Klimaendringer – et moralsk problem

I et innlegg i VL 9. mai gjentar informasjonssjef Tom Gederø i Oljeindustriens Landsforening myten om at norsk petroleumsproduksjon representerer et klimatiltak. Han prøver å overbevise oss om at det beste norske klimatiltaket er å pumpe opp så mye petroleum som mulig.

Oljeindustrien bruker gjerne Det internasjonale energibyrået IEA som støtte for sin virksomhet. Men IEA prøver med kraft å advare verden om en forestående klimakatastrofe. Samme dag som klimameldingen kom, uttalte lederen for IEA, Maria von der Hoeven, at regjeringer setter kutt i karbonutslepp på vent og fører verden mot stupet. Videre sa hun: Vår binding til fossile drivstoff blir sterkere for hvert år. Mange teknologier for rein energi er tilgjengelige, men blir ikke tatt raskt nok i bruk for å unngå potensielle katastrofale konsekvenser.

Fossilindustrien har som mål å oppnå størst mulig profitt for sine eiere. Energien de selger er i de fleste land den billigste. Så lenge dette er tilfelle, vil drivstoffene bli brukt. De er billige bare fordi produsentene slipper å betale for skadene som de påfører vår jord. Omtrent en million mennesker dør årlig på grunn av luftforurensingen bruken gir. Om denne industrien får holde fram som nå, vil fremtidige klimaskader bli enorme.

Så lenge profitten er enorm, har utvinnerne selvsagt ingen interesse av å dempe virksomheten. Tvert imot, alt blir gjort for å utvide den. Nå er det kilder på store dyp i havet, i Arktis og ukonvensjonelle kilder som oljesand som står for tur. Resultatet blir en garantert klimakatastrofe.

Med sine økonomiske muskler kontrollerer fossilindustrien verdens energipolitikken. Den gjør hva den kan for å så tvil om klimaendringene; den gjør hva den kan for å opprettholde folks avhengighet til kull, olje og gass. Dette rammer også norsk oljeindustri. Dens store forse er at den ikke vinner ut kull som forurenser noe mer enn olje og gass. Dette utnytter deres informasjonslakeier så godt de kan til grønnvasking av olje og gass.

Elisabeth Løland, leder av i KrFU, forklarer samme dag i VL at norsk oljeindustri i det lange løp er garantert å tape. Hun kommer likevel fram til at vi ikke må gi oljeindustrien ”skylden for alt som er vondt og vanskelig i verden”.

Det stusser jeg litt på, for klimaendringene er først og fremst et moralsk problem. Vitenskapen forteller oss at skal vi redde vår jord for våre etterkommere, må bruken av fossilt drivstoff fases ut i løpet av noen tiår. Fossilindustrien må etter hvert nedlegges, det aller meste av reservene må forbli i jorda.

Klimakampen kan sammenlignes med kampen mot slavehandelen. Den ble vunnet fordi folk fant den moralsk forkastelig og fordi enkelte land gikk i bresjen. Om klimakatastrofen viser seg uunngåelig, vil trolig fossilindustrien en gang bli funnet skyldig for forbrytelser mot menneskeheten. Deres forsvar vil være at de opererte under gjeldende lover og at styresmaktene ikke sørget for rammebetingelser for å endre kursen.Det er likevel mager trøst i at de kan bli funnet skyldige når katastrofen nærmer seg. Vi har ennå tid til å redde jorda for dem som kommer etter oss. Dagens generasjon av voksne har ansvaret for å få dette til.