Jakob Anfindsen

9    108

Reservasjonsrett og abort – hva blir det neste?

Dersom vi åpner for at leger skal kunne reserve seg mot å henvise til abort - hva blir da det neste? Får vi ikke da snart en uholdbar situasjon, der et stadig mer pluralistisk samfunn tvinger fram stadig mer kuriøse samvittighetskonflikter?

Publisert: 6. mai 2012 / 641 visninger.

Debatten om fastlegers rett til å kunne reserve seg mot å henvise til abort gikk jevnt og trutt på dette forum for en tid tilbake. Selv synes jeg debatten, og noen av argumentene som ble brukt, er minst like viktig å disktuere som selve spørsmålet. Selve saken, fastlegers reservasjonsrett, kan fort vise seg å ha vært langt større enn seg selv.

Blant de vanligste argumentene mot adgang til reservasjon syntes å være at det blir umulig å trekke en grense for hva som skal kunne gjelde som gyldig og alvorlig nok "samvittighetsgrunn". En av de som synes å argumentere langs disse linjer er Høyres Bent Høie. Med henvisning til at vi får et stadig mer pluralistisk samfunn, med stadig mer pluralistiske samvittighetsoverbevisninger, skriver han at å åpne for reservasjonsrett for fastleger er ”et prinsipp som også kan bære uheldig av sted”.

Med andre ord: hva blir det neste?

Dette er imidlertid en argumentasjon som synes å hvile på en meget problematisk forutsetning – nemlig at det ikke finnes allmenne moralske verdier som vi som samfunn kan navigere etter. Dersom slike allmenne moralske verdier finnes, og dersom det er mulig å komme til erkjennelse av hva disse består i, da er det også mulig å skjelne mellom hvilke verdier vi som samfunn ønsker å verne om, og ikke. Da er det, i hvert fall i prinsippet, mulig å argumentere rasjonelt for at visse samvittighetsoverbevisninger burde utløse reservasjonsordninger, mens andre ikke gjør det. At det likevel i praksis vil være krevende å vite nøyaktig hvor man trekker grensen, endrer ikke på dette viktige prinsipielle poenget.

Men dersom moralske overbevisninger ikke kan påberope seg å være knyttet til allmenne moralske verdier, men kun reduseres til å være et uttrykk for private synspunkt, er saken en helt annen. Som en av debattantene på dette forum uttrykte det: ”Det jeg synes er høyst problematisk ved å åpne døra med å gi fastlegen reservasjonsrett pga "samvittighet" er at dette faktisk signaliserer at legen på eget forgodtbefinnende kan sette seg til doms over og selv definere innholdet i en offentlig betalt ordning. Ene og alene ved å peke på høyst individuelle og irrasjonelle "samvittighetsgrunner" - som i praksis gjør det uangripelig, for det finnes overhode ingen rasjonell måte å avgjøre hvilke grunner som er gyldige eller ikke.”

Dette høres kanskje litt vel radikalt ut, men når Stoltenberg og Høie reduserer spørsmålet om henvisning til abort til legers privatmoral, står de i fare for å hevde akkurat det samme. Da er det heller ikke så rart at man bekymrer seg for at stadig nye grupper skal påberope seg samvittighetsfrihet i gitte saker, for da har man ikke noen rasjonell måte å avgjøre saken på. 

Dersom moral er en privatsak, og dersom objektive moralske verdier ikke eksisterer, får vi et samfunn hvor irrasjonelle aktører kjemper for at nettopp deres private moral skal få gjennomslag i samfunnet. Altså: en ren maktkamp. Og dersom moral kun er et spørsmål om makt likevel, er det tross alt fordelaktig at dette avgjøres ”demokratisk.” Da må hva som regnes for RETT utgår fra folkets MAKT.

Flere har altså bekymret seg for hvilke implikasjoner det har dersom fastleger innrømmes reservasjonsrett i spørsmål knyttet til abort: ­Hva blir da det neste? Man er bekymret for at samvittighetsrommet skal utvides til å omfatte stadig nye områder i samfunnet, noe som vil innskrenke folkemaktens anledning til å vedta hva som er rett.

Jeg, derimot, er bekymret for at folkeviljens makt skal utvides, slik at den fortrenger moralske verdier. Det er grunn til å minne om at også totalitære regimer kan være folkevalgt, og at noen av historiens grimmeste hendelser har utgått fra flertallsviljen. Men hvem har vel rett til å kritisere flertallet ut ifra sin egen irrasjonelle og høyst private samvittighet?

Innenfor helsesektoren vil trolig de etiske dilemmaene stå i kø de nærmeste generasjonene. Kombinasjonen av ny teknologi og en stadig lavere aksept for avvik og svakhet gir grunn til uro. Noen relativt ferske artikler (her, her og her) gir oss en pekepinn på hvilke spørsmål som kan bli aktuelle: selektert abort på bakgrunn av sykdom eller kjønn; aktiv dødshjelp på spedbarn og psykisk syke. Vi beveger oss med andre ord inn i et svært krevende landskap. Jeg fristes derfor til å stille spørsmålet tilbake til de som nå ønsker at fastleger skal tvinges til å henvise til abort – hva blir da det neste?  

Dersom teknologien stiller oss foran stadig nye dilemma, og dersom vi også beveger oss inn i et offentlig klima der stadig færre tror at det finnes allmenne moralske verdier som det er mulig å erkjenne og å navigere med utgangspunkt i, skal det bli uhyggelig spennende å se hva folkeviljen vedtar i fremtiden. Kanskje det om en generasjon er ”rett” å drepe spedbarn med visse karakteristika? Eller eldre som er blitt demente? Det er det som kjent bare folkeviljens makt som avgjør, og da gjelder det å rydde av veien brysomme hinder for at folkemakten skal få utfolde seg i kraft av statens helseapparat.  

Dersom du skulle være så uheldig å befinne deg blant mindretallet neste gang samvittighetsfrihet diskuteres – så husk at det ikke finnes objektive moralske standarder du kan påberope deg eller henvise til. Din moralske samvittighet er og blir en privatsak. Når de etiske dilemmaene står for døren er det godt å vite at det finnes noen som tar grep og bruker flertallsmakt, og hindrer at dette sklir fullstendig ut. 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Uformell feilslutning - "Slipperly slope"

Publisert rundt 5 år siden
Jakob Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

Kanskje det om en generasjon er ”rett” å drepe spedbarn med visse karakteristika? Eller eldre som er blitt demente? Det er det som kjent bare folkeviljens makt som avgjør, og da gjelder det å rydde av veien brysomme hinder for at folkemakten skal få utfolde seg i kraft av statens helseapparat.

Anfindsen er normalt en god meddebattant. Derfor forstår jeg ikke hvorfor man skal ta seg bruk av billige retoriske knep (i dette tilfelle en uformell feilslutning) for å forsøke å score billige poeng:

http://en.wikipedia.org/wiki/Slippery_slope

Hvor har vi hørt lignende argumenter før? Homofilidebatten? Om vi tillater homofili, så kommer vi sikkert snart til å tilate pedofili og nekrofili?

Du unnlater å dra et sterkt skille mellom to forskjellige fenomener, og forsøker istedenfor å opprette en slags dominoeffekts-argumentasjon. Om det er tilsiktet eller ikke vet jeg ikke, men jeg synes det tilfører en ellers interessant debatt fint lite. Det finnes bedre måter å presentere sitt eget standpunkt på.

Svar
Kommentar #2

Jakob Anfindsen

9 innlegg  108 kommentarer

Feilslutning?

Publisert rundt 5 år siden

Hm, litt usikker på hva du sikter til her.

Jeg mente altså ikke å si at det følger logisk, eller nærmest som en naturlov, at dersom man først har sagt A (abort) så vil man siden si B (ulike former for dødshjelp).  

Det jeg forsøkte å gjøre var å hevde at dersom flertallet av befolkningen i fremtiden skulle komme til å si B, så er det veldig interessant å se hvordan vi håndterte A. Hvilke ressurser har vi egentlig å stille opp med neste gang vi stilles foran et viktig etisk dilemma?

Forøvrig mener jeg det burde være helt legitimt å sammenligne abort med aktiv dødshjelp, eller å hevde at aksept for det første kan bidra til å legitmere aksept for det andre, fordi det i begge tilfeller handler om hvorvidt det å avslutte liv er moralsk legitimt og noe staten burde sette i system. Du må eventuelt vise at dette er en feilslutning, og da holder det ikke å henvise til Wikipedia, eller hevde at jeg scorer billige poeng ved å bruke billige retoriske knep. 

Ellers er det vel en viss ironi i det følgende:

Jeg påstår at måten det argumenteres på i abortdebatten har relevans også for andre spørsmål. Dette mener du er en feilslutning, og for å illustere ditt poeng så hevder du altså at min argumentasjon ligner på den som brukes i homifilidebatter... ;-)

Så det er altså en feilslutning å hevde at abortdebatten har overføringsverdi til dødshjelpsdebatten, men det er ikke en feilslutning å hevde at de påståtte logiske kortslutninger som finnes i homifilidebatten undergraver mitt argument?

 

Svar
Kommentar #3

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Kunnskap er makt, definisjonene av de likeså

Publisert rundt 5 år siden
Jakob Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

Du må eventuelt vise at dette er en feilslutning, og da holder det ikke å henvise til Wikipedia, eller hevde at jeg scorer billige poeng ved å bruke billige retoriske knep.

Tittelen på innlegget ditt må jo være selve skole-eksemplet på "slippery slope"-tenkning. Wikipedia-linken var noe jeg tilføyet fordi jeg ikke ønsker å debattere på premissene som gis i hovedinnlegget. Det er ikke nødvendigvis bevist at virkeligheten forholder seg slik som du gir grunn til i hovedinnlegget. Det kan f.eks. tenkes at vi tillater abort i all fremtid, men ikke dødstraff. Og omvendt. Eller alle tenkelige scenarioer i midten. Problemet mitt er at du konstruerer en virkelighet hvor bare ett av utfallene er mulig. Falskt dilemma om du vil.


Slik "what if"-tenkning har særdeles lite for seg. Hva om kristne plutselig begynner å selvmordsbombe abortklinikker, hva vil skje da?`Om vi tillater reservasjonsrett på religiøs og livssynsmessige grunner, hva blir da det neste? Å nekte pasienter allergitabletter fordi de er farvede, og jeg er overbevist om at de har lavere IQ?

Å legge slike premisser til grunn, blir i det store og hele totalt absurd. Det blir som i mitt forrige avsnitt, bare tull. Jeg dro inn eksempelet med homofili for å påpeke at din (for det er tydeligvis tilsiktet forstår jeg) logiske kortslutning har blitt brukt i andre sammenhenger også. Det betyr ikke at argumentet har mer relevans, eller er overhodet gyldig.

At du ikke vil lese Wikipedia-artikkelen får være så. Den var det mest presise jeg hadde å si om strukturen på argumentet ditt. Du hadde kanskje forstått også, om du leser den. Det eneste jeg har påpekt er at det finnes bedre måter å argumentere for ditt eget standpunkt, enn å bruke snøball-effekten som argument. Med mindre det er det eneste argumentet man har?

Svar
Kommentar #4

Jakob Anfindsen

9 innlegg  108 kommentarer

Vi har et kommunikasjonsproblem

Publisert rundt 5 år siden

Jeg opplever at vi i veldig stor grad prater forbi hverandre, at du ikke har oppfattet hva som var intensjonen med mitt innlegg og at jeg gjengis på en måte jeg ikke kjenner meg igjen i. 

Med andre ord: vi har et kommunikasjonsproblem. Jeg har et oppriktig ønske om at vi skal kunne forstå hverandre bedre enn det som nå er tilfelle, særlig i og med at vi begge er enige om at dette er et interessant spørsmål.

Du skriver: "Problemet mitt er at du konstruerer en virkelighet hvor bare ett av utfallene er mulig."

