Fra dehumanisering til håp?

Hans Rustad (document.no) er nærmest i sjokk. Han har lest i VG om en muslimsk kvinne som forteller at hun føler skyld for ABBs udåd. Han drepte jo for å «forsvare» hvite nordmenn og europeere mot "barbariske" muslimer. I Rustads kommentar til dette kommer det fram at for ham selv er det noe nytt og nærmest uforståelig at muslimer over hodet kan føle skyld. For i hans virkelighetsbilde er skyldfølelse en egenskap hos kristne, ikke muslimer. Men så viser det seg altså at muslimer har skyldfølelse likevel!  I følge Rustad er det de «politisk korrekte» skal ha hindret Rustad i nå fram til denne erkjennelsen. På hvilken måte sier han ingenting om. Og selvfølgelig er dette noe primitivt vås. Det dreier seg heller om at i Rustads verden er all kunnskap styrt av at en ideologisk innstilling som stenger for litt av hvert. Her er muslimer ikke først og fremst mennesker, de er muslimer. Og en muslim er alt det gode kristne, europeiske og hvite mennesket ikke er. Noen ganger kalles dette dehumanisering. Nå kan det se ut til at Rustad har kommet til den erkjennelse av at det kanskje finnes noen fellestrekk likevel… Det er det fortsatt håp, ... for den mannen også.