Terje Angelshaug

14    20

En bedre presse etter 22. juli?

I Norge drives det ikke aktiv journalistikk på hvordan mediene jobber. Pressens korrektiv må komme fra lesere, lyttere og seere. Da må pressen selv innse at et slikt korrektiv er nyttig og nødvendig.

Publisert: 7. mai 2012 / 717 visninger.

Terroren i fjor sommer og den pågående rettssaken er begivenheter som vil bli stående i norsk historie. Dekningen har selvsagt vært omfattende og vi har sett interessante utviklingstrekk i forholdet mellom medier og lesere/seere. Kanskje ett av resultatene av dette nasjonale traumet kan bli en mer åpen og demokratisk presse? 22. juli berørte oss alle, og medienes håndtering av saken har engasjert mange. Debatten om hva som er god og dårlig journalistikk har neppe noen gang vært mer levende enn i tiden etter 22. juli 2011. Mediehusene har møtt denne situasjonen på ulikt vis. Noen av dem, kanskje særlig VG og TV 2, har vist synlig vilje til og interesse for å legge sine journalistiske vurderinger ut til offentlig debatt.

Jeg har fra tid til annen gleden av å delta i debattmøter om journalistikk og mediemakt. I slike debatter dukker alltid spørsmålet opp om hvem som skal kontrollere pressen. Dette spørsmålet har mediene til denne dag ikke tatt alvorlig. De er mest opptatt av ikke å bli kontrollert og har lite å tilføre debatten om de demokratiske problemer en egenmektig presse kan representere. Norsk Presseforbund har forsøkt å løse problemet med å innføre en bestemmelse i Vær Varsom Plakaten (VVP) som pålegger mediene å kritisere hverandre. Å innføre dette pålegget var utvilsomt et klokt politisk trekk, men av alle VVPs punkter er trolig dette av de minst virkningsfulle.

Sjefredaktør Trygve Hegnar var tydelig på et debattmøte i Bergen Journalistlag nylig: Jeg liker ikke å kritisere kolleger, sa Hegnar. Alle kan gjøre feil, sa han, og hvis vi kritiserer Dagens Næringsliv for dårlig journalistikk, tar de Finansavisen neste dag. Ærlig tale fra Hegnar som i dette tilfellet trolig talte slik mange sjefredaktører tenker. Norsk presse er organisert i store (etter norske forhold) konserner. I disse konsernene blir sjefredaktørene allianseparnere i kampen om ressurser og har liten interesse av å kritisere hverandre. De innstifter heller priser for god journalistikk som fordeles mellom redaksjonene.

I Norge drives det ikke aktiv journalistikk på hvordan mediene jobber. Det finnes heller ikke uavhengige stiftelser eller bloggmiljøer som driver kvalifisert og systematisk mediekritikk. I norsk akademia sysler ganske mange med journalistikk og medier, men ingen mijøer, meg bekjent, er opptatt av å gi faglige tilbakemeldinger på hverdagsjournalistikken.

Pressens korrektiv må derfor komme fra lesere, lyttere og seere. Skal det være mulig i praksis må pressen selv innse at et slikt korrektiv er nyttig og nødvendig. Nyttig fordi mange har mye å bidra med i debatten om hva som er god og dårlig journalistikk og nødvendig fordi større åpenhet og evne til å lytte er de etablerte mediehusenes beste strategi for å øke egen troverdighet og beholde sitt hegemoni i det offentlige rom. Jeg har, som sagt, sett lovende tendenser i VG og TV 2. VG lager både redaksjonelle regnskap, sjefredaktør begrunner offentlig viktige redaksjonelle valg, mediehuset har overført PFU-behandling av klager på egen jouirnalistikk og i forbindelse med rettssaken er det ført åpne samtaler med lesere/seere. Alt dette er tegn på at VG utvikler et nytt og aktivt forhold til sine brukere. TV 2 har laget en omfattende og interessant oppsummering av nyhetsåret 2011 med hovedvekt på egen dekning av terroren. Oppsummeringen har faktisk selvkritiske tendenser.

I Aftenpostens redaktørkollegium finner vi både lederen for Pressens Faglige Utvalg, sjefredaktør Hilde Haugsgjerd, og lederen i Norsk redaktørforening, Harald Stanghelle. Ettersom pressens organisasjoner lenge har undertsreket behovet for åpenhet omkring journalistisk metode og redaksjonelle valg, skulle en tro at denne redaksjonen var i front i slike spørsmål, men slik er det ikke. De har mye å lære av Schibsted-kollega VG. Enda tristere er det å se hvordan NRK opptrer i det offentlige rom. Kringkastingen lager en årsrapport. Jeg lurer på hvem som er adressat. Rapporten er nemlig en eneste egenreklame. Den forteller om suksess og fremgang på alle fronter. I rapporten fra fjoråret er terror-dekningen viet en viss plass, men intet selvkritisk ord slipper til der heller. I de ulike kapitlene er sitater fra flere kilder klippet inn for å dokumentere at det er allmenn begeistring rundt NRKs virksomhet. Rapporten kan sikkert fungere i et internt kurs for å bygge bedriftskultur, men som årsrapport i forhold til en kritisk og opplyst opinion er produktet pinlig. I omtalen av terrordekningen står det at NRK er i ferd med å evaluere egen innsats. Når den evalueringen en gang blir ferdig, håper jeg den blir offentlig tilgjengelig og gjenstand for debatt. 

Offentligheten må inviteres til å fungere som korrektiv for pressen på to nivåer. Det enkelte mediehus må legge til rette for og delta i debatt om egen journalistikk. Noen slik systematikk finnes knapt i noe mediehus per idag. Hvor mange sjefredaktører inviterer til dialog om journalistikk på en egen, moderert blogg? Hvor mange mediehus overfører systematisk PFU sin behandling av klager mot egen journalistikk? Hvor mange redaksjoner publiserer en blogg med referat fra interne diskusjoner om journalistiske valg osv.? Hvor mange redaksjoner har åpenhet og dialog som definerte mål i sitt arbeid?

Den overordnete debatten om medienes rolle og makt har ikke noe samlende forum. Den foregår både her og der og løper stort sett ut i sanden. Jeg foreslo i sin tid at Norsk Presseforbund skulle opprette et slik forum. Det ville ikke forbundet. Norsk Redaktørforening hadde det en gang i sitt handlingsprogram, men strøk det. Jeg ser for meg et forum der redaktører, journalister, medievitere og alle interesserte kan møtes i en drøfting av pressens plass i vårt demokrati. Norge er såpass lite at det skulle være mulig å realisere et slikt prosjekt.

Når alt dette er sagt om interaktvitet og samhandling med lesere, seere og lyttere, er det viktig for meg å si at den enkelte redaksjon selvsagt er suveren i avgjørelser om egen publisering. God journalistikk kan ikke vedtas på allmannamøter, men alle redaksjoner, tror jeg, har nytte av å lytte til samfunnet rundt seg og ta sine lesere, lyttere og seere på alvor som samfunnsborgere. Og når en inviterer til dialog og kritikk øker behovet for å begrunne egne valg og bli tydelighere på egen rolle og eget ståsted. Det tror jeg bidrar til å heve kvaliteten på journalistikken.

FØRST PUBLISERT I EN BLOGG PÅ JOURNALISTEN.NO

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Fredrik W. H. Steensen

99 innlegg  843 kommentarer

Dessverre, snarere det motsatte.

Publisert rundt 5 år siden

Jeg takker Terje Angelshaug for en god artikkel/blogg, men mitt inntryk er at etter den 22. juli 2012 er pressen i enda større grad blitt ensartet og enssporet. De vedtatte sannheter er i enda større grad blitt enerådende. Jeg håper pressen er villig til å gå i seg selv for å bli litt mindre tabloid og at landsdekkende media snart løfter blikket på utsiden av de store sentra.

Fredrik 

Svar
Kommentar #2

Torill Born

295 innlegg  1290 kommentarer

Noe i ABBr uttalelser som det var noe i

Publisert rundt 5 år siden

Jeg ble jo litt forskrekket da jeg hørte at ABBr uttalte (fikk det gjennom tv som side-kommentar) at hadde ikke den tabloide presse herset slik med Frp før valget (i 2009) - så kanskje han hadde endret tanker.

Man blir jo betenkt når man har noen av de tanker som ABBr har hatt, men i all rettferdighet - det VAR et stort hån og trakassering fra venstre-mediene IMOT Frp. Jeg glemmer ikke VGs oppslag med et bilde av Siv Jensen i en uheldig posisjon. Hun hadde et kort drakt-skjørt på seg og bilde var fokusert slik at man kunne se tydelig både lår og legger nesten i vid-vinkel og teksten til bildet var ikke akkurat i positive vendinger (mot selve Frp). Jeg husker jeg reagerte MEGET sterkt på dette. Jeg spurte meg selv - ER DETTE NØDVENDIG - er det SLIK en valg-kamp skal foregå - med direkte skitt-kasting. Vi hørte jo også at AP gjorde Frp til en fiende. Bare å  uttale at et annet parti er en FIENDE - fordi det ikke har samme tanker som det bestående parti da må jeg si det er meget høyt opp til ordet TOTALITÆR.

Høyre og Frp hadde jo INGEN medier å uttale seg i - langt mer forsvare sine politiske tanker og meninger. Hvordan i all verden skulle de da kunne ta til motmæle. ALLE de toneangivende medier var jo venstre-orientert. Valgkampen ble da også vunnet av de rødgrønne. Mediene hadde også vunnet. Jeg husker hvor vondt jeg følte for det UDEMOKRATISKE i valgkampen. Jeg må også spørre dere i verdidebatten - ER DET rettferdighet og demokrati med en slik innstilling i et samfunn - at kun EN side av samfunnet skal belyses - og en annen side skal ties ihjel. OG i tillegg at motparten (dessverre at jeg nevner det igjen - FIENDEN) skal hånes og trakasseres. JEG - som en eldre dame reagerte med både skuffelse og tristhet. Hva vet man hva som foregikk i en ung, splittet manns hode og tanker i dette racet. Det ser jo ut til å ha blitt utviklet et enormt hat i ham. Fra ingenting kommer ingenting.

JEG kan ikke forstå at noen kan hate så til de grader - men når ABBr i UTGANGSPUNKTET var psykisk ustabil - så blir forståelsen litt mer klarere, selvom man ikke forstår handlingene.
Jeg vil oppfordre venstre-siden til å gå litt mer VARSOMT frem mot motstandere. Det er blitt sagt at det er mange tikkende bomber av mennesker i vårt samfunn - hån og trakassering over lang tid - vet man IKKE om KAN utløse voldsomme reaksjoner. TENK DERE OM, er det jeg oppfordrer til.

Svar

Siste innlegg

Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
34 minutter siden / 16 visninger
0 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 2 timer siden / 48 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 2 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 4 timer siden / 68 visninger
1 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 5 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Skolen og radikalisering
av
Thor-Andre Skrefsrud
rundt 9 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Å praktisere egne formaninger
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 2151 visninger
3 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
34 minutter siden / 16 visninger
0 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 2 timer siden / 48 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 2 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 4 timer siden / 68 visninger
1 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 5 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Skolen og radikalisering
av
Thor-Andre Skrefsrud
rundt 9 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Å praktisere egne formaninger
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 2151 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Bråtveit kommenterte på
Hellig krutt-tønne
22 minutter siden / 2975 visninger
Bjørn Bråtveit kommenterte på
Mdg har vokst fra ensidig fokusering på "oljen"
34 minutter siden / 66 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når politikken blir grå
41 minutter siden / 48 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2975 visninger
Hans Torvaldsen kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 1 time siden / 2151 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Hjertet trumfer fornuften
rundt 1 time siden / 662 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 1 time siden / 68 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2975 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2975 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 4 timer siden / 2151 visninger
Les flere