Verdidebatt

1. mai komiteen i Bergen lyver om Israel

Statsminister Jens Stoltenberg er hovedtaler i Bergen 1. mai. Her møter han elleve paroler. Ni handler om Norge. To om verden. Den ene demoniserer Israel, den andre krever boikott av Israel.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hoveparolen er i følge Bergensavisen «Ja til faste hele-stillinger fortsatt kamp mot ødeleggende EU-direktiv».

De andre parolene er listet opp i rekkefølge:

Barn er ikke en handelsvare – nei til anbud i barnevernet

Opphev blokaden av Gaza – Boikott Israel!

Sosial dumping skaper A og B lag – Norsk lønn i Norge!

Sats kollektivt – bybanen i hele Bergen

Heltid en viktig rettighet

Mer rettferdig fordeling – strengere markedsregulering

Ingen Rasering av posttilbudet – stopp EUs liberalisering

Hev kvinnelønnen – Likelønn nå!

EU direktivene ødelegger norsk arbeidsliv

Staten Israel = Apartheid

De to parolene som demoniserer Israel er basert på to løgner. Den ene er at Israel blokkerer Gaza. Sannheten er imidlertid at Israel har ingen blokade av Gaza. Riktignok har Israel en lovlig sjøblokkade for å hindre våpensmugling, men alle sivile varer som ikke kan misbrukes til sivile formål slipper fritt igjennom israelske grensestasjoner. På en uke sendes 14.000 tonn varer med humanitær nødhjelp over grensen. Hvordan rimer dette med Mads Gilberds løgn om et hermetisk lukket Gaza? Mener arbeiderne i Bergen at Israel skal stå og se på at våpen og tungt militært utstyr slippes inn til Hamas for deretter å bli anvent mot Israel? Er det det de mener med å oppheve blokkaden av Gaza? Og skal dette være grunnen for å boikotte Israel, det eneste frie demokratiet blant diktaturstater i området?

Og staten Israel er ingen apartheid stat. Det er mange stater i Midtøsten som har apartheid-lignende diskriminering, ikke minst mellom de etniske og religiøse maktgrupper som herskerne representerer og religiøse minoriteter. Ingen land i området er mer pluralistiske, frie og åpne enn staten Israel.

Men la oss et øyeblikk bevege oss inn i 1. mai-komitéens tankeverden, og anta at deres påstander om Israel skulle være sanne. Skulle landet likevel fortjene to av to utenrikspolitiske paroler i 1. mai-toget? Ville det, om løgnbildet hadde vært virkelighet, vært de to mest brennhete globale spørsmålene å ta opp på Arbeidernes internasjonale kampdag?

Hva med Syria, hvor opposisjonen hevder 14.000 mennesker er drept det siste året?

I Mexico har nesten 50.000 mennesker blitt drept, tusenvis kidnappet og hundre tusenvis drevet på flukt de siste seks årene.

Hva med  pågående krikshandlinger i Colombia, Somalia, Sudan eller Jemen som har kostet tusenvis av mennesker livet det siste året?

Har arbeiderne i Bergen noe syn på norsk krigsinnsats i Libya og Afghanistan, eller var det ikke aktuelt å si sin mening om dette til statsministeren?

Hva med Kongo, Niger, Burundi og Mosambik, hvor levestandarden for barn, kvinner og arbeidere ligger ufattelige langt under levestandarden på Gaza-stripen? Disse landene inntar bunnen av FNs Human Developement Index (plass 184-187). ”De okkuperte palestinske områdene” ligger på 114. plass.

Er det fordi man ikke kan skylde på Israel og jødene at disse sakene ikke er vert en eneste parole i årets 1. mai tog når man først skal fokusere på land og såkalte overgrep utenfor Norge?

Med sin ensidighet og løgn håner 1. mai-komitéen Arbeidernes internasjonale kampdag.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt