Conrad Myrland

53    141

Rossavik har eget sett briller for Israel

Frank Rossavik, journalist i Morgenbladet, mener det er riktig av norske medier å vie Israels konflikter ekstremt stor oppmerksomhet, og dømme Israel etter andre standarder enn andre land.

Publisert: 25. apr 2012 / 819 visninger.

25. mars presenterte VG Nett tall fra MIFFs analyse av nyhetsbyrået NTBs Israel-dekning. ”Konflikten mellom israelere og palestinere får mer medieomtale enn blodigere konflikter andre steder i verden. Organisasjonen Med Israel for fred mener det skaper urimelige fiendebilder,” skrev VG Nett.

Noen dager senere rykket Morgenbladets journalist Frank Rossavik ut i forsvar for norske mediers ekstreme overfokus på Israels konflikter. Artikkelen ble også publisert på Verdidebatt. La meg kommentere noen av hans argumenter.

Midtøsten-konflikten ”anføres som motivasjon for all islamistisk terrorisme”, skriver Rossavik. Uten terror hadde ikke europeerne blitt dratt inn i krig i Irak og Afghanistan, antyder han.

Det er i veldig liten grad fordi den moderne staten Israel ble opprettet eller fortsatt eksisterer at det pågår krig og terror i islams navn på flere kontinent. Mange av disse konfliktene går tilbake flere århundrer før en større jødisk innvandring til det sør-syriske området av det osmanske riket startet.

Etter andre verdenskrig er over 50 millioner mennesker drept i krig og terror. Det er anslått at ca. 11 millioner er muslimer, en stor andel drept i konflikt med andre muslimer. Dette tilsvarer langt over 450 drepte muslimer per døgn. Til sammenligning er palestinske dødstall i konflikt med Israel (stridende og sivile) i underkant av 8000 i løpet av de siste 25 år. Dette tilsvarer omkring 1 person per døgn.

Hadde norske medier gjort faktasjekk, ville det bli avslørt hvor hårreisende galt det er å anføre Midtøsten-konflikten som motivasjon for terror i global kontekst. Det ekstreme overfokuset, kombinert med ukritisk tillit til islamisters propaganda, bidrar til å skape et inntrykk, selv hos velinformerte journalister, at Israel ikke bare er årsak til terror i Europa, men også til feilslåtte vestlige kriger.

Konflikten opptar jøder, muslimer og kristne i Norge, påpeker Rossavik. Det er udiskutabelt. Mekka er en annen by som opptar mange, uten at vi ser norske medier rette et tilsvarende kritisk søkelys mot Saudi-Arabia.

Rossaviks hevder at Israel “praktisk talt er et europeisk land, et siste resultat av den europeiske imperialismen.”

En svært liten prosentandel av jødene i Israel har bakgrunn fra Vest-Europa. Israel har blitt en nødhavn for hundretusenvis av jøder fra Midtøsten som ble presset og jaget ut av arabiske land i siste halvdel av forrige århundre. Sionismen fikk politiske gjennombrudd med europeisk støtte de siste 150 år, men var også nær ved å bli kvalt av andre europeiske krefter. Den har levd som en religiøs lengsel og urealiserbar politisk drøm for jøder gjennom to tusen år. Drømmen har ikke minst vært sterk hos jøder som har levd som en undertrykt og diskriminert minoritet under muslimsk dominans.

Rossaviks artikkel inneholder også viktige innrømmelser. Han mener NRK er for snever i sin dekning av trusselbildet mot Israel. Det har vært for lite oppmerksomhet på Assads brutalitet. ”Det er påvist at en del norske medier litt for automatisk antar at Israel er skurken hvis noe skjer.”

Den siste innrømmelsen fortsetter umiddelbart i en unnskyldning: Men ”skal vi se Israel gjennom de samme brillene som vi bruker på Hamas, Syria og Iran?”? Nei, svarer han på vegne av sine kollegaer. ”Vi forventer bedre av Israel.”

Ærlige norske journalister hevder ikke lenger at Midtøsten-dekningen er balansert. De innrømmer at Israel blir dekket på en annen måte enn andre land, men mener det er rett. Israel må dømmes etter en annen standard enn alle andre land. Med ”Israel-brillene” ser man hver minste garasje som blir bygd i et omstridt område som en trussel mot verdensfreden. Med ”Hamas, Syria og Iran-brillene” kan hundrevis og tusenvis av regimenes egne innbyggere bli drept uten å høste mer enn skuldertrekk. Med “Israel-brillene” ser man ikke at IDF fulgte krigens regler “godt over gjennomsnittlig” under Gaza-krigen (Cecilie Hellestveit), og tok mer hensyn til sivilbefolkningen enn NATO (oberst Richard Kemp).

Israel påberoper seg å være offer når den selv er bølle, konkluderer Rossavik. Dersom mediene hadde fulgt Vær Varsom-plakaten, og sett på verden med briller som ikke diskriminerer, ville bildet av hvem som virkelig er offer og hvem som er bøller tre tydeligere fram.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Torill Born

295 innlegg  1290 kommentarer

Israel er en ÅNDS-kamp

Publisert rundt 5 år siden

Israel er overnaturlig og uforklarlig. Vi som støtter Isral må jo da ha et helt annet bilde av dette landet enn motstanderne. Hvis Israel legger ned våpnene så bli de uvegerlig utslettet. Det er ikke søndagsskole-folk det er snakk om - disse motstanderne av Israel. De har en klar agenda. Det må ikke ses bortifra. Gud har en finger med i spillet. Derfor vil Israel bestå - bokstavelig talt til The bitter end. Hva er det de sier: "Se hva som skjer...."

 

Svar
Kommentar #2

Espen Goffeng

0 innlegg  10 kommentarer

Noen forslag...

Publisert rundt 5 år siden

... til hvorfor mediedekningen av Israel/Palestina-konflikten får mer dekning enn andre konflikter (i den grad det er riktig):

I sin moderne versjon er denne konflikten flere tiår gammel. Dette har ført til vel organiserte skyttergraver på begge sider som driver debatten. Merk; BEGGE sider. En konflikt med begrenset varighet får ikke etablert disse mekanismene. En konflikt som er intern får også sjeldent disse mekanismene, dessverre.

Konflikten er mye større en Israel og Palestina i seg selv. Den berører et brytningspunkt mellom to enorme sivilisasjoner.

Den Vestlige verden er en av kimene til konflikten. Vi har vært med på forordningene som satte det hele i gang (i sin moderne versjon), så det skulle egentlig bare mangle at det ble mer lys på den i så måte.

Man hører forøvrig ofte sagt at organisasjoner som Amnesty, Human Righst Watch osv. skriver mye mer om Israel/Palestina enn om andre lignende situasjoner. Det er feil. Det er bare det at rapportene om denne konflikten får større oppmerksomhet. Fra BEGGE sider.

Utover det forstår jeg godt at Myrvold helst vil slippe lys på det som skjer. Det skal hardt gjøres å finne en konflikt å jobbe med hvor man ikke blir henvist til andre steder.

PS! Merker meg inlegget til Torill Born, som er en oppskrift på den totale katastrofe. En åndskamp. Israel er overnaturlig og uforklarlig. Dette er sentimenter som rett og slett garanterer en "fight to the bitter end" og utelukker alle muligheter for en akseptabel løsning. Og ja, de samme sentimentene befinner seg på andre siden. Jeg spør; kunne vi tatt religionen bort fra denne konflikten, ville den blitt lettere eller vanskeligere å løse?

Espen Goffeng

 

Svar
Kommentar #3

Gunnar Søyland

18 innlegg  2369 kommentarer

I følge sedvanlig norsk sosionomlogikk

Publisert rundt 5 år siden

brukes en vanskelig fortid ofte til å forklare og unnskylde det aller meste av asosial eller dårlig oppførsel.

Unntaket er jødene og Israel. Da brukes en vanskelig fortid som unnskyldning til å kreve en enda høyere standard!

Svar
Kommentar #4

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.

Unntaket er jødene og Israel. Da brukes en vanskelig fortid som unnskyldning til å kreve en enda høyere standard!

Man er så træt af hele "Midtøstenproblematikken." Skal den pågå i 2000 år til? Er det ikke på tide at vi får nye konfliktlinier?

