Vibecke Ulvær Vallesverd

1    0

Barnearbeid finnes også i Norge

1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag. En dag for voksne, tenker vi. For barn i Norge arbeider ikke, gjør de vel?

Publisert: 30. apr 2012 / 2137 visninger.

Av Vibecke Ulvær Vallesverd 
Fagrådgiver ved BarnsBeste – Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

Barnearbeid forbindes med barn i fjerne strøk, som mister skolegang og lek fordi de må arbeide i en åker eller på en fabrikk for at familien skal overleve. Barnearbeid finnes ikke i Norge tror vi. Virkeligheten er en annen.

Det finnes også barnearbeid i Norge. BarnsBeste er et nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. Vi skal samle kunnskap og er faringer om barn som pårørende i Norge og andre land og videreformidle dette. Dette er en viktig erfaring: Det finnes også barn som arbeider i Norge.  

Barn som pårørende har i mange tilfeller ansvar i hjemmet som oppleves belastende. Foreldre som strever med psykisk eller fysisk sykdom, skade, funksjonshemming, avhengighetsproblematikk osv. har ofte ikke kapasitet til å utføre en foreldrerolle på samme måte som andre foreldre. Det kan handle om praktiske gjøremål eller om omsorg, trøst og støtte. Andre voksne i familien kan også være så okkupert med fokus og ekstraoppgaver knyttet til den syke, at de har behov for hjelp og støtte fra andre. Barna i familien kan fort få eller ta et slikt ansvar.

Ja visst skal barn ha og ta ansvar i hjemmet. De ønsker ansvar. De vokser på det. De er kompetente og ønsker å bidra. Det er først når ansvaret og arbeidsoppgavene blir belastende, at det ikke lenger er bra for barnet. Å gå på butikken med en handlelapp, kan være greit når barnet er kommet i en viss alder. Men er det like greit at barnet skal ha ansvaret for at det er mat i huset eller ha ansvar for å skrive handlelisten selv?

I møte med barn og fagpersoner kommer vi i BarnsBeste stadig over nye eksempler på barn som har for belastende omsorgsoppgaver. Noen barn må hjelpe foreldre med noe de ikke har lyst til, som å være tolk i foreldrenes møte med det offentlige. Andre må velge bort fritidsaktiviteter og tid med venner fordi foreldrene er avhengige av deres hjelp hjemme. Atter andre forteller at de kommer for sent til skolen fordi de må hjelpe en forelder med morgenstell eller at de ikke klarer å gjennomføre skolen fordi velger å bli hjemme hos den syke fordi ingen andre passer på.

Norge må innse at disse barna finnes. Det er ikke fordi vi er en nasjon med kyniske mennesker som ikke bryr seg. At barn som pårørende har belastende omsorgsoppgaver i hjemmet, er noe vi rett og slett ikke har tenkt nok over. Her har vi noe å lære av andre land.

Storbritannia og Australia er eksempler på land som over tid har hatt et fokus på dette. Her har en for lengst erkjent at disse barna finnes. Barna anerkjennes for innsatsen de gjør og har også fått være med i utarbeidelsen av nasjonale strategier for satsing på unge omsorgsgivere. Gjennom omfattende kartlegging, har en blant annet opparbeidet en oversikt som viser at et betydelig antall barn yter omsorg til sine nærmeste. En egen organisasjon, Young Carers, arbeider for å ivareta rettighetene til barna og tilbyr støtte. Det er ingen grunn til å tro at disse barna ikke finnes i Norge.

Det handler ikke nødvendigvis om at omsorgen i hjemmet ikke er god nok. Om omsorgen ikke er god nok, må naturligvis barneverntjenesten på banen. Men i mange tilfeller handler det om mangel på hjelpe- og støttetilbud i hjemmet.

Hvor ble det av husmorvikarene? I vårt møte med fagpersoner over hele landet er dette et spørsmål som stadig gjentas.  En kan finne husmorvikarer eller lignende tiltak enkelte steder i landet, men det blir for tilfeldig. Disse barna finnes i alle kommuner.

BarnsBeste er opptatt av at barn skal hjelpes i sin hverdag. En voksen som kan ivareta praktiske oppgaver og samtidig gi omsorg, vil være uvurderlig for en familie som strever. En som kan bringe og hente til skole, barnehage og aktiviteter, smøre nistepakke, handle mat og gjøre husarbeid og samtidig ha tid til en prat om det som er vanskelig.

Vi kan alle gjøre noe. Foreldre må vurdere hvor grensen går for hvilket forsvarlig ansvar. Barna må spørres, og få lov til å svare ærlig uten at de skal pådyttes dårlig samvittighet. Fagfolk må åpne øynene, se, vurdere og tilby hjelp og støtte. Sentrale myndigheter må se og handle i enda større grad. Vi bor i verdens beste land. Men må likevel anerkjenne at vi her har en utfordring og et stort potensial for å bli bedre.

Noen må ta ansvaret! Vi kan ikke si til et barn at ”dette er ikke ditt ansvar, du er bare et barn” hvis vi ikke kan tilby å overta barnet ansvaret. Barn er lojale mot sine nærmeste og kan være selvutslettende, hvis det er det som skal til for at foreldre eller søsken skal få det bedre. Slik skal det ikke være!

Vi må slutte å lukke øynene! Vi må innse at barn i Norge også har belastende arbeidsoppgaver som går utover skolegang og lek, - det å få være bare et barn. Forskjellen på Norge og fjerne strøk er at her har vi mulighet til å ta dette innover oss og gjøre noe med det. Nå er tiden inne!

Første skritt vil være å innse at disse barna også finnes i Norge og at vi har en utfordring. I den forbindelse vil en kartlegging av omfang og behov være hensiktsmessig. Deretter må vi gi anerkjennelse til barna for den innsatsen de gjør og lytte til deres erfaringer og behov. Videre må vi tenke forebyggende tiltak.

Jeg tror at en husmorvikarordning eller lignende tiltak som kan tilbys på lavterskelnivå i alle kommuner, ville være enormt forebyggende både på individnivå og samfunnsnivå. Dette vil kunne avlaste slitne barnesinn og barnehender.

Og viktigst av alt: Vi må ta barnas perspektiv! Deres erfaringer er reelle. De er fremtiden vår. Og det er de som best vet hvordan vi kan støtte dem slik at de kan vokse og utvikle seg til de ressursene de er ment å bli!

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Lukas F. Olsnes-Lea kommenterte på
Å filme eit nasjonalt traume
6 minutter siden / 416 visninger
Robin Tande kommenterte på
Å filme eit nasjonalt traume
rundt 1 time siden / 416 visninger
Torunn Arntsen Sajjad kommenterte på
Politikk og søskenbarnekteskap
rundt 1 time siden / 80 visninger
Erlend Torp kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3577 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Mirakler som skjer i dag. De skal forkynnes
rundt 2 timer siden / 83 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 2 timer siden / 3577 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Et gudsbilde og et perspektiv på forsoningen.
rundt 2 timer siden / 492 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Et gudsbilde og et perspektiv på forsoningen.
rundt 2 timer siden / 492 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 2 timer siden / 3577 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Et gudsbilde og et perspektiv på forsoningen.
rundt 2 timer siden / 492 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Glimt fra den sosialetiske vekkelsen
rundt 2 timer siden / 141 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Glad i seg selv som lesbisk, på kristen folkehøgskole
rundt 3 timer siden / 392 visninger
Les flere