De gode ønsker

Vi har vel alle gode ønsker. Gode ønsker for oss selv og gode ønsker for andre. Spørsmålet er om gode ønsker utgjør noen som helst forskjell om vi ikke setter dem ut i livet.

Hadde Frelsesarmeens julegryte gjort like mye nytte om den hadde vært fyllt opp av gode ønsker og ikke rede penger?

Vi ønsker alle en god skole men det hjelper så lite når vi ikke viser vilje til å betale det det koster. Det samme kan sies om eldreomsorg, veier, forurensning og så videre.

Det kan virke som om det gir sjelelig fred om man bare gir uttrykk for at man bryr seg. De andre nikker gjenkjennende. Sammen sukker man og tenker at det er sørgelig trist at alle disse fattige barna dør av sult. Det gjør oss triste til sinns, forringer vår hverdag. Da er det trøst i at vi ønsker at det var annerledes, i det minste for oss. For de som sulter er det mat som kan stilne deres sult ikke våre gode ønsker.

Tiden frem mot Jul er vel toppen av ønsketider. Da skal det bli fred på jord, vi skal alle være snille mot hverandre, vi ser frem til årslutt så vi bare kan komme inn i det nye hvor alt skal bli så meget bedre, ønsker vi!

For de fleste av oss varer vel disse nyttårsforsettene omtrent fem minutter før vi igjen begynner på ønskeforberedelsene til Jul.

Jeg har for lengst sluttet å ønske. Jeg har funnet ut at det er langt bedre å gjøre noe der jeg har mulighet og så får andre gjøre noe der de har mulighet. Jeg har sluttet å klage over alt hva andre ikke gjør, enten det er for meg, eller for andre. Men jeg kommer ikke til å slutte å påpeke at hvis man har noe å klage på er det bare rett å rimelig at man selv går forran og prøver å gjøre noe med det. Jeg er frekk nok til å si til dem at ønskenen deres utgjør ikke noen forskjell for noen andre enn dem selv.

Med dette kan jeg vel avslutte med å hilse dere Jul, om den blir god eller ikke får dere selv ta grep om. Til alle dere som ikke bare ønsker men også gjør noe vil jeg bare si, jeg håper en dag jeg blir som dere.