Toril Søland

109    1428

En skål for dagen!

Man ser hvor seieren er, og skåler for den. Men tanken og ettertanken har noen betenkninger, som malurt i begeret.

Publisert: 1. mai 2012 / 1463 visninger.

Kjære arbeiderbevegelse!

Helt fra mine første leveår, har dere vært fremmede for meg.
Nærmiljøet,  der jeg vokste opp, var preget av det “gamle venstre”,  og de få gangene jeg hørte om dere, var f.eks. 1. mai.

1.mai var en hyggelig dag hvor alle var ute og gjorde vårarbeider av mange slag i hagene sine.

Det var utekaffe, grilling og naboprat og vi, ungene, lekte og hjalp til ettersom det falt seg.

Noen få, fjerne naboer dro pyntet til forsamlingshuset.

Vi tenkte ikke over det, men om en av oss spurte hva de skulle, siden de hadde pyntet seg, hørte vi fra de voksne små kommentarer om at “de feiret dagen”. Mer ble ikke sagt.

Utover dette var ikke partipolitikk noe tema i seg selv.

Det politiske mangfold møtte jeg etterhvert, først og fremst gjennom avislesning.

Jeg lærte hva partiene mente i ulike saker ved å lese deres aviser. Slik var det dengangen, vi hadde partiaviser.

Det var først da det gikk opp for meg at mye av de voksnes småprat og  samtaler var ulike bearbeidinger av nettopp disse dagsaktuelle sakene partiavisene skrev om. Man kunne lese hva de forskjellige partiene mente om samme politiske sak.

Noen kommenterte med enkle ord, noen begrunnet mer, andre spurte.

Det viktige for meg i ungdomsårene var ikke så mye innholdet, eller den politiske retningen de hadde i sine samtaler, nei, det som ga verdi til min forståelse av voksenverdenen var samtalen!

Samtalens retning var å belyse en sak med alt man visste om den, trekke det frem, se på det, kommentere det.

Man var genuint interresert i samfunnsdebatten, sakene og omstendighetene.

Ved overgang til høyere utdanning møtte jeg ml’erne.

Jeg møtte dem før jeg egentlig fikk øye på selve arbeiderbevegelsen. Det var selvsagt fordi de stakk seg frem, dengangen.

I kryssilden fra deres krigerske fremstøt mot kapital og religion, og unge høyres forsvar av det samme, måtte alle stå til regnskap for hva de mente.

Det var mange sterke følelser i brytningen mellom disse to politiske motsatsene, hippibevegelsen og kristenmiljøene, få fikk gå upåvirket.

Jeg merket meg at den trangen jeg hadde til “normal” samtale om tingene, ikke var så normal.

Jeg fant meg selv, blant disse politiske “krigsfronter”,  i et slags partiløst sentrum, og jeg merket meg at min trang til å beskytte det jeg oppfattet som  demokratiske verdier, hadde sine røtter i barndommens opplevelse av de voksnes samtaler.

Jeg var langt inne i voksen yrkesaktiv tilværelse før jeg møtte selve arbeiderbevegelsen.

Første møtet var med fagbevegelsens sterke tvangsmidler mot den som ikke var fagorganisert.

Det var skremmende.

Jeg opplevet det som en ond maktarroganse at man i tillegg til tvang,  forfulgte og mobbet den som ikke  var “solidarisk”.

Jeg brukte lang tid i mitt forsøk på å forstå dette fagforeningsvesen.

Jeg forsto arbeidernes trang til å beskytte seg mot å bli utnyttet som dårlig betalt arbeidskraft, men jeg forsto ikke deres trang til å straffe den som ikke organiserte seg.

Jeg forsto at deres organisasjon var en mektig beskyttelse for arbeideren, og at den var pådriver for mange gode reformer som tjente arbeideren, men jeg kunne ikke forstå den voldsomme anstrengelsen hver vår for “høiere lønn”.

Det årlige lønnsoppgjør avdekket hver vår et monstrøst “pengeslukerdyr”, som, om den ikke fikk sin årlige lønnsvekst, kunne velte industrier og knuse samfunnets institusjoner og arbeidsplasser.

Det var et årvisst maktskuespill hvor arbeisgiveren i sin “gyldne rustning” måtte ut å “fore dyret” eller “kjempe til døden”.

Som et skuespill, en rite, hvor fremførelsen består i å vise makt:

Dette store “dyret” har arbeidernes røde fane,  og “dyretemmeren” bærer kapitalismens blå rustning.

Forhandlingene følges med spenning fra time til time. De enorme konsekvensene av streik ,og “det som verre er”, fjetrer publikum.

Etter maktdemonstrasjonen er alle parter fornøyde: ” jern og metall”  har forhandlet frem kr 2,50 tillegg pr arbeidstime, og har med det lagt lista for neste slag.

Bevares, ritualer har sin verdi! Men som dere ser har jeg ikke forstått dette slik man kanskje bør forstå det.

Hvordan bør man forstå det?

Fra arbeiderrevolusjonens første kamper i Europa, har man brukt det enorme våpenet, streik.

Med dette voldsomt virksomme våpen, har man hatt fremgang, hevet arbeiderens levestandard og selvfølelse, og fundamentert det gulvet arbeiderklassen står på.

Da industrien tiltok, skapte den mange arbeidsplasser.

Folk som ikke eiet jord eller drev håndverk, arbeiderklassen, økte. Det var handelsstanden og fabrikkeierne som ble rikere, mens arbeideren var og ble fattig.

Borgerskapet vokste seg rikt på bekostning av arbeideren, slik økte naturlig nok den revolusjonære forbitrelsen.

Revolusjonen som brant i Europa var, og manifisterte seg i, de mange og langvarige streiker hvor man viste sin styrke for å få sin rett.

De ville ikke bekjempe kapitalen, for det var kapitalen som kunne skape industri og dermed arbeidsplassene.

En arbeider må ha arbeid.

Derfor var det bare en større del av det utbyttet de var med på å skape,  som de  sloss om.

I denne årlige rituelle lønnskampen ser man  at rebellen, villdyret, er et tamdyr. Han er hunden som må ha en herre.

Derfor sier han selv, i sin praktiske politikk:  “Utdannelse! Det er det viktigste av alt!”

Så intenst sier han det at jeg tenker:  De vil skolere seg ut av arbeiderklassen! Bli ledere, eiere og forskere så de også kan overta makten i samfunnet, makten og kapitalen!

Det er slik de skapte vårt “Utopia”, den Europeiske Union.

Mellomkrigstiden, som var fagbevegelsens glanstid, la grunnlaget for de løsningene den store systembyggeren, Monnet, skapte etter krigen.

Verden trengte kull for å gjennoppbygges etter krigen, og Europas store kullområder lå i Tyskland.

Monnet, det franske organisatorgeniet, så at en ny krig raskt ville komme om ikke alle kunne få tilgang til det tyske kullet.

Først skapte han en overnasjonal avtale mellom seks europeiske land om disponeringen av kullet i Ruhrområdet. IAR.

Så samlet han styrkene i Europas fagbevegelse,til en overnational kull og stålunion.

I 1952 overtok den  IAR og Monnet var deres leder.

Fra denne lederposisjonen skapte han Romatraktaten, EFs grunnlov, Eus første traktat.

Den inneholdt de 4 friheter: Fri flyt av varer, arbeidskraft, tjenester og kapital i det indre marked.

Og den inneholdt de 3 forordninger: felles jordbrukspolitikk, delvis oppgivelse av selvstendighet og nedbygging av tollmurene.

Her vinner fagbevegelsen.

Under Monnets ledelse går fagbevegelsen fra å være Europas rebell,  til å bli Europas håp!

Monnet fikk fagbevegelsen til å gå i allianse med erkefienden, kapitalen!

De gikk fra fra å sloss mot kapitalkreftene, til å samarbeide med dem.

Nå skulle de  tjene hverandres sak: Trygge et felles marked for deres produkter.

Hverken kapital eller arbeidsplass er trygge om ingen  etterspør deres produkt.

Det var en utrolig allianse, men ved nærmere ettertanke, forståelig.

Begge parter var trette av de voldsomme streikene som bare evnet å utarme begge parter.

Begge parter ønsket seg rolige, forutsigbare forhold, og dette klarer Monnet å sette rammene for i sine planer.

I Europa har traktat fulgt traktat, Monnet er død, EKSF, det Europeiske Kull- og Stålfellesskap, hadde i 2002 oppfyllt Monnets 50årsplan!

Da  overførte de, etter planen,  sine funksjoner, oppgaver og sin makt til Unionen.

Jeg vil i min tale i dag skåle for Monnets evner! og spørre oss alle:

Det jerngrep fagbevegelsen har i Europa, er det godt?

Det er ikke arbeiderbevegelsens partiprogram vi møter i Europapolitikken, men grunnfjellet i industrisamfunnet:  Unionen av arbeidskraft og kapital for å skape “markedet”.

Fellesmarkedet, som det betegnende het før.

Noen, du og jeg,  må jo kjøpe varene for å holde liv i industrien!

Altså må man skape best mulige forhold for markedet(oss)!

For du og jeg er arbeidskraft og forbrukere! Vi er de fastlenkede, som uavlatelig trekker spillverket i industrisamfunnets tredemølle.

Jeg tenker  på mine barndomsminner av bråtebrann og de voksnes småprat og samtaler. De hadde det ikke så travelt med å forbruke ressurser, nei, de fikset og reparerte, pusset opp og vedlikeholdt alt i hus og hage.

Jeg må innrømme det, jeg klarer ikke å gripes av industrisamfunnet og dets formålsløse bruk av ressursene.

De lager ting og selger det for å tjene mest mulig.

Nyttig, eller ikke, det er underordnet.

Selger, selger ikke, det er overordnet.

Det er en korruperende kamp hvor man konkurrerer om å selge mest.

Den rike vil bli rikere, den store vil bli større.

De engasjerer verdenseliten innen forskning og rådspør de dyktikste økonomer mens de gnikker og gnur på “materien” som “Alladin på sin lampe”, og den eneste “ånden” de finner er begjæret etter den stadig økende fortjensete.

I denne kampen utnytter også de arbeideren, de vil helst bruke arbeiderne utenfor fellesskapet, der deres egne lover ikke kan nå dem.

Kjære arbeiderbevegelse! Gratulerer med dagen!

Den som har lært langtidsplanlegging av Monnet,  skaper fremtiden.

Skål.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12078 kommentarer

Skål!

Publisert rundt 5 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.

Kjære arbeiderbevegelse!

Helt fra mine første leveår, har dere vært fremmede for meg.
Nærmiljøet,

 

Nærmiljøet, der jeg vokste opp, industristedet Eydehavn, ble kalt sosialdemokratiets utstillingsvindu.

Der var 1. mai like viktig som 17. mai, og nesten alle var ute og feiret dagen.

Noen få arbeidet i hagen, malte huset eller pusset båten.  Det var en politisk protest.  De flestet dro pyntet til Folkets Hus.

Det "multikulturelle" Norge er ikke et nytt fenomen.

Hilsen arbeiderbevegelsen.

Svar
Kommentar #2

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Det er blitt meg fortalt

Publisert rundt 5 år siden

at min morfar, den alltid hardtarbeidende sliter og AP-mann og min (sikkert ikke mindre slitesterke) Høyre-farmor, var uenige i politiske spørsmål da de møttes.

Min ellers så avbalanserte morfar endte opp med å bli ganske så frustrert og skal ha sagt følgende: Nei, du godeste Johanna; stikk finger`n i jorda og kjeinn godt ætter kor du kjæm fra!

Det sier endel om forventet lojalitet, synes jeg.

Samtidig har jeg også latt meg fascinere over historier som tydelig har vist den totale mangel på nettopp lojalitet - blant arbeidere. Særlig dem som var ansatt hos private gigant-bedrifter. Flere har fortalt om sin erfaring som unge nyansatte, der de måtte finne seg i at de eldste bestemte  kvotene. De passet godt på å bare stå og røyke mellom hver gang tilsynsmannen kom. Slett ingen "god arbeidsmoral", spør du meg!

Så arbeiderbevegelsen har nok alltid vært både på godt og vondt.

Svar
Kommentar #3

Knut Nygaard

483 innlegg  6637 kommentarer

Millioner feirer ikke 1. mai...

Publisert rundt 5 år siden

Sovjet:  20 millioner døde

Kina:  65 millioner døde

Kambodsja:  2 millioner døde

Nord-Korea:  1 million døde

Vietnam:  1 milion døde

Øst-Europa:  1 million døde

Afrika:  1,7 millioner døde

Latin-Amerika: 150.000 døde

Kilde:  Kommunismens sorte bok (2002)

Svar
Kommentar #4

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Skål, da!

Publisert rundt 5 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Noen få arbeidet i hagen, malte huset eller pusset båten.

Så forskjellige steder byr morNorge på, så ulike miljøer.

Vi farges av det, det er sikkert.

Jeg har reflektert noe, fra mitt ståsted, på hva som er arbeiderbevegelsens styrke, og diskutert meg frem til foreløpig, at det er fagbevegelsen.

Hva tror du, som er tilsluttet arbeiderbevegelsen, at har vært/er deres styrke?

Så kan vi skåle litt for dine tanker også.

Svar
Kommentar #5

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Morsomt!

Publisert rundt 5 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Nei, du godeste Johanna; stikk finger`n i jorda og kjeinn godt ætter kor du kjæm fra!

Dagens lille skål var nettopp et slikt forsøk!

Svar
Kommentar #6

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

En viktig dag for noen

Publisert rundt 5 år siden

Selvfølgelig skal man kunne kritisere det meste, til det ligger ytringsfriheten vår i bunn. På en dag som er viktig for noen ser det ut til å være viktig for andre å fremheve at disse "noen" ikke bør se denne merkedagen sin som viktig.

Det gir jo litt tankespinn rundt hvordan vi bør debattere også andre merkedager for noen. Litt malurt på de religiøse merkedagene er kan hende på sin plass. Hva med 8. mars en dag til hyldes for kvinner hva skal man med det da!

Personlig har jeg ikke noe forhold til hverken 1. mai, 8. mars eller alle de religiøse helligdagene alt fra det å merke at Jesus forhud ble skåret av (1. januar) til at man spikret den samme mannen opp på et kors og drepte ham (hvilken dag dette var vet jeg ikke).

Men bør jeg harselere med dette eller vise min avsky eller forklare hvorfor det er galt av de som holder av disse dagene hvorfor de tar så feil etter min mening?

At vi mennesker finner på noe annet på andres merkedager bør vi dog tåle. At jeg henger vasken ut på søndager eller jobber i hagen på 1. mai kan sikkert tolkes på mange måter. Det kan også selvfølgelig være ulike grunner til at man gjør slikt, noen gjør det sikkert for å markere sin avsky, forakt eller at de misliker at andre ikke har de samme meningene som dem. Andre rett og slett fordi de ikke har noe forhold til slike merkedager man benytter disse til å bedrive sysler man ellers ikke har hatt tid til.

Jeg tenker som så at mennesker må få lov til å ha sine merkedager og gjøre med dem som de ønsker. Videre tenker jeg som så at de ikke kan forvente eller forlange at andre skal gjøre det samme om de ikke ser på dette som viktige dager for dem selv.

Svar
Kommentar #7

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Mer en gravtale dette.

Publisert rundt 5 år siden

At  kommunistenes sorte bok har slike spiritualistiske utsagn om eventuelle feiringer i det hinsidige, visste jeg neimen ikke!

Takk for den!

Iflg. fortidens spiritister levde de døde akkurat som oss, festet og spilte golf!

Så selv i de hinsidige visjoner er man faktisk uenig.

Svar
Kommentar #8

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

.........

Publisert rundt 5 år siden

Gratulerer med dagen! Og igjen en ypperlig tråd fra din hånd, Torill :-)

Jeg følger dere med noe av min egen personlige historie, som et barn husker det :-)

Jeg tror jeg ble unnfanget 17 mai 1944, med foreldre som var flyktninger i Valdres. Men min fars vellykkede modernisering av Norsk Spikerverk, fikk han til å bli valgt som utvikler av Norsk Jernverk allerede da jeg ble født. Ved oppstart i Mo 1955 fikk han arbeidsnummer 1 og ble verksdirektør. Jeg vet min far var både arbeidssom , nøysom og rettferdig, og oppfattet at han var godt likt. Da generaldirektør Styren gikk av i 1959, var far et navn. - Men slik gikk det ikke. Han ble forflyttet til Oslokontoret i 1959, som teknisk direktør, også med ansvar for blikkvalseverket i Bergen.

Det ble store endringer på Mo, og jeg hørte om partiboka. Far ble syk, fikk kreft, men sto det over og takket glad ja til en stilling som professor i prosessmetallurgi ved NTH i 1963. Han var da virkelig glad for å slippe industrien. For sin innsats ble han slått til ridder av første klasse i St. Olavs Orden.

Min svigerinne, hadde vært fars sekretær en periode på Mo. - Min svært så kristne svigermor senere hadde en arbeidssom selvstendig metallarbeidermann, men hun sukket bestandig til meg, og sa at "Vi er bare vanlige arbeidsfolk vi". - Ja, hvem var noe annet, tenkte jeg?

Jeg har nesten vært flau over min familie bestandig. har aldri kunnet fortelle noe. Det er så lett å bli satt utenfor, "direktørdatteren".  - Til slutt må man bare akseptere at man ikke hører med hverken her eller der, man har en feil bakgrunn. Også livssyn kan bli feil, når man arbeider på en kristen institusjon.

Mange kan fortelle om klassereiser oppover i vårt samfunn. Jeg har kjent sterkt på det motsatte.

Det har vært en viktig kamp for folket å reise seg med kunnskap. Jeg merket det som sosionom senere - det var arbeidsfolket som skulle fram, det var bare de som trengte hjelp. Når de økonomiske problemene var løst, så skulle alle problemer være løst. Mon det?

Men i vår tid vil det være andre kvinner og menn fra andre kulturer enn vår, som vil opp og fram med kunnskap. De fører nå sin kamp for deltakelse i Vår Verden. De som er ansett sterke, må tåle å stå i den konflikt de trenger for å reise seg, tenker jeg?  Jeg vil helst slippe å delta i flere konflikter. - Jeg er nok konfliktsky.

Ikke rart jeg er begeistret for uttykket "Enhet i mangfold", som ble et uttrykk for den troen jeg fant? Kunne vi komme dit, at vi var enkle individ som møtte hverandre med åpenhet og undring?

Så er dagens parole slik Arnhild G. formidler, ser jeg lyst på det:

"Ja til mangfold- nei til intoleranse og rasisme!" Denne parolen bærer arbeiderpartiet gjennom Oslos gater i dag, 1 mai. Hva betyr det, spør hun?

Guds veie er uransakelige, heter det.

med vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #9

Knut Nygaard

483 innlegg  6637 kommentarer

Europarådets resolusjon 1481

Publisert rundt 5 år siden

ble vedtatt av Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) 25.01.2006 der det fremkommer en sterk fordømmelse av totalitære kommunistregimers forbrytelser.

Resolusjonen fordømte «de massive menneskerettighetsbrudd begått av totalitære kommunistregimer, og uttrykte sympati, forståelse og anerkjennelse for ofrene for disse forbrytelsene». Videre het det i resolusjonen at de kommunistiske overgrepene «inkluderte individuelle og kollektive drap og henrettelser, dødsfall i konsentrasjonsleirer, sultedød, deportasjoner, tortur, slavearbeid og andre former for fysisk masseterror».

Resolusjonen viser til resolusjon 1096 «on measures to dismantle the heritage of the former communist totalitarian systems».

I resolusjonen påpekes det at de ansvarlige for kommunismens forbrytelser ikke har blitt stilt for retten og kommunismens forbrytelser ikke etterforsket på samme måte som nasjonalsosialismens forbrytelser, og at offentlighetens kjennskap til kommunismens forbrytelser derfor er veldig dårlig. Europarådet påpeker videre at «kommunistpartier er lovlige og aktive i noen land, selv i tilfeller hvor de ikke har tatt avstand fra forbrytelsene begått av totalitære kommunistregimer».

Europarådet er «overbevist om at kjennskap til historien er nødvendig for å unngå lignende forbrytelser i fremtiden», at «moralsk vurdering og fordømmelse av forbrytelser spiller en viktig rolle i utdannelsen av unge generasjoner» og at «en klar holdning fra det internasjonale samfunnet til fortiden kan være en referanse for deres fremtidige handlinger».

I resolusjonen heter det at det internasjonale samfunnet har en plikt til uten forsinkelser å fordømme totalitære kommunistregimers forbrytelser.

Resolusjonen påpeker også at totalitære kommunistregimer fremdeles er aktive i noen land og at forbrytelser fremdeles begås, og fordømmer menneskerettighetsbrudd som begås av disse totalitære kommunistregimene.

Svar
Kommentar #10

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12078 kommentarer

Utvilsomt fagbevegelsen

Publisert rundt 5 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.

Jeg har reflektert noe, fra mitt ståsted, på hva som er arbeiderbevegelsens styrke, og diskutert meg frem til foreløpig, at det er fagbevegelsen.

Hva tror du, som er tilsluttet arbeiderbevegelsen, at har vært/er deres styrke?

Du har utvilsom rett i at selve "grunnfjellet" i 1. mai-feiringen er - og har alltid vært - fagbevegelsen.  Det var jo også en faglig kampsak som dannet utgangspunktet for at dagen ble en en politisk demonstrasjonsdag - nemlig kampen for åtte-timersdagen. 

I nyere tid (særlig fra 1970-tallet av) kom et bredere utvalg av paroler med i 1. mai-togene (i hvert fall her i landet).  "Lik lønn for likt arbeid" ble en viktig parole for fagbevegelsen - og slik sett en slags forlengelse av det gamle arbeidstidskravet.  Fokus ble for øvrig i stor grad (særlig støttet av grupperingene til venstre for AP/LO) utvidet til bl.a. å gjelde en rekke saker som sorterer under paraplyen "internasjonal solidaritet".

I kommunistregimene rundt omkring i verden ble 1. mai som en kampdag for sosiale og politiske rettigheter "strupt" av Partiet og omgjort til en gedigen propagandaforestilling for regimet og de partitro kadrene.  Og det er jo en slik bevisst "misforståelse" av hele grunnlaget for 1. mai-feiringen Knut Nygaard trekker fram eksempler på.

Svar
Kommentar #11

Knut Nygaard

483 innlegg  6637 kommentarer

Tja? Oddbjørn

Publisert rundt 5 år siden

Tror nok at folk for lengst har funnet ut at grunnfjellet i 1.mai har sine røtter tilbake hit...og lenger..

http://1mai.no/-/image_album/show/25450_historiske-1-mai-merker?page=

og passer ikke dette med grunnfjellet i dine egen personlige politiske verdier og preferanser så greier vi fint å organisere oss i en arbeidstakerorganisasjon uten at det følger med en tanke eller en politisk lojalitetsforpliktelse til de røde...

Svar
Kommentar #12

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12078 kommentarer

Vel...

Publisert rundt 5 år siden

Utgangspunktet, Knut, for markeringen av 1. mai er kamp for demokratiske rettigheter - ikke mot.

Svar
Kommentar #13

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

1. mai og litt sørlandsk sosiologi

Publisert rundt 5 år siden

Der jeg bodde som barn på Sunnmøre, flagget det fra et enslig hus på 1. mai - huset der familien til tidligere Oslo-ordfører Ann-Marit Sæbønes bodde. Sunnmøre var, med noen lokale unntak, aldri noen AP-skanse. Dette var stedet for "Vinstre-sak, målsak, fråhaldssak og andre gledesløyser", for å sitere den tidligere sunnmørsforfatter Ivar Grimstad.

Så flyttet vi til Arendal i 1970, byen der AP ble stiftet som en direkte følge av det store finanskrakket i byen i 1886. Mens gjennomsnittsinntekten i Norge på det tidspunkt lå på 3000 riksdaler om året, lå den i Arendal på 50 000. Noen få, ustyrtelig rike rederfamilier satt og holdt dette gjennomsnittet oppe. Arendal var i seilskutetidens glansdager Norges finansielle sentrum ved siden av Kristiania. Uttrykket "Når noen nyser i Arendal, blir hele Norge forkjølet" stammer fra denne tiden. Og det var hva som skjedde i 1886 da det arendalittiske bankvesen gikk over ende. Som en direkte følge av den sosiale uro dette dro med seg, ble AP stiftet året etter i et hus på Ormetjern like vest for byen.

Likevel er Arendal, med unntak av det gamle industristedet Eydehavn, knapt for noen AP-skanse å regne i dag. Men et skille mellom øst og vest går fortsatt som et huggormbelte gjennom byen. I min barndom kunne man stå på Fløyheia, der man har riktig god utsikt, og mot vest, dvs mot Stinta og Hisøy, ville man stort sett se nakne flaggstenger på 1. mai. Men snudde man seg mot øst, mot Barbu og Eydehavn, vokste tettheten av heiste flagg betraktelig.  

Arendal - og Sørlandet i det hele - var ikke bare åsted for arbeiderbevegelse, enda mer skulle vekkelsesbevegelser snu opp ned på landsdelen. På et vekkelsesmøte på Øvre Tyholmen var det i 1888 så stint med folk at vokslysene sluknet pga mangel på oksygen, rapporterte den lokale storavis dengang, Vestlandske Tidende. I Trefoldighetskirken gikk det også for seg da den store bots- og vekkelsespredikant Lars Oftedal en kort stund var prest i byen: "Kvinder og selv Mænd falde om midt under Prædigen og skrige", skriver avisen fortørnet.

Kristendom ble først og fremst en borgerlig sak på Sørlandet, og det var kun unntaksvis at folk av arbeiderklassen søkte til gudstjenestene i Trefoldighetskirken, som var den borgerlige og konservative indremisjonens høyborg. I de frikirkelige menigheter, derimot, var sosiologien ganske annerledes.

Desto viktigere var det at det nettopp på 1. mai ble feiret gudstjeneste i Trefoldighetskirken. Da kom de som ellers aldri gikk der, den ene dagen i året var byens katedral deres. Det var Kristne arbeideres samfunn som i samarbeid med statskirken stod for denne gudstjenesten. Ingen stor og sterk organisasjon, men de fungerte likevel som et limstoff mellom to verdener som av historiske årsaker dessverre har stått på altfor trygg avstand fra hverandre.

Likevel: Vekkelses- og arbeiderbevegelse hadde noen kortsiktige felles mål som til sammen har utgjort en av de virkelig store samfunnsforandrende krefter i Norge. Arbeiderbevegelsen reiste arbeiderklassen opp til sosial verdighet, men vekkelsesbevegelsen reiste også opp småkårsfolk fra et liv i skam og fornedrelse.

Det felles berøringspunkt var avholdssaken. Leser man Eilert Sundt om de sosiale forhold i Norge rundt 1850, forstår man også i hvilken grad brennevinet var en sosial svøpe. Brennevinet mer enn noe annet var den store undertrykkeren. Arbeiderbevegelsen innså tidlig at skulle arbeiderklassen frigjøres og løftes opp, måtte den aller først frigjøres fra brennevinet. Og slik var det også innen den lavkirkelige vekkelsesbevegelsen. Omvendelse handlet i stor grad om å bli vendt om fra brennevinet og alt verdslig daddel som kunne lede en til fall. Det handlet om å frigjøres fra det som holdt en nede sosialt og stige opp til en ny tro på egen verdighet.

Svar
Kommentar #14

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12078 kommentarer

Bra!

Publisert rundt 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Likevel: Vekkelses- og arbeiderbevegelse hadde noen kortsiktige felles mål som til sammen har utgjort en av de virkelig store samfunnsforandrende krefter i Norge. Arbeiderbevegelsen reiste arbeiderklassen opp til sosial verdighet, men vekkelsesbevegelsen reiste også opp småkårsfolk fra et liv i skam og fornedrelse.

En relevant og velskrevet historisk-sosiologisk kommentar!

La meg bare tilføye at Eydehavn (i motsetning til f. eks andre ensidige industristeder som Odda og Sauda) i mange år var et samfunn der arbeiderbevegelse og vekkelsesbevegelse stort sett levde i stor fordragelighet - og der det også fantes innflytelsesrike enkeltpersoner som hadde et bein i hver bevegelse, uten å "forskreve" seg.

Svar
Kommentar #15

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Flott at du tenker slik

Publisert rundt 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Men bør jeg harselere med dette eller vise min avsky eller forklare hvorfor det er galt av de som holder av disse dagene hvorfor de tar så feil etter min mening

Jeg er vant til at innholdet i våre helligdager harseleres med.

Nå er ikke tanken med mitt innlegg å harselere, men å tenke gjennom sakene, sett fra mitt ståsted. Og jeg prøver å gjøre det så sannferdig jeg kan.

Jeg har stor respekt for det arbeidet som er gjort for å likestille "klassene"!

Jeg er for de fleste av de sosiale reformene, likevel kjenner jeg meg fremmed i deres politiske bevegelse.

Jeg prøvde å gjennomtenke det, og så skåle med dem i deres feiring.

Svar
Kommentar #16

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Kjenner denne setningen så godt!

Publisert rundt 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

"Vi er bare vanlige arbeidsfolk vi". - Ja, hvem var noe annet, tenkte jeg?

Takk for fin historie, Mette!

Ja, her er den grunnleggende tanken i min verden og, at vi alle er vanlige arbeidsfolk!

Du er flink til alltid å peke på det som er felles og binder oss sammen!

Jeg syns ikke det er å være konfliktsky, som du kaller det, mer positiv, løsningsorientert.

Glad du er sånn!

Svar
Kommentar #17

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Takk!

Publisert rundt 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

ble vedtatt av Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) 25.01.2006 der det fremkommer en sterk fordømmelse av totalitære kommunistregimers forbrytelser.

Dette er verdifullt for oss alle å bli minnet om!

Henvisningen gjør at vi får se at Europarådet har fordømt disse forbrytelser!

Sjelden lesning og avgjort verdt en skål!

Svar
Kommentar #18

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Utgangspunktet, Knut, for markeringen av 1. mai er kamp for demokratiske rettigheter - ikke mot.

Ganske ufattelig at voksne folk ikke forstår slikt elementært. Men så ser vi da også hva dagen har blitt til.

Men skål for dagen, til alle de som --- i egentlig forstand --- er de som gir arbeid, altså alle arbeidere, altså til alle de egentlige arbeidsgiverne. :))) 

Svar
Kommentar #19

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Viktig!

Publisert rundt 5 år siden

Jeg tror de fleste av oss har opplevet slike kampsaker som viktige!

Uansett ståsted..

Og det er flere slike saker!

Hvordan har du opplevet fagbevegelsen etter 2002? Kan vi merke deres makt i det offentlige fremdeles, eller er Eus detaljstyring forstyrrende også for deres kampsaker.

Jeg tenker her på f.eks. pensjonsordninger, sosiale rettigheter ol.

Svar
Kommentar #20

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Et herlig innlegg!

Publisert rundt 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Vekkelses- og arbeiderbevegelse hadde noen kortsiktige felles mål som til sammen har utgjort en av de virkelig store samfunnsforandrende krefter i Norge.

Hjertelig takk, her gnistrer det av humor og forståelse!

Og interessant er det med eksempelet på felles mål, og positive berøringspunkter mellom sørlandskristne og arbeiderbevegelsen!

Særlig hyggelig og til ettertanke er det du forteller om gudstjenesten i Trefoldighetskirken.

Her jeg nå bor syns noen det er rart om metodister går i 1.mai-tog og at statskirkens egen prest går først.

Enkelte steder her er det tydelig at religiøse strømninger fra Grundtvig til pinsevenner kunne samarbeide om sosiale og politiske mål med både anarkister og kommunister når det gjaldt.

Vi har kanskje bare fokusert for lite på dette i partikampens hete?

 

Svar
Kommentar #21

Knut Nygaard

483 innlegg  6637 kommentarer

Et fagforeningsalternativ for deg?

Publisert rundt 5 år siden

Bl.a. alle "Ikke svar" fra vd lå denne posten om muligheten til å skifte til en billig fagforing som ikke hover inn så godt som hele lønnsutviklingen din fra det ene året til det andre - kr. 139,- pr- mnd. skulle være et uslåelig alternativ som attpåtil påstår seg å være "pampløst" - noe for deg?...

http://epost.telenor.no/mobileoffice/?cmd=mail&sub=attachment&folder=INBOX&msgno=946&partno=1

Svar
Kommentar #22

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

Vår bagasje teller ikke?

Publisert rundt 5 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.

Ja, her er den grunnleggende tanken i min verden og, at vi alle er vanlige arbeidsfolk!

Takk for hyggelig tilbakemelding, Torill. - I går var dagen for å trekke fram hva vi egentlig har med seg i vår egen bagasje. Jeg tror at om vi våger å se dypere ned i den, så vil det dukke opp spørsmål vi ikke trodde vi skulle stille?

I akkurat dette, ser jeg behovet for å forme meningene våre etter de riktige bøkene, for slik å holde kontroll over kunnskapsflyten. Når vi begynner å dele våre historier, som det våre egne erfaringer faktisk handler om, vil vi faktisk kunne se hele bildet i et mye større mangfold av farger og nyanser, også fra det dyp sorte.

Min far hadde sterke negative reaksjoner på det faglige som foregikk i kull og stålunionen. Tror nok dette var årsaken til at han ble fjernet fra Mo i 1959, og mange andre valgte også å gå da.

I dag leser jeg J. Johannessen og hans historie "De bevisstes sorti" med nye spørsmål. For er det mulig å påføre mennesker sykdom for slik å "eliminere" dem? Tilbake i Oslo ble far straks syk. En merkelig sykdom. Den kom med jevne 14 dagers mellomrom og varte hele helgen. Da fikk han feber opp i 41 tror jeg det var, og vred seg i smerte. Legene mente det minnet om malaria. Han ble lagt på isolat, men de oppdaget så kreften og han ble operert. Far sa en gang, at han aldri hadde søkt på en stilling. Slik fikk han etterpå et tilbud fra industrikommiteen om å forlate industrien og heller vie seg for utdannelse av nye metallurger i Trondheim, med noe tillegg utover vanlig professrat. Han var virkelig lettet over å forlate industrien i 1963 - slik den da utvilket seg.

Far hadde tatt vare på masse papirer helt til han døde. Jeg var i dyp sorg. "Dette er vel ikke noe å ta vare på", sa min bror om fars etterlatenskaper. Han var sønn og skulle ordne opp. Dessuten hadde han giftet seg inn i en sterk Ap familie, og hadde ikke sin lojalitet til sin opphavsfamilie. Og min søster som ble igjen på Mo som voksen, døde selv ung av kreft. Slik ble min fars historie borte.

Vel, det som kommer fram når vi deler med hverandre, bringer egen bagasje fram i lyset. Jeg kan ikke vurdere hva som er hva, det får tiden vise. Men det kjennes godt å ha sagt det.

mvh   mette

Svar
Kommentar #23

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

En minnestund

Publisert rundt 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

I går var dagen for å trekke fram

Minner er ikke alltid bare private.

Men våre holdninger til dem kan fort "stivne", bli et mønster det passer oss å slå oss til ro med.

Jeg tenker på det du har fortalt og kjenner historien perifert, fra andre.

Rart å få et nærbilde slik du ga oss her!

Jeg er overbevist om at din far var et godt menneske!

Som du så av min skåltale til arbeiderbevegelsen gjelder ikke min skål innholdet i deres industripolitikk. Og da er i særdeleshet industripipenes svarte giftrøyk blant de mest fremmede og fiendtlige resultater av deres vekst.

Jeg skålte for langtidsstrategen, Monnet, som førte Europas samlede fagbevegelse til politisk seier.

Det er genialt, rent maktpolitisk, å binde opp både arbeidere og kapitalister til felles mål, men om det er godt?!det tviler jeg fortsatt sterkt på.

Linken du ga her minner om Ertresvågs bøker.

Her kan man bare spekulere, og det er sjelden røk uten ild, men røk er røk, og den  i seg selv indikerer uklarheter og forhold som har ubesvarte sider.

Svar
Kommentar #24

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

Jean Monnet

Publisert rundt 5 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.

Jeg skålte for langtidsstrategen, Monnet, som førte Europas samlede fagbevegelse til politisk seier.

Det er genialt, rent maktpolitisk, å binde opp både arbeidere og kapitalister til felles mål, men om det er godt?!det tviler jeg fortsatt sterkt på.

Hei igjen Torill

Jeg tok selv denne skålen med deg, virkelig oppriktig, og tenkte selv på den utrolige kraften som har ligget bak "et klasseløst" samfunn. Det er utvilsomt en riktig vei!

Men samtidig fikk jeg dette behovet for å være personlig, og trekke fram hvordan hver og en av oss "står på skuldrene" til dem som har levd før oss, og bærer deres egen historie med oss på ulike vis. Vi tilhører derfor et "mangfold av individ" som må finne morgendagens løsninger sammen.

Men her jeg står i nuet, og prøver å forstå de krefter som er i sving, henter jeg kunnskap fra disse "røttene", samtidig som jeg har visjoner mot en bedre framtid. Dette gir meg virkelig liv, selv om jeg ikke lenger evner å sitte med nesa i de rette bøkene ;-)

Takk for at du brakte Jean Monnet inn i debatten! Han er utvilsomt et viktig navn, nå som alle de røde trådene skal nøstes opp. Vi ser vel i han det Jens Christian Hauge var og  representerte i Norge?

Det sto ikke mer om han i Wikipedia enn disse korte setningene som lar seg kopiere:

Jean Omer Marie Gabriel Monnet (født 9. november 1888, død 16. mars 1979) regnes av mange som arkitekten bak et enhetlig Europa. Til tross for at han aldri ble valgt til noen politisk posisjon, arbeidet han bak scenen til amerikanske og europeiske regjeringer som en velkoplet pragmatisk internasjonalist.

Dette gir meg et voldsomt bakteppe til de rystelser vi opplever i dag. Ikke minst, siden jeg har tatt et skritt til siden og gjort "muslim" av meg. - Hvordan har muslimene opplevd å komme i skyggen av denne vår kapitalistiske sammensveisede enhetlige amerikanske og europeiske union? Det blir bibelske dimmensjoner over svaret! - Det er krefter som bygger opp til en siste konflikt! Armageddon! Vi ser konfliktene i alle land snart, - og VI tror de skyldes muslimer?

Vi må våkne og se på bjelken i vårt eget øye!

Jeg har lenge trodd, at signaturen "Fjordman" kan ha hatt frimurere i bakhanda. Det tror jeg om konstruksjonen "Breivik" også. De legger seg på samme linje som Frontpagemag.com som styres av det som blir omtalt som sionister.

Hensikter er å egge oss til en siste strid, - Jøder, kristne og muslimer.  Nå må ALLE religioner vekk, for nå skal den "Enhetlige politikken" styre verden.

Vi deltar i kriger i verdensdeler vi ikke har noe å gjøre, og har fortsatt tillit til våre styresmakter. Vi har levd i en "globaliseringens tidsalder". Der til og med klimasaken bare har tjent kapitalens interesser, ytterligere vekst?

Jeg folder mine hender, og ber til vår Gud vår alles Far, om at Han må gripe inn og redde oss fra de største smertene vi har påført oss selv, vår jord og hverandre. Selv legger jeg ned alle våpen. Jøder, kristne og muslimer, buddister og andre blir først og fremst medmennesker. Hvilken vei de velger for å nå fram til den indre ro som kan åpne opp for de gode svarene, er ikke det viktigste, - men at de velger "En Vei", og går på den, det tror jeg er viktig!

Jeg tror på "den Ene Gud" som evner å samle oss alle som likeverdige. Nå har vi virkelig mulighet til å forstå hva som ligger i bibelens kanskje viktigste ord, det doble kjærlighetsbudet i Matt.22.36 osv

med vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #25

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

"Itt'no knussel, je tek dem aille tre"

Publisert rundt 5 år siden

Fikk lyst til å ta med et lte tillegg :-)

Jeg gjorde i en annen tråd en oppsummering fra året 1844, som viste til hvordan dette året i seg selv kan stå som et paradigmeskifte i forhold til ny og gammel tid?

Den 23 mai forkynte Bab sitt budskap om "at alle religioner stammet fra samme kilde"

De 24 mai sendte Samuel Morse det første morsetegnet som uttrykte "What hath God wrought"

Året 1844 ble året Marx og Engels begynte sitt samarbeid på "den marxixtiske dialektiske materialisme", som ble en bibel for samfunnets nye økonomiske styring. En modell som skulle stå for en økonomisk utjamning. Ikke den kapitalistiske formen vi kjenner i dag!

Jeg var nok litt feig, som ikke med en gang sa, "Itt'no knussel, je tek dem aille tre"

De står bra hver for seg; - religionen, vitenskapen og økonomien! Men de står nok enda bedre sammen"

Vi lærer oss ydmykhet overfor den helheten vi bare er en del av, ikke mer enn litt stjernestøv hver og en av oss, skal sies.

Vi forsker og lærer oss kunnskap om alt det skapte gjennom sann vitenskap, og lar oss ikke styre av overtro eller andre dogmer ulike makter ønsker å pålegge oss.

Vi søker å utjevne forskjellene mellom fattige og rike i denne verden. Følger vi virkelig Marx, må kanskje Monnets tanker vike?

vennlig hlsen mette

Svar
Kommentar #26

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

En gang møtes de

Publisert rundt 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

De står bra hver for seg; - religionen, vitenskapen og økonomien! Men de står nok enda bedre sammen"

Ja, ikke sant! De er først hele når de står sammen.

Takk for mange spennende tanker.

Både Ertresvåg og Armageddon er store temaer! Vi får komme tilbake til dem.

Om Monnet får jeg si at norsk Wikipedia er påfallende sparsom med info om ham, men det er mer på engelsk, svensk og andre språk.

Utenfor oppslagsverkene er det mange linker til sentrale organisasjoner han har startet og som bærer hans navn.

Nå vil jeg bare takke deg for inspirerende og åpenhjertige tanker og sette dine gode ord her som en avslutning på 1.maiskålen!:

"Jeg folder mine hender, og ber til vår Gud vår alles Far, om at Han må gripe inn og redde oss fra de største smertene vi har påført oss selv, vår jord og hverandre. Selv legger jeg ned alle våpen. Jøder, kristne og muslimer, buddister og andre blir først og fremst medmennesker. "

Svar

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 226 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 226 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
4 minutter siden / 2638 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
9 minutter siden / 2638 visninger
Haakon Omejer Sørlie kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 231 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2638 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2638 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Boken er alltid bedre
rundt 3 timer siden / 226 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2638 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2638 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 4 timer siden / 229 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 6 timer siden / 231 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 6 timer siden / 2638 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 6 timer siden / 229 visninger
Les flere