Verdidebatt

Frelsesgaranti for alle?

Jesus talte tydelig om fortapelsen. Det vrimler av bibelvers som forteller om en dobbelt utgang. Derfor bør ingen utstede en garanti om at alle blir frelst.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg synes det er vanskelig å snakke om fortapelsen. Det skyldes imidlertid ikke usikkerhet om hva Bibelen lærer. I Matteus 7,13-14 sier Jesus: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.»

I Matteus 25 forteller Jesus tre lignelser om dommen. Noen detaljer kan forstås ulikt, men alle fortellingene formidler med stort alvor muligheten for å bli stående utenfor på dommens dag. I en tekst sier Jesus «til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans» (Matt 25,41). Når disiplene spør om det er «få som blir frelst»? er Jesu svar: «Strid for å komme inn gjennom den trange dør! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det» (Luk 13,23-24).

Til tross for mange slike bibeltekster, hevder Elisabeth Tveito Johnsen i VL 24/4 at alle skal bli frelst til slutt. Alt hun bygger på er Jesu oppfordring om at vi skal elske våre fiender (Matt 5,44). Men den Jesus som taler om fiendekjærlighet taler også om fortapelsens realitet. Forsøker vi å avlyse fortapelsen, prøver vi i realiteten å være mer kjærlige enn Jesus.

Likevel er det vanskelig å leve med tanken på at mennesker skal bli stående utenfor den nye himmel og den nye jord. Sånn sett forstår hvorfor mange vil avlyse fortapelsen. Det er absolutt mest behagelig. Også de første kristne syntes også læren om fortapelsen var smertefull. Paulus talte gråtende om dem avviste Jesu frelse: «For som jeg ofte har sagt dere, og nå igjen sier med tårer: Mange vandrer som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen ...» (Fil 3,18).

Ifølge Tveit Johnsen innebærer dommen at Gud tar avstand fra det onde, men samtidig sørger for at alle mennesker blir forvandlet – og dermed klargjort for det evige liv. Men hvor i Bibelen finnes støtte for en slik teori? Jeg opplever at hun spekulerer helt løsrevet fra enhver bibeltekst. Når ble det seriøs bibelbruk å bruke Jesu ord om fiendekjærlighet for å oppheve alle de bibelvers som taler om en dobbelt utgang?

Tveito Johnsen er opptatt av at «ingen skal presse noen til å tilgi Behring Breiviks handlinger». Det høres fint ut. Men samtidig forkynner hun faktisk at Gud tvinger alle mennesker inn i sin himmel – uavhengig av anger, tro og omvendelse. Er det virkelig rimelig? Hvor ansvarlig blir mennesker, inkludert Hitler, Mao og Stalin, for sine overgrep og sine krenkelser hvis prester og predikanter garanterer frelse for alle?

Jeg mangler svar på mange spørsmål når det gjelder fortapelsen. Blant annet lurer jeg på hvordan en rettferdig Gud skal dømme de som aldri har hørt det kristne budskapet, eller de som virker til å avvise evangeliet fordi kristne skygger for Guds godhet. Da er jeg glad for å kunne overlate dommen til Gud – i tillit til at han både er god og rettferdig. Desto mer forundrer det meg at en prestelærer nærmest setter seg i Guds sted og utsteder en garanti om at alle blir frelst.

Det er ikke noe nytt at mennesker avviser fortapelsen. Den tysk-amerikanske teologen H.R. Niebuhr karakteriserte i 1937 den liberale teologi slik: «En Gud uten vrede lar mennesker uten synd ved hjelp av en Kristus uten kors få komme inn i en evighet uten fortapelse».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt