Verdidebatt

Alt håp ute?

Håpløsheten fra egyptere etter de liberale,moderate muslimer, de sekulære og de koptiske kristne tapte revolusjonen, var noe som virkelig møtte meg etter å ha vært i Egypt i 4 mnd, fra des.2011

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Undertegnede er ei dame på 57 år som av en eller annen litt uforklarlig årsak, har vært interessert i Egypt så lenge jeg kan huske, og lenge før jeg besøkte landet for første gang.

Jeg er genuint interessert i hvor mange ulike måter det er å leve sine liv på, og er derfor mest glad når jeg er på reisefot.

Men nå gjelder det Egypt. Jeg var der sist fra des.2011 til apr.2012.

Men noe er i ferd med å forandre seg i " mitt vakre Egypt". Det som møtte meg var et sovende, likegyldig og motløst folk. Og da snakker jeg om den vanlige egypter, i sektorer som turisme, og det innkluderer jo nesten halvparten av folket, enten direkte eller inndirekte, men også unge soldater, ansatte i statlige bedrifter og alle de som ikke hadde stort annet å gjøre enn å sitte på en krakk med ei avis som skygge for sola.

Hele folket var preget av en slags offerrolle, der det eneste som engasjerte dem var søvnigheten, avbrutt av bønnetider og mulighetene til å loppe godtroende turister for penger, eller event.snu ryggen til dem som ikke orket å forholde seg til kjøpmenn som dro sine kunder som sultne hunder inn i basarene sine.

Men deres Muhammed, nyttet det ikke å debatere med majoriteten om. Selv en taxisjåfør som uttrykte sin nedlatenhet om turistkvinner som kom for å få en uke eller to i tett samvær med unge,spretne egyptiske mannerumper, ville ikke gi slipp på denne muligheten til" good money ", som han sa da jeg spurte om hvorfor de i all verden imøtekom denne "industrien", hvis de ville følge Allahs ord i ett og alt.

Dobbeltmoral er bare fornavnet.

Men vil egyptere utvikle seg til et islamistisk land der de helt kan slippe å tenke selv, men bare dilte etter Imamer i angst for å brenne i helvete?

Nå er det snart presidentvalg i Egypt, og med denne likegyldigheten får de selvfølgelig den leder de fortjener, mens de drømmer om en sterk leder, alla Nasser, mens håpet  om et framtidig demokrati  svinner hen som skrift i brennhet ørkensand.

Er alt håp ute for de millionene i Kairo som jublet på Tarir- plassen i Jan. i fjor?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt