Roy Vega

59    468

Ideologisk krise i Arbeiderpartiet skaper kynisme?

Kulturmarxismen som realitet og konsept, blir ikke mindre relevant om en gal mann har sakset fragmenterte utdrag, omtrent slik Hitler leste Bibelen, i forsøk på å finne alibi som massemorder. Men kulturmarxismen og eurokommunismen er reel nok den.

Publisert: 27. apr 2012 / 12115 visninger.

Gjemt bak det bevingede begrep kalt «Breiviks holdninger» kommer det stadige forsøk på å maskere doktrinære ideologiske røtter bak ideologier og konsepter som går Breivik en høy gang dersom vi ser det med kritisk, historisk blikk, som altså i sin mest gjennomførte former har fått minst like groteske voldelig uttrykk som det vi erfarte gjennom terroren 22. juli 2011.  Så, for ikke å la oss blende og kneble av en gal mann i en rettsal i Oslo, la oss se mer fordomsfritt på hva som faktisk ligger i kulturmarxismen og eurokommunismen, speilet mot vår samtid. En er slett ikke potensiell massemorder om en ser ideologiske farer i dette perspektivet, stadig med historikk blikk.

Vi må selvsagt i et åpent demokrati fortsatt våge å se kritisk på multikultur-doktrinen og ikke minst den påhengte interreligiøse dialogen, der politiske maktfyrtser nå virkelig snor seg i stort tempo gjennom kulturlandskap og byråkrati. I det som i sin konsekvens kan være en sann politisk maskerade for å tilsløre en heller trist ideologi som følger tett på, og som ellers lett kunne forvitret helt og blitt til en anakronisme av mangel på arbeidere og underklasse. 

Berlinmurens fall i 1989 gav en forsterkning, en slags motkraft mot en marxisme som rett og slett ikke fungerte noe sted. Her lå så ettertrykkelig et symbol og et signal om akutt behov for snarlig revisjon av idealer og ideologiske variabler under illrøde faner. Konsepter som ganske enkelt var vanskelig å selge ut til folket, over hauger av døde mennesker fra Gulag-leire, Kinas kulturrevolusjon, Pol Pots massemord, Fidel Castros karikerte diktatur-prosjekt og mange flere synlige og usynlige menneskelige tragedier. Det dreier seg om resepter for marxistiske, ateistiske samfunnssystemer som rett og slett ikke fungerte noe sted.

Voldsforherligende ideologier

Da Yasser Arafat spratt opp som et nytt Che Guevara-symbol, kledelig avbildet med sitt drapperte kuffyasjal og solbriller i en huleåpning i Jordan-dalen, endatil over hele forsiden på Time Magazine i 1968 – ble verden fortalt at den endelige frigjøring hadde nådd Midtøsten. Tenk det. Under de samme metaforer som for andre frigjøringsbevegelser som av en eller annen grunn fant hverandre i samme tidsrom og fikk våpen og trening i Sovjet-Russland. (Moderator har fjerna ei setning). Leninstiske postulater om væpnet revolusjon ble gradvis fusjonert med islams hellige krig, og deretter var det egentlig bare å peke ut retning og målene: Sivile jøder! De okkuperte nemlig sitt eget lille hjemland, selv Judea der jødene har sitt navn fra. Nå skulle altså jødene atter tas gjennom oppbygging av blindt hat i lukkede leire, rasisme og terror-doktriner. For å få blest om dette målet ble ideen om kapring og spregning av sivile fly og likvidering av tilfeldige flypassasjerer en del av det politiske uttrykket - en del av den forherligede revolusjonen - gjennom en bloddryppende årrekke. Dette ut fra et ideologisk tankegods så ekstremt voldsforherligende og til de grader rasistisk (rettet mot sivile jøder) i alle sine teoretiske og uttrykte former, at det går Breiviks sykdomspregede, oppflisete ideer en høy gang.Bare for å ha nevnt det.

Midt oppe i denne prosessen bak det palestinske prosjektet, i 1971, gikk AUF inn for en ny palestinsk stat på Israels ruiner, samtidig som man uforbeholdent anerkjente Arafats organisasjon, PLO, som «den eneste rette og legitime representant for det palestinske folket». Mens blodspruten stod ende til værs rundt det samme konseptet igjen og igjen i sivile, jødiske nedslagsfelt, om det ikke gikk ut over flypassasjerer og andre som påkalte seg revolusjonens vrede, kom hyldningstalene og støtte-erklæringene til PLO fra Norge meget tett. Man opprettet like gjerne en bakkanal for å sikre kontinuitet i forbindelsene, og Norge gikk i bresjen for å bidra til ytterligere legitimitet rundt en regulær terrororganisasjon, pr. definisjon.På offisielt norsk hold har man uavlatelig hatt en viss forståelse for at PLO og beslektede grupperinger måtte angripe tett befolkede, sivile områder med sine aksjoner. Så mye mer i den jødiske lilleputtstaten Israel enn noen andre steder på kloden.

Nå er ikke Arbeiderpartiet og AUF lenger fredet for politisk kritikk. De kjører nå selv sine rene politiske kampanjer parallelt med rettsaken.

Slik er vårt land egentlig farget av en naiv historie og tilnærming til totalitære krefte, enten det nå gjelder kommunisme, nazisme eller islamisme. Dette har vi rett og slett fikset veldig dårlig siden aprildagene i 1940. Møtene med Stalin og Hitler falt ut i favør av den totalitære familien. Og det ser ikke ut til å gå stort bedre i møte med islamismen.

Men hva skjer i møte med eurokommunismen og Franfurterskolen som ide for samfunnsomforming? La oss kaste et konkret blikk på fenomenet, i totalitært perspektiv der vi holder det hele sammen med nasjonalsosialismen (nazismen).

Sosialismens og nazismens (nasjonalsosialismens) vesen

Statens makt vokser og vokser under ett parti, der andre partier gradvis blir statister. Ytringsfriheten blir gradvis snevret inn gjennom direkte og indirekte tiltak for kontroll over massemedier og informasjonskanaler. Det klart største opinionsdannende organ i Norge er NRK, statens kringkasting med over 3500 ansatte, holdt oppe av tvungen kringkastingslisens. Den ideologiske «retttroenheten» øker så på, den absolutte politiske korrekthet, det kulturelle hegemoni - og den nærmest religiøse iveren etter å knekke identitetsmerker som ikke passer inn i ideologien akselererer. Fiksjonen om regionenes, distriktenes, de enkelte bestanddelenes selvstendighet, blir til bedrag i det politiske teater. En streber etter kulturelt hegemoni ut fra doktriniære ideologiske årsaker. Selv antisemittismen er fellestrekk. Tidligere var jødene i veien i Europa og Russland. Progromene kom, og i dag er jødene tilsynelatende i veien i sitt knøtt lille hjemland, som bare et litt større en Sør-Trøndelag fylke.

Kommunismens nye variabler

Så kom splittelsen i Komintern, i den kommunistiske internasjonale, ut på 1920-tallet. Tvilen om progresjonen forbundet med Karl Marxs teori om den internasjonale revolusjons automatikk, snek seg inn. Her lå også kimen til en egen retning innen marxismen som skulle bli kjent som «Franfurterskolen» og «Eurokommunisme».

Arbeidere i land etter land syntes stadig å beholde sine identitetsmerker der de bodde, i familie og lokalsamfunn. Snart var det også klart at kristendommen, som i dette landskapet var en ikke uvsentlig del av den forhatte «kapitalismen», ble til en eneste stor ideologisk bremsekloss. Slikt bød ikke på en flammende internasjonal revolusjon, slik tidligere guruer som overbevisende hadde hevdet. Lenin kom, pekte ut marsretninger og folkefiender i alle himmelretninger, også blant sine egne.

