Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
197    109

Hvis én mann

En enkelt person kan ødelegge mye. Det vet vi nå. Kanskje det er tid for å løfte fram enkeltpersoner som skaper og som redder liv?

Publisert: 22. apr 2012 / 1115 visninger.

De fleste kjenner historien om Herostratos. Han var en ung greker som levde for snart 2400 år siden. Hans største ønske var å bli berømt. For å oppnå dette, tente han på tempelet i Efesos, som den gang var regnet som ett av verdens sju underverk.Herostratos ble dømt til døden for sin ugjerning. Ikke bare det: Byen vedtok at han for ettertiden ikke skulle nevnes ved navn. Dette for å unngå lignende tilfeller.Herostrates ble henrettet. Men den dag i dag bruker vi fortsatt uttrykket «herostratisk berømt». Sånn sett kan man si at han oppnådde det han ville.


Somebody. Mange mennesker gjør nesten hva som helst for å bli sett. Det ser vi av den enorme pågangen etter å bli med i diverse realityprogrammer på tv. Det virker som det er av underordnet betydning om man blir helt eller antihelt – bare man blir kjent.Terroristen i Oslo Tingrett har vist sin generasjon hvor raskt man kan gå fra å være «nobody» til å bli «somebody». Ja, akkurat nå overskygger han «everybody». Det er ikke bare trist. Det kan også være farlig. Smitteeffekten skal ikke undervurderes, det har vi lært av å lese dagbøkene til noen av dem som har stått bak skolemassakrer.


Demonstrasjon. Da jeg skulle sette meg ned og skrive denne kommentaren, var jeg fristet til å gjøre det som en svensk avis gjorde under et VM på ski på 90-tallet. I stedet for å skrive side opp og side ned om den svenske fiaskoen, trykket avisen flere blanke sider der de skrev med liten skrift øverst:Her skulle vi fortalt om de svenske framgangene i skisporet.Dersom plassen for denne kommentaren i dag hadde vært helt blank, ville det vært en demonstrasjon både mot mannen som har kapret offentligheten og mot oss i mediene som har en viss styring med hvor effektiv denne kapringen skal være.Jeg er selv en av dem som til en viss grad kan påvirke oppmerksomheten til flere enn meg selv. Og den artikkelen jeg nå er i gang med, kan fort ende opp som enda et eksempel på at man oppnår det motsatte av det som var hensikten.Derfor bryter jeg tvert. I dag vil jeg heller skrive om enkeltpersoner som står opp og bidrar til et bedre samfunn for andre. Noen kaller dem helter, andre kaller dem idealister. Selv føler de seg som helt vanlige mennesker. Men de har tatt et valg om å bruke sine ressurser til å skape forandring. Og de viser at det går an.Mange andre enkeltpersoner kunne vært trukket fram. Men mitt ærend i dag er symbolsk: Jeg vil gi litt motoppmerksomhet i et enveiskjørt medielandskap.

Kadra Yusuf viser vei. Modig tok den norsk-somaliske kvinnen med seg skjult kamera og mikrofon i sitt møte med imamer i Norge. Deretter kunne hun i en dokumentar på TV2 avsløre hvordan de religiøse lederne presser kvinner til å la seg omskjære. Kadra lever nå i skjul, etter at hun i 2007 ble banket opp på gaten av fem personer.

Johann Olav Koss viser vei. Han tok tre gull under OL på Lillehammer. På pressekonferansen etterpå annonserte han at gullbonusen gikk til gatebarn i den tredje verden. Dette ble startskuddet for Right to Play, en organisasjon Koss har bygd opp fra grunnen. Målet er å gi barn i alle deler av verden muligheten til å leke og drive sport, kort sagt: Til å være barn.

Torill Hansen viser vei. Hun risikerte sitt eget liv da hun dro ut fra Utvika Camping for å redde ungdom som desperat svømte for å komme unna massemorderen på Utøya. Med sin fritidsbåt plukket Torill opp om lag 40 flyktninger, mange av dem hardt skadet. Av magasinet Tara ble hun kåret til årets modigste kvinne i Norge i fjor.

Tor Åge Martinsen viser vei. Han har viet livet sitt til å hjelpe ungdommer i Østfold vekk fra en kriminell løpebane. Martinsen brukte sine egne dyrekjøpte erfaringer som narkoman og fengselsfugl da han startet hjelpeorganisasjonen Alfa og Omega i Sarpsborg. Et rekke ungdommer er kommet på rett kjøl takket være Martinsens innsats.

Kronprinsesse Mette Marit viser vei. Som askepott i eventyret kom hun mot alle odds og vant prinsen og halve kongeriket. Mette Marit tok et oppgjør med deler av sin fortid og ba om å få begynne på nytt. Siden har hun gjennom Oslo Bymisjon og sitt eget fond vist et ekte engasjement for å hjelpe mennesker som ikke har vært like heldige som henne.

Kraft. «Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi kan vise sammen» står det på minnesteinen ved Utvika Camping. Det er en påminnelse om at vi alle – hver enkelt person – har kraft til å endre livet for andre.

(Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Land 20.04.12)

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Mennesket endrer seg lite

Publisert over 5 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.

De fleste kjenner historien om Herostratos. Han var en ung greker som levde for snart 2400 år siden. Hans største ønske var å bli berømt. For å oppnå dette, tente han på tempelet i Efesos, som den gang var regnet som ett av verdens sju underverk.Herostratos ble dømt til døden for sin ugjerning. Ikke bare det: Byen vedtok at han for ettertiden ikke skulle nevnes ved navn. Dette for å unngå lignende tilfeller.Herostrates ble henrettet. Men den dag i dag bruker vi fortsatt uttrykket «herostratisk berømt». Sånn sett kan man si at han oppnådde det han ville.

Ja det var vel Heratempelet han tente på. Det viser at mennesket i bunn og grunn har endret seg lite på vel to tusen år, at endringen i bunn og grunn kun er en endring av omgivelsene, av de rent materielle forhold. Personlig så trakk jeg for en ganske så lang stund siden en paralell mellom Herostatos og Breivik. Der er unektelig en viss likhet.

Svar
Kommentar #2

Rudi Wara

91 innlegg  3817 kommentarer

Jesus Kristus.

Publisert over 5 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.

En enkelt person kan ødelegge mye. Det vet vi nå. Kanskje det er tid for å løfte fram enkeltpersoner som skaper og som redder liv?

Je det er en vi kan løfte frem Han heter Jesus Kirsus. Han betyr alt for alle mennesker. Ingen kan samenlignes med Ham.

Svar
Kommentar #3

Frode Bjørdal

1 innlegg  19 kommentarer

Ein overvurdert kommentar!

Publisert over 5 år siden

«Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi kan vise sammen»

Kjærleik viser ein mest og best i private samband. I det offentlege opptrer vi best med respekt og slik at vi kan sikre eige og andres brød og heim.

Det vil aldri kunne vere på tale å syne so mykje kjærleik saman at det på noko som helst slags vis kan oppvege det vonde og onde som skjedde 22/7/2011. Difor er diverre også den oppskrytte kommentaren djupast sett uttrykk for lettvint og umoden tenkning! Men dette er ein blant fleire kommentarar som vi får ta med og freiste å forstå i beste meining.

Svar
Kommentar #4

Lars Gilberg

197 innlegg  109 kommentarer

I beste mening??

Publisert over 5 år siden

Ikke på noe sted skriver jeg at det er mulig «å syne so mykje kjærleik saman at det på noko som helst slags vis kan oppvege det vonde og onde som skjedde 22/7/2011».

Hvor har du dette fra Bjørdal?

Kjærlighet kan ikke oppveie en tragedie, like lite som en rettsak kan gjennopprette rettferdighet.

Hvis ditt innlegg var et forsøk på «å freiste å forstå i beste meining», som du avslutter med – etter å ha tillagt meg en mening som du etterpå karakteriserer som lettvint, oppskrytt og umoden – så må jeg vel nesten håpe at du tar alt jeg her har skrevet i verste mening.

Det kan vel neppe gå galere enn sist?

Svar
Kommentar #5

Frode Bjørdal

1 innlegg  19 kommentarer

Om kommentarer..

Publisert over 5 år siden

Mitt innlegg var ein kommentar til kommentaren du siterte, nemleg denne: «Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi kan vise sammen». Sopass burde vere svært klårt ved at den vart sitert innleingsvis i mitt innlegg, og ved at det var eit tydingsinnhald ved den eg kommenterte.

Eg har ikkje tillagt deg noka meining omkring kommentaren, men merka meg at du brukar denne som eit slags utgangspunkt for å nærmast koseskrive om slikt vi kan glede oss over. Du siterer i dette samband kommentaren eg siterte ved slutten av ditt innlegg. Hovudinnlegget ditt har også ein tittel med allusjon til den kommentaren.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 1174 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 5 timer siden / 155 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 6 timer siden / 1174 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 155 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 6 timer siden / 183 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 155 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 155 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 7 timer siden / 6189 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 7 timer siden / 1174 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Les flere