Rune Tveit

Sosionom
40    4032

Guds natur og mennesket, er vi håpløst fortapt?

Den dukker opp noen ganger i året, debatten om Gud og menneskets videre forløp etter livet.Det har nok tatt meg mer en 30 år å bli fortrolig med at jeg ikke kan forklare Gud, langt mindre forstå Ham, og gudsbilde er muligens ennå uklart.

Publisert: 26. apr 2012 / 643 visninger.

Hvordan formes våre bilder av den Gud som bibelen fremstillier, og hvordan sier bibelen at Gud er, hans vesen og væren. Slik jeg leser bibelen så må jeg gå til evangeliene for å få et noenlunde forståelig bilde av Gud. Gud i evangeliene presenterer seg gjennom mannen fra Nasaret, Jesus Kristus Guds sønn. Dersom du følger denne mannen fra første side i Matteus til siste sise i Johannesevangeliet, og så kort skal oppsummere hva som kjennetegnet denne mannen, hvordan ville denne oppsummeringen være? 

Jeg tror at gudbilde formes like mye av omgivelser og tradisjon som av bibellesning. Jeg tror at det bilde vi har dannet oss av Gud ikke lett endres, selv etter intens bibellesning. Selv vokste jeg opp med et bilde av Gud som streng, opptatt av bagateller, og dersom jeg ikke gjorde slik han forventet så ventet det meg ikke noe godt, og da gir jeg en mild beskrivelse av det fremtidige bilde jeg ble presentert for. Jeg har nok alltid slitt med Gudsbilde. Ingunn Breistin har en glimrende artikkel der hun skriver om bilde av en dumsnill Gud og at gudsfrykten er borte blant dagens kristne. Det har nok tatt meg mer en 30 år å bli fortrolig med at jeg ikke kan forklare Gud, langt mindre forstå Ham, og gudsbilde er muligens ennå uklart. 

Det er presentasjonen av Jesus, slik evangeliene presenterer han som hjelper meg. Jeg finner ingen bedre forklaring av Gud enn den evangeliene. Noen har vel også sagt det, at slik Jesus var slik er Gud. Spesielt ser jeg Gud når evangeliene forteller hvordan Jesus møtte de utslåtte og foraktede. For meg er det levende bilde av Gud at Jesus åpenbarte seg først for noen umyndige gjetere, deretter for kvinner, som heller ikke var vel ansett blant jødene. Når han døde på korset var det de fattige og foraktede som var der evangeliene beskriver. Dette fortsette like fram til hans himmelfart. 

Jesus var Guds sønn, og han kom til verden for at verden skulle bli frelst. Sett i det perspektiv at han var Guds sønn, med de maktmuligheter det åpenbart medførte, kan jeg ikke annet enn bli imponert av denne mannen som ikke ble korrumpert av den makt han hadde, men som uten unntak hjalp dem som han møtte. Han møtte dem alltid på deres nivå og etter deres behov. Kjenner vi egentlig Jesus? 

Nå må ikke noen tro at jeg skriver dette innlegget for å forkynne en lettvint tro på at alle blir frelst til slutt. Heller ikke Jesus sa noe  som kan tyde på det. Men dersom jeg skal oppsummere hva bilde jeg får av Gud gjennom evangelienes Jesus, så må det bli at Gud har ikke noen han kan miste. 

I boken "Skuret" (Paul Young Hermon forlag) leste jeg en beretning som har rettet opp mye av mitt vrengebilde av Gud. Fortellingen er sånn fritt fortalt: En mann hadde tre barn og mistet et (det minste) i en forferdelig forbrytelse. Han var i dyp sorg etter denne hendelsen. I en drøm eller et syn senere møter han Gud. Etter noen dager sammen med Gud viser Gud ham hans døde datter i i ivrig lek i Paradis hjemme hos Gud. Siden han fortsatt er på denne siden av livet kan han ikke nå¨frem til datteren, og han opplever en voldsom lengt etter å være sammen med datter. Gud nekter ham dette, men de blir sammen stående å se inn i det fantastiske etter livet livet. 

Så sier Gud, dere mennesker er jo så opptatt av hvem som går til helvete. Ja, svaret mannen undrende. Nåvel, sier Gud, du har tre barn, 2 av dem må gå fortapt, nå må du velge hvem av dem. Nei, svarer han, det vet du jeg ikke kan. Men Gud gir seg ikke, du er dommer og du må dømme, hvem av dem skal gå fortapt. Mannen kan ikke foreta denne dommen. Gud gir seg ikke, tilslutt svarer mannen. Vel Gud, jeg kan ikke sende mine barn til helvete, du får ta meg i stedet. 

Gud ser med kjærlighet på mannen, "nettopp" sier Gud.

Bibelfortellingen handler om en Gud som ikke kan miste noen og som gir seg selv i andres sted. Det er ikke til å forstå, men for meg er det sånn at livet startet her og nå. Tar jeg imot budskapet om mannen fra Nasaret i dette livet, får jeg del i livet etterpå når jeg stiger ut av tiden og inn i evigheten. Det blir en naturlig konsekvensen av livet her og nå. 

Jeg jobber med en del mennesker som bærer tunge byrder, og som offentlig ansatt er det begrenset hva jeg kan gjøre med det. Noe kan vi gjøre og godt er det. Men læringen jeg får av dette, er at livet uten Gud er et helvete for mange mennesker, her og nå. Måtte det få sin avslutning når livet her og nå er slutt og evigheten begynner. 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Frode Meland

82 innlegg  4845 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.

Jeg jobber med en del mennesker som bærer tunge byrder, og som offentlig ansatt er det begrenset hva jeg kan gjøre med det. Noe kan vi gjøre og godt er det. Men læringen jeg får av dette, er at livet uten Gud er et helvete for mange mennesker, her og nå. Måtte det få sin avslutning når livet her og nå er slutt og evigheten begynner.

Der har du det.  Jeg tror det eneste helvete som eksisterer er det vi mennesker måtte skape på jorda.  Hva som skjer etterpå vet vi ingenting om.  Jeg har levd både med og uten en gudstro, og ser ingen stor forskjell i opplevd livslykke eller livsmening.  Man kan være helt uten gudstro og likevel ha et vel så meningsfullt liv som enhver troende.

Svar
Kommentar #2

Rune Tveit

40 innlegg  4032 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Man kan være helt uten gudstro og likevel ha et vel så meningsfullt liv som enhver troende.

Det både tror jeg opplever jeg. Jeg har møtt mange kristne som sliter med mening, og selvsagt dem som har funnet Meningen. 

For meg handler om troens innerste sannhet, den man finner i sitt indre. Dette er ikke noe man kan bevise eller kreve av andre at de skal kunne forstå, man forstår det knapt selv. 

Men jeg tror altså at det er det livet man bærer inni seg, som fortsetter etter dette livet. 

Svar
Kommentar #3

Frode Meland

82 innlegg  4845 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.

For meg handler om troens innerste sannhet, den man finner i sitt indre. Dette er ikke noe man kan bevise eller kreve av andre at de skal kunne forstå, man forstår det knapt selv.

Det der synes jeg var fint sagt :)

Svar
Kommentar #4

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.

For meg handler om troens innerste sannhet, den man finner i sitt indre. Dette er ikke noe man kan bevise eller kreve av andre at de skal kunne forstå, man forstår det knapt selv.

Her uttrykker du fint noen tanker jeg selv har gjort meg også.

Og for en gave, for dem som virkelig er søkende og finner!

Det kan jo hende at det er de som tror at andre søker like mye - og derfor gjerne vil "hjelpe" mer enn godt er?

Svar
Kommentar #5

Frode Meland

82 innlegg  4845 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.

Det både tror jeg opplever jeg. Jeg har møtt mange kristne som sliter med mening, og selvsagt dem som har funnet Meningen.

Spørsmålet blir da, om det finnes en objektiv Mening med stor M som alle bør/må/skal følge.  Jeg er skeptisk til det.  De troende ikke-kristne jeg kjenner (muslimer, bahaier etc) ser ut til å ha funnet en Mening som er like Stor som det enhver kristen har funnet.  Kanskje det ikke finnes noen Mening uten den vi skaper og definerer selv?

Svar

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
4 dager siden / 933 visninger
3 kommentarer
av
Søren Ferling
4 dager siden / 66 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
9 dager siden / 7511 visninger
224 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
18 dager siden / 2624 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
27 dager siden / 3472 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7716 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8312 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2513 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
3 minutter siden / 965 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
5 minutter siden / 965 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
7 minutter siden / 965 visninger
Øystein Røiseland kommenterte på
Nok strid blant kristne!
8 minutter siden / 256 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
9 minutter siden / 965 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
17 minutter siden / 2643 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
23 minutter siden / 965 visninger
Øystein Røiseland kommenterte på
Vårt Land og Venstres sjel
31 minutter siden / 200 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
32 minutter siden / 2643 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
rundt 1 time siden / 965 visninger
Karl Øyvind Jordell kommenterte på
Danning framfor alt
rundt 1 time siden / 656 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
rundt 2 timer siden / 965 visninger
Les flere