Verdidebatt

Guds kjærlighet & dybder

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Gud er skaperen av hele universet og alt i det, i så måte trenger ikke Han luft, vann eller mat. Gud er en Gud, en Skaper av alt fysisk vi kan fatte og begripe, Han går altså utover det fysiske, psykisk, mentale og åndelige i og utenfor oss. Han var og er før universet var. Så hvorfor skapte Han? Det vi kan lese er at Han skapte fordi Han er kjærlighet og kjærlighet må deles hvis det er sann kjærlighet. Intensjonen er at universet er til for at kjærligheten skulle kunne utfolde seg. Han skapte galakser og solsystemer, engler og til slutt planeter med liv, i dem også dyr og til slutt mennesker. Menneskene er skapt i Guds bilde og Guds bilde er mann og kvinnen med barn, familien er Guds bilde og Gud er en del av denne familie. Slik var alt bare godt og kjærligheten utfoldet seg.

Skriften forteller at en engel ved navn Lucifer var som Jesu bror men at han utviklet stolthet og bedrev handel med dette iblant sine. Han falt på grunn av selvopphøyelse og ville med det ta Jesu plass i universet, det oppstod en politisk krig og Lucifer tapte. Han fikk med seg 1/3 av englene og konfronterte Eva med sin list. Slik gjorde Han det:

Da Adam & Eva var skapt fikk de innsikt i Guds skaperverk, de viste at de skulle holde sammen og at de var ett. De kjente til at Gud var Gud, deres Far og så på Ham som en Far med ett barns sinn. De elsket Ham. De kjente også til livets tre og kunnskapens tre og hvor det stod. De var godt informert og var sin Far tro.

Slangen visste det og kom frem underfullt mens Eva var alene. Han sier til henne: ”

1M 3:1

Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?”

Vi vet at slangen har sin agenda, så hvorfor stiller han ett slikt spørsmål til ett barns sinn?

Hva sier barnet (Eva) tilbake?

1M 3:2-3

Vi kan ete av frukten på trærne i hagen, men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere.

Hun forsvarer seg og sin Far, ved også å forklare hvorfor og med det vet vi psykologisk sett at Eva får prøvd sin tro og med det også blitt usikker. Slangen som er Lucifer setter frem sitt neste trekk slik:

1M 3:4-5

Dere kommer slett ikke til å dø!

Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.

Her kommer Lucifer med en sjokkerende nyhet som er en løgn, den setter tankene i gang hos Eva og Lucifer forteller hva og hvorfor. Eva rystes og tenker på det som er nå sagt. Hun danner tankene slik:

1M 3:6a

Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene - et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og åt.

På bakgrunn av at hun ikke dør, blir lik sin Far og Gud som hun tilber, bygges muligheten til stolthet i hennes indre. Hun vil selv bli lik og som Gud, udødelig.  Det er nye tanker og følelser som utvikler seg fordi Jeget kommer i fokus. Her er grunnlaget for alle egosenteriske religioner, til og med grunnlaget for evolusjonisme er her. Jeg fremfor deg, da er det ikke bare godt lenger men godt og ondt. Johannes sier dette:

1Joh 2:16

For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden.

Bibelen kaller denne verdens drivkrefter for fallen natur og det er dette som vi fødes inn i. Evas nye fundament for nye tanker og følelser er hva verden drives av i dag. Med andre ord, dette er hva vi arver når vi unnfanges og tilslutt fødes inn i. Det er dårskap og føleri satt i system for å hevde egoet og stoltheten i det. En kan si at disse tanker og følelser er som en stor stein i utfor bakke og psyke i sin fysikk har mentalitet eller styrke nok til å stoppe denne stein. Det er kun igjennom Jesu verk en kan i Ånden takle disse nye tanker og følelser. I disse nye fundamentale tanker og følelser dannes ønsker om å rettferdiggjøre seg selv, en danner trosgrunnlag og visjoner omkring Lucifers løgn, ”du skal slettes ikke dø og bli lik Gud”. Mange trosretninger tror at vi ikke dør når kroppen dør, man tror enten at sjelen lever videre, eller at ånden lever videre. Man tror man er skapt uten mulighet til å forsvinne og med at man har nå kunnskap om godt og ondt og udødelig har man gjort seg til en gud uten selv å skjønne det. Fallen natur er ondskap og har ikke noe godt i seg fordi det å bygge stolthet fremfor ens neste i Jeget er undertrykkelse på andres bekostning. Hvis man ikke har noen alternativ og ikke kjenner Guds kjærlighetsfulle vei kan man i fallen natur forsøke å finne en moralsk vei som ikke er ond. Det er lov å prøve og det må til om man skal se sannheten. Den som ser Guds vei forsøker seg også, jeg sier ikke annet. Det som er saken er at selv den onde vet å gi sine gode gaver og i bare godt er det ikke noe ondt, aldri.