Svar
Kommentar #5

7 innlegg  815 kommentarer

Du må nok venne deg til et stadig større fokus

Publisert rundt 5 år siden

Sakarja 12: Herren, som spente ut himmelen, grunnla jorden og skapte ånden i mennesket, sier:  2 Se, jeg gjør Jerusalem til et giftbeger for alle folkene omkring. Også Juda rammes under beleiringen av Jerusalem. 3 Den dagen gjør jeg Jerusalem til en tung stein å løfte for alle folk. Alle som prøver å løfte den, skal rive seg til blods. Men alle jordens folkeslag skal samle seg mot henne. 

på israel i tiden framover. Det handler om at han som er gitt all makt i Himmel og på jord forbereder sin tilbakekomst, og dette fokus på Israel setter også fokus på ham. Det sagt, hadde Israel vært lydig mot Gud hadde Israel aldri opplevd de ulike utdrivelsene fra Israel. 

GT, eller Torah, er stort sett en eneste lang advarsel om at hans folk må konsentrere seg om å holde seg til sin gud, og velge velsignelsen, men de falt stadig vekk for assimileringsproblemet og tok til seg gudene og skikken til naboene, og ble oppslukt av naboene, de valgte forbannelsen.

Som resten av verden stadig vekk gjør, og stadig vekk trekker forbannelsen ned over seg og sine.

Vil nok tro at Myrland her snakker på vegne av de aller fleste "rettroende" kristne i Norge, dvs bedehus og frikirkelige, eller sagt på en annen måte, vi enkle kristne som forholder oss til bibelens forfatter.

Svar
Kommentar #6

Kjetil Nilsen

54 innlegg  727 kommentarer

Virkeligheten på Vestbredden

Publisert rundt 5 år siden

Dagen før Conrad Myrland publiserte sin artikkel om angivelig «overdreven dekning av Israels konflikter», kunne Helene Bjerkestrand melde følgende fra sin utkikkspost på Vestbredden:

Meldingen tikker inn på mobilen kl 09.44. Etter noen telefoner sitter vi i en taxi på vei til Halhul. Vi kjører ut blant åkrene og frukttrærne utenfor Hebron og finner resultatet av morgenens ødeleggelser. To vanncisterner er fullstendelig ødelagt og begravd. Sporene fra bulldoserne er tydelige mellom de nyplantede mandeltrærne som nå har en usikkerframtid uten en vanncisterne. To bønder har mistet vannet til avlingene sine.

Like etter  vi har kommet hjem får vi en telefon fra Christian Peacemaker Team. Det er sett bulldosere et annet sted i Hebron. Når vi kommer dit møter vi en bulldoser, en gravemaskin, militære og politi som er på vei inn i bosetningen.

…….Så er vi der, midt i ødeleggelsen. Familiene er samlet rundt det som er deres livsbrød. Vannet som holder liv i plantene, trærne og som gir dem drikkevann. Vi snakker med Ismaeen Ashor. Hun forklarer oss at de israelske myndighetene kom uten at de hadde noe forvarsel. Vanncisternen har vært der siden 1990 og eies av hennes familie og familiene til de to brødrene til mannen hennes.

Men denne familien er bare en av tre i Hebron denne dagen, de er en av tusener i Palestina som får vanncisterner, hus, skoler eller annet ødelagt av Israelske myndigheter. (Se Helene Bjerkestrands blogg The Holy Land inside out)

Helene Bjerkestrand er ledsager på Vestbredden denne våren i EAPPI-programmet, under World Council of Churches, rekruttert via Kirkens Nødhjelp. Tre andre norske deltar i samme program. I motsetning til Myrland befinner de seg i virkelighetens verden, og opplever den destruktive effekten av den israelske okkupasjonens vesen på nært hold hver eneste dag – noe som formidles i altfor liten grad i norske medier.

Hjem raseres
Bjerkestrands kollega Elsa Døhli, som er ledsager i Jerusalem, kunne f.eks på sin blogg forrige uke melde om hvordan 54 mennesker, hvorav 30 barn, mistet alt de eide i løpet av en time. Uanmeldt hadde 4 bulldosere, 10 militærkjøretøyer og 60 israelske soldater dukket opp og revet hjemmene til disse okkuperte menneskene.    

Oliventrær ødelegges
Og videre: Torsdag sendte International Women’s Peace Service ut et rop om hjelp på vegne av ni palestinske familier i Wadi Qana i Salfit-området, sør for Nablus. De hadde nettopp mottatt varsel fra det israelske militærstyret på Vestbredden at til sammen 1400 oliventrær skal rives innen 1. mai. Dersom dette ikke etterkommes, trues de med fengsel og bøter – og okkupanten river trærne.   

Dette er okkupasjonens hverdag, illustrert ved tre tilfeldige ferske hendelser – en hverdag preget av undertrykkelse, trakassering, diskriminering, voldsbruk, maktovergrep, fengsling av barn, ydmykelse, etnisk rensing, rasering av eiendom… kontinuerlig kolonisering av nytt land. Får man ikke ta del i nyheter som forteller om dette, mangler man innsikt i konfliktens grunnleggende problem.

Medias underdekning
Den som vil holde seg oppdatert om den israelske okkupasjonspolitikken må søke helt andre kilder enn norske medier. For i motsetning til hva Myrland og MIFF forsøker å gi inntrykk av, er det en underdekning i norske medier av okkupasjonens hverdag – spesielt nå som NRK har flyttet sitt Midtøsten-kontor til Kairo.   

Svar
Kommentar #7

Conrad Myrland

53 innlegg  141 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

De konfliktene du beskriver her - mellom tradisjonelt jordbrukssamfunn og moderne stats infrastruktur, samt privat eiendomsrett mot storsamfunnets behov for bygge- og arealregulering, finner du over hele verden. Jeg tror jeg kan påstå med rette at Israel er det landet i verden utenfor Norge hvor slike lokale konflikter blir dekket mest.

Svar
Kommentar #8

Kjetil Nilsen

54 innlegg  727 kommentarer

Skremmende

Publisert rundt 5 år siden
Conrad Myrland. Gå til den siterte teksten.

konfliktene du beskriver her - mellom tradisjonelt jordbrukssamfunn og moderne stats infrastruktur, samt privat eiendomsrett mot storsamfunnets behov for bygge- og arealregulering,

Dette må være en av de mest fantasifulle bortforklaringer på den israelske okkupasjonens brutalitet som har stått på trykk på lenge. Tatt i betraktning at det er ført i pennen av en aktiv og skolert samfunnsdebattant, blir det desto mer skremmende.

Assosiasjonene går til 70-årenes ml’ere og hvordan de i sin selvpålagte politiske blindhet nektet å se overgrepene som deres vennskapsregimer i Albania, Kina, Nord-Korea og Kampuchea stod ansvarlige for. Overgrep som alle vi andre så – inkludert ulike menneskerettighetsorganisasjoner og FN-organ – var ml’erne ikke i stand til å se. Med jevne mellomrom i årtiene etterpå har de imidlertid stått fram etter tur og har måttet innrømme sin politiske blindhet og sitt misforståtte politiske vennskap den gang.

Kanskje litt til ml’ernes forsvar kunne man si at tilgangen på informasjon om politiske forhold rundt om i verden var langt mer begrenset i 70-årene enn i dag. Men med de moderne informasjonskanaler vi nå har og den mengde dokumentasjon om grove brudd på menneskerettighetene og Folkeretten som israelske myndigheter fortsetter å gjøre seg skyldig i etter 45 års okkupasjon, finnes ingen unnskyldning for fornektelse av overgrepene og brutaliteten.  

Å gjøre den israelske okkupasjonens vesen til et spørsmål om bygge- og arealregulering og en konflikt mellom det moderne storsamfunnet og et tradisjonelt jordbrukssamfunn, er rett og slett skremmende.   

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
15 minutter siden / 5958 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
22 minutter siden / 3921 visninger
Anders Helge Myhren kommenterte på
Det evige livet og fortapelsen
38 minutter siden / 706 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 1 time siden / 3921 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Den uutryddelige synden
rundt 3 timer siden / 609 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 3 timer siden / 3921 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5958 visninger
Roald Øye kommenterte på
Det er makt i de foldede hender.
rundt 4 timer siden / 1251 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3921 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3921 visninger
Rune Holt kommenterte på
Tjukke i huet som makrell
rundt 5 timer siden / 436 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 285 visninger
Les flere