Gjennom sammenbruddet i den kommunistiske internasjonale flatet mye ut, også på det mer operative feltet, der de skjulte cellene og femtekollonnene allerede hadde arbeidet seg inn, i den hensikt å undergrave det som måtte være av demokratier der ute. Konseptet fungerte rett og slett ikke i sin opprinnelige form. Nettopp i dette perspektivet kom altså Franfurterskolen, en variabel i den sosialistiske prosess der de doktrinære økonomiske og historiske analysene ble satt noe til side, mens det så kom fokus kulturen, der kjernefamilien, kristendommen og endatil musikken ble betraktet som politiske motstandere ut fra identitetsmerkene de her bar i seg. Igjen: Selv sangene og musikken ble malt inn i et politisk fiendebilde, i det nasjonale bestanddeler i det ikke-sosialistiske samfunnet skulle brytes systematisk ned gjennom metaforer som «marsj» mot og gjennom den eksisterende ikke-sosialistiske kulturen; men – metodisk - dog ikke i en åpen og direkte konfrontasjon. Helst pakket inn i sinnerike, retoriske ordspill, der man la seg tett opp til eksisterende begrepsbruk under eksisterende, kristne veimerker og fotavtrykk.

I oktober 2009 kunne den tidligere taleskriveren til Tony Blair i Storbritannia, Andrew Neather, fortelle at Labour nå helt bevisst førte en politikk der innvandring og multikulturalisme rett og slett ble brukt som metode for å forandre hele samfunnet; og en metode som man forsøkte å skjule. Senere avsløring av statistikk som ble holdt unna offentlighet gav signaler om et oppløp som pekte i motsatt retning av en åpen, demokratisk prosess. Skjer det samme i vårt land? Jeg er blant dem som tviler på om det som nå skjer i høyt tempo i vårt land er hentet direkte fra Storbritannia, men opphavet til den målstyrte, ideologiske prosessen kan være det samme. La oss se mer på ideologene bak kulturmarxismen.

Anotonio Gramsci

Den italienske og internasjonale kommunistlederen, Antonio Gramsci, har fått sin egen minneplate i Moskhovskaya gaten 16, i Moskva. Her heter det på russisk: "I denne bygning i 1922-1923 arbeidet den eminente personen i den internasjonale kommunismen og arbeiderbevegelse og grunnlegger av det italienske kommunistparti." Nå ser det ut til at Gramsci og hans ideer om marxistisk kulturelt hegemoni blir forsøkt relansert, også i Norge.

Antonio Gramsci var, som det fremgår av minneplaten som er avbildet over her, en italiensk kommunistleder som tydeligere enn mange andre representerte nevnte variabel innenfor den doktrinære marxismen. Han står i dag fortsatt som en av hovedarkitektene bak en europeisk variant av kommunismen, også kjent som eurokommunismen. Dog ikke med mer distanse til Moskva enn at han fikk en solid minneplate midt i byen i Sovjet-tiden.

  Gjennom Antonio Gramsci kommer det mye mer eksplisitt - fokus på vestlig kultur, isolert sett; og det for Gramsci beklagelige fenomen at signifikante identitetsmerker, blant annet knyttet til kristendommen, – smittet over på arbeiderne, og rett og slett hemmer deres revolusjon. Disse arbeiderne skulle som kjent marsjere og marsjere seg (her hjemme kalles det arbeiderbevegelse) inn i sosialismens utopia under partiets og statens fellesmerke; altså slik sjefsideologer som Marx og Lenin hadde predikert prosessen, og slik deres postulater senere ble justert for å kunne selges ut og inn i en ny tid.

For å komme videre i den ateistiske, revolusjonære bevegelse, måtte man så - stadig i følge Gramsci - sikre seg kulturelt hegemoni over idetitetsmerker og det som ble beskrevet som «common sence». Dette siste var plagsomt i marxistisk perspektiv, da det gav en felles kulturoppfatning som stod i strid med marxismen som er internasjonal og til dels grenseløs. Den eksisterende kulturen og dens enemerker skulle så brytes opp og erstattes av det kulturelle hegemoni, og her er det vi identifiserer den nye politiske korrektheten.

Partiet SV i Norge er fra bunnen av støpt og formet i nevnte eurokommunistiske tradisjon. Akkurat det vil ingen oppriktig marxist bestride.

Arbeiderpartiet her hjemme synes i stadig større grad å ha absorbert kulturmarxismen fra Frankfurterskolen og Antonio Gramsci under sin nye generalsekretær, Raymond Johansen. Delvis koblet til postulater fra det britiske Labour-partiet om å bli «den progressive kraften som beseirer konservatismens krefter».

Stadig sees det tegn på at multikulturalismen rett og slett er en brekkstang for å ta snarveier inn i den ateistiske og marxistiske stat, drappert med humanistiske fraser som legger seg tett inn til teologiske begreper og kristne uttrykk.

Dette kan i og for seg kan gi svaret på den merkverdighet at en reell integrering konsekvent lar vente på seg i dette landet, mens plassering av innvandrere fortsatt blir det anvendte opplegget, nå i så stor skala at det uvilkårlig vil få sosiale konsekvenser, både for innvandrere og etniske nordmenn på sikt. Vi kan spisse det hele og sette opp vår tese slik: Jo raskere en får opp antall innvandrere, jo raskere kan en under partiets faner gyve løs på kristne enemerker og landemerker som bremser marxistisk ideologi. Slegga en bruker er multikultur-doktrinen og tiltagende behov for interreligiøs dialog, snart helt inn i sakristiene. Dette forklarer også fusjonen vi nå ser med de aldrende, men fortsatt dansende koryfeer ute på ytterste venstre fløy i norsk politikk: Sistnevnte ser også sin visjon gå i oppfyllelse, gjennom potensialet knyttet til politisk polarisering og med tiden åpne konflikter, som vil få alt som kan krype og gå av ekstremister til å danse på bordene. SV fordunster midt oppe i dette, fordi Arbeiderpatiet har stjålet deres kulturmarxistiske resept. Hva kan SV så si som Arbeiderpatiet ikke har sagt, med sin putinske dobbeltkommunikasjon? 

Et ruglete, lite kystland mot nord

Norge er ikke Storbritannia, og vi er mer forskjellig selv fra Sverige enn vi kanskje forstår: Sverige er et flatt, skrånende land uten høye fjell, fjorder og dype daler, og samtidig med en helt annen historie og tradisjon i forhold til det store Europa enn vårt ruglete, oppstykkede landskap som kulturelt har orientert seg mot øyene i vest. Her vil en integrering av innvandrere gå tregere enn i det mer urbaniserte og folkerike Sverige, som på sin side slett ikke overbeviser i sine multikulturelle eksperimenter. Se bare på Malmø.

Men vår regjering kjører for full maskin når det gjelder innvandrere, og skulle noen sette spørsmål om de store kvotene er det med fare for å bli stemplet som rasist eller kristenfundamentalist umiddelbart. Det blir som for dem som satte saklige spørsmålstegn ved ideologi og intensjoner med den plutselig oppdukkende multikulturelle doktrinen på Stiklestad, og det som så ble til «Interreligiøs dialog»; endatil med «Den arabiske våren» som første konferanse-vignett, 10. og 11. januar 2012. Kritikken mot denne prosessen er gjennom gjentatte artikler og oppslag stemplet som «avskyelig tankegods», i en ny logikk der det å forsvare Stiklestad som det fotavtrykket det er i vår kulturhistorie, forbundet med kristningen av landet og ikke så mye mer – det blir også til rasisme, beslektet skiftevis med Brevik og Quisling. Sistnevnte forsøkte nemlig, forøvrig på linje med et knippe maktkoryfeer i vår tid, å bruke Stiklestad som merkevare for å fremme sin doktrinære ideologi.  

Edvard Bull som sjefsideolog

Arbeiderpartiets sjefsideolog i historisk perspektiv er historikeren Edvard Bull d.e. Han skrev i 1923 dette i boken Verdenskrigens utbrudd, (Steenske forlag, Christiania).

Vi skal sloss uforsonlig mot den bestående lutherdom som mot alle fordummende sekter. Vi skal ha en pågende og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener at religionen er en privatsak. Barna skal gjøres til sosialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det. Skal vi skape den sosialistiske skole, må vi ha makten i skolestyrene og i kommunestyrene, og bruke vår makt hensynsløst. (Sitat slutt).

Er en gryende ideologiske krise i Arbeiderpartiet i ferd med å gi oss en mer kynisk, spekulativ, sentralisert politikk hvor doktriner, kampanjer og politiske maskerader overtar der demokratiet innsnevres mht. kritikk av det samme partiet og dets ungdomsorganisasjon, AUF?

Jeg mener fortsatt bestemt at et er grunn til å se mer kritisk inn bak den multikultur-doktrinen som nå kjøres med voldsom kraft ut gjennom embedsverket i vårt land. Dette sosiale ekseperimentet snor seg utenom folkevalgte organer, og etter hvert som nye politikere kommer til, er det en fare for at historieløsheten, kunnskapsløsheten og likegyldigheten de har med seg som negativ ballast fra en slitent og sentralisert  skoleverk gir konsensusregimer med «forlik» på løpende bånd, fordi borgerlige opposisjonspolitikere ikke har tilstrekkelig ideologisk plattform og grunnlag til å ta klare avgjørelser. Altså i møte med de utfordringer som nå kommer med multikultur-doktrinen i dette landet. Vi ser nå et elegant forsøk på å omstøte Grunnlovens paragraf 2, uten konsekvensanalyser og nesten uten dialog med folk der ute. I møte med denne prosessen gjelder det å holde seg våken, og langt mer ideologisk bevisst og skjerpet i forhold til de veimerker og kulturelle fotavtrykk som har ført dette landet fram til den frihet vi har under demokratiets og korsets merke.

Dersom Breivik-saken skal hindre oss i kritisk blikk på Arbeiderpartiets ideologi, da har man samtidig bidratt til å gi en viss implisitt legitimitet til det vrakgodset, det lapp- og makkverket av en ideologi denne Breivik presenterer i all sin grusomhet, som om det skulle være en ideologi han skal straffes for. Breivik er imidlertid slett ikke alene om å forfekte voldsforherligende ideologier bak sin terror, selv i kortere historisk perspektiv. Og den refleksjonen favner ikke automatisk høyresiden i norsk politikk, slik så mange politisk ladede kampanjemakere og journalister nå later til å tro.

Roy Vega

27.04.2012

Svar
Kommentar #151

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

ja

Publisert rundt 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Vi ser hva som skjer når de saklige argumentene er brukt opp.Da kommer idiotisme og dumhetsstempelet i strie strømmer.

vega er meget flink til det.fra trådstart faktisk

Svar
Kommentar #152

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

havel

Publisert rundt 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Frankfurterskolen. Den var sant nok marxistisk i sitt historiske fundament, men den frembrakte også betydelige personer som Vaclav Havel

var forøvrig venn av frank zappa.mindre ensrettet musikk finnes vel ikke.men slikt vet vel ikke vega?

Svar
Kommentar #153

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Lars Gule blendes av hat - og bommer!

Publisert rundt 5 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Det er åpenbart at Vega intet vet om Frankfurterskolen. (Det er nesten fristende å tro at han har klippet sine vrangforestillinger fra klipp-og-lim-kompendiet til Behring Breivik - i alle fall er forvrengningene på samme nivå).

Og slikt tøv krever han plass for å spre? Det er på nivå med å hevde at jorda er flat.

At det er mulig å bli så usaklig og sint som Gule bare ved å diskutere Antonio Gramsci, eurokommunismen og Frankfurterskolen - se det er en observasjon som for så vidt bekrefter noe av det jeg ønsker å illustrere her.

Lars Gule bør senke skuldrene,  og først - i det minste - lese litt om Frankfurterskolens kritiske samfunnsteori, som rettet seg mot de fleste sider av kulturen som de ville omforme i sitt (marxistiske) bilde. Dette gjaldt også musikklivet.

Theodor Adorno, en av de mest sentrale tenkerne bak Franfurterskolen, var selv også musiker. Det er i sin bok "The Philosophy of Modern Music" (1949) at kritikken mot musikklivet er tydeligst. Her finner vi også begrept "moderne" som erstatter for marxismen, slik vi finner det samme i det omskiftende ordtrolleriet den dag i dag - med sine semiotiske evolusjoner der begreper stadig får ny mening under den nye politiske korrekthet. Nok om det. Så den hissige lar Gule må nok bite i seg at kritikken av musikken og musikklivet så defintivt er en del av Frankfurterskolens samlede kritikk mot det bestående samfunn. Essensen i denne kritikken, er - som jeg har anført over her - at musikken har blitt en del av ideologien i det kapitalistiske samfunn.

Min påstand i kompaktform: Gjennom den meget sentrale skikkelsen Theodor Adorno ble kritikken av eksisterende musikk i det "kapitalistiske" (eksisterende) samfunn en fast del av den av den kritiske samfunnsteorien som Frankfurterskolen forholdt seg til. Basta.

Lars Gules fortsatte vulgær-argumentasjon antyder at det også var jøder i Frankfurterskolen, i et stadig mer desperat forsøk på å gjøre min kritikk "høyreekstremistisk" og atter en gang koblet til en massemorder som nå står tiltalt i Oslo, for sikkerhets skyld, i Gules verden. (Se Lars Gules innspill over her). For Gule blir det til et poeng at det var jøder med i Frankfurterskolen. Jøder var og er en del av intelligensiaen over hele Europa, og bare ved å peke på deres nærvær i et problemorientert modus avslører Gule at han ikke helt vet hvem han egentlig har som sin motstander i denne diskusjonen. Æsj, jeg syns Gule blir alt for vulgær, sleivete og utaggerende.

Det er i 'absorbasjons-perspektiv' jeg ser på Arbeiderpartiet, som nå har tatt opp i seg de mest rigide deler av Frankfurterskolen, som kom gjennom forsøkene på fornyelse av kritisk samfunnsteori/marxismen i 1960-årene i nevnte skoleretning. Jeg har hevdet at den multikultur-doktrinen som nå er introdusert gjennom Arbeiderpartiet og regjeringens "Religionsutvalg" (Uten en eneste sentral kirkeleder) bærer i seg elementer fra Frankfurterskolen og eurokommunismen, der kulturlivet blir rekonstruert i samme ånd, under det som også går under betegnelsen kulturmarxisme.

Jeg skulle likt å vite hva Lars Gule nå mener om musikk-kritikken fra Frankfurterskolen. Er han fortsatt like sikker på at jeg sprer "vrangforestillinger" som er helt på linje med å hevde at "jorda er flat" (jfr. Lars Gules anførsler/sitat fra ham over her).

Altså, til Lars Gule: Står du fast ved at det i Frankfurterskolen ikke lå kritikk av musikklivet? Ja eller nei? Aller skal den samme Gule bare fortsette med sine spydigheter og personangrep mot undertegnede? Det er ikke bare jeg som undres over denne stilen, som definitivt er det verste jeg har opplevd i noen nettdiskusjon så langt. Statskringkastingen NRKs mest profilerte ekspert på ekstremisme og nettdiskusjoner overbeviser slett ikke i noe som helst her. Jeg syns Gule opptrer smålig og ynkelig i møte med selv grunnleggende prinsipper for saksorientert diskusjon og ren folkeskikk. Nå har vi atter en gang hatt en runde om Midtøsten, men nå plumper den Gule rett gjennom i en diskusjon om Frankfurterskolen også. Mitt lille råd er å holde seg unna diskusjoner om en ikke har kunnskaper om saken som faktisk diskuteres.

Roy Vega

  

Svar
Kommentar #154

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

det gjelder deg og

Publisert rundt 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Mitt lille råd er å holde seg unna diskusjoner om en ikke har kunnskaper om saken som faktisk diskuteres

maken til klisjemaskin har jeg aldri sett

Svar
Kommentar #155

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Det som er saken er at Vega er en vanskelig nøtt for deg å håndtere.

Tull. Han er tvert imot en meget lett nøtt å knekke, fullstendig gjennomskuelig fra a til å.

Svar
Kommentar #156

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

"The sociological theory that the loss of the support of objectively established religion, the dissolution of the last remnants of precapitalism, together with technological and social differentiation or specialization, have led to cultural chaos is disproved every day; for culture now impresses the same stamp on everything. Films, radio and magazines make up a system which is uniform as a whole and in every part. ... Under monopoly all mass culture is identical, and the lines of its artificial framework begin to show through. The people at the top are no longer so interested in concealing monopoly: as its violence becomes more open, so its power grows. Movies and radio need no longer pretend to be art. The truth that they are just business is made into an ideology in order to justify the rubbish they deliberately produce. They call themselves industries; and when their directors' incomes are published, any doubt about the social utility of the finished products is removed." (The Culture Industry: Enlightenment as Mass Deception, Horkheimer & Adorno. Link her.)

***

Jeg vil mene det er stor forskjell på Frankfurterskolen og resepsjonen av samme. Sistnevnte er oftest av lav kvalitet. Jeg vil mene det er umulig å hevde at Frankfurterskolen --- fra Horkheimer & Adorno, gjennom Marcuse og Fromm, til Habermas, Honneth og videre ---  utgjør noen som helst form for dominerende kraft i samtidens samfunn. De blir snarere lest som, si, Deleuze & Guattari blir lest på militærakademier verden over: med tanke på å videre feste grep. (Dette er jo motmakt-tenkningens evige dilemma.) Frankfurterskolen representerer altså mer en motkraft makten vil og kan lære av, uten å ta opp i seg dens kritiske innsikter, enn en type samfunnsmessig hegemoni. Makten ligger annetsteds. Samtidig kan det ikke være tvil om at Frankfurterskolen har hatt og har en spesiell stilling ved landets læreinstitusjoner; Norge har sine mange Habermas-epigoner, for eksempel. Ikke desto mindre er det stor forskjell på primærkildenes intensjoner og visjoner og resepsjonens kapitalistisk-borgerlige intensjoner og visjoner.

Svar
Kommentar #157

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Norge har sine mange Habermas-epigoner, for eksempel.

Hanne Nabintu Herland er en av dem

Svar
Kommentar #158

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Prove me wrong

Publisert rundt 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Hanne Nabintu Herland er en av dem

Virkelig?! Jeg kan ikke helt se dette. Men kanskje du vet mer om Nabintu Herland enn jeg selv gjør. Jeg synes umiddelbart det lyder underlig at hun skulle være en Habermasianer.

Svar
Kommentar #159

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

mer en doberman

Publisert rundt 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Men kanskje du vet mer om Nabintu Herland enn jeg selv gjør. Jeg synes umiddelbart det lyder underlig at hun skulle være en Habermasiane

hyggelig til et visst punkt

Svar
Kommentar #160

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Men kanskje du vet mer om Nabintu Herland enn jeg selv gjør. Jeg synes umiddelbart det lyder underlig at hun skulle være en Habermasianer.

Å kalle henne Habermasianer er sikkert å ta for sterkt i. Men hun gjør bruk av ham hele tiden, han er den ene referansen innen filosofi hun benytter seg av som positivt belegg for mange av sine synspunkter, og som hun tydeligvis har forlest seg på.

Svar
Kommentar #161

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Frankfurterskolen i går og i dag

Publisert rundt 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Frankfurterskolen representerer altså mer en motkraft makten vil og kan lære av, uten å ta opp i seg dens kritiske innsikter, enn en type samfunnsmessig hegemoni. Makten ligger annetsteds. Samtidig kan det ikke være tvil om at Frankfurterskolen har hatt og har en spesiell stilling ved landets læreinstitusjoner; Norge har sine mange

Frankfurterskolen som motkraft kom vel først gjennom kritikken mot den mest plumpe og aggressive stalinismen (teori omsatt i praksis), som jo bare forsterket de stivbente analysemodellene knyttet til økonomi og historie som grunnleggerne av Franfurterskolen (Frankfurt School) erkjente ikke holdt som potensiale til å mobilisere arbeidere i flere land. Det er også verd å merke seg at lederne i Franfurterskolen reiste til USA og ikke til Moskva da den politiske takhøyden i Tyskland stadig ble lavere ut over i 1930-årene. Jeg vil hevde at mot-kraften i Franfurterskolen nok også var et motmakt til de stalinistiske regimene som festet grepet i Øst-Europa ut over i siste halvdel av 1940-årene, uten at det er det primære anliggende for den kritiske samfunnsteori vi her står overfor; og som i første rekke rettes mot det "kapitalistiske system". I denne fortolkningsrammen flyter imidlertid demokratiet sammen med kapitalisme-begrepet.

Etter hvert som Franfurterskolen fikk nytt fotfeste på Columbia University i USA, og gjennomgikk en slags ideologisk oppdatering i 1960-årene, ser vi fokuset på kulturen blir videreført. Det dreier seg fortsatt om å sikre kulturelt hegemoni, og knekke 'common sence' - felles kulturforståelse som sinker utviklingen av det sosialistiske samfunn.

Gjennom revisjonismen i samfunns- og medievitenskapen, der Storbritannia pg USA er roten til alt vondt, finner vi igjen Franfurterskolen den dag i dag. Nå vil aktørene selv kalle seg postrevisjonister, uten at det forandrer på mye i det akademiske uttrykket. Det blir som for Berminghamskolen (postmodernismen) i forlengelsen av Franfurterskolen som ligger dypt i røttene.

Denis McQuails Mass Communication er en grei bok når det gjelder forklaringsbilder i denne forbindelsen. Den er fortsatt i bruk i medievitenskap ved våre universiteter.

Det er i Arbeiderpartiets ideologiske 'fornyelse' gjennom 1990-årene, i spennet mellom Brundtland og Jagland, jeg mener å kunne identifisere de mest signifikante elementer fra Franfurterskolen og Anotnio Gramsci.

Gjennom begrepet "multikultur" kiler man inn kompakte opplegg som i det ytre kan virke som noe nytt og globalistisk, men som i sin indre form bare er en metode for å endre samfunnet i den ideologiske retningen Arbeiderpartiet alltid har tilstrebet. (Se sitatet fra Edvard Bull i hovedinnlegget) Det er kulturbegrepene knyttet til kirke- og kristenliv om toleranse, inkludering, nestekjærlighet jeg mener intensiteten er størst akkurat nå. En bruker bl.a. frigjøringsteologi, utviklet primært for bruk i Latin-Amerika i 1960-årene, der kirkerommen gradvis skulle bli omformet til arena for marxistisk klassekamp. Gunnar Stålsett er en representant for denne retningen, og i særdeleshet hans sønn, Sturla Stålsett som nå leder regjeringens religionsutvalg. Jeg har lest gjennom en del av Sturla Stålsetts avhandlinger på spansk, og her er det i sannhet tykke lag med orotodoks marxisme ispedd frigjøringsteologi som metode. Her er det om å distansere det sakrale til fordel for en sekularisert reformprosess der marxismen introduseres steg for steg.

Rådmannen i Drammen er vel en av dem som er blant de mest oppegående når det gjelder prosessorientering på dette feltet: Drammen kommune kommer nok til å bli til et skoleeksempel i seg selv, et pilotprosjekt som viser hvor langt sentralt ansatte i embedsverket faktisk kan kjøre politiske flaggsaker for Arbeiderparti-regjeringen, uten å bli punkterte av regionale og sentrale folkevalgte. Likegyldighet og kunnskapsløshet gir svakheter, samtidig som arenaer for åpen diskusjon stadig innsnevres og forsterker et allerede eksisterende demokratisk underskudd.

Georg Lukacs, Karl Popper, Jurgen Habermass og nå sist Nikolas Kompridis er alle, hver på sin måte kritikere av Franfurterskolens støpeform - etter selv å ha fulgt dens ideologiske prinsipper i mange, mange år. Det ligger en dynamikk i Franfurterskolen dersom vi følger den gjennom flere tiår fra inngangen til 1930-tallet. Men akkurat dette elementet finner jeg ikke igjen i Arbeiderpartiet, som synes å ha absorbert de mest rigide og til dels doktrinære elementene forbundet til samfunnsforandring gjennom rekonstruksjon av kulturen i samtiden. Med multikulturen som fremste brekkstang.

Slutning her: Det er gjennom multikultur-doktrinen at Arbeiderpartiet kjører og maskerer løpet, der eksisterende kultur og kulturbegrep, primært knyttet til kristendommens fotavtrykk i vår historie og samtid - er under press. Derfor forvitrer SV som jo har bygd opp på en eurokommunistisk lest (Gramsci og Lukacs).

Kirken blir i sin konsekvens til rene politiske redskaper i dette bildet, der bispen reduseres til politiske skikkelser, og - følgelig - selv blir en del av den pågående ideologisk ladede prosessen. Altså slik jeg eksemplifiserte en tilsvarende prosess innen Labour i Storbritannia gjennom 1990-årene i hovedinnlegget.

Den forestående revisjonen av Grunnlovens § 2 ser jeg også som en funksjon av denne prosessen, på linje med det anmasende forsøket på å institusjonalisere selveste Stiklestad som internasjonalt, multikulturelt senter, for så å smykke seg med denne merkevaren i en videre ideologisk/politisk ladet prosess, stadig under "multikulturens", "mangfoldets" og "dialogens" merke. Satt sammen slik at enhver kritiker blir forsøkt gjort til "rasist" - angivelig fordi man da må være mot islam og den rådende integreringspolitikken.

Roy Vega

 

 

Svar
Kommentar #162

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

fremfor å svare

Publisert rundt 5 år siden

går vega videre med sine endeløse monologer i håp om at folk gir opp-og det ser ut som om han får siste ord

Svar
Kommentar #163

Hermod Herstad

0 innlegg  6825 kommentarer

Tradisjoner

Publisert rundt 5 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

går vega videre med sine endeløse monologer i håp om at folk gir opp-og det ser ut som om han får siste ord

Muligens :-)

Jeg må innrømme at jeg blir mindre engasjert når Vegas innlegg føyer seg inn i den tradisjonelle "vi må ta vare på våre gamle salmer og bli kvitt all denne nymotens dritten" debatten.

Han vil forhåpentligvis stadig bli imøtegått med hans "all denne nymotens dritten er en del av planen for innføring av et marxist-leninistisk diktatur" påstander? :-)

Svar
Kommentar #164

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Vega er en "skapfranfurterskolianer"

Publisert rundt 5 år siden

Roy Vega er egentlig en «skapfrankurterskolianer». Han har bare byttet ut kapitalisme med globalisering. På mange måter var den opprinnelige Frankfurterskolen purister. Alt som kunne assosieres med borgerlig og/eller kommersiell kultur ble gjerne sett på som korrumperende. Når det gjelder Vega virker det som alt som kan minne om noe annet enn det han i sin oppvekst lærte at han skulle sette pris på er korrumperende. Nå hadde vel Frankfurterskolens  teoretikere en mer avansert forståelse av årsakene tl samfunnsmessige endringsprosesser. For Vega mener tilsynelatende at dersom kulturmarxistene ikke fantes, ville verden ha vært som den var en gang på 60-tallet.

Svar
Kommentar #165

Elisabeth Hoen

47 innlegg  2945 kommentarer

Back to reality Mr. Vega

Publisert rundt 5 år siden

`Satt sammen slik at enhver kritiker blir forsøkt gjort til "rasist" - angivelig fordi man da må være mot islam og den rådende integreringspolitikken.` (Vega)

Hvis vi holder oss til norske forhold så synes jeg det hadde vært bedre om du viste til konkrete eksempler og bevis for på hvilken måte Ap & Co viser aksept for Islam her i Norge. Sier staten ja til lokale sharia-domstoler? Nei. Sier staten ja til islam-skoler? Ikke enda. Når slike saker kommer opp kan man debattere.

Når det gjelder `palestina` terrorister (S. Andrawes og PFLP) så er også mitt inntrykk at sosialister/radikalere typisk har støttet deres voldelige kamp for eget land. Nå er det også sånn at Israel måtte `få` atomvåpen på et tidlig tidspunkt bare for å kunne opprettholde den nye staten Israel. Litt rart da, siden fremstillingen den gangen nok var at `alle jøder er velkomne` til palestina. For å si det litt sleivete så virker det som for meg - utfra det lille jeg vet - at `palestina` er (noe/mye?) skakkjørt nå  - også mentalt, naturlig nok - og det beste ville kanskje være å ikke godta en tostatsløsning likevel.

Svar
Kommentar #166

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

Roy Vega er egentlig en «skapfrankurterskolianer».

Det er også hva jeg påpekte i kommentar 120. Den type systemkritikk Vega forsøker seg på er det nettopp Frankfurterskolen som har levert det teoretiske verktøy til, rent bortsett fra at Vega ikke innfrir hovedkriteriet for at kritikk kan anses som gyldig: rasjonalitet.

Svar
Kommentar #167

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Nyorienteringen er tilpasset

Publisert rundt 5 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

Roy Vega er egentlig en «skapfrankurterskolianer».

Nei, "globaliseringen" er et flytende begrep som matcher tidsånden, der en finner et koblingspunkt mellom internasjonal sosialisme og markedsliberalister som er fokuserte over de frie grenser og markeder. Globalisme-begrepet brukes av maktfyrstene rundt Arbeiderpartiet der det passer, slik Putin omgir seg med oligarker i dagens Russland.

I dagens Russland bygges en forretningsmessig image rundt Putin, slik vi finner det i mindre skala i Norge: De fjonge "oligarkene" erstatter bare gamle partikommisærer, der røyklegging av funksjon og roller blir til en del av maktspillet; samtidig som en fortsatt gjerne viser til det lettere kaos etter Sovjet-Russlands sammenbrudd. Oligarkene og den tilhørende nomenklaturaen - den politiske eliten hvor parti, stat, medier og byråkrati smelter sammen - er den nye Makta. Men dinosaurene har bare dandert fasadene, for en ny tid. Speilet i en rett linje tilbake til Ivan den Grusomme, i et perspektiv på 500 år med despotier. Putin blir stadig avbildet over helsider i russiske aviser og i TV-programmer, der tematikken kun taler til hans fordel. (Jfr. norske medier) Han (Putin) deltok for en tid siden på en wrestling-kamp i Moskva, som til forveksling kunne minne om Jens Stoltenbergs opptreden under gruppen DDE's 10-årsjubileum i Olavshallen i Trondheim. Vi skal ikke trekke dette for langt, men jeg ser foruroligende paralleller i maktperspektiv, der norske medier snart fremstår som et lydrike i seg selv overfor Arbeiderpartiet og dets kjernesaker.

Bak den hippe, globaliserte image i dagens Arbeiderparti lurer en maktapparat som nå over en periode har ikledd seg en multikultur-kappe for rekonstruere de kulturmerkene som til nå har vært for mye forankret i det kristne verdigrunnlaget. Det er dette som er partisekretær Raymond Johansens prosjekt. Samtidig kjøres et parallelt, politisert Utøya-prosjekt med stor styrke gjennom lojalitetsrekker i oversubsidierte medier, der man forsøker å stigmatisere kritikere. Dette fordi man kan refortolke kritikken mot multikultur-doktrinen over i kritikk mot innvandrings- og integreringspolitikken, for så å assosiere dette til Breivik, rasisme, høyreekstremisme, islamofobi etc. 

"Globalismen" er beleielig fordi man rett og slett kan blende av og nøytralisere kritikk fra den liberalkonservative opposisjon. Derfor blir globalisme-begrepet beleielig i en retorisk "pakke" rundt multikultur-doktrinen. En doktrine er det fordi man unngår åpne prinsippdiskusjoner,omgår folkevalgte organer sentalt og regionalt - og kiler det hele inn ensidig. Tilsvarende som for de gjentatte henvisningen til de universelle menneskerettigheter der hver mann og kvinne har et selvfølgelig krav på sin gud og sin religiøse (og ideologiske!) frihet.Dette frontes for å skvise det kristne verdigrunnlaget i Norge, kanskje med større kraft enn i noe annet land i Europa nå. Nå skal islam likestilles med kristendommen, så snart kommende endringer i Grunnloven er definert inn i nytt lovverk - der Staten skal "underholde" alle religiøse samfunn på lik linje. Det er Staten og Staten makt som forstsatt setter premisser for definisjoner om hvordan det hele skal utøves under alle gudenes merke. I praksis: Under Arbeiderpartiets merke. Og der er man rett og slett naiv i møte med de mer komplekse, ideologiske sider av islam. Islamismen er en totalitær retning på linje med fascismen, kommunismen og nasjonalsosialismen (nazismen). Like lite som man taklet Stalin og Hitler, like lite takler man utfordringene som kommer gjennom islamismens ideologi i møte med vårt samfunn. Det dreier seg om en kombinasjon av naivitet og en ideologi i Arbeiderpartiet der religionen undervurderes og bagatelliseres generelt, og for islam spesielt. Kunskapsløshet er også en del av bildet.

Altså: Globalismen blir brukt, og henvist til, som sideordnet begrep, da fenomenet har en støttefunksjon for å gi legitimitet til den omfattende kulturelle rekonstruksjon som nå pågår på flere nivå i vårt samfunn for å luke bort gamle veimerker og fotavtrykk forbundet med kristendommen, direkte eller indirekte.

Roy Vega

 

Svar
Kommentar #168

Lars Gule

83 innlegg  3840 kommentarer

En beklagelse

Publisert rundt 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Altså, til Lars Gule: Står du fast ved at det i Frankfurterskolen ikke lå kritikk av musikklivet?

Vega skrev at Frankfurterskolen gjorde Musikken (i bestemt form) til en fiende. Det er ikke riktig, det er feil, det er tøv. Det forhindrer selvsagt ikke at Frankfurtere kan ha kritiserert bestemete musikkformer og/eller den funksjonen musikk(en) har i vårt (kapitalistiske samfunn). Men det er ikke å gjøre all musikk til en fiende.

Jeg konstaterer at Vega ikke er å stand til å forstå de mest elementære resonnementer. Han gjentar sine påstander monomant, som om påstander var bevis. Han har vist at han ikke vet hva det vil si å fremlegge et faglig resonnement og å vurdere argumenter, sannsynligheter og muligheter. Han fortsetter å presentere konspirasjonstanker omkring norsk samfunnsliv de siste hundre år, som ikke har noen som helst støtte i seriøs faglitteratur.

Jeg har selv sjekket (på Internett) hvor Wehrsportgruppe Hoffmann oppholdt seg i Libanon, og det var i leiren Bir Hassan som tilhørte Fatah. Jeg finner ingen ting som tyder på at denne gruppen hadde noe som helst med DFLP å gjøre.

Wehrsportgruppe Hoffmann ble videre dannet i 1973, mens palestinernes organisasjoner ble fordrevet fra Jordan i 1970-71. Så hvordan denne gruppen har vært aktiv sammen med norske venstreaktivister i Jordan før 1973, er en ... gåte? Eller så skriver Vega vrøvl.

Vega har påstått at det finnes en "leirstruktur" i Libanon under PLO, og insisterer dermed på at det er hipp som happ hvilken av de palestinske motstandsgruppene man forholdt seg til. Som om det var en slags identitet mellom dem, og at de hadde en felles leirstruktur. Det var og er IKKE slik. Hvilket alle seriøse forsker og observatører av Midtøsten vet. Det er bare de glade amatører og ekstreme pro-sionister/-israelere som visker ut alle distinksjoner mellom palestinske grupper for så å slå dem sammen med nazister. Vulgær propaganda (eller ren ignoranse/stupiditet) kalles slikt.

Men jeg må beklage. Vega demonstrer at han formidler tvangstanker av konspiratorisk karakter og at han ikke er i stand til korrigere åpenbare feilslutninger. (MODERATOR HAR FJERNA EIN KARAKTERISTIKK)

I gamle dager hadde personer med slike prosjekter som Vega, blitt beskyttet mot seg selv av redaktører. De hadde blitt refusert for ikke å bli ledd ut i sine omgivelser. I dag finnes ikke denne mekanismen på Internett. Interaktiviteten gjør at innlegg av Vegas type er publisert (og kanskje kopiert) før moderatorer får grepet inn. Og dersom slik innlegg blir fjernet i ettertid, vil vedkommende - og andre som ikke vet bedre - rope opp om sensur og undertrykking. Dermed får de også forsterket sitt konspiratoriske verdensbilde og muligens tvangstankene også.

Jeg beklager derfor at jeg har tatt Vega alvorlig og ikke oversett ham fullstendig. Det har jeg tenkt å gjøre - for det meste - i framtiden. I ren og skjær medlidenhet bør han ignoreres. Men jeg vil nok protestere og korrigere hans feilframstillinger av forholde mellom venstresiden og nazismen, særlig når de grove og vulgære feilene impliserer meg på mccarthyistisk vis i grove insinuasjoner om hva jeg har gjort og ment.

Og jeg beklager at jeg har kalt Vega en løgner. Det forutsetter at man forstår at man taler usant. Det gjør ikke Vega.

Lars Gule

Svar
Kommentar #169

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Globalisering, ikke globalisme

Publisert rundt 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Globalisme-begrepet brukes av maktfyrstene rundt Arbeiderpartiet der det passer

Personlig kjenner jeg ikke til noen eksempler på at globalisme som begrep er anvendt av noen ledende Arbeiderpartimedlemmer. Nå ser det at til at Vega i kjent stil har har godt seg vill i begrepsverdenen denne gangen også. Mitt poeng var ikke globalisme, men globalisering. De to begrepene er ikke synonymer, slik Vega later til å tro. Vegas siste kommentar er vel med på å bekrefte mitt poeng om at Vega argumenterer som om globalisering er kulturmarxistenes konspiratoriske verk. Har Vega noen gang hørt om kapitalisme?

Svar
Kommentar #170

Lars Gule

83 innlegg  3840 kommentarer

Null innsikt i Habermas' verker

Publisert rundt 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Å kalle henne Habermasianer er sikkert å ta for sterkt i. Men hun gjør bruk av ham hele tiden, han er den ene referansen innen filosofi hun benytter seg av som positivt belegg for mange av sine synspunkter, og som hun tydeligvis har forlest seg på.

Hanne Nabintu Herland har ikke filla greie på Habermas, som er en seriøs filosof og sosiolog. Han er heller ikke umiddelbart lett tilgjengelig, selv om ikke alt er like vanskelig.

Jeg er villig til å vedde 500 kroner på at Herland ikke har lest noe som helst av de sentrale arbeidene til Habermas. Hun gulper opp det hun har lest at andre sier han har sagt. Og det er slett ikke det samme. Herlands bidrag til "forenklingen" (vulgariseringen) er også til å ta og føle på.

Å plukke litt hist og pist, særlig fra hans tanker om religionens plass i det moderne samfunn, er lett, men blir fort galt. Også fordi Habermas selv ikke nødvendigvis er så klar som han burde være her.

Hennes forhold til Habermas er kanskje bare litt mer sofistikert enn Vegas forhold til Frankfurterskolen (som jo Habermas er en del av, uten at Vega har skjønt akkurat det; og når man til og med inkluderer Popper i Frankfurterskolen har man bevist, ja bevist hinsides all rimelig tvil, at man ikke aner hva man skriver om - Popper har vært antimarxist, altså mot marxismen i alle former, siden før 2. verdenskrig).

Lars Gule

Svar
Kommentar #171

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Frankfurterskolen et utdatert Vega

Publisert rundt 5 år siden

Vega er ikke helt oppdatert på fiendebilder, de gamle guttene fra Frankfurterskolen er passe nå min godeste Vega, du følger ikke med,er nok for opptatt av Stiklestad, nasjonal-romantikk og Norrøna-nasjonalisme. Ja også så klart å lete etter "marxister bak hver busk" da. For ikke å snakke om at du er ivrig opptatt med å beholde den kalde krigens fiendebilde, men min gode Vega, Russland er knapt Sovjet-Unionen, det vet selv en middelmådig ungdomsskole elev. den ideologiske konflikten eksiterer ikke lenger i forholdet mellom øst og vest, kun klassisk maktpolitikk. Men de nye, huff og huff, "store stygge ulvene" det er typer som Foucault og Agamber det. Bruk heller litt mer tid på å lese du, vi vet jo alle at du har sansen for detaljer, ja at det bare er når detaljene skal settes sammen til synteser at du ikke helt har håndlaget enda, men det er en læringsprosess Vega.

 

Til dere andre, dere tilfredstiller nå Vega i fullt monn. Han får nemlig hva han søker, nemlig oppmerksomhet. Og det spiller forøvrig liten rolle om den oppmerksomheten er av positisv eller negativ karakter.

Svar
Kommentar #172

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Er dette personangrep?

Publisert rundt 5 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Og jeg beklager at jeg har kalt Vega en løgner. Det forutsetter at man forstår at man taler usant. Det gjør ikke Vega.

Lars Gule sitat kommentar 173:

"Det er ikke riktig, det er feil, det er tøv."

"Jeg konstaterer at Vega ikke er å stand til å forstå."

"Han fortsetter å presentere konspirasjonstanker."

"Eller så skriver Vega vrøvl."

"Det er bare de glade amatører"

"Vulgær propaganda (eller ren ignoranse/stupiditet) kalles slikt."

"Vega demonstrer at han formidler tvangstanker av konspiratorisk karakter."

"Hvorvidt dette kvalifiserer til noen diagnose, skal ikke jeg ha uttalt meg om. Jeg er ikke psykiater."

"I gamle dager hadde personer med slike prosjekter som Vega, blitt beskyttet mot seg selv"

"De hadde blitt refusert for ikke å bli ledd ut i sine omgivelser."

"I ren og skjær medlidenhet bør han ignoreres."

"særlig når de grove og vulgære feilene impliserer....."

Kommentar: Lars Gule har du en dårlig dag?

Svar
Kommentar #173

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Har du begyndt med underholdning Gule?

Publisert rundt 5 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Hennes forhold til Habermas er kanskje bare litt mer sofistikert enn Vegas forhold til Frankfurterskolen (som jo Habermas er en del av, uten at Vega har skjønt akkurat det; og når man til og med inkluderer Popper i Frankfurterskolen har man bevist, ja bevist hinsides all rimelig tvil, at man ikke aner hva man skriver om - Popper har vært antimarxist, altså mot marxismen i alle former, siden før 2. verdenskrig).

Av og til finner du de virkelige "gulleggene" Gule, det skal du ha. Sir Karl Popper ( joda han ble til og med adlet av dronning Elisabeth)var vel en av de mest fremtredende anti-marxistiske teoretikerne i etterkrigstiden, forøvrig mannen bak boken, eller bokverket siden det er i to bind, The Open Society and its Enemies, noe en hver Ex.Pil student vet, men altså ikke Vega!

Svar
Kommentar #174

Arild Holta

104 innlegg  3886 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.

dere tilfredstiller nå Vega i fullt monn.

Sitat: Han får nemlig hva han søker, nemlig oppmerksomhet. Og det spiller forøvrig liten rolle om den oppmerksomheten er av positisv eller negativ karakter.

Hmm. Tror jeg skal utvide oppmerksomheten på det han skriver. Må vel begynne å spre lenker slik at flere får lese det han skriver.

Svar
Kommentar #175

Arild Holta

104 innlegg  3886 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.

Lars Gule har du en dårlig dag?

Neida. Det er standarden han ligger på hele tiden.

PS: Jeg har for lengst sluttet å se på NRK.

Svar
Kommentar #176

Bjørn Erik Fjerdingen

98 innlegg  5623 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.

Neida. Det er standarden han ligger på hele tiden.

Det er jo slik at tomme tønner romler mest.

Det han totalt mangler i argumenter, tar han igjen i rikelig monn da det gjelder utskjellinger.

Det er ingen spesial behandling av Roy Vega.  Det gjelder stort sett alle som ikke deler Gules verdisyn - eller rettere sagt hans militante ekstremisme.

Svar
Kommentar #177

Rune Holt

8 innlegg  10349 kommentarer

Komisk

Publisert rundt 5 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.

Til dere andre, dere tilfredstiller nå Vega i fullt monn. Han får nemlig hva han søker, nemlig oppmerksomhet. Og det spiller forøvrig liten rolle om den oppmerksomheten er av positisv eller negativ karakter.

Ser at stadig nye metoder og innfallsvinkler brukes i forsøkene på å kneble den fri meningsytring her....

Jeg tror faktisk Herr Vega er så oppegående at han ikke lar seg pirke på nesa av disse ekstremt dårlige forsøkene fra gule, aarsund og bastrup.m.flere.....

Men det bør faktisk ringe noen bjeller hos alle som er vitne til dette.

Svar
Kommentar #178

Lars Gule

83 innlegg  3840 kommentarer

Nei, en god dag

Publisert rundt 5 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.

Kommentar: Lars Gule har du en dårlig dag?

Jeg har sett lyset - at Vega har problemer og derfor bør ignoreres. Men jeg har også påpekt tullballet hans og nettopp hvorfor han bør ignoreres. Altså på grunn av tvangstankene. At disse tankenes innhold er mer enn tvilsomt, har jeg også tillat meg å påpeke.

Så Afsar, du har påpekt karakteristikkene jeg bruker om Vega og hans påstander. De er riktige, og hvis du hadde noe annet å fare med, kunne du jo vise, punkt for punkt, hvor mine karakteristikker er feil og Vega har rett.

For hvis jeg har rett om Vega, da er karakteristikkene faktisk milde. Tar jeg feil, burde det være en lett sak for deg å påvise det.

Kan du ikke det, bør du kanskje ikke blande deg i diskusjonene?

Lars Gule

Svar
Kommentar #179

Elisabeth Hoen

47 innlegg  2945 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Jeg er helt uenig med Rune Holt i mer eller mindre alt han sier, men den siste kommentaren han kommer med om at det bør ringe en bjelle ang det siterte fra Aarsund - det er jeg helt enig i.

Svar
Kommentar #180

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

OK

Publisert rundt 5 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Kan du ikke det, bør du kanskje ikke blande deg i diskusjonene?

Joda du har et poeng. Liker bare ikke når folk blir mobbet.

Mvh Hanni

Svar
Kommentar #181

Lars Gule

83 innlegg  3840 kommentarer

Godt med innsikt

Publisert rundt 5 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.

du har et poeng. Liker bare ikke når folk blir mobbet

Godt.

Men det hadde jo vært fint om Afsar også påpekte Vegas mobbing. For den er grov og omfattende. Mccarthyisme er nemlig all mobbings mor, den ultimate mobbingen.

Det er likevel mulig at Vega ikke forstår hva han driver med, jf. det tidligere innlegget om hans tvangstanker mm. Altså bør vi alle ignorere ham, mest mulig. For hans egen skyld.

Lars Gule

Svar
Kommentar #182

Rune Holt

8 innlegg  10349 kommentarer

Vi får håpe

Publisert rundt 5 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Det er likevel mulig at Vega ikke forstår hva han driver med, jf. det tidligere innlegget om hans tvangstanker mm. Altså bør vi alle ignorere ham, mest mulig. For hans egen skyld.

At Vega ikke lar seg affisere av slike simple forsøk på idiotforklaring.
Når det gjelder mobbing gule.....det første man blir blind på er sine egne øyne.

Svar
Kommentar #183

Bjørn Erik Fjerdingen

98 innlegg  5623 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Kan du ikke det, bør du kanskje ikke blande deg i diskusjonene?

Nå har Gule også opphøyd seg til moderator.  Den militante ekstremist som han er, er totalitær.

Diktatorisk ovenfor andre som tar avstand fra hans "stor i kjeften" militantisme.

Heldigvis har han ikke injuriende kraft.  Har ikke kraft i hele tatt, kun i kjeften og mangel på normal oppførsel.

Svar
Kommentar #184

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Lars Gule punkterer seg selv

Publisert rundt 5 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Vega demonstrer at han formidler tvangstanker av konspiratorisk karakter og at han ikke er i stand til korrigere åpenbare feilslutninger. (MODERATOR HAR FJERNA EIN KARAKTERISTIKK)

I gamle dager hadde personer med slike prosjekter som Vega, blitt beskyttet mot seg selv av redaktører.

Lars Gule avviste kategorisk at det fantes noe musikk-kritikk i Frankfurterskolen, og kunne bombastisk fastslå at mine anførsler i den retning var det samme som å hevde at "jorda er flat". Nå kommer Lars Gule lett smygende med nye verbale piruetter; men til tross for at moderator har luket ut de verste personangrepene blir dette fortsatt hard kost. Jeg velger å holde meg til de mer saklige sider ved Gules innspill, selv om jeg kjenner at jeg begynner å bli lei av Gules - la oss si - idendommelige debattform:

La meg først få lov å sitere hva jeg faktisk skrev:”Georg Lukacs, Karl Popper, Jurgen Habermass og nå sist Nikolas Kompridis er alle, hver på sin måte kritikere av Franfurterskolens støpeform.”

Det var dette jeg skrev, men så var sannelig Lars Gule der igjen, og nå var det Karl Popper som fanget hans interesse. Uten at det forandrer på en bokstav i det jeg faktisk skrev.

Jeg konstaterer at Lars Gule også falt igjennom i sitt tidligere så intense forsøk på å avvise at Franfurterskolen i følge ham slett ikke kritiserte musikken og musikklivet, med tanke på at det der fantes indentitetsmerker en ville bli kvitt – i sin rekonstruksjon av kulturen i ”kapitalistiske samfunn”. Altså: Den eksisterende musikken bandt opp arbeiderne på en slik måte at de ikke begynte å marsjere sammen for den internasjonale revolusjon. Slik jeg skrev.

Denne gang har Lars Gule hengt seg opp i det at jeg har anført Karl Popper som en kritiker av Franfurterskolen. Popper VAR en kritiker av Franfurterskolen, og som etter hvert så positive trekk med den delen av kulturkritikken som rettet seg nettopp mot eksisterende musikk i sin samtid: Etter lange diskusjoner erkjente Popper at musikk-kritikken bar i seg noe positivt, og han (Popper) betraktet Theodor Andorno som en god musikk-teoretiker.

FOr ikke å miste tråden minner jeg for ordens skyld om hva jeg nevnte om Theodor Andorno, etter at Gule avviste min påstand om musikk-kritikken:

Theodor Adorno, en av de mest sentrale tenkerne bak Franfurterskolen, var selv også musiker. Det er i sin bok "The Philosophy of Modern Music" (1949) at kritikken mot musikklivet er tydeligst. Her finner vi også begrept "moderne" som erstatter for marxismen, slik vi finner det samme i det omskiftende ordtrolleriet den dag i dag - med sine semiotiske evolusjoner der begreper stadig får ny mening under den nye politiske korrekthet. Nok om det. Så den hissige lar Gule må nok bite i seg at kritikken av musikken og musikklivet så defintivt er en del av Frankfurterskolens samlede kritikk mot det bestående samfunn. Essensen i denne kritikken, er - som jeg har anført over her - at musikken har blitt en del av ideologien i det kapitalistiske samfunn.

Gule skriver videre, og da er vi med ett tilbake i Midtøsten:

"Jeg har selv sjekket (på Internett) hvor Wehrsportgruppe Hoffmann oppholdt seg i Libanon, og det var i leiren Bir Hassan som tilhørte Fatah. Jeg finner ingen ting som tyder på at denne gruppen hadde noe som helst med DFLP å gjøre."

Vel, fra 1969 ble de ulike fraksjonene i PLO forente under en felles kommando, etter syv forberedene sesjoner i Kairo. Det var ikke vanntette skott mellom den dominerende fraksjonen Fatah,og DFLP og PFLP/PFLP-GC.

Wadi Haddad hadde hovedansvar for PLOs spesialoperasjoner, som likvideringer, flykapringer etc. Han var egentlig knyttet til PFLP-fraksjonen (George Habash), men ivaretok spesialoperasjoner for paraplyorganisasjonen som sådan, og gikk under tilnavnet "Mesteren" internt i PLO. (Kilde: Said K. Aburish, Arafat - from Defender to Dictator

Etter å ha gått gjennom PFLPs og DFLP-fraksjonens operative oppbygging i Kairo, Egypt og gradvis mer i Jordan, fra og med 1970, sitter jeg igjen med det inntrykket at det var et operativ samkjøring mellom fraksjonene Fatah, DFLP, PFLP og PFLP-GC i PLO, og at dette i første omgang gikk på å bryte ned kong Husseins regime i Jordan, deretter å bryte ned regimet i det like vestorienterte Libanon, med terror som våpen og i elver av blod.

"Frigjøringen" rammet faktisk langt flere arabere enn israelere. Midt oppe i dette er det mulig å identifisere enkeloperasjoner som pågikk under helt bestemte koder, hvor hver enkelt aktør på bakken også hadde et kodenavn i KGB, via ambassaden i Beirut med operativt liaisonledd i Damaskus i Syria. Lederen for DFLP-fraksjonen, Naif Hawatmeg, som Lars Gule mener å ha tilhørt, var definitivt partner for KGB fra og med 1974. Både i forhold til operasjoner og desinformasjon etter manuskripter overlevert fra Service A i KGB. (Meget godt dokumentert i Mitrokhin-arkivet). Det finnes også sideordnet materiale i Stasi-arkivet som bekrefter KGB-forbindelsene på bakken i Libanon. Stasi-offiserer i Beirut måtte i stor grad erstatte KGB etter at sistnevnte trakk seg ut under den israelske operasjonen mot PLOs hovedkvarter sommeren 1982. (Kilde: Mitrokhin-arkivet).

Hver eneste operasjon knyttet til "spesialoperasjoner" finnes loggført, med utførlige detaljer, fra 1970 til 1989. Selv en god del av Abu Nidals terroroperasjone og likvidasjoner av navngitte personer finnes journalført i Stasi-arkivet i Berlin under "Operation Tannem". Også her var det åpenbart et samarbeid. Den store tyske, nynazistiske organisasjonen, Whersportgruppe Hoffmann, som fikk over 20 av sine ledere og mellomledere trente i spesialleire ved Damour gjennom 1970-årene og fram til 1982, hadde også en frihavn i regi av Stasi i Øst-Berlin.  

Når det gjelder den allsidige våpentrening Lars Gule fikk lå dette bl.a. i strukturer ved Damour, slik han selv har vært inne på. Det er imidlertid andre siden ved historien som gjør meg betenkt, og det er nærheten til PLOs spesialoperasjoner i denne perioden, netopp ved de særdeles skjermede leirene ved Damour i Libanon. Pavens attentatmann, fra Tyrkia, fikk også sin spesialopplæring der. Dette er bare noe av det som gjør at konteksten rundt Lars Gule og en del andre kommunister i flere treningsleire blir noe spesiell. Og ikke mindre spesiell etter at ett av de viktigste kontaktpunktene i Stockholm, Jan Guillou, viste seg å være betalt KGB-agent, helt fra 1967 og i flere år fremover. PLOs fremste ekspert på flykapringer og spesialoperasjoner, Wadi Haddad, var en av KGBs fremste agenter i Midtøsten, fra og med april 1970, i følge Mitrokhin-arkivet.

Nå har jeg ved flere anledninger vist til den forbrødring som fant sted i Vest-Jordan og i Libanon mellom norske kommunister og tyske nynazister. Lars Gule viser til at de ikke nødvendigvis var i samme PLO-leire. Som om det er et kjempepoeng i sammenhengen. Om de møttes fysisk, og hilste med knyttet eller flat hånd, fremstår som rimelig uinteressant i denne forbindelsen.  

Lars Gule skriver:

”Wehrsportgruppe Hoffmann ble videre dannet i 1973, mens palestinernes organisasjoner ble fordrevet fra Jordan i 1970-71. Så hvordan denne gruppen har vært aktiv sammen med norske venstreaktivister i Jordan før 1973, er en ... gåte?”

Det var først og fremst Freigruppe Adolf Hitler som var aktivt med i Vest-Jordan i 1970, samtidig med at en rekke norske kommunister befant seg i treningsleir eder. Stifteren av Wehrsportgruppe Hoffmann, Karl-Heinz Hoffmann, hadde i følge George Michael i boken"The Enemy of My Enemy" flere av sine i Jordan i 1970. Han stiftet sin nye naziorganisasjon i 1973, delvis på en plattform bygd opp i Libanon. Det var i denne perioden også nær kontakt mellom Hoffmann og  Stasi i Øst-Berlin.

Igjen: Det finnes mye materiale fra PLOs spesialoperasjoner i Libanon, i Israel, USA og Storbritannia. Dette kan ikke Lars Gule og hans våpenbrødre i Norge skrive seg bort fra.

Så avslutter Lars Gule i kjent stil:

”Vega demonstrer at han formidler tvangstanker av konspiratorisk karakter og at han ikke er i stand til korrigere åpenbare feilslutninger. Hvorvidt dette kvalifiserer til noen diagnose, skal ikke jeg ha uttalt meg om. Jeg er ikke psykiater.”

Jeg ser ingen grunn til å henge meg på disse gjentatte tirandene av usakligheter fra Gules side, men det står ikke til å nekte at jeg er blant dem som undrer meg over hvorfor Lars Gule overreagerer så til de grader i møte med denne type stoff. Skjønt "overreagere" strekker vel ikke helt til.

Roy Vega

 

Svar
Kommentar #185

Verdidebatts Moderator

6 innlegg  23 kommentarer

Tråden er stengt

Publisert rundt 5 år siden

Denne tråden er nå stengt, i alle fall til over 1. mai, så får moderator da ta stilling til hva som videre skal skje med en debatt som ikke akkurat har gått seg fast i et konstruktivt spor.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Steinar Saltvik kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 4 timer siden / 2048 visninger
Ingunn Løkstad Salvesen kommenterte på
kirkevalgene 2015,og 2019
rundt 4 timer siden / 215 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Listhaug troverdig?
rundt 4 timer siden / 542 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Les flere