Hallvard Thomas Hole

Prest i Den katolske kirke
29

Jesu autoritet

Publisert: 8. mai 2009

<!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:NO-BOK;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Jesu autoritet er et tema mange setter spørsmåsltegn bak. For mange ikke-kristne er det ubegripelig hvordan de kristne kan sette hele sin tillit til et menneske som levde for 2000 år siden, og dessuten tror de at han var Gud. Som om ikke dét var nok prøver de også å realisere de moralske krav han satte. Er det holdbart? For kristne er selvfølgelig svaret enkelt: Troen. Fra et ikke-kristent ståsted, da særlig ateistisk, kan dog dette lett forkastes som overtro. Går det an å argumentere for Jesu guddommelighet, og følgelig hans autoritet, fra et filosofisk ståsted? Jeg skal gjøre et mini-forsøk.

Utgangspunktet mitt er filosofen Karol Wojtyłas betraktninger over mennesket. I avhandlingen ”Person og handling” prøver Wojtyła å nå frem til menneskets innerste vesen og analyserer det utifra menneskets spesifikk, altså dets handlinger. Wojtyła har et klart realistisk utgangspunkt og benytter seg av en fenomenologisk metode. Utgangspunktet her er altså det faktum at menneskets handlinger viser Hvem mennesket er (generelt og analogisk sett at alle mennesker er personer), samtidig som selve handlingene definerer mennesket (altså hvis det gjør noe ondt, så sier vi at det mennesket er ondt, og hvis det gjør noe godt, så sier vi at det er et godt menneske).  

Hvis vi i lys av dette tar i betraktning Jesu handlinger skulle vi til en viss grad kunne si hvem han var/er. Jesus helbredet, kastet ut onde ånder, gikk på vannet, styrte naturkrefter, gjorde undre, vekket opp fra de døde, og ikke minst, han stod selv opp fra de døde. Dette er handlinger som åpenbart viser til en guddommelig Person. Intet menneske er stand til å foreta slike handlinger. Jesus fremstår altså gjennom sine handlinger som Gud. At Jesus var en historisk skikkelse kan i grunn ikke betviles, og da gjenstår bare spørsmålet om vi rett og slett forkaster evangelienes beretninger om ham som mytisk og religiøst oppspinn.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Fredrik W. H. Steensen

100 innlegg  846 kommentarer

Fredsfyrsten

Publisert over 10 år siden

Tusen takk for et herlig innlegg. Jeg gleder meg over det du skriver om Fredsfyrsten og Herrens guddommelighet bekreftet. Jeg synes du traff blink og hører så gjerne mer fra deg.

Kommentar #2

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

RE: Jesu autoritet

Publisert over 10 år siden

Takk for et godt innlegg!

Kommentar #4

Hallvard Thomas Hole

29 innlegg  237 kommentarer

Stemmer

Publisert over 10 år siden

Det er nok "gamlepaven" det. 

Men jeg vil bare si at avhandlingen "Person og handling" ikke innholder en snurt verken kristendom eller religion for den sags skyld. Den er i sin helhet et filosofisk verk.

Kommentar #5

Grete Ullestad

52 innlegg  443 kommentarer

Replikk om det ufeilbarlige overmenneske

Publisert over 10 år siden

H. Hole vil at jeg skal oppfatte hans innlegg ”Jesu autoritet” (8.mai) som en kommentar til min omtale av ”Jesus og hans vantro motstandere” (7.mai). Slik unnviker han lekende lett det prekære spørsmål: Hvilket grunnlag har han for å akseptere at den religion og kirke han har valgt, gjør Jesus til et ufeilbarlig overmenneske? Han røper hvor lettvint og overfladisk en kristen-troende teologistudent kan forholde seg til dette særdeles lettsindige postulat, med sine skjebnessvangre, dypt alvorlige historiske konsekvenser.

Europas kristne kirker har skapt og vedlikeholder problemet ved sin autoritære, dogmatisk-mytologiske forgudelse av et historisk menneske: Nærmest på ordre fra antikkens romerske keisere og deres pavelige arvtakere fortsetter de sin tøyelsesløse overdimensjonering av lekpredikanten fra oldtidens Palestina.

