De "gode fiendene" kan demoniseres; karakteriseres som at de inkarnerer det onde selv. Ingen vil forsvare dem fordi ytterst få identifiserer seg med dem og fordi det innebærer en risiko (mistenkeliggjøring/grov stempling/utstøting) å uttrykke seg slik at det kan oppfattes som forsvar for "folkedjevelen" og aller verst at alternative vinklinger kan bli mistolket som en delegitimering av ofrene.
At Breiviks handlinger faktisk er massiv og uforståelig ondskap, er greit nok. Men det ser ut til at Breivik nå ytterligere har fått en lynavleder- og containerfunksjon som kommentatorer, flere journalister og vi andre helt fritt og hemningsløst kan kaste alle våre egne skygger og demoner på; for så rått og uhemmet angripe helvete der. Breivik spiller øyensynlig OGSÅ en rolle i det personlige- så vel som det kollektivt underbevisste.
J.fr. for eksempel en artikkel i Aftenposten av Stefan Buvatne igår: "Harmen over det Breivik har gjort, gjør kommentatorene blinde".
http://www.aftenposten.no/meninger/--Harmen-over-det-Breivik-har-gjort_-gjor-kommentatorene-blinde-6812643.html#.T5Zfzo6zMoZ