Frelse er veien ut av ondt, ut av syndens natur til bare godt. Det er umulig at veien tar med seg ondt inn til bare godt og det er her Frelsesverket ordner opp. For å si det på en annen måte så må kjødets lyster i fallen syndig natur dø til fordel for Kristi rettferdighet. Hvordan er det da mulig når våre fundamentale tanker og følelser driver oss frem? Skriften kaller det Guds godhet men hvordan kommer den frem? Det offer Jesus Kristus gjør på korset er i, og av all rettferdighet, av kjærlighet. Her kommer flere aspekter inn og nøkkelen ligger i Jesu natur, hvem Han er.

Han er Skaperen, Han er den som skapte universet, Han skapte Adam & Eva. Han er den som lærte Noah og Han er sky og ildstøtten ut av Egypt. Han er mennesket, vår bror som ble korsfestet. Han er den som er med oss hvor vi enn er. Han er nå vår ene og sanne Mellommann i den himmelske Helligdom men skal snart komme igjen for å ta fatt på andre oppgaver.

Når da Adam & Eva adopterte de nye tanker og følelser måtte Skaperen forlate denne jord, Lucifer tok over og fikk navnet Satan. Satan er nå i dag denne verdens hersker. Jesus forlot imidlertid ikke Adam & Eva uten å gi dem frelsesveien slik vi i dag kjenner den og her skal bli presentert. Jesus kledde Adam & Eva i sin rettferdighets kledning. 1M 3:21. Det vi nå skal gjøre er å sette oss inn i tilstanden på denne tid. Adam & Eva var Guds barn og de erkjente rett og galt, de gjemte seg som en følge av det og forsøkte å skjule seg. De anklaget hverandre og Gud for det som hadde skjedd. De var barn og i villrede men Jesus tok seg av dem og viste dem en vei. Denne vei presenterer alvoret i ondt og at syndens lønn er døden. Adam, som ga alle jordens dyr ett navn måtte ofre ett uskyldig dyrs liv på grunn av lovbrudd/ synd. Han måtte egenhendig skjære over halsen på ett lam og se det dø. Dette lams hud ble Adam & Eva kledd i og dette Lam er bildet på den død Skaperen selv skulle lide for all verdens synd 4000 år senere. Dette offer, altså Jesus kan ikke dø uten at vi fatter å vende oss ifra vår egen ferd. Vi må fatte og begripe syndens alvor, hva synd og lovbrudd innebærer for at det aldri, aldri skal skje igjen. Det er altså ikke jødene eller romerne som korsfestet Jesus så Han døde men det er vår, min og din personlige synd som drepte vår bror Jesus på korset. Min synd drepte Jesus, Skaperen og min synd er delaktig i at millioner, inklusive meg selv lider. Han lot seg ofre for all rettferdighets skyld. Noe gjennomgripende stort må skje som overgår vår forstand, følelser og viten må til. Dybden i Kristi offer på korset er dette gjennomgripende store. Hvis vi løfter Ham opp og lar vårt hjerte smelte for Hans offer her kan Han gi oss noe. Se hvem Han er og hva Han gjør og har gjort, det er stort og større enn størst. Det betinger altså at vårt hjerte forkaster steinhjertet vårt og lar oss smelte av Hans rettferd og kjærlighet. Når det skjer kan Han gi oss ett helt nytt friskt hjerte, helt nytt friskt sinn og en helt ny frisk ånd. Ja, les det som står og leser vi grunnteksten om hva det innebærer så er det helt nye fundamentale grunnleggende tanker og følelser med en helt ny disposisjon for tanker og følelser. Vi blir altså renset ifra syndig fallen natur og blir kvitt alt ondt som stammer og er ifra Satans løgn. Back to Paradis.

Så vil jeg presentere en håndfull knagger. Jesus på korset er symbolisert av brennofferalteret utenfor den gamle pakts helligdom. Brennofferalteret lå rett utenfor Tempelet, eller helligdommen. Mellom Tempelet og Brennofferalteret, kalt forgården lå vaskevannsfatet. Dette vaskevannsfatet symboliserer dåpen, man legger der av seg selvet, forfengeligheten og blir ett nytt menneske etter at man har sett offeret. Når man da har latt seg døpe fordi man ser Kristi offer kan man komme inn i helligdommen og man blir med det Guds Tempel. Gud flytter inn i deg og ser vi inn i den gamle pakts tempel kan vi se lysestaken, Guds syv ånder. Disse lys lyser opp skuebrødet på den andre siden i Tempelet og disse brød symboliserer Guds ord. Guds ord og Guds Ånd er nå i det nye mennesket og Herren Gud kan lære oss via Talsmannen.

Dette er den nye pakt, en allianse som skal ta oss frem for Gud uten mellommann etter Jesu andre komme og dommen, hvor vi ved Hans andre komme får herlighetslegemet. I dag og nå må vi ha Mellommannen for å kunne bli akseptert av Gud. På den nye jord skal vi vandre side om side med Gud Jesus, vår bror. På en måte blir vi små ”minijesuser”. Husk at etter dommen er ikke det noe behov for en mellommann og helligdom for å dømme, alt ondt er borte og døden er ikke mere. Frelsen er nå og omfatter rettferdiggjørelse, helliggjørelse og herliggjørelsen, la oss derfor vandre med Ham og ved denne vandring løfte Ham opp som vår personlige Gud og Frelser.

Hilser dere med Sal 119:18

Opplat mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt