Verdidebatt

En ny teologi for en ny tid!

Noen kaller utviklingen av en teologi som samsvarer bedre med menneskenes økede erkjenneslesevne litt foraktelig for at man faller for "tidsånden". Jeg vil hevde at det er kirkens eneste håp om å overleve som betydningfull institusjon i vår tid.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det forundrer meg ofte at mange konservative kristne ønsker at alt som vedgår religiøse spørsmål så og si skal stå på stedet hvil. Ingen utvikling skal foregå, alt skal være ved det gamle.

På andre av livets områder skjer det en stadig utvikling. Legevitenskapen finner stadig nye måter å bekjempe sykdommer på, oppdragelsesmetoder blir stadig mer humane, menneskerettighetene er kommet mer og mer i fkus, vi forsøker å bekjempe all utnytting av mennesker, vi forstår mer og mer av de fysiske lovmessighetene i naturen, forskningen går fremover på de fleste av livets områder osv.

Men når det gjelder religiøs forståelse, så skal alt stå stille. Alt nytt blir avvist som "tidsånd" eller som vranglære og villedning, eller freidige omformuleringer uten grunnlag i eldre tiders tradisjoner.

Faktum er vel at denne konservatismen er i ferd med å gjøre kirken mer og mer utdatert i forhold til menneskenes generelle utvikling og forståelse. Særlig på grunn av utviklingen av barns rettigheter og synet på foreldre/barn-relasjonen fremstår det gamle gudsbildet av den vrede og hevnlystne "gud", som er både uberegnelig, autoritær og tyrannisk som mer og mer en middelaldresk utgave av en særdeles dårlig far.

Folks bilde av en god forelder har endret seg enormt i løpet av det siste århundet, mens noen tviholder på et gudsbilde som ble skapt for årtusener siden, da menneskene innbilte seg at nær sagt alt som gikk galt i deres liv var en følge av "guds" straffedom. I dag vet vi bedre. Vi vet at uvær og naturkatastrofer ikke er skapt av Gud, men av innviklede sammenhenger i naturen.

Å innbille folk at Gud står på et lavere nivå enn en gjennomsnittlig jordisk far, holder ikke lengre. De fleste forstår at dette må bygge på misforståelser og på fortidsmenneskets fykt for alt mellom himmel og jord.

Jeg vil dessuten på det sterkeste bestride at den mer moderne teologien fremkommer ved at man forlater Bibelen. Den fremkommer ved at man vektlegger andre deler av Bibelen. I stedet for å plukke frem alle utsagn som forteller om Guds vrede, straff, hevn og helvete, velger man å legge vekt på de delene av Bibelen som peker i en helt annen retning, som peker mot en allkjærlig Gud, som elsker alle, inkludert dem som har falt aller dypest.

Jesus sier uten forbehold i Bergprekenen, at dersom vi vil være lik Gud, må vi elske, tilgi, be for og velsigne alle dem som forbanner, forfølger og hater oss.

Det kan ikke bety annet enn at Gud også elsker og velsigner alle dem som hater og forbanner Ham. Dem man elsker, lar man ikke gå til grunne, og man hater dem ikke!

I de mange vakre lignelsene om gjeteren som omsorgsfullt hegner om sin hjord, og aldri vil miste en eneste en, og i lignelsen om den fortapte sønn, viser Jesus oss Guds sanne ansikt: Den allkjærlige Faderen, som tar imot hver den som oppsøker Ham, og som aldri slutter å søke etter de bortkomne.

Gud har ingen forbehold når han øser av sin altomsluttende kjærlighet, og Han setter ingen frist for å vende seg til Ham.

Det er på høy tid at kirken oppgir sin helveteslære, og sitt foreldede bilde av Gud som en dårlig, autoritær og uberegnelig farsskikkelse. Dersom kirken ikke er villig til å anerkjenne menneskenes økede erkjennelsesevne og fornyede innsikt, er jeg redd den vil ende som en ørliten, ubetydelig sekt av sinte, autoritetstro og tradisjonsbundne gamlinger!

Vi trenger kirken i vårt samfunn. Vi trenger noen som kan bidra til å løfte oss opp fra det hverdagslige slitet, noen til å hjelpe oss å vende vårt blikk oppover, mot de høyere og evige verdiene som vår ånd streber etter. Vi trenger ikke en kirke som skremmer oss, trykker oss ned og tar fra oss motet.

Måtte de nye og friske kreftene med ny og kjærlighetsfull innsikt vinne over de gamle mørkemannskreftene! Ellers er jeg stygt redd for at kirken går sin egen undergang i møte!

(Dette innlegget er også publisert som kommentar til TF-teologenes spekulasjoner hinsides bibel og trosbekjennelse.)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt