Gunnar Mindestrømmen

7    2

Prestar og streik i offentlig sektor

Det er etterlyst konkrete døme på korleis ein eventuell prestesteik kan ramme arbeidsgjevar.

Publisert: 27. apr 2012 / 423 visninger.

Alle arbeidstakarar i det offentlege har på mange måtar same dilemmaet med streik. Dess lenger ein streikar, dess meir pengar sparar det offentlege. Kva kan då vere argumentasjonen for at offentleg tilsette likevel kan streike?

Dei siste streikane for offentleg tilsette har hatt som mål å sette fokus på kor viktige ulike yrke er for at samfunnet vårt kan fungere godt. I den økonomiske debatten dei siste åra har det vore eit sterkt fokus på at offentleg tilsette ikkje berre er ei utgift som dei private verksemdene må betale for. Offentleg tilsette bidreg også stort til verdiskapinga i samfunnet. Skal ei verksemd kunne tene pengar på varer og tenester er verksemda avhenging av arbeidstakarar med kompetanse, eit samfunn som kan ta hand om helse, samferdsel , infrastruktur og som kan gje arbeidstakarane og verksemdene tryggleik for verksemda si. Denne samanhengen er ålment akseptert. Det offentlege er difor ein indirekte føresetnad for at privat verksemd kan eksistere. Inn i denne samanhengen er også kyrkja ein viktig del av det eit heilskapleg samfunn treng for å kunne gje innbyggjarane sine rom for å utvikle sitt åndelege liv og som eit korrektiv til mange etiske spørsmål i samfunnet.

Ein streik i det offentlege vil ikkje råke arbeidsgjevaren direkte gjennom økonomiske konsekvensar på kort sikt, det vil heller ramme arbeidstakarorganisasjonen økonomisk. Men dersom det offentlege ikkje maktar å leggje til rette for at den kompetansen eller dei tenestene som er nødvendige for samfunnet kan vere der vil det ramme heile grunnlaget for eit organisert samfunn. Det ville vere eit stort samfunnsproblem som vil råke alle som driv ei eller anna form for verksemd. På den måten vil ein eventuell streik også råke dei politiske organ som er arbeidsgjevarar for dei tilsette.

Sidan vi prestar kom inn på det statlege lønssystemet har vi vore ein del av tariffavtalar der løn og arbeidsvilkår har blitt fastsett gjennom forhandlingar. Fram til 1989 var dei fleste prestar statlege embetsmenn og kunne difor ikkje streike etter norsk lov. Spørsmålet om streikerett er difor ikkje så gamalt i vår samanheng. Vi har akseptert og teke imot lønstillegg og pensjonsavtalar og andre vilkår for vår teneste som har blitt framforhandla gjennom partar der streik har vor ein del av bakteppet for konfliktløysinga. Er det akseptert for oss at andre streikar reint prinsipielt så må det vere svært gode grunnar til for å hevde at vi ikkje skal vere solidariske.

Korleis stiller vi oss til at andre skal bere børene for eit tariffsystem og kollektive avtalar som andre har vore viljuge til å truge med strek også på våre vegne. Er det greitt at andre streikar for oss?

Eg har også blitt utfordra på konkrete situasjonar som kan egne seg for streik. Dette er spørsmål som vi allereie har drøfta internt i organisasjonen vår og det vil vi halde fram med i tida som kjem. Eg finn det ikkje rett å gå inn i eit offentleg ordskifte om dette no. Det er også ein del av det forhandlingane at arbeidsgjevarane ikkje på førehand kan vite korleis ein streik vil ramme.

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Andreas Johansson

0 innlegg  13 kommentarer

Er det virkelig slik at man ikke blir hørt om man ikke er beredt å streike?

Publisert rundt 5 år siden

Presteforeningen i Dnk har nettopp vedtatt å oppheve den selvpålagte reservasjonsretten mot å streike. Én av begrunnelsene for å innføre streik som pressmiddel har vært at om man bare forhandler og ikke har trussel som streik som pressmiddel, så blir man utnyttet.

 

Jeg tror at man kan komme veldig langt med forhandlinger uten streik som pressmiddel, og vil vise til presteforeningens egne forhandlingsresultat siden jeg selv gikk praktikum våren -99. Den gangen var startlønnen for kapellaner ca 220 000.- om jeg husker riktig. Jeg husker også at jeg høsten 2000 hadde et vikariat som sokneprest noen måneder og fikk årslønn på 300 000.-

 

Hva har skjedd siden? En sjekk på priskalkulatoren hos Norges Bank viser at inflasjonen i Norge fra 1999 til 2011 var på 27,47 %.

 

En sjekk på SSB sine sider viser at medianinntekten for alle husholdninger etter skatt i Norge i 1999 var på 283 900.- og i 2010 på 411 000.-, dvs en stigning på ca 45 % i faste kronetall. ”Folk flest” i Norge har altså hatt en økning i kjøpekraft på ca 17,5 %.

 

Hva så med prestene i Dnk? Hva har forhandlinger uten trussel om streik ført til? Jeg vil vise til noen omtrentlige beregninger jeg har gjort:

 

Etter at jeg gikk ut praktikum våren 1999 har prester fått fridagsavtalen, dvs at vi fikk to fridager per uke i stedet for én og dessuten rett på én frihelg hver måned. Beredskapsavtalen har kommet på plass, dvs en avtale om hvordan prester skal hjelpe politiet med å varsle pårørende om dødsfall. Denne avtalen gir de fleste prester en ekstra inntekt på ca 20 000 i året som kommer i tillegg til den vanlige tariffavtalen. Dessuten er det gjennomført en reorganisering av prestetjenesten som førte til at andelen sokneprester av det totale presteskapet steg vesentlig, noe som førte til ekstra lønnsøkning i tillegg til de vanlige tariffavtalene for ikke så få prester. De vanlige lønningene har også økt i denne perioden. Minstelønnen for kapellaner og prostiprester er i dag på 404 600.-, dvs en økning på nesten 84 %, dvs en økning i kjøpekraft på ca 56,5 %. For soknepresters del (de som allerede var sokeprester i 1999) snakker vi om minstelønn på 509 300.-, dvs en økning på nesten 70 %, dvs en økning i kjøpekraft på ca 42,5 %. De som ble sokneprester pga den nye tjenesteordningen har fått mer.

 

Jeg synes forhandlerne i presteforeningen har vært flinke til å gjennomføre forhandlinger – i hvert fall om man skal se det hele rent materialistisk. De har oppnådd store resultat – uten å true med streik.

 

Men så har man i presteforeningen de siste årene utredet om man skal åpne for muligheten til å streike, og i mars 2012 kom vedtaket. Mange prester er utålmodige fordi lønnen oppleves lav og mange har uttrykt at man blir ”utnyttet” om man ikke er beredt til å streike. Regner de som stemte for streik på generalforsamlingen i presteforeningen at streik og arbeidskonflikt skal gi større lønnsvekst enn det man har klart med forhandlinger de siste 23 årene?

 

Streik har omkostninger. Man må bruke av streikekassen, tredjepart blir rammet, i tillegg til at man risikerer å forspille velvilje hos arbeidsgiver. Derfor er det rimelig å anta at et kampmiddel med større omkostninger skal forventes gi større resultat enn om man hadde fortsatt som før.

 

Jeg undrer om det finnes noen grupper i Norge som kan vise til at trussel om streik eller streik har ført til bedre lønnsvekst enn det prestene har hatt ved forhandlinger uten streiketrussel?

 

Ut fra en rent materialistisk synsvinkel – dvs hva gir mest penger inn på lønnskontoen? – mener jeg forhandlingsmetoden uten trussel om streik ut fra presteforeningens egen historie har veldig gode kort på hånda.

 

I tillegg til den rent materialistiske synsvinkelen, finnes det mange andre aspekt som jeg har skrevet om andre steder på verdidebatt som også taler mot at prester skal streike.

Svar
Kommentar #2

Andreas Johansson

0 innlegg  13 kommentarer

Korrektur...

Publisert rundt 5 år siden
Fra 1999 til 2012 er det 13 år. Lønnsveksten for prester uten trussel om streik har vært usedvanlig stor de siste 13 årene. Hvor mange "streikere" kan slå den?
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 1174 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 5 timer siden / 157 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 6 timer siden / 1174 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 157 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 6 timer siden / 183 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 157 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 157 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 7 timer siden / 6189 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 7 timer siden / 1174 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Les flere