Hvis én mann

De fleste kjenner historien om Herostratos. Han var en ung greker som levde for snart 2400 år siden. Hans største ønske var å bli berømt. For å oppnå dette, tente han på tempelet i Efesos, som den gang var regnet som ett av verdens sju underverk.Herostratos ble dømt til døden for sin ugjerning. Ikke bare det: Byen vedtok at han for ettertiden ikke skulle nevnes ved navn. Dette for å unngå lignende tilfeller.Herostrates ble henrettet. Men den dag i dag bruker vi fortsatt uttrykket «herostratisk berømt». Sånn sett kan man si at han oppnådde det han ville.

Somebody. Mange mennesker gjør nesten hva som helst for å bli sett. Det ser vi av den enorme pågangen etter å bli med i diverse realityprogrammer på tv. Det virker som det er av underordnet betydning om man blir helt eller antihelt – bare man blir kjent.Terroristen i Oslo Tingrett har vist sin generasjon hvor raskt man kan gå fra å være «nobody» til å bli «somebody». Ja, akkurat nå overskygger han «everybody». Det er ikke bare trist. Det kan også være farlig. Smitteeffekten skal ikke undervurderes, det har vi lært av å lese dagbøkene til noen av dem som har stått bak skolemassakrer.

Demonstrasjon. Da jeg skulle sette meg ned og skrive denne kommentaren, var jeg fristet til å gjøre det som en svensk avis gjorde under et VM på ski på 90-tallet. I stedet for å skrive side opp og side ned om den svenske fiaskoen, trykket avisen flere blanke sider der de skrev med liten skrift øverst:Her skulle vi fortalt om de svenske framgangene i skisporet.Dersom plassen for denne kommentaren i dag hadde vært helt blank, ville det vært en demonstrasjon både mot mannen som har kapret offentligheten og mot oss i mediene som har en viss styring med hvor effektiv denne kapringen skal være.Jeg er selv en av dem som til en viss grad kan påvirke oppmerksomheten til flere enn meg selv. Og den artikkelen jeg nå er i gang med, kan fort ende opp som enda et eksempel på at man oppnår det motsatte av det som var hensikten.Derfor bryter jeg tvert. I dag vil jeg heller skrive om enkeltpersoner som står opp og bidrar til et bedre samfunn for andre. Noen kaller dem helter, andre kaller dem idealister. Selv føler de seg som helt vanlige mennesker. Men de har tatt et valg om å bruke sine ressurser til å skape forandring. Og de viser at det går an.Mange andre enkeltpersoner kunne vært trukket fram. Men mitt ærend i dag er symbolsk: Jeg vil gi litt motoppmerksomhet i et enveiskjørt medielandskap.

Kadra Yusuf viser vei. Modig tok den norsk-somaliske kvinnen med seg skjult kamera og mikrofon i sitt møte med imamer i Norge. Deretter kunne hun i en dokumentar på TV2 avsløre hvordan de religiøse lederne presser kvinner til å la seg omskjære. Kadra lever nå i skjul, etter at hun i 2007 ble banket opp på gaten av fem personer.

Johann Olav Koss viser vei. Han tok tre gull under OL på Lillehammer. På pressekonferansen etterpå annonserte han at gullbonusen gikk til gatebarn i den tredje verden. Dette ble startskuddet for Right to Play, en organisasjon Koss har bygd opp fra grunnen. Målet er å gi barn i alle deler av verden muligheten til å leke og drive sport, kort sagt: Til å være barn.

Torill Hansen viser vei. Hun risikerte sitt eget liv da hun dro ut fra Utvika Camping for å redde ungdom som desperat svømte for å komme unna massemorderen på Utøya. Med sin fritidsbåt plukket Torill opp om lag 40 flyktninger, mange av dem hardt skadet. Av magasinet Tara ble hun kåret til årets modigste kvinne i Norge i fjor.

Tor Åge Martinsen viser vei. Han har viet livet sitt til å hjelpe ungdommer i Østfold vekk fra en kriminell løpebane. Martinsen brukte sine egne dyrekjøpte erfaringer som narkoman og fengselsfugl da han startet hjelpeorganisasjonen Alfa og Omega i Sarpsborg. Et rekke ungdommer er kommet på rett kjøl takket være Martinsens innsats.

Kronprinsesse Mette Marit viser vei. Som askepott i eventyret kom hun mot alle odds og vant prinsen og halve kongeriket. Mette Marit tok et oppgjør med deler av sin fortid og ba om å få begynne på nytt. Siden har hun gjennom Oslo Bymisjon og sitt eget fond vist et ekte engasjement for å hjelpe mennesker som ikke har vært like heldige som henne.

Kraft. «Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi kan vise sammen» står det på minnesteinen ved Utvika Camping. Det er en påminnelse om at vi alle – hver enkelt person – har kraft til å endre livet for andre.

(Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Land 20.04.12)