Jeg spør: nøyaktig hvilket utfall er det jeg hevder er den eneste mulige ut ifra den virkeligheten jeg har konstruert? Underbygg gjerne med sitat fra min tekst.

Jeg undrer meg særlig over at  du tillegger meg en slik mening i og med at jeg skrev: "Jeg mente altså ikke å si at det følger logisk, eller nærmest som en naturlov, at dersom man først har sagt A (abort) så vil man siden si B (ulike former for dødshjelp)."

Du skriver hevder at jeg konstruerer et "falsk dilemma". Nøyaktig hvilket dilemma er det jeg har konstruert?

Mer generelt: hva oppfatter du som hovedpoenget i min kronikk? Kan du forsøke å gjengi i noen korte setninger hva du tror jeg mente å si? Da er det lettere å vite hva vi faktisk diskuterer og ikke.

Videre har jeg lyst til å minne om at det retoriske grepet med å spørre "hva blir det neste" er et forsøk fra min side på å ta opp noe av kjerneargumentasjonen mot reservasjonsrett, og å undersøke hvilke premisser som ligger til grunn for denne. Et sentralt poeng i min tekst er altså å vise at en slik "slippery sloope" argumentasjon er ugyldig dersom man har noen allmenne etiske verdier som ligger til grunn for debatten. Altså, noe man kan styre etter slik at ikke det ene leder til det andre og man får en uønsket dominoeffekt.

Til sist har jeg lyst til å spørre: mener du at en "slippery slope" argumentasjon er ugydlig under enhver omstendighet? I rettsvitenskap snakker man jo ofte om "presedens" - altså at en gitt lov eller dom, og de prinsippene denne hviler på, vil kunne ha stor betydning og overføringsverdi for senere lignende/analoge tilfeller. Det blir dermed helt relevant å spørre: hva vil eventuelle implisitte følger av denne dommen bli? Vil du kort og godt avvise en slik tenkning?

Jeg synes det hadde vært veldig hyggelig dersom vi kommer inn i en god dialog rundt dette og vil gjøre mitt beste for å bidra til det.

Mvh 

Svar

Siste innlegg

PROFESSOR PÅ VILLSPOR?
av
Aase Marie Holmberg
rundt 4 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Godt og blandet
av
Håvard Nyhus
rundt 8 timer siden / 401 visninger
1 kommentarer
kirkevalgene 2015,og 2019
av
Geir Husveg
rundt 10 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
Det magnetiske Noreg
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 11 timer siden / 193 visninger
0 kommentarer
Korsvei i vår tid
av
Tore Hynnekleiv
rundt 13 timer siden / 748 visninger
1 kommentarer
Senneset og Vårt Lands leder
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 808 visninger
0 kommentarer
Mors kjøttkaker
av
Terje Carlsen
rundt 15 timer siden / 75 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

PROFESSOR PÅ VILLSPOR?
av
Aase Marie Holmberg
rundt 4 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Godt og blandet
av
Håvard Nyhus
rundt 8 timer siden / 401 visninger
1 kommentarer
kirkevalgene 2015,og 2019
av
Geir Husveg
rundt 10 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
Det magnetiske Noreg
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 11 timer siden / 193 visninger
0 kommentarer
Korsvei i vår tid
av
Tore Hynnekleiv
rundt 13 timer siden / 748 visninger
1 kommentarer
Senneset og Vårt Lands leder
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 808 visninger
0 kommentarer
Mors kjøttkaker
av
Terje Carlsen
rundt 15 timer siden / 75 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Sigurd Eikaas kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 5 timer siden / 5420 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Evolusjonslære, kreasjonisme og vitenskap
rundt 6 timer siden / 1850 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Godt og blandet
rundt 7 timer siden / 401 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 806 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 8 timer siden / 528 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 8 timer siden / 5420 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 8 timer siden / 5420 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 8 timer siden / 528 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 9 timer siden / 5420 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Å finne seg selv
rundt 9 timer siden / 1202 visninger
Les flere