Ingunn Breistein

11    0

En dumsnill Gud

Gud er ikke lenger fryktet av de fleste mennesker, heller ikke av de kristne. Gud sees av mange som den ultimate curlingforelder, hvis viktigste oppgave er å koste bort problemer og farer for sine barn.

Publisert: 24. apr 2012 / 9142 visninger.

(Teksten ble først publisert i Vårt Lands spalte Refleksjoner fredag 20.04.2012.)¨

Mens tidligere tider fokuserte på menneskets svakhet uttrykt gjennom syndsbekjennelsens «meg, arme syndige menneske», er vår tid i ferd med å avskaffe den individuelle synden og gjøre den til noe som sitter i systemene, i det kollektive. Men hvorfor finnes synd i det kollektive hvis det ikke finnes synd hos individer?

Forfatteren Carl Frode Tiller uttalte i et intervju i avisen Dagens Næringsliv 14. april: «Vi som ble voksne på 80-tallet, hadde ikke tradisjonen å støtte oss til på samme måte. Nå kan du velge hva slags mann du vil være, hva slags far du vil være. Vi står i en kronisk valgsituasjon. Vi må hele tiden spørre oss om hvem vi er. Hvem vil vi være?» 

Utøya-massakren. Tillers uttalelse berører et av de mest krevende teologiske spørsmål som mennesket står overfor. Mennesker som lever i den vestlige verden, har fått stor valgfrihet. Men hvordan skal vi takle den? Vi sier ikke lenger: «Dette var Guds vilje», men har tatt ansvaret for våre egne handlinger. Dette har følger: Hvis vi er helt fri til å velge selv, hvorfor velger vi da så ofte det som er vondt for oss selv eller andre? VI har ikke bare avskaffet Guds allmakt, vi har i enda større grad avskaffet djevelen. Vi tror mennesket er fri til bare å gjøre det gode. Når det vonde skjer, står vi til dels uten forklaringer. Hvordan skal vi hanskes med en verden der vi har avsatt Gud, og der mennesket er selvutnevnt gud for sin egen skjebne? Dette spørsmålet aktualiseres gjennom Anders Behring Breiviks massakre av ungdom på Utøya. Det er vanskelig å forstå hvordan et menneske kan vise så stor ondskap. 

Stor Gud, små mennesker. På 1600- tallet var Gud ennå stor og mennesket lite.  Selv om renessansen hadde satt mennesket i sentrum, tok det århundrer før mennesket hadde frigjort seg fra sin følelse av å være liten i en stor verden. Teologien gjenspeilte på mange måter sin samtids forståelse av verden. Læren om den forutbestemte frelse og fortapelse (predestinasjonen) illustrerer dette. Både Luther og Calvin fremhevet at Gud suverent bestemte menneskets frelse, selv om det er en nyanseforskjell mellom dem i synet på fortapelsen. Mennesket hadde frihet til å gjøre det gode eller onde i dagliglivet, men når det gjaldt frelsen, hadde mennesket ikke valgfrihet.  

I de store amerikanske vekkelsene på 1700-1800- tallet ser vi en utvikling mot at mennesket blir oppfattet som mer suverent og Gud tilsvarende mindre. Frontfigurene i den første store vekkelsen, George Whitefield og Jonathan Edwards, trodde begge på dobbel predestinasjon. Gud bestemte suverent ikke bare over frelse og fortapelse, men også om han ville sende vekkelse eller ikke. I den andre store vekkelsen forkynte derimot Charles Finney at mennesket selv kunne velge å si ja eller nei til Guds nåde, og at menneskene kunne være med på å bestemme om vekkelsen skulle komme. Disse synspunktene kunne man gjenfinne i de norske vekkelsesbevegelsene. 

Samfunnsendringer. Den teologiske utviklingen var påvirket av store samfunnsendringer. Gjennom industrialiseringen og demokratiseringen ble samfunnet mindre toppstyrt, menneskene opplevde større herredømme over eget liv og mindre avhengighet av naturens luner. Samtidig førte dette til at Gud ble redusert fra å være tilværelsens opphav og mening, til å bli en som folk kunne velge å tro på. Mens menneskene tidligere levde med en hellig himmelhvelving over livet, lever de troende nå under hver sine hellige paraplyer. Før var det Gud som valgte eller forkastet menneskene. Nå er det menneskene som velger eller forkaster Gud. 

Selv om menneskets innflytelse og valgfrihet har vokst i takt med at Guds allmakt og innflytelse over menneskenes tilværelse har minket, har vi ikke løst problemet som teologene prøvde å komme til rette med: Hvem skal ta ansvar for det onde dersom vi har avskaffet både Gud og djevel? Skal mennesket påta seg rollen som djevelen før hadde? Vi sier at valget er vårt, men tar ikke uten videre skylden for det gale vi har gjort. I dagens samfunn skylder vi ofte på andre mennesker, på vår oppvekst, på staten eller samfunnet. Med dette står vi i fare for å ta bort menneskets adelsmerke, som er at mennesket må gjøre opp for seg før det kan gå videre i livet. I klassisk kristen tenkning er mennesket ansvarlig for sine handlinger, og må stå til rette for dem overfor både Gud og mennesker. 

