lagt noen ferdige gjerninger for meg, av Gud og ikke av alle behovstrengende.

Vi må leve våre egne liv, samtidig som vi støtter hverandre. Tror det er fint hvis vi tenker at livet vårt er helhetlig og sammenhengende, ikke bestående av en uendelig rekke av fragmenterte motsetninger som krever oss.

Tror ikke det er noe lurt å bruke energi på å lengte etter alenetid, eller partid for den sakens skyld. Men heller glede seg over nuet. Å hvile på lauvbær får vente til vi ikke har noe valg lenger.

Svar
Kommentar #2

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Torbjørn Nordvoll. Gå til den siterte teksten.

En leser spør: «Hvor mye av andres behov skal jeg dekke før jeg sitter igjen med de største behovene selv i form av tapt helse, livskvalitet i hverdagen og i verste fall tap av egen samlivslykke?»

Noen er jo i en situasjon hvor en har både egne barn og gamle foreldre og barnebarn. Og det er helt klart at en ikke kan ta mere enn en makter med. en må sette sine egne barn og ekteskap fremst i slike tilfeller.

Folk er veldig ulike. Blir det et stres og tapt livskvalitet på egne fronta så kan en så klart ikke ta over seg. En blir jo selv ikke yngre med årene heller. En får hjelpe med det en kan på sin måte.

Det er jo kjekt å ha sin familie rundt seg, men ikke alltid man kan ha mulighet til å doble seg å være både en som tar seg av de gamle barnebarn og egne barn.

Og om det er så at andre ikke klarer å se at et menneske kan være begrenset så må en bare glemme dem og tenke at de er rett og slett for uforsatdige og har vansker med å sette seg inn i andres liv. Det er som regel alltids noen i en slekt som ikke har noen de har ansvar for overhodet.

Men folk er ulike. en skal og ha tid til sitt eget liv og samliv . Det å ha familie er en 24 timers jobb. det forteller litt om kapasiteten en har til å spre seg over øvrige slekt , da får en heller leve med fordømmelse høvlende over en, de som opplever det! man  er bare et mennekse!

Svar
Kommentar #3

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Det er faktisk mange gleder med å ha barnebarn som kan leke med egne barn.

Noen barn har så gamle besterforeldre at de ikke har noen mulighet til å være annet enn en person for dem. Og de kan såklart ikke være til hjelp!

Og noen har besteforeldre  som bor langt vekke og sjelden ser.

om en ikke er for gammel selv så kan en jo ha barnevebarn tilsammen med egne barn i egen heim , men vanskelig å være passer hjemme hos dem. men alt er begrenset hva en makter med.

Men koselig er det jo å ha relasjoner med slekta om en ikke mangler muligheter til å treffe dem da.

Noen ganger trenger bare de gamle at noen ser til dem, besøker dem være selskapsdame. Da får en se etter tiden og hcva en evner og makter, mange har fullboket dag.

Ikke for ingenting at en før hadde de gamle boende hjemme hos seg. Men mange gamle vil nå bo i egen hjem da.

om livet er slik at en stuper når dagen er omme så har en trolig nok å gjøre.....om en ikke må være våken forde at en har en haug med klær som må bli rene til neste dag og skoledag osv stress.

Svar
Kommentar #4

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.

Det er da fint å ikke trenge å frykte ensomheten. Det hjelper å glede seg over det og de man har. Man må bare prøve å ikke bli alt, for alle sine kjære. Pliktfølelse er surt, og hårde bud. Hjelpsomhet i passe dose som gir glede begge veier er fint.

Det er helt sant! Det er godt å slippe å frykte ensomheten. Med barn som vokser til så vil nok alltids noen bli boende i nærheten, om ikke alle om en har mange da så klart. For ensomheten kan være tung som bare juling.

Og man trenger ikke lang alentidpartid litt avbrekk da og da en gang i blant er jo kjekt. Men en har det best med å ha folkan sine rundt seg , de som betyr noe i ens liv.

Svar
Kommentar #5

Geir Hansen

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Sjekk denne lille filmen om temaet.

 

 

 

http://mediastorm.com/publication/the-sandwich-generation

Svar
Kommentar #6

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

For noen barn er det og slik at de har gamle besteforeldre og eller at de bor langt vekke, at de og har tanter og onkler som bor langt vekke. Eller noen nærme som har nok med sitt. Og da kan en mamma trenge å være mye for sine barn, siden de har så få eller ingen av de øvrige i slekta. Og da kan ikke akkurat en mamma være så mye for verken de gamle eller barnebarn. For egne barn trenger så mye en.

Svar
Kommentar #7

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Kanskje livets mening finnes i lidelsen

Publisert rundt 5 år siden

Livet skal vel ikke være så lett.

Velstanden vår har kanskje fått oss til å tro at det normale er å ha det bare godt og bekymringsløst. Og da blir stein i skoen veldig ubehagelig.

Det er forøvrig ingen tvil om at det finnes mange hverdagshelter og mange som sliter hardt blant oss. De trenger oss som naboer og storfellesskap.

 

Svar

Siste innlegg

Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 7 timer siden / 57 visninger
0 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 11 timer siden / 367 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 11 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 14 timer siden / 185 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 15 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 16 timer siden / 119 visninger
0 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 18 timer siden / 459 visninger
4 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 7 timer siden / 57 visninger
0 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 11 timer siden / 367 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 11 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 14 timer siden / 185 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 15 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 16 timer siden / 119 visninger
0 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 18 timer siden / 459 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 5 timer siden / 802 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 7 timer siden / 802 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 7 timer siden / 78 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 7 timer siden / 802 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 8 timer siden / 4222 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 8 timer siden / 459 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 8 timer siden / 459 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 8 timer siden / 4222 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 9 timer siden / 459 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 9 timer siden / 834 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vondt fordi det virker
rundt 10 timer siden / 367 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Vad är, "den andra döden"?
rundt 13 timer siden / 130 visninger
Les flere