Tove S. J Magnussen

478    1913

Lovverk-nye muligheter i helsetjenesten

For ca. 10 år siden befant jeg meg i kantinen på UIO for og spise lunch. Ved nabobordet satt Per Fugelli og Bertholf Grünfeldt. Det ble en spesiell opplevelse. Min erkjennelse for sykepleiefaget endret seg etter dette, unike møtet.

Publisert: 10. mai 2012 / 464 visninger.

Årene etter UIO har ført til svært, krevende læingsprosesser.

Da det ble klart at jeg ville videreutvikle begrepene, kommunikasjon, tillit, åpenhet, ærlighet, håp og bemyndigelse, falt jeg naturlig på brukermedvirkning og brukerstyrt klinikk (M., 2005).

Det stod i lovverket at pasientene skulle høres. Man hadde satt i gang evalueringsundersøkelser ved de enkelte postene. Etterhvert kom pasienttilfredshetsstudier, i form av surveys.

Bevisstheten rundt disse begrepene brukermedvirkning og brykerstyring var forskjellig.

Sykepleievitenskapen definerer makten i "utøvelsen av den gode praksis". Det vil si at helsepersonell skal støtte og hjelpe pasientene til å hente frem (fremme)sin egen helse, der dette er mulig.

Makt-fordeling er et viktig skritt videre. Når pasientene bemyndiges i sitt eget liv, skjer det noe positivt med mestringsevnen, angsten, smerten, fortvilelsen og håpet. Det utløser helse og normale helbredelsesprosesser

Sykdom gir muligheter for læring og for å bli sjef i eget liv.

Forutsetningen for brykerstyring er gjensidig tillit. "Intet om oss uten oss".

Min interesse for dette feltet var ikke helt tilfeldig. Som leder i en stor operasjonsavdeling og som opr.spl gjennom mange år, hadde jeg dessverre møtt mye krenkelser i pasientrommet.

For meg var det en naturlig utvikling.

Det ble ikke godt mottatt.

Det kan være truende og angstfylt når pasientene skal bestemme og samarbeide, men det kan også være direkte farlig at de vet mer om seg selv og sin egen kropp enn helsepersonellet gjør.

Modningsprosessen er lang.

I dag klager man fortsatt over dårlig kommunikasjon, fravær av håp i behandlingen, maktdemonstrasjoner og brukeralibier.

Helsepersonell skal vite rollen sin. De skal vite lovverket. De får lønn for å behandle mennesker med verdighet og kyndighet.

Kliniske ledere skal være på plass i klinikken. Kjernen i all helsevirksomhet er pasientene/brukerne( Tillitsvalgt YLF, OUS). Hvis man må degradere avdelinger, eller utsette/ fjerne utdanningsprogrammer får det utilsiktede konsekvenser for pasientene, i fremtiden.

Pasienten kan ikke være i fokus hvis man har tatt den rollen selv. 

Ved å holde seg til sin jobb og sette grenser ved den, vil det fortone seg enklere for andre og finne sin rolle.

I noen avdelinger vil det føre til dobbeltarbeid eller overflødighet. Man kommer til et skritt der avdelingen må gå videre for eget hode.

Å finne mening i tilværelsen handler mye om troen på egen viten.

Jeg brukte mye tid på erkjennelse, på bøker og teorier, på klinisk arbeid og tilpasning til brukerstyring.

Lovverket er ambisiøst. Mye behandling er god nok.

Det kan være nyttig for helsepersonell å oppsøke helsetilsynet sin side for å lese om tilsynssaker. Der kan man lære, reflektere og forebygge lignende situasjoner i egen avdeling. Aldri tenke, "det kan ikke skje hos oss".

Brukermedvirkning og brukerstyring er å ta ansvar for og tenke helsekonsekvenser for den enkelte i kommunen, i politiske tiltak, på institusjonene, i dagkirurgien og ved livets slutt. 

Samhandling innebærer at alle får leve et godt liv, i kommunene de tilhører.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lisbeth Myhre

1 innlegg  3 kommentarer

Brukermedvirkning

Publisert rundt 5 år siden

Det er flott at helsepersonell i økende grad er opptatt av brukermedvirkning. På Helsekonferansen (8.-9.mai) ble dette berørt på ymse vis. Meningene var gode, men jeg registrerer at forståelsen ikke er like god hos alle. Bl.a. skilles det ikke mellom brukermedvirkning på individnivå og på systemnivå. Jeg håper at flere vil sette seg bedre inn i disse begrepene og anbefaler en publikasjon fra Helse Sør-Øst . Den gir en god innføring på en enkel måte.
Les: http://www.helse-sorost.no/SiteCollectionDocuments/Pasient/Brukermedvirkning/Brukermedvirkning_folder.pdf

Svar
Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

478 innlegg  1913 kommentarer

Helsekonferansen

Publisert rundt 5 år siden

Fint med din henvisning. Jeg var på helsekonferansen 8. og 9. mai. Har vært der siden starten.

Mange viktige saker som løftes frem hvert år. Noen gjengangere. Forståelsen var varierende for brukermedvirkning/brukerstyring. Dette har et stort potensiale.

Mange, syke mennesker forstår ikke helse- systemet. De føler at de må lære noe som de ikke ønsker å vite.

Hvorfor snakker ikke helsepersonell sammen om pasientene?

Hvilken avdeling tilhører jeg og hva foregår der?

Hvem kan pasienten?

Flere opplever at legene ser pasientene en gang. Neste gang møter de en ny.

En viktig forutsetning for pasientbehandling er tillit og tid. Da blir man også lettere forstått/tilgitt når det oppstår problemer.

Pasientene trenger noen å "henge bjellen på" mens de er på sykehuset. Hvem er primærkontakten ?

Hvis pasientene føler seg som et fremmedlegeme på sidelinjen av sitt eget liv fører det til at livet blir vanskeligere på grunn av helsetjenesten, på tross av sykdommen.

Helsedirektoratet er et fagorgan. De formidler et magasin" God helse. Gode liv". Det kan man abbonere på.

Helsetilsynet samarbeider godt med Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet samarbeider godt med Helse- og omsorgsdepartementet og helseministeren.

Systemet er menneskene i helsevesenet.

"En god dirigent (leder) forlater ikke orkesteret under spilling.

Hun kjenner alle gruppene av instrumenter og kan tolke partituret. Hun spiler gjerne et eller flere instrumenter selv". 

Hvis lederen er opptatt med ledelse over hodet på de ansatte og pasientene, faller grunnlaget for mandatet bort.

I spesialisthelsetjenesten er det flere murer som må rives. Hjemmesykepleien og spesialisthelsetjenesten må samordne felles prosjekter, ikke lage et prosjekt ut i hjemmetjenesten fra hver avdeling på sykehuset.

Noen primærleger har abdisert fra akuttmedisin. De kjenner dårlig til hjemmesykepleien og deres kunnskapsgrunnlag.

Mitt anliggende er å løfte frem interessefeltene, i klinikken, som lovverket pålegger.

Det er fortsatt et gap mellom helsevesenet, politikken og pasientene.

Min oppgave er å kvalitetssikre overgangene ved hjelp av kunnskap og lang, klinisk erfaring.

Takk for støtten. Helsefeltet må innebære meningsutveksling.

Takk til arrangørene for to, vellykkede dager igjen. En god investering.

 

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 1174 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 5 timer siden / 156 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 6 timer siden / 1174 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 156 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 6 timer siden / 183 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 7 timer siden / 6189 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 7 timer siden / 1174 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Les flere