Curlingforelder. Luthers kjernespørsmål var: Hvordan kan jeg finne en nådig Gud? I dag har forestillingen om Gud som kjærlighet overtatt for den Gud som menneskene ifølge Luthers forklaring til budene skulle «frykte og elske». Gud er ikke lenger fryktet av de fleste kristne. Gud er redusert til kjærlighet, gjerne en dumsnill en. Gud kan gjerne sees som den ultimate curlingforelder, hvis viktigste oppgave er å koste bort problemer og farer for sine barn. At Gud er kjærlighet er en bibelsk sannhet. Men kjærlighet er ikke et uttømmende begrep for å forklare Bibelens Gud. 

Spørsmålet om fri eller trellbunden vilje, om arv eller miljø er en viktig del av menneskets forsøk på å forstå verden omkring seg. Vi kan ikke gå tilbake til tiden der Gud var ansvarlig for alle valgene. Likevel - hvis vi ikke ser begrensningene i menneskets valgfrihet, er vi tilbake i Edens have: vi forsøker å sette oss i Guds sted. Arnfinn Haram skrev i denne spalten at mentaliteten «Jesus er OK, jeg er OK, du er OK» kommer til kort i møte med kompleksiteten i samfunnet. Mennesket har til alle tider forsøkt å fange Gud med sine begreper, men Gud er alltid større. 

Litteratur: 

Bjørg Seland og Olav Aagedal: Vekkelsesvind. Den norske vekkingskristendommen. Det Norske Samlaget 2008. 

Inger Furseth og Pål Repstad: Innføring i religionssosiologi. Universitetsforlaget 2003.

Mark A. Noll: A History of Christianity in the United States and Canada. Eerdmans 1992. 

Faktaboks:

Dobbel predestinasjon: Overbevisningen om at Gud har utvalgt noen mennesker til frelse, andre til fortapelse. Både Augustin, Luther og Calvin lærte dobbel predestinasjon. Luther viste til «den skjulte Gud» for å forklare hvorfor noen går fortapt.  

Den første store vekkelsen (The Great Awakening), ca. 1734-1743. Den andre store vekkelsen fant sted ca.1810-1830. Metodistpredikanten George Whitefield var uenig med Charles Wesley i synet på predestinasjonen. Charles Wesley mente at mennesket hadde fri vilje til å si ja eller nei til Guds nåde (arminianisme), mens Whitefield fulgte Calvins syn på den doble predestinasjon. Charles Finney var opprinnelig baptist og kalvinist, men tok senere avstand fra predestinasjonslæren og la stor vekt på menneskets frihet til å velge frelse eller fortapelse. 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12019 kommentarer

Gud som hoggestabbe

Publisert over 5 år siden

Jeg synes det er latterlig at mennesker bestandig har trangen til å sette skylden på noe eller noen når ting går galt. Har man en gudstro, lar man gjerne skylden gli over på Gud fordi han ikke grep inn, mens andre igjen ville være mer tilbøyelig til å si at Gud hadde nok en mening med dette også - som vi ikke forstår enda. Men meningen ligger der i ordene likevel - han gjorde ikke noe med det!

De som ikke tenker at Gud var årsaken, er egentlig ikke noe likere, de skylder som ofte på djevelen, satan eller hvermann. Noen må jo være ansvarlig! På arbeidsplassen er det som regel de ansatte som får skylden om ting går galt. Har vi ansatt oss en Gud for å ha noen å skylde på? Hva om skyldspørsmålet ligger hos menneskene selv?

Frihet til å gjøre hva vi vil er en ting, ledighet er noe annet, eller er det det? Det finnes et uttrykk som heter at lediggang er roten til alt ondt. Sammen med drøm om rikdom skulle dette være krutt nok? Når mennesker har sitt daglige arbeide, styres tankene som oftest bort fra onde tanker, men ved lediggang slår ikke tankene seg til ro, de tenker på alt som er mulig og ikke mulig.

Menneskene er forskjellige, og vi har forskjellige genetiske sammensetninger, noen ganger bunner en sammensmelting av gener frem styrke og fremgang hos individer i forskjellige retninger, det kan være fysiske, eller mentale som bringer frem sportslige eller vitenskapelige resultater. På samme vis finnes der også avvik i gen materialet som kan føre med seg sykdommer av forskjellig karakterer, de kan være både fysiske eller mentale. Det finnes et utallig anslag av disse.

Men å bruke Gud eller djevelen til syndebukk, hva har dette med medmenneskelighet å gjøre? Det Gud ønsker i slike situasjoner hvor fienden slår, er å snu det andre kinnet til ,så du ikke blir skakk i ansiktet når noen slår deg, og mener at du skal elske din neste som deg selv. Forholdet mellom Gud og mennesker er fortsatt et stykke fra hverandre, og vi må heller ikke glemme Predikerens ord om at alt har sin tid. Da beror det heller ikke på Gud, men på menneskenes styrke i seg selv. Da de har kommet så langt at de har funnet den, kan de skylde på Gud.

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 1174 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 5 timer siden / 156 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 6 timer siden / 1174 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 156 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 6 timer siden / 183 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 7 timer siden / 6189 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 7 timer siden / 1174 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Les flere