Verdidebatt

Israel bør ikke vente lenger

Farene ved å utsette Iran-problemet har lenge vært mange ganger større enn farene ved å gripe inn. Israel bør nå ikke vente stort lenger.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Etter atomforhandlingsmøtet med Iran i Istanbul 14. april, feiret vestlige ledere nyheten om at Iran var gått med på et nytt atomforhandlingsmøte fem uker senere, 23. mai. Men for Israel var nyheten slett ikke verd feiring. Den betydde bare at møtet i Istanbul likevel ikke hadde ført til øyeblikkelig stans i den iranske anrikingen av uran. Slik USAs Barack Obama og Israels Benjamin Netanyahu på forhånd hadde avtalt å kreve.

Som Netanyahu sa i den første kommentaren etter Istanbul-møtet: «5+1-landene» i Istanbul hadde bare gitt Iran et «friminutt» på ytterligere fem uker til å fortsette å anrike uran.

«Stopp Israel». Mye tyder nå på at den vestlige «feiringen» ikke primært handlet om Iran. Egentlig feiret man en «stopp-Israel»-mekanisme som man håpet å ha fått på plass. Fordi de fem vetomaktene pluss Tyskland hadde fått Iran til å love et nytt møte i Bagdad 23. mai, regnet man med å ha gjort både det arabiske og det israelske angrep på Iran og Syria diplomatisk umulig før den tid.

Men Israel har sannsynligvis ikke råd til å vente lenger. Og skulle Israel likevel vente, risikerer man bare at «5-1-landene» etablerer et nytt «friminutt» frem til neste forhandlingsmøte i juli eller august.

Under jorden. Grunnen til at Israel ikke har råd til å vente lenger, er at Iran nå arbeider febrilsk med å flytte uran-sentrifugene ned under jorden. Ved anlegget i Fordo er det kjent at disse sentrifugene vil kunne svirre uforstyrret minst 90 meter under bakkenivå. Israel har ikke «bunker-buster»-bomber som kan nå så langt ned. USA har riktignok dét. Men ikke Israel. Netanyahu og Israel vil derfor gjøre seg blindt avhengig av Obama ved å fortsette med utsettelsene.

De fleste vet naturligvis hvorfor Obama presser sunni-araberne og Israel til å utsette angrepet på Iran. Obama vil ikke ha militære forstyrrelser inn i den amerikanske presidentvalgkampen. Som visestatsminister Moshe Yaalon nylig sa: Obama er utvilsomt kynisk nok til å ofre Israels interesser på sin egen valgkamps alter.

Dessuten har altså Israel i Istanbul-møtet opplevd et slående løftebrudd fra Obama. Han hadde lovet Netanyahu å kreve øyeblikkelig stans i Irans uran-anriking etter den såkalte «tusen-tusen»-formelen. (Iran kan beholde 1.000 lavanrikings-sentrifuger pluss 1.000 kilo lavanriket uran). Men under Istanbul-møtet unnlot USA å fremme dette kravet, enn si å kreve øyeblikkelig sentrifuge-stans per forhandlingsdatoen 14. april.

Angrep. Den sunni-arabiske fronten av åtte land ledet av Saudi-Arabia er like frustrert og oppgitt over Obama. 11. april sa forsvarsminister prins Salman til Obama i Det Hvite Hus at de sunni-allierte heretter ikke lenger vil la de militære planene sine bli styrt av Obamas timeplan.

Når Iran nå åpenbart annekterer formelt tre arabiske øyer i Hormuz-stredet, kan sunniblokken starte angrepet når som helst. Forsvarssjef Benny Gants uttalte 26. april: Israel blir ikke alene under den kommende krigen. Sannsynligvis betyr det at det foreligger koordinering mellom sunniblokken og Israel.

Farene ved å utsette Iran-problemet har lenge vært mange ganger større enn farene ved å gripe inn. Israel bør nå ikke vente stort lenger.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt