Kristin Clemet

68    6

Privatisering av skolen?

Det er fullt tillatt å etablere og å gå på en privat, kommersiell skole i Norge - der skoleeieren kan ta ut utbytte, og der elevene kan siles og må betale høye egenandeler. Den rødgrønne regjeringen har ikke gjort noe - altså INGENTING - for å endre

Publisert: 4. mai 2012 / 1804 visninger.

Gradvis begynner det å bli klart hva slags saker som blir tema foran valget i 2013 og hvilken retorikk som vil bli brukt.

Slik det ser ut nå, er det særlig to budskap Ap vil ha frem: Det ene er "trygg styring" av økonomien, og det andre er trusselen om en kraftig høyredreining, dersom Høyre og FrP kommer til makten - og der statsministeren allerede har begynt å hamre inn fire konkrete trusler: Betydelige skattekutt, privatisering av skolen, mindre til bistand og svekkelse av arbeidsmiljøloven. Sakene er nok særlig valgt for å forsøke å "skremme" Kristelig Folkeparti og KrFs velgere, men statsministeren tror at "mange velgere kan mobiliseres i møte med et slikt alternativ". (At mange også kan la seg mobilisere for disse sakene, hvis de fremstilles slik de borgerlige partiene vil, er en annen sak.)

Tiden vil vise om statsministeren får rett. Først om cirka ett år vil vi vite hva slags stortingsvalgprogram de respektive partiene går til valg på og hva slags skattekutt, skolepolitikk, bistandspolitikk og arbeidsmarkedspolitikk de borgerlige partiene vil føre. Og først da vil det være nogenlunde meningsfylt å spekulere i hvilke kompromisser de eventuelt vil inngå, dersom det blir forhandlinger etter valget. Kanskje vil de også avklare mange av sakene før valget, slik de allerede har gjort på en del andre områder.

Jens Stoltenberg er en effektiv debattant, og han er verdensmester i å gjenta og gjenta og gjenta sitt budskap. Derfor kan det være grunn til - ikke bare å avvente utmeislingen av de borgerlige partienes politikk - men også å gå statsministerens påstander nærmere etter i sømmene.

En påstand er altså at de borgerlige partiene, med Høyre og FrP i spissen, vil "privatisere skolen".  Men er det sant?

I Norge er det fire likeverdige måter å oppfylle sin skoleplikt på: Man kan ha hjemmeundervisning, man kan gå på en privatskole, man kan gå på en friskole, eller man kan gå på en offentlig skole.

Nesten alle i Norge går på en offentlig skole. Nesten ingen går på en privatskole. Og ytterst få går på en friskole. Dette var sant under tidligere regjeringer, det er sant under den nåværende regjering, og det vil være sant under en fremtidig borgerlig regjering. Og det er sant hele tiden, selv om det over lang tid har vært en svært liten, men jevn økning i antall elever som velger friskole - særlig under den nåværende regjering.

Forskjellen på en rødgrønn regjering og de borgerlige partiene er ikke at de sistnevnte vil "privatisere skolen", mens de rødgrønne ikke vil gjøre det. Forskjellen er helt marginal. Sannheten er denne:

Det er fullt tillatt å etablere og å gå på en privat, kommersiell skole i Norge - der skoleeieren kan ta ut utbytte, og der elevene kan siles og må betale høye egenandeler. Den rødgrønne regjeringen har ikke gjort noe - altså INGENTING - for å endre på dette.

En friskole er, i motsetning til en privatskole, en skole som for det mest er offentlig finansiert, og derfor også offentlig regulert og kontrollert. Den kan bl.a. bare ta meget begrensede egenandeler, den kan ikke sile elever, og den kan ikke ta ut noen former for utbytte. Den rødgrønne regjeringen har bestemt at både friskoler og privatskoler skal hete "privatskoler" - men ellers har den rødgreønne regjeringen ikke gjort noe - altså INGENTING - for å endre på disse reglene for friskoler.

Det eneste - altså DET ENESTE - den rødgrønne regjeringen har gjort, er å bestemme hvilken profil en friskole må ha for å kunne motta støtte. Regjeringen later som den har gått tilbake til den gamle loven, slik den var før Bondevik II-regjeringen endret den, da man bare godkjente religiøse og pedagogiske alternativer - men det er ikke sant. Den rødgrønne regjeringen utvidet listen, antagelig for å få med typiske "SV-skoler"  (f.eks. Mosse Jørgensens Nyskolen) og skoler det ville være for pinlig og bakstreversk å trekke tilbake støtten fra (som f.eks. internasjonale skoler eller toppidrettskoler).

I dag kan man således bli godkjent og motta støtte som friskole, dersom man driver på følgende grunnlag: Religiøst, såkalt anerkjent pedagogisk retning, toppidrett eller internasjonalt. Vil man drive på et annet grunnlag, må man enten etablere en privatskole, late som man er en religiøs skole eller f.eks. en montissori-skole (slik vi ser flere eksempler på)  - eller vente til det kommer en borgerlig regjering.

For å oppsummere:

Den politiske debattens kjerne er ikke, slik statsministeren later som, om vi skal "privatisere skolen" eller ikke.

Den politiske debattens kjerne er denne: Skal vi akseptere friskoler som for eksempel profilerer seg på dans, drama, elektrofag, realfag eller rett og slett bare god kvalitet - eller skal vi kun akseptere religiøse og pedagogiske friskoler, toppidrett og internasjonale skoler?

Det er ikke alltid lett å forklare slike ting i en setning eller to - som politikere ofte blir avspist med i en debatt. Det gir de politikerne som velger å komme med lettvinte og overfladiske påstander, et overtak.

Men journalister bør lære seg sakene grundig - enten de kommer fra høyre eller venstre - slik at de kan stille kritiske spørsmål til påstander som den statsministeren nå stadig kommer med.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Monica Farinetti

70 innlegg  354 kommentarer

Privatisering av skolen.

Publisert rundt 5 år siden

 Lik tilnærming, ulik ideologi.

Privatskoler kan være gi et positivt tilskudd til et samfunn, men desom det  er med på å skape

grobunn for å undergrave likhetsprinsipper i sin positive forstand

kan det være begynnelsen på økte klasseskiller.

I Englang sliter de med å fjerne klassekillene, og skolen er et av problemene.

Utbyttet må uansett være underlagt visse reguleringer, slik at det det ikke

utvikler seg slik det gjorede  i prosessen med de private barnehagene, som

Kristin Halvorsen fikk satt en stopper for.

Skolen skal bli bedre for alle, men da må det satses på gode LDERE, ikke flytte rundt på

rektorer som er "sparket" et sted og som flyttes rundt. Det har jeg sett en del av...

Så det er bra at AP ikke er negative til innspill og innovasjon, men demmer opp om

eliteskoler og dets like.

Monica

 

 

 

Svar
Kommentar #2

Eivind Bade

29 innlegg  530 kommentarer

Hva blir de sentrale sakene ved stortingsvalget i 2013?

Publisert rundt 5 år siden
Kristin Clemet. Gå til den siterte teksten.

to budskap Ap vil ha frem: Det ene er "trygg styring" av økonomien, og det andre er trusselen om en kraftig høyredreining, dersom Høyre og FrP kommer til makten - og der statsministeren allerede har begynt å hamre inn fire konkrete trusler: Betydelige skattekutt, privatisering av skolen, mindre til bistand og svekkelse av arbeidsmiljøloven.

Takk for en utmerket gjennomgang av ulike skolebegrep – hjemmeundervisning, friskole, privatskole eller vanlig offentlig skole. Din gjennomgang av viktige saker frem mot stortingsvalget er absolutt interessant. 

Helga Pedersen la på NyeMeninger ut gårsdagens innlegg om Høyre som slepphendt revisor Innlegget hennes spriker i alle retninger men med en verbal utforming der AP går inn for de store inkluderende, veldig koselige fellesskapsløsninger, mens de borgerlige vil fjerne denne hyggen og overlate oss alle til en alles kamp mot alle. En relativt idiotisk tilnærming. Her er et par sitater fra innlegget:

Både Høyre og Frp går inn for en storstilt kommersialisering av viktige velferdstjenester. Med et løsslipp av privatskoler undergraves fellesskolen som fundament for et samfunn der vi lærer hverandre å kjenne og der alle har samme tilgang til skolegang og kunnskap, uavhengig av foreldrenes inntekt, utdanning og bosted. I pleie- og omsorgssektoren ivrer Høyre og Frp for at kommersielle virksomheter med mål om å tjene mest mulig penger, i langt større grad skal få konkurrere med det offentlige om å gi velferdstjenester.  

Begge partiene er enige om enorme skattekutt som vil svekke fellesskapets muligheter til å sikre gode velferdsordninger til alle. Det blir mindre penger til skole, eldre og syke.

Bedre valgmuligheter.  Helga Pedersen nevner ikke med et ord at vi har fått vesentlig bedre valgmuligheter i forhold til diverse offentlige tjenester senere år.  Det gjelder absolutt i utdanningssektoren. Helga Pedersen betrakter dette som et onde fordi vi i hennes øyne blir individualistiske og egoistiske. Hun ser overhode ikke problemene knyttet til at sentraliserte enhetsløsninger kan oppfattes som og ikke minst fungere som en passiviserende tvangstrøye for mange. Hun overser bl.a. at flinke elever i barneskolen blir tvunget til å sitte å trøkke på skolebenken dag etter dag i et undervisningsopplegg som ikke gir utfordringer og skaperevne.

Sylvi Listhaug skrev 29.08.11 innlegget om Fremtidens eldreomsorg skapes i Oslo Hun omtaler der hvordan innkjøp av ulike tjenester fra private leverandører har åpnet for ulike valgmuligheter for de eldre. Hun omtaler også resultater av brukerundersøkelser der en betydelig andel av brukerne rapporterer at de er fornøyde med valgmulighetene. 

Mer marked og valgmulighet i offentlige tjenester? Jeg håper H og Frp sammen kan finne tonen fremover i å videreføre og utdype produktutviklingen i det offentlige tjenestespekteret både hva gjelder kvalitet og valgmulighet. Helse- og omsorgspolitikken er her sentral fordi vi ser at logistikken blir omfattende og for komplisert til at sektoren evner å levere hva man bør kunne forvente.  Mer markedsbaserte løsninger vil erfaringsmessig bidra til at ulike enheter samhandler bedre. Gjennom samhandlingsreformen er kommunene tilført kjøpekraft overfor sykehusene. Kommunene bør utvikle sin innkjøperfunksjon og fokusere på anskaffelse av ferdig leverte tjenesteprogrammer frembragt av diverse private helseforetak. Det kan gjelde både almenlegetjenester og spesialisttjenester i sykehus m.m. Brukerperspektivet kan ytterligere finjusteres ved at pasienter og eldre i gitte situasjoner bør gis anledning til å kjøpe tjenester i utlandet og selv beholde en gevinst ved besparelsen. Videre bør kommunene i sin oppdragsgiverrolle i fellesskap fokusere på forebyggende programmer i forhold til livsstilsykdommene ved røyking, alkohol, rus og fedme. Jeg tror at disse oppgavene vil bli løst vesentlig bedre i et mer markedsorientert helsevesen. Faktisk kan vi trolig ganske raskt fjerne store deler av helsekøene ved å åpne for operasjoner i utlandet. Det vil også gi adgang til vesentlig bedre kvalifisert personell på ulike fagområder.

Samferdsel og investeringer i infrastruktur er også et meget sentralt område.  Jeg hørte et foredrag av Bård Hoksrud for noen dager siden.  Han omtalte der hvordan vi klatter ut utbyggingen av ulike veistykker i Norge og hvor lite vei vi egentlig bygger ut i forhold til f. eks. Sverige.  Hans visjon om bygging av et sammenhengende motorveinett mellom de 4 største byene i Norge bør absolutt flere sette seg inn i.  Økt satsing på investering i stamveinettet harmonerer også med Kjetil Solvik Olsens visjon om å åpne for å bruke mer av oljefondets midler til samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter Hoksrud lekte seg litt med tanken om å legge ut ansvaret for drift og vedlikehold av stamveinettet i et eget statsselskap et Veinor på linje med Telenor og Avinor. Betaling for bruk av veinettet vil da bli tillagt dette selskapet samtidig som vi kan avvikle diverse transportrelaterte avgifter: årsavgift, bensinavgift, bomavgifter m.m. Selskapet bør videre få i oppgave å bygge ut motorveinettet mer systematisk og med mål om fullføring innen en angitt dato.

Hvilke saksområder blir de sentrale? Jeg tror mange liker visjonene og den foreløpige praksis fra Frp/H m.h.t. til mer markedsorientering og bedre individuelle valgmuligheter. I mine øyne burde det være forholdsvis enkelt å besvare Helga Pedersens alt for banale retorikk m.h.t. marked, fellesskap og velferdsstat. Men det er viktig at Frp/H kommuniserer noenlunde like prioriteringer på visse områder. Jeg tror samferdsel og helse/omsorg er to områder der de borgelige kan score høyt.

Svar
Kommentar #3

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Høyres svik i skolepolitikken

Publisert rundt 5 år siden

Høyre er knapt troverdig i skoledebatten. Man kan godt synest privatisering av skolen er en god ting, men det har absolutt ingen ting med hvor vidt vi får en god skole eller ikke. Den problemstillingen ligger i læreplanen, som er lik for både offentlige og private skoler. At norsk skole i vår tid er redusert til en "åndelig rennestein" er et direkte resultat av læreplanen, som bestemmer hvilke fag det skal undervises i, og hvor mange timer i hvert fag. Problemet ligger også i at partiet Høyre forholder seg til den samme pedagogiske ideologi som sosialdemokratene, kunnskapsforakten og banaliseringens høysang. Høyre har i praktisk politikk tidligere vist at de knapt vil skape en bedre skole, det beviste både Langslet og Clemet, ja sistnevnte liberalistkvinne (hun er ingen genuin konservativ), ga oss IKT skole, mens enkelte av oss faktisk hadde forventet at vi igjen kunne få høre Aristoteles og Cicero resitert på orginalspråkene i norsk skole. Men så klart for liberalistene som har vunnet hegemoniet i Høyre er ikke skolen erkjennelsens vei, men det å produsere arbeidsmaur for NHO. Med sine tidligere handlinger som undervisningsminister har Clemet med intensjon og forakt tråkket arven fra Athen og Roma ned i dritten ! Hun og hennes parti fremstår som de samme "Kjellandske giftbærere" som sosialdemokratene i skolepolitikken det er basulutt ingen forskjell. Ei heller har de vist kunnskapen den respekt at de har forlangt at lumpeninntelektualitetens høyborger Lærarskulane burde legges ned med øyeblikkelig virkning, og de pedagosiske instituttene ved våre universiteter burde få sine ressurser kraftig kuttet. Bare slik, ved å likvidere pedagogikken eller rettere kvasivitenskapen ( for det er hva den til sist er) som vitenskap, kan den sanne erkjennelsen, forståelsen, dybden, innsikten i det enkelte fag, igjen finne sin plass i vårt skolevesen. Men det skjer knapt med partiet Høyres hjelp, som på dette området har sveket hva man kan kalle den sanne verdikonservatismen, "The Classical Tradition". Ingen burde i dette landet kunne gå ut fra en studieforberdedende retning uten beståtte eksamener i gresk, latin og filosofi, vi har ikke lengre en skole, har ikke hatt det på mangfoldige generasjoner, men skole har blitt redusert fra kunnskapens templer til varmestuer, der lærene er degradert fra å være kunnskapstradisjonens presteskap til aktivitører og sosialpedagoger. Høyres skolepolitikk i likhet med de rød-grønnes blir til sist derfor kun banalitetens og dekadensens manifestasjon.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Steinar Saltvik kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 4 timer siden / 2048 visninger
Ingunn Løkstad Salvesen kommenterte på
kirkevalgene 2015,og 2019
rundt 4 timer siden / 215 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Listhaug troverdig?
rundt 4 timer siden / 542 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Les flere