Elisabeth Ludvigsen

2    1

Du ser det ikke før du tror det..

Publisert: 29. apr 2012 / 1609 visninger.

En gang for mange år siden var det en liten gjetergutt som beseiret en stor og umulig kjempe med en stein og en slynge. Ingen trodde det kunne gå, men likevel var David lydig og vant Guds seier.

Vi går i fotsporene av mange store menn og kvinner som har kjempet umulige kamper og vunnet. William Wilberforce kjempet kampen mot slaveriet i Storbritannia, en livslang kamp som ble kjempet år etter år i trofasthet frem til hans død. Det ble seier til slutt. Mange stod ved hans side, og mange stod i andre land og på andre kontinenter og kjempet den samme kampen, en beinhard kamp for frihet. En beinhard kamp for menneskeverdet.

Nærmere 200 år etterpå, i vår moderne verden møter vi en surrealistisk virkelighet der det er flere slaver enn noensinne tidligere. 27 millioner mennesker lever som slaver, kneblet og bundet på de groveste og mest utenkelige måter. 27 MILLIONER, mange barn, de fleste under 18 år. Det er ekstremt høye tall, og tallene har for lengst innhentet oss på vårt kontinent, i vårt land og i våre byer. 25% av all menneskehandel skjer i lille Europa, og i Norge kan vi betale godt for oss i tillegg til at etterspørselen er høy.

Dette er bare så grovt, så mørkt og så omfattende at man kan bli helt slått i bakken. Handel av mennesker er blant de største og mest innbringende industriene i verden, kun slått av våpenindustrien, der handel av mennesker vokser raskere enn noen av de andre. En bakmann skal ha sagt denne bekmørke setningen: «Narkotika eller våpen kan man selge en gang. Mennesker man man selge om igjen og om igjen, så dermed e potensialet i økonomisk vinning nærmest ubegrenset.»


Tenk deg en kvinne som lever i fattigdom. Hun har ikke mulighet til å brødfø hverken seg eller sin familie. Hun leter febrilsk etter noe, noe som kan gi håp for fremtiden. Hun er på sitt svakeste og griper tak i det halmstrå av trygghet som hun kan få tak i. Dette halmstrået, som blir sminket opp til et ganske fristende drømmebilde av en bedre virkelighet, viser seg å være den mest grusomme og mest nedverdigende form for fangenskap.
Se for deg jenten på 4 år, som akkurat har lært seg å skrive navnet sitt. Hun har enda ikke møtt livets skuffelser, har fortsatt en barns tro på at voksne er til å stole på. En dag blir hun tatt av noen fremmede, og hun blir lagt under de verste lenker, der noen har røvet til seg en ufyselig rett til å eie henne. Foreldrene ser henne aldri igjen og hun blir solgt som sex-slave på verdens mest kyniske marked.
Dette skjer. DETTE SKJER! I vår bakgård!

De er fortapte, nakne og fremmede - de er i fengsel.. Kvinner i vår verden, på vårt kontinent, i vårt land og i våre byer blir utnyttet på det groveste, frarøvet sin verdighet, knust på alle måter: Knust hjerte, knust kropp, knust ånd. Utnyttet utallige ganger på en dag, der mange blir gravide og må gjennomgå smertefulle aborter fordi bakmennene bestemmer det. Her får de nærmest ingen tid til å komme seg igjen. Andre bærer fram barn som selges til høstbydende, noe som godt kan være en pedofil mann fra Saudi Arabia (eller et annet land).

 Vi lever i 2012, i "en moderne verden". Slaveriet ble avskaffet for lenge siden, ingen vil så mye som tenke i de baner. Iallefall ikke på overflaten. Men i det skjulte kan vi ta oss rettigheter, utnytte, bruke, forkaste, nedgrave og knuse hverandre med en grovhet som ikke har noen ende.
Heleri er en kjent forbrytelse, reguleres av straffelov 317: Det er straffbart å kjøpe en stjålet vare. TENK at tallene er så vanvittig høye når det gjelder etterspørsel etter å kjøpe noe som så til de grader er stjålet, men som er så uendelig mye mer verd en all slags tyvegods! I Norge er tallene overveldende, der det opereres med så mye som 1 av 5. 1 av 5 norske menn har oppsøkt en prostituert! Er det ingen som spør seg: Hvem er denne 15-åringen som er eieren av kroppen jeg nå invaderer?

Kanskje ser vi det ikke før vi tror det. Fakta er på bordet, tallenes tale er tydelig, og ligger rett fremfor oss - Og om vi tror det, hvor skal vi da se? Det er jo fristende å se i en annen retning..

Historien om Jesus som rir inn i Jerusalem utfordrer meg enormt. Folkemengden er i ekstase. Kongen de har ventet på, han som skal fri dem fra romerne, han som skal bygge opp igjen tempelet, han som er Messias er kommet! De hyller ham som konge når han kommer på eselet, de roper HOSIANNA og legger palmeblad utover veien der han skal ri. Men bare noen dager senere har hosiannaropene stilnet. Det som da ropes er: "KORSFEST, KORSFEST"! Mange av de samme folkene ropte, men denne gangen la de ikke ut kappene sine, de la ikke ut palmeblader. De påla han byrden av et tungt kors som han selv måtte bære gjennom folkemengden (den samme folkemengden), helt til det ble så tungt at det ikke gikk lenger. Jesu liv og hans hjerteslag var enormt utfordrende og mange var ikke villig til å betale prisen. Det var mange billige hosiannarop som stilnet og mange lettvinte hosiannarop som ble til korsfestelsesrop. Det får meg til å tenke på mitt eget liv..
Er mine hosiannarop billige og lettvinte? Er det sånn at når det virkelig gjelder, når jeg tvinges til å handle, for eksempel i møte med urett, så stilner mine rop, eller jeg endrer tone og begynner å rope om korsfestelse?

Rettferdighetens Gud har seiret på korset, og vi er kalt til å søke hans rettferdighet. Kanskje er tiden inne for å ta opp slyngen og en enkel stein. Gud har gjort store ting med slike redskap før og han kan gjøre det igjen.

Elisabeth Ludvigsen

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Rune Staven

401 innlegg  12005 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Hei Elisabeth

 

 

For det første vil jeg ønske deg velkommen til VD :) Mye av det du formidler i ditt innlegg, er tankevekkende og gripende på samme tid. Man tenker ikke så mye på problematikken i det du skriver om, Man hører at det finnes rundt omkring i verden, men ikke i så stort omfang , som du beskriver. Dette skjer i europa i våre naboers hus. Tragisk at dette skjer i vår opplyst verden i 2012. Er vi for likegyldige i forhold til det som skjer ? eller er vi for lite oppmerksomme.? Takker deg for at du delte dette med oss. noe å grunde på, vi får Be for de som er i slike situvasjoner. be for en verden som lever i mørket og som er uten håp, be for at håpet blir opplyst for deres hjerter.

 

Gud velsigne deg Elisabeth

 

 

 

Mvh

Rune

Svar
Kommentar #2

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3593 kommentarer

Elisabeth

Publisert rundt 5 år siden

"Kanskje ser vi det ikke før vi tror det. Fakta er på bordet, tallenes tale er tydelig, og ligger rett fremfor oss - Og om vi tror det, hvor skal vi da se? Det er jo fristende å se i en annen retning"..

:::::::::::::::::::::::

Hei Elisabeth !  Fint å se deg her inne på forumet også.  Ditt hjertesukk er betimelig, og danner et bakgrunnsteppe for det som skjer i disse tider.  Ondskapen i verden er kompakt og håndgripelig og kan ikke overvinnes av politiske vedtak og domstolenes rettergang.  Den kan kanskje dempes, men adlri fjernes.

Det er noe patetisk nå for tiden å høre folk som til vanlig fornekter den kvalifiserte ondskapen i verden, kappes om å dømme ABB som ondskapens håndhever.  Det er jo sant, men samtidig var det jo ikke ABB som kom med ondskapen . Den var,er og blir til dommens dag. 

Da er det bra å vite at EN har seiret over den Onde.  Det er Ordet og Sannheten om dette som er "steinen"  om jeg forstår deg rett, og vi er slyngen.

Svar
Kommentar #3

Kristian Lande

0 innlegg  1 kommentarer

Vi kan gjøre noe!!

Publisert rundt 5 år siden

Tusen, tusen takk Elisabeth!! Du setter fokuset på noe som i høyeste grad må frem i lyset!

Den gode nyheten er dette: Det går an å gjøre noe!! Jeg har besøkt mange av dem som er morgendagens potensielle sexslaver. Grunnen til at de er høypotesnielle er at det er få eller ingen som bryr seg om noe skulle skje dem. Bare tenk for et ramaskrik det ville bli om en norsk 11-åring ble kidnappet. Bare tenk hvilket ramaskrik det ble med "Madeleine saken", den britiske jenta som forsvant fra feriestedet i Portugal. Jeg har og besøkt mange av dem som er morgendagens potesnielle bakmenn i sexindustrien. De bor på samme sted som jentene som blir sexslaver.

10 mnd siden. Jeg satt der sammen med et team av russiske og norske unge kristne, på et barnehjem i Russland. Vi hadde lekt med barna. Spilt fotball med tenåringene. Nå satt vi inne og sang sanger og fortalte om Jesus. Det var tid for å be. Både barna som bodde der, og vi som var på besøk delte ting vi ville be for. En liten gutt rakte opp hånda, 10 år gammel kanskje: "Jeg vil be om å få en familie". Jeg gråt.

Ja, vi kan be. Men ja, vi kan og gjøre noe praktisk. Vi kan løfte saken frem i lyset. Snakke om den. Vi kan og fortelle norske menn som utnytter prostituerte at de ikke bare ødelegger seg selv, de ødelegger en ung jentes liv, og opprettholde en av de skitneste industriene verden har sett! Vi kan og formidle til jentene som har kommet seg ut av dette marerittet at det finnes håp, det finnes en som gir en ny start, som har tatt på seg ikke bare verdens synd, men og verdens smerte. Deres smerte. Jesus. 

Og ikke minst; vi kan flytte dit disse jentene blir lurt inn i elendigheten, der unge gutter rekruteres til å bli bakmenn. Vi kan være der og jobbe prevantivt, være dem som bryr seg, lære dem å leve livet, lære dem å bli kjent med den levende Gud, han som kan reise dem opp til å arbeide mot denne elendigheten.

De lider ingen materiell nød. De har mat, de har klær, de har tette hus. Nøden er at det er ingen som bryr seg. De som jobber der er i stor grad likegyldige til hvordan barna har det. De trenger ikke våre klær. De trenger mennesker som vil flytte dit og være foreldre for dem. 90% av dem som vokser opp på et russisk barnehjem kommer aldri inn i et normalt liv. De havner som sex slaver, narkomane, kriminelle (bakmenn i sex industrien) og selvmord. Grunn nummer en er ikke fattigdom. Grunn nummer en er at ingen har tid til å lære dem hvordan livet leves. Leve livet sammen med dem. Jeg antar at tallene ligner i flere andre land i denne delen av Europa.

Kristina (24) er en av mine aller største forbilder. Hun er en vakker jente. Dollete. Veldig smart. Dyktig lærer. Kommer fra en relativt rik familie. I flere år har hun brukt alt hun har av penger og fritid på å være mor for flere titalls unge gutter og jenter som ikke har noen. De ringer henne mitt på natta. De overnatter på rommet hennes. Hun griner med dem. Hun trener opp andre kristne russiske ungdommer til å gjøre den samme innsatsen. Fantastisk!!

Jeg har sittet på cafe med henne. Kristina. Hun gren av sorg og desperasjon over at det er så mange som trenger hjelp. Hun strekker ikke til. Hun prøver å få med seg flere, men det går så sent. Hvem vil dra til Krstina og hjelpe henne? Hun har grundet sin egen privat skole for å få det til å gå rundt økonomisk. Hun kan enkelt ansette utlendinger som kan undervise engelsk, fransk, spansk. Er du klar? 

Det finnes tusenvis av muligheter til å få jobb i denne delen av Europa. Tusenvis. Det finnes hundretusenvis av barn og ungdom som vokser opp på barnehjem. Millioner av barn og ungdom som vokser opp i ødelagte familier. De skriker ikke etter klær. De skriker etter noen som kan være familien deres. Er du klar?

Vi kan gjøre noe. Du kan gjøre noe!!

For jeg var sulten, og dere gav med mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok i mot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg. 

Svar
Kommentar #4

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Ut av komfortsonen og inn i livet

Publisert rundt 5 år siden

Det er vondt å lese det du skriver, det er ikke sånn vi vil verden skal se ut. Men den gjør det, for veldig mange.

Vi i den rike delen av verden kan gjøre noe, men våre ønsker om komfort hindrer oss, (snakker om meg selv også).

Dersom vi var de lidende, ville vi antakelig synes det var kynisk at så mange av de som kunne gjøre en forskjell, kun er opptatt av seg selv.

Gud har sikkert også noen tanker om hvilke prioriteringer som ville gi mening, både for mottakerne og giverne.

Ve dem som bruker endetiden til å skaffe seg rikdom, står det skrevet et sted. Vi lever så kort, og jeg ønsker meg en hytte med fjordutsikt.

Hvordan skal vi leve lykkelig med våre valg? Hvor radikale skal vi være? Hvor mye skal vi slå av på kravene for å døyve en dårlig samvittighet? Holder det at jeg tenker at jeg vil være raus med å låne ut hytta jeg ønsker meg?

Kristne har hytter og gode jobber, hvorfor skal dette plage meg?

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
12 minutter siden / 5956 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
19 minutter siden / 3918 visninger
Anders Helge Myhren kommenterte på
Det evige livet og fortapelsen
35 minutter siden / 706 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 1 time siden / 3918 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Den uutryddelige synden
rundt 3 timer siden / 607 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 3 timer siden / 3918 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5956 visninger
Roald Øye kommenterte på
Det er makt i de foldede hender.
rundt 3 timer siden / 1251 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 3 timer siden / 3918 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3918 visninger
Rune Holt kommenterte på
Tjukke i huet som makrell
rundt 5 timer siden / 436 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 285 visninger
Les flere