Domsprofeten som la sine teologiske motstandere, sine landsmenn for hat, gjør de kristne kirker til ”Gud” og ”Guds eneste sønn” (i samme betydning). Europeernes jødeforfølgelser i sytten hundre år er blant konsekvensene. Og hovedansvaret har kirkenes prestelærere og teologer, i vår tid fordi de som regel ikke inspirerer sine studenter til å få øye på det teologisk ømtålelige problemet, langt mindre gå i dybden av det. Slik utfordrer de sterkt sine kritikere til å gjøre det.

Med vennlig hilsen

Grete Ullestad

 

Kommentar #6

Hallvard Thomas Hole

29 innlegg  237 kommentarer

For så høyt elsket Gud verden

Publisert over 10 år siden

<!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:NO-BOK;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Det er vanskelig å finne historiske og rent empiriske bevis for at Jesus var Gud. Hvis det er ditt mål å få meg til å innrømme det, så har du truffet blink. Min filosofiske tilnærming ser heller ikke ut til å være historisk nok eller empirisk nok. Den fordrer på en måte troen. Her er vi kanskje ved sakens kjerne: Troen. Troen kan nok forkastes som overtro, som fantasi, eller som religiøse påfunn, slik fremstår ihvertfall følgende spørsmål: Hvilket grunnlag har han for å akseptere at den religion og kirke han har valgt, gjør Jesus til et ufeilbarlig overmenneske?, at det er Kirkens påfunn å gjøre Jesus til Gud. Jeg ville likevel vært litt forsiktigere med å forkaste det faktum at mennesker har en tro på at Jesus er Gud. For det første er det ikke et resultat av at Kirken har gjort ham til et ”overmenneske”, for det har den ikke, men i første rekke er det et resultat av at han selv hevdet at han var Gud og bekreftet dette med sine gjerninger. Til og med de romerske soldatene fastslo da Jesus døde: ”Han var sannelig Guds Sønn” (Matt. 27,54), en tro som ihvertall ikke var diktert av Paven eller Kirken som institusjon.

            De historiske konsekvensene av Kirkens tro på at Jesus var Gud, var og er helt riktig veldig alvorlige apropos forfølgelser. For det første førte denne troen til 300 år med forfølgelser av Kirkens medlemmer helt i begynnelsen av dens eksistens. Blant de verste var keiser Nerons forfølgelser allerede på 60-tallet og keiser Decius rundt år 250. Hvordan en jødisk ”sekt”, de såkalte kristne, overlevde tre århundrer med forfølgelser er forsåvidt et historisk fenomen. Og hva var tiltalen? De hevdet at Jesus var Gud. På samme måte ble de kristne også slaktet på 1700-tallet i Frankrike fordi de under ingen omstendigheter ville ta del i en voldelig revolusjon. På samme måte under 1900-tallets kommunistiske regime ble kristne, og da særlig ordensfolk og prester, tatt livet av for at den kommunistiske idé skulle triumfere. Til og med i dag, 2000 år etter Jesu død og oppstandelse, blir kristne forfulgt i Kina, Vietnam og India. Ja, jeg er klar over Kirkens sjebnesvangre postulat, og mitt grunnlag for det er helt enkelt: "For så høyt elsket Gud verden, at Han gav sin Sønn den Enbårne, for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" (Joh. 3,16). Tro det eller ei, som man sier. 

            Når det er sagt, så må jeg ta tak i følgende påstand: ”Domsprofeten som la sine teologiske motstandere, sine landsmenn for hat”. Det var nok heller omvendt, ettersom det var hans landsmenn som fikk ham korsfestet, og hvorfor, fordi han hevdet at han var Gud. Og ikke nok med det, jødene forsatte forfølgelsen av de kristne: ”Jødene egget opp de fornemme gudfryktige kvinnene og de fremste menn i byen, og de satt i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og jagde dem ut av landet” (Ap.gj. 13,50). Jeg er forsåvidt ikke forundret over at forholdene mellom jøder og kristne historisk sett har vært bitre. Men at det skulle være et resultat av ”domsprofeten” og ”lekpredikantens” hat finnes der intet grunnlag for å hevde.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere