Verdidebatt

Skjønner SV konsekvensene av tidlig ultralyd?

I Vårt Land 30. april forsvarer partisekretær Silje Schei-Tveitdal at SV går inn for et generelt tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet. Hennes innlegg viser i likhet med vedtakene i SVs landsstyre og sentralstyre både manglende medisinsk innsikt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Manglende medisinsk innsikt

Tidlig ultralyd vil gi mistanke om avvik i langt flere tilfeller enn der det faktisk er noe galt. Tall fra Finland tyder på at så mye som 97 % av kvinnene under 35 år der undersøkelsen viser avvik, egentlig bærer et friskt foster. I Norge vil dette innebære at 3000 gravide hvert år vil få en feilaktig beskjed om avvik hos fosteret. Disse vil neppe oppleve redusert uro i svangerskapet.

Unødig ressursbruk

Ordningen SV foreslår vil av to grunner være svært ressurskrevende. For det første er fosterdiagnostisk tidlig ultralyd en mer omfattende undersøkelse enn både undersøkelsene som utføres privat og undersøkelsene som gjøres ved smerter eller blødning tidlig i svangerskapet. For det andre innser sentralstyret i SV at et tilbud om tidlig ultralyd er et vanskelig valg for den gravide. Det å få informasjon om at man mistenker eller har påvist et avvik, kan også sette foreldrene i en vanskelig situasjon. Tilbud om grundige informasjonssamtaler både før og etter er derfor fornuftig. Men også dette krever ressurser. Det å bruke penger på et tiltak uten helseeffekt, som så fører til at man må bruke enda mer penger på å begrense skadeeffekten, er meningsløst.

Langsiktige konsekvenser

Utfallet av tidlig-ultralyd-saken vil være avgjørende for hvordan vi forholder oss til framtidig testing av fostre med tanke på evner, egenskaper og risiko for å utvikle sykdom. Innenfor laboratoriemedisinen er fosterdiagnostikk basert på analyse av foster-DNA (arvestoff) i mors blod på fremmarsj. Slik testing vil gi mer informasjon enn ultralyd og vil være et naturlig neste steg dersom man aksepterer tanken om at foreldrene har rett til mest mulig informasjon om fosteret. Vi vet at Downs syndrom og mindre anatomiske misdannelser som leppe-kjeve-ganespalter fører til selektiv abort. Dette indikerer at selv lett forhøyet risiko for mer eller mindre alvorlige tilstander vil føre til abort. Det er lite troverdig å si at man er motstander av sorterting hvis man tar det første steget på denne veien.

Frihet eller press?

Kunnskap om barnets helsetilstand vil føre til at blivende foreldre må ta et aktivt valg om hvorvidt man skal bære frem barnet eller ta abort. Det å bli stilt overfor et slikt valg er ikke et gode. Det er en belastning samfunnet bør skåne en for. Når man har hatt muligheten til å velge bort, vil de som fullfører svangerskapet også bli gjort ansvarlig for barnets helsetilstand og funksjonsnivå. Det vil føre til et press om å ta abort.

SV ønsker at alle skal oppleve seg verdifulle og velkomne. De innser at rutinemessig tidlig ultralyd til alle gravide (screening) ville signalisere det motsatte – at annerledes barn ikke er velkomne. Det SV dessverre ikke ser, er at et ”tilbud” i realiteten vil bli en screening. Hvordan kan de forvente at man takker nei, når de fremstiller undersøkelsen som et gode? Erfaringene fra Danmark der praksis ligner denne ”mellomløsningen”, er høy oppslutning og at man ofte velger abort når det påvises avvik. SVs politikere må derfor være forberedt på å bære ansvaret for innføringen av sorteringssamfunnet. De kan ikke skyve dette ansvaret over på den enkelte kvinne ved å gjemme seg bak retorikken om kvinners valgfrihet.

----------------------

Innlegget er skrevet av Olav Magnus S. Fredheim (styreleder) og Ingrid M. Hardang (etikkutvalget) på vegne av Norges kristelige legeforening. En forkortet utgave av innlegget ble trykket i Vårt Land 10. mai 